1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes flere lovforslag for å styrke retten til heltid.

Det foreslås at det i arbeidsmiljøloven fastsettes en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver. Det foreslås videre at arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.

Videre legges det frem forslag til to lovendringer som skal styrke deltidsansattes fortrinnsrett. Det foreslås å lovfeste at deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling etter arbeidsmiljøloven også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten, samt at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for lovforslaget er beskrevet.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven ble sendt på høring med frist 19. april 2022.

Det vises til proposisjonens kapittel 9, der merknader til de enkelte bestemmelsene er nærmere redegjort for.

Når det gjelder tilstandsbeskrivelse, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 4, herunder:

• Omfanget av deltid

• Årsaker til bruk av deltid

• Betydning for arbeidsmiljø, tjenestekvalitet mv.

1.2 Gjeldende rett

Det er flere lovbestemmelser som skal styrke deltidsansattes stilling eller som på annen måte skal støtte opp om en heltidskultur i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte, etter nærmere vilkår, fortrinnsrett til å øke sin stilling fremfor at det blir foretatt ny ansettelse i virksomheten. Loven gir også deltidsansatte rett til stillingsandel tilsvarende deres reelle arbeidstid over tid. Det er videre fastsatt regler om blant annet drøfting og kartlegging av virksomhetenes deltidsbruk.

Det vises til proposisjonens kapittel 5, der det gis en kort gjennomgang av de mest relevante bestemmelsene på dette området, herunder:

• Fortrinnsrett til utvidet stilling og rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid

• Drøftingsbestemmelser mv.

1.3 Forslag om å lovfeste norm om heltid

1.3.1 Høringsforslaget

Det ble i høringen foreslått å lovfeste at normen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid. For å støtte opp om en slik heltidsnorm ble det samtidig foreslått å innføre en plikt for arbeidsgiver til å dokumentere behovet for deltid før det blir foretatt deltidsansettelse, samt å drøfte behovet for deltidsansettelse med tillitsvalgte. Det ble også foreslått at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve etterlevelse av dokumentasjons- og drøftingsplikten.

Det ble presisert at lovforslagene ikke i seg selv skulle innebære noen rettslig begrensning i arbeidsgivers adgang til å foreta deltidsansettelse, og at formålet med reglene først og fremst er å bidra til bevisstgjøring i virksomhetene og på den måten motvirke unødvendig bruk av deltid.

Det vises til proposisjonens kapittel 6.2, der høringsinstansenes syn er redegjort for.

1.3.2 Departementets vurderinger og forslag

1.3.2.1 Lovfesting av heltid som norm

Bruk av heltidsansettelser og etablering av heltidskultur er viktig både for den enkelte arbeidstaker, virksomhetene og samfunnet.

Det er fastsatt flere lovbestemmelser som skal bidra til større stillinger og støtte opp om mer bruk av heltid. Tilsvarende regulering og formål kommer også til uttrykk i mange tariffavtaler. Det er bred enighet både blant arbeidslivets parter og øvrige høringsinstanser om at heltid rent faktisk skal være hovedansettelsesformen i arbeidslivet.

At ansettelse på heltid skal være normen i arbeidslivet, er imidlertid ikke eksplisitt nedfelt i arbeidsmiljøloven, og det foreslås derfor at heltid skal lovfestes som norm og hovedregel i loven.

Forlaget om lovfesting av en heltidsnorm har fått bred støtte i høringsrunden, men de fleste arbeidsgiverorganisasjonene er imot at en slik norm lovfestes.

Det foreslås en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som lovfester en heltidsnorm ved å slå fast at hovedregelen er ansettelse på heltid.

1.3.2.2 Plikt til å dokumentere behovet for deltid

Det foreslås å innføre en dokumentasjons- og drøftingsplikt som skal støtte opp under heltidsnormen og sørge for at virksomhetens reelle behov vurderes og synliggjøres før det ansettes på deltid.

Dokumentasjonskravet innebærer i stor grad et krav om å formalisere og dokumentere forpliktelser og forventninger som allerede eksisterer.

Det legges til grunn at den administrative byrden ved å etterleve dokumentasjonsplikten som hovedregel vil være begrenset.

Når det gjelder innholdet i dokumentasjonsplikten, vises det til proposisjonens kapittel 6.3.3, der det er nærmere redegjort for.

Når det gjelder hvem arbeidsgiver skal drøfte med, er dette beskrevet i proposisjonens kapittel 6.3.4 Drøfting med tillitsvalgte og kapittel 6.3.5. Når det gjelder selve innholdet i drøftingene, vises det til kapittel 6.3.6.

1.3.2.3 Bruk og behandling av opplysninger, taushetsplikt mv.

Det finnes ingen generell lovfestet taushetsplikt for tillitsvalgte. Taushetsplikt krever i utgangspunktet særskilt hjemmel, men kan også følge av ulovfestet grunnlag.

Det vurderes at gjeldende rett er tilstrekkelig for å ivareta hensynene til fortrolig behandling av opplysninger.

Det er ikke forhold ved den foreslåtte dokumentasjons- og drøftingsplikten i forbindelse med deltidsansettelse som tilsier et særskilt behov for en lovfestet bestemmelse om taushetsplikt, begrensninger i bruken mv., og det foreslås derfor ingen slik bestemmelse.

1.3.2.4 Arbeidstilsynets påleggskompetanse

Det foreslås at dokumentasjons- og drøftingsplikten underlegges Arbeidstilsynets påleggskompetanse etter arbeidsmiljøloven § 18-6. På samme måte som Arbeidstilsynet i dag har kompetanse til å håndheve de formelle sidene ved den generelle drøftingsplikten knyttet til virksomhetenes deltidsbruk etter § 14-1 a, bør Arbeidstilsynet ha myndighet til å føre tilsyn med de formelle kravene til dokumentasjon og drøfting i forbindelse med heltidsnormen. For å kunne kontrollere dokumentasjonskravet vil Arbeidstilsynet om nødvendig kunne kreve den skriftlige dokumentasjonen fremlagt. Arbeidstilsynet skal midlertid ikke kunne «overprøve» arbeidsgivers vurderinger eller stille kvalitative krav til drøftingene.

Det Arbeidstilsynet skal kontrollere, er dermed at det faktisk er utarbeidet dokumentasjon og gjennomført drøfting når det kreves, hvor behovet for deltidsansettelse er vurdert.

1.4 Forslag om å styrke fortrinnsretten for deltidsansatte

1.4.1 Utvidelse av fortrinnsretten – innleie

1.4.1.1 Høringsforslaget

Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 har deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

I høringsnotatet ble det foreslått å lovfeste at fortrinnsretten også skal gjelde fremfor at arbeidsgiver foretar ny innleie i virksomheten, samt en ny bestemmelse om fortrinnsrett for deltidsansatte til ekstravakter og lignende.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.1.3, der høringsinstansenes syn er gjort greie for.

1.4.1.2 Departementets vurderinger og forslag

Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling bør også gjelde fremfor at arbeidsgiver foretar ny innleie i virksomheten.

Det understrekes at fortrinnsretten ikke er absolutt, men er betinget av at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Det påpekes at fortrinnsretten bare gjelder stillinger som har om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede utfører.

I den grad fortrinnsretten faktisk ikke kommer til anvendelse, vil arbeidsmiljøloven § 14-3 naturligvis ikke være til hinder for at arbeidskraftbehovet dekkes på annen måte.

1.4.2 Utvidelse av fortrinnsretten for deltidsansatte – ekstravakter og lignende

1.4.2.1 Høringsforslaget

Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-3 at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

Det ble foreslått en utvidelse av fortrinnsretten, slik at deltidsansatte etter § 14-3 nytt andre ledd også skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende», forutsatt at den deltidsansatte er kvalifisert, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten, jf. § 14-3 gjeldende andre ledd.

Det ble videre foreslått at det uttrykkelig skal fremgå at fortrinnsretten til ekstravakter og lignende også skal gjelde fremfor at arbeidsgiver leier inn arbeidstakere til å dekke opp det aktuelle arbeidet.

Den alminnelige fortrinnsretten for deltidsansatte etter § 14-3 første ledd gjelder i hele «virksomheten». Av praktiske hensyn ble det foreslått at arbeidsgiver skulle ha anledning til å avgrense fortrinnsrettsområdet for ekstravakter og lignende til organisatorisk avgrensede enheter med minst 50 ansatte.

Etter gjeldende rett skal arbeidsgiver, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Denne bestemmelsen er neppe praktisk å anvende i forbindelse med utøvelse av fortrinnsrett til ekstravakter og lignende, og det ble særskilt bedt om innspill til dette spørsmålet.

Det ble foreslått at Tvisteløsningsnemnda gis kompetanse til å avgjøre tvister mellom partene etter den nye bestemmelsen, slik nemnda har etter den alminnelige fortrinnsrettsbestemmelsen for deltidsansatte etter § 14-3 første ledd.

Det ble lagt til grunn at § 14-4 om virkninger av brudd på reglene om fortrinnsrett prinsipielt sett også burde gjelde for forslaget til ny bestemmelse om fortrinnsrett til ekstravakter.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2.3, der høringsinstansenes syn er gjort greie for.

1.4.2.2 Departementets vurderinger og forslag

1.4.3 Særlig om statsansatteloven

Fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-3 gjelder ikke for statsansatte, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper. Statsansatteloven har imidlertid egne regler om fortrinnsrett for deltidsansatte som i hovedsak tilsvarer arbeidsmiljølovens regulering.

Tilsvarende rettigheter knyttet til fortrinnsrett for deltidsansatte bør gjelde uavhengig av om man er statsansatt eller ansatt i annen sektor, med mindre særlige forhold skulle tilsi noe annet. Kommunal- og distriktsdepartementet har på denne bakgrunn satt i gang en egen prosess med å gjennomføre tilsvarende endringer i reguleringen for statsansatte, for å styrke fortrinnsretten til deltidsansatte i staten.

Forslaget om å lovfeste norm om heltid vil også gjelde for statsansatte, da dette forslaget ikke er omfattet av noe unntak fra arbeidsmiljøloven.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at forslagene samlet sett vil kunne bidra til mindre bruk av deltid i virksomhetene og at flere får større og hele stillinger. Forslagene antas å få positive konsekvenser både samfunnsøkonomisk, for de enkelte arbeidstakere og for virksomhetene.

Forslagene antas å kunne få særlig betydning i kommunal sektor.

Den foreslåtte lovfestingen av en heltidsnorm antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om arbeidsgivers dokumentasjons- og drøftingsplikt før ansettelse i deltidsstilling vil ha administrative konsekvenser for arbeidsgivere. Det er foreslått stor frihet knyttet til hvordan dokumentasjons- og drøftingsplikten skal gjennomføres.

Forslaget om å utvide gjeldende fortrinnsrettsbestemmelse i § 14-3 første ledd til også å gjelde innleie er i tråd med nyere praksis fra Tvisteløsningsnemnda om langvarig innleie fra bemanningsforetak, men går lenger enn det som kan utledes av denne. Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget vil være begrensede.

Forslaget om å gi deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter og lignende fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet, antas å ville medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.

Forslaget må på kort sikt antas å medføre administrative og økonomiske konsekvenser i en omstillingsfase, da virksomhetene må lage system for og legge til rette for utøvelse av fortrinnsretten. Også på lengre sikt vil endringen ha en konsekvens, ved at den særlig i enkelte sektorer vil innebære at arbeidsgiver i større grad må tilrettelegge for å dekke opp arbeidskraftbehov ved bruk av deltidsansatte i stedet for tilkallingsvikarer eller innleie.

Forslagene må antas å redusere arbeidsgivers fleksibilitet ved arbeidstidsplanleggingen. Eventuell bruk av overtid innebærer også større kostnader enn bruk av merarbeid for virksomhetene.

Arbeidstilsynet vil få økt tilsynsansvar, men det legges til grunn at dette vil inngå som ledd i Arbeidstilsynets øvrige tilsynsvirksomhet og derfor ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om at fortrinnsretten etter § 14-3 første ledd skal utvides til også å gjelde overfor innleie, kan føre til at noen flere saker fremmes for Tvisteløsningsnemnda.

Det tas sikte på å evaluere lovendringene etter at disse har virket en tid.