Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen i proposisjonen fremmer flere lovforslag for å styrke den enkeltes rett til heltidsansettelse.

Komiteen viser til at det foreslås å fastsette en normgivende bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver, og at denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte.

Videre foreslås det at arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.

Det foreslås også å lovfeste at deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling etter arbeidsmiljøloven også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Videre foreslås det at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Komiteen understreker at økt bruk av heltid i arbeidslivet er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv for å utnytte potensialet i arbeidsstyrken samt sikre velferd og en bærekraftig økonomisk utvikling. Det er også viktig for å sikre den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv og sin familie og for å utjevne inntektsforskjeller mellom kjønnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget som blir fremmet i denne proposisjonen. Disse medlemmer ser dette som en byråkratisk ekstra jobb for arbeidsgiver, og derfor støttes ikke denne proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at utstrakt bruk av deltidskontrakter og manglende heltidskultur er et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og at det særlig rammer kvinner. Den manglende muligheten deltid skaper til å forsørge seg selv, forfølger arbeidstakeren hele livet i form av innskrenkede muligheter til livsopphold i alle livets faser; lønn, feriepenger, sykepenger, foreldrepermisjonspenger, pensjonsopptjening mv.

Flertallet viser videre til at det fremkommer i proposisjonen at fastlåste deltidsstrukturer har flere negative konsekvenser for arbeidsmiljø og trivsel for den enkelte arbeidstaker. Forskning viser at ansatte i ufrivillig deltid blant annet oftere har flere jobber og må møte på jobb på kortere varsel enn heltidsansatte. De oppgir også å være oftere slitne og mer bekymret for å miste jobben og føler seg mindre verdsatt av arbeidsgiver enn heltidsansatte.

Flertallet understreker at utstrakt bruk av deltid i en virksomhet, i tillegg til å være et problem for den enkelte arbeidstaker, også har store negative konsekvenser på samfunnsnivå – for likestillingen og for vår felles velferd. Dersom vi som samfunn skal ha råd til å finansiere det økte velferdsbehovet i tiårene fremover, vet vi at flere må jobbe heltid. Flere hele, faste stillinger vil også ha betydning for å sikre nødvendig rekruttering til velferdsyrkene, ved å gjøre dette til en mer attraktiv karrierevei.

Flertallet støtter regjeringens vurdering vedrørende drøftingsplikten og vil understreke viktigheten av at arbeidsgivers drøftingsplikt må inntreffe før arbeidsgiver fatter beslutning om eventuell deltidsansettelse, og at kravet til dokumentasjon også må inneholde dokumentasjonen fra drøftingene med tillitsvalgte. Det er et selvstendig poeng at tillitsvalgte er gitt tid til å sette seg godt inn den faktiske situasjonen for at drøftingene skal holde best mulig kvalitet, og at virksomheten faktisk vurderer spørsmålet når det er aktuelt å fravike normen om heltidsansettelse. På samme måte som regjeringen forutsetter flertallet at virksomhetene vurderer om det finnes hensiktsmessige organisatoriske eller administrative tiltak som muliggjør bruk av heltid.

Flertallet forstår proposisjonens kapitel 6.3.3 Nærmere om innholdet i dokumentasjonskravet, der regjeringen forutsetter at virksomhetene vurderer om det finnes hensiktsmessige organisatoriske eller administrative tiltak som muliggjør bruk av heltid (5. avsnitt), dithen at der arbeidsgiver kan overvinne ulempene, for eksempel gjennom omlegging av arbeidsplan eller turnus ved neste revisjon, er ulempene i utgangspunktet ikke «vesentlige», uavhengig av om arbeidstaker gjør krav på hele eller deler av stillingen for å oppnå full stilling. Flertallet er enige dette.

Flertallet viser til at deltidsarbeid både gir dårligere lønn og pensjon og gjør det vanskeligere å planlegge fremtiden og skaffe seg bolig, og at det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben. Flertallet mener at hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger for å sikre forutsigbarhet, faglighet og mulighet til å leve trygge og gode liv.

Flertallet viser til at deltid som arbeidstidsorganisering er utbredt, særlig innenfor enkelte bransjer og sektorer hvor deltid nærmest er hovedregelen. Det er blant turnusansatte i helse- og omsorgssektoren at andelen heltid er lavest. Foruten helse- og omsorgssektoren er det spesielt varehandel, hotell og restaurant og undervisning hvor deltidsandelen er høy. Flertallet viser til en ny undersøkelse av omfanget av deltidsproblematikken for Handel og Kontor (HK) sine medlemmer. I undersøkelsen kommer det frem at nesten halvparten av medlemmene jobber deltid. De fleste ønsker også å jobbe heltid og opplyser at deltid ikke er et frivillig valg. Særlig er det kvinner som er rammet av tvungen deltid.

Flertallet viser til at det vil være større behov for ansatte innenfor helse og omsorg i årene som kommer. Navs bedriftsundersøkelse og SSB-rapporten om arbeidsmarkedet for helsepersonell viser at Norge vil mangle 18 500 helsefagarbeidere i 2035. Den økte andelen eldre vil føre til økt behov for ansatte, og rekrutteringen av helsepersonell vil bli særlig krevende for distriktene. På tross av nåværende og fremtidige behov og utfordringer i forbindelse med rekruttering bærer sektoren sterkt preg av innleie, deltidsstillinger og ringevikariater uten fast lønn. Store summer går til innleie av personell fremfor økt grunnbemanning, faste ansettelser og hele stillinger.

Flertallet viser til at å jobbe deltid kan for den enkelte medføre stor uforutsigbarhet i forbindelse med å klare seg på egen lønn. For å kunne betale regninger og ha muligheten til å etablere seg er det nødvendig med forutsigbarhet rundt arbeidstid og en lønn som det er mulig å klare seg på. Som deltidsansatt vil man kunne oppleve å måtte ta på seg ekstrajobb som ringevikar for å kunne klare seg økonomisk. Man vil også kunne oppleve utfordringer om man ikke har muligheten til å ta på seg de vakter man blir spurt om, eller blir syk. En konsekvens av dette kan være at man blir mindre etterspurt for vakter senere, noe som rammer den ansatte økonomisk. I NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremkommer sammenhengen mellom deltidsarbeid og utdanningslengde. Likestillingsutvalget viste også her hvordan sammenhengen mellom deltid og utdanningslengde er klart sterkere for kvinner enn for menn. Flertallet peker på at deltid berører både klasse og kjønn, og at styrking av retten til heltid vil medføre sosial utjevning, økt likestilling og bidra til økt kvalitet i tjenestene.

Flertallet vil videre påpeke at mange yrker, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, har fysisk og psykisk tunge arbeidsoppgaver i tillegg til belastende arbeidstider. Veldig mange ønsker seg heltidsstillinger, men makter ikke å jobbe i en 100 pst. stilling nettopp fordi yrkene er tunge og arbeidspresset høyt. Det bør være et mål at flere kan jobbe i full og hel stilling med helsen i behold og gå ut av arbeidslivet som alderspensjonist og ikke som ufør.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at arbeidet for heltid må sees i sammenheng med arbeidet for redusert arbeidstid, og at det også må satses på å sikre flere erfaringer med redusert arbeidstid. Sekstimersdag med full lønnskompensasjon er et krav som særlig kvinnedominerte forbund har løftet frem over lengre tid, med ønske om en arbeidsdag å leve med og ei lønn å leve av.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen foreslår en styrking av retten til heltid, ved at det fastsettes en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være heltidsstillinger, og at behovet for deltidsansatte skal dokumenteres. Disse medlemmer støtter også at det foreslås lovendringer som skal styrke deltidsansattes fortrinnsrett, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.

Komiteens medlem fra Rødt støtter å styrke retten til heltid og stiller seg bak de fleste forslagene til lovendringer, men har noen bemerkninger. Dette medlem er skeptisk til formuleringen i kapittel 7 om å styrke fortrinnsretten. Departementet foreslo i høringsnotatet en utvidelse av fortrinnsretten, slik at deltidsansatte etter § 14-3 nytt andre ledd også skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende», forutsatt at den deltidsansatte er kvalifisert, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten, jf. § 14-3 gjeldende andre ledd. Dette medlem er redd for at denne bestemmelsen ikke vil bli brukt i helsesektoren, fordi den blir for lett å argumentere seg bort fra ved å rutinemessig peke på at behovet for helgebemanning forutsetter deltidsansatte, og at fulle stillinger derfor vil være til vesentlig ulempe. Dette medlem viser til at Unio og Norsk sykepleierforbund går imot dette:

«Etter Unio og Norsk Sykepleierforbund sitt syn bør det være tilstrekkelig at deltidsansatte er kvalifisert. Det anses ikke hensiktsmessig å oppstille vilkår om at utøvelse av fortrinnsrett til ekstravakter ikke skal være til vesentlig ulempe for virksomheten. Organisasjonene viser i den forbindelse til at fortrinnsrett i henhold til lovforarbeidene er avgrenset til stillinger med om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsarbeidende allerede utfører, og at dette forutsettes å gjelde også for ekstravaktsbestemmelsen. Disse organisasjonene kan ikke se at det er behov for ytterligere begrensninger.»

Dette medlem vil også trekke frem høringsinnspillet fra LO:

«LO foreslår derfor at det tilføyes i lovbestemmelsen at der behovet for deltid begrunnes i hensyn til arbeidsplanen, skal det dokumenteres at heltid ikke kan oppnås med alternative arbeidsplaner. LO mener at problemer med å få turnusen til å gå opp handler mer om at arbeidsgiver må utøve styringsretten på en mer fornuftig måte, og viser til at man i tradisjonelle mannsyrker med skift eller turnus ikke har dette problemet.»

Dette medlem mener at dette er viktig, ellers kan man rutinemessig si at arbeid bare hver tredje helg forutsetter deltid.

Og videre savner dette medlem en oppfølging av følgende fra bakgrunnen under «Tilstandsbeskrivelse»:

«Videre har flere ulike undersøkelser avdekket at svært mange i helse- og sosialsektoren jobber deltid fordi de opplever arbeidsbelastningen i yrket som svært krevende, særlig i kombinasjon med en dårlig turnus og mange ekstravakter i helgene. Flere av disse arbeidstakerne ville valgt å arbeide mer dersom forutsetningene var annerledes (Moland 2021).»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at virksomheter der mange jobber frivillig deltid, må gjøre vurderinger av om arbeidsbelastningen er for stor.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne forpliktelsen påligger virksomhetene allerede i dagens arbeidsmiljølovgivning gjennom at virksomhetene ved planlegging og utforming av arbeidet skal legge vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. I tillegg behandler arbeidsmiljøutvalgene etter samme lov helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger. Disse medlemmer støtter derfor ikke Rødts forslag.