Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 20 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen viser til at dette er en proposisjon der Justis- og beredskapsdepartementet legger frem forslag til endringer i tildelingene under diverse kapitler i statsbudsjettet for 2022. Endringene er først og fremst en følge av oppdaterte regnskapstall og forventet utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til brev av 29. november 2022 fra justiskomiteen til Justis- og beredskapsdepartementet med spørsmål til proposisjonen, og statsrådens svar mottatt av komiteen den 7. desember 2022. Begge brev er vedlagt denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 430 Kriminalomsorgen, post 1 Driftsutgifter med 110 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner knytter seg til driftskostnader. Begrunnelsen for forslaget er at Kriminalomsorgen har hatt «særskilde og upårekna høge driftskostnader relatert til m.a. ein aldrande bygningsmasse». Disse medlemmer mener det er uheldig at et forslag om tilleggsbevilgning fremmes med en så knapp begrunnelse. I svar til komiteen utdyper statsråden forslaget slik:

«Fengslene omfatter et areal på nærmere 400 000 kvm og en betydelig andel av dette er eldre og lite energieffektive bygg, som innsatte og ansatte bor og jobber i. Kriminalomsorgen blir derfor rammet spesielt sterkt av de høye prisene på strøm. Koronapandemien har gitt merkostnader til bl.a. smittevernutstyr, ekstra renhold og i forbindelse med høyt sykefravær. Innsatte har dårligere helse enn den øvrige befolkningen og er derfor svært viktig å unngå smitte inn i fengslene. Dette, i tillegg til økt husleie til Statsbygg og høy prisstigning, har gjort en allerede krevende økonomisk situasjon ekstra krevende i 2022.»

Disse medlemmer har forståelse for at Kriminalomsorgen i likhet med andre offentlige etater har opplevd utfordringer med ekstraordinære strømpriser og prisstigning. Samtidig mener disse medlemmer at regjeringen burde forutsett behovet for en tilleggsbevilgning på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer mener flere av forholdene regjeringen peker på, har vært kjent siden 2021, og at det også har vært klart at kostnadsøkningene ville vedvare ut 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er riktig av regjeringen å balansere merforbruket til Kriminalomsorgen i nysalderingen slik at Kriminalomsorgen ikke drar med seg dette merforbruket inn i driftsåret 2023. I tillegg er det svært viktig at det nye stortingsflertallet har valgt å styrke Kriminalomsorgen med 145 mill. kroner siden regjeringen Støre overtok.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser videre til spørsmål fra komiteen om hvorvidt regjeringens fremgangsmåte er i tråd med Bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget 26. mai 2005. Budsjettendringer i løpet av budsjettåret er regulert i Bevilgningsreglementet § 11. Disse medlemmer viser til bestemmelsens første avsnitt, som lyder slik:

«Oppstår det i budsjettåret en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.»

Disse medlemmer peker på at bestemmelsen oppstiller tre vilkår for å tilføre ekstra midler ut over en allerede gitt bevilgning som en tilleggsbevilgning etter § 11. Tilleggsutgiften må være uforutsett, nødvendig og ikke pådratt uten at det er gitt hjemmel til det ved en tilleggsbevilgning eller samtykke. Disse medlemmer viser til statsrådens begrunnelse for at forslaget ikke er i strid med Bevilgningsreglementet:

«Ut fra departementets forståelse av situasjonen, mener vi at fremgangsmåten er i henhold til bevilgningsreglementet §§ 5 og 11. Utgiftene er i tråd med formål forutsatt av Stortinget, har vært uforutsette og nødvendige å pådra. Det er vurdert og iverksatt tiltak for å holde forbruket innenfor gitt bevilgning, men det har utover høsten vist seg å ikke være tilstrekkelig. Dette er uheldig, og departementet vil ha tett oppfølging av den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen fremover, herunder arbeidet med gjennomføring av tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Det vises for øvrig til svar på komiteens siste spørsmål.»

Slik disse medlemmer forstår svarene fra statsråden, bekrefter statsråden at tilleggsutgiften allerede har blitt pådratt på det tidspunktet forslaget ble fremmet for Stortinget. Ettersom disse medlemmer ikke kan se at regjeringen har innhentet tilleggsbevilgning eller samtykke etter § 11 andre og tredje avsnitt, er det etter disse medlemmers oppfatning klart at regjeringen har handlet i strid med Bevilgningsreglementet § 11.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev har redegjort for at det har vært tett styringsdialog mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Allerede på våren satte KDI i verk en rekke tiltak for å oppnå budsjettbalanse, herunder midlertidig stenging av flere fengselsavdelinger, redusert bruk av overtid og redusert innkjøp. Det framgår av svarbrevet at tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser til at departementet hadde tiltro til at tiltakene ville ha sterk nok effekt til å oppnå budsjettbalanse, noe som på høsten viste seg likevel ikke å være tilfelle. Det har vært betydelige svingninger og uvanlig sterk økning i prisene på en rekke viktige innsatsfaktorer den siste tiden. Dette er en utfordring for mange sektorer, men noen sektorer rammes hardere enn andre. Da det ble klart for departementet at merforbruket ville bli større enn effekten av de iverksatte tiltakene, hadde departementet tett dialog med KDI. Det er fast praksis at uforutsette endringer balanseres ut i nysalderingen, og i dagens situasjon er det rimelig å forvente større balanseringer enn vanlig. Disse medlemmer mener budsjettreglementet er fulgt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg også at statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Mehl har fremstilt forslaget som en styrking av Kriminalomsorgen. Disse medlemmer mener det er en feilaktig fremstilling, all den tid økningen går til å dekke et allerede pådratt merforbruk i inneværende budsjettår. Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved om regjeringens budsjettforslag for 2023 er i tråd med prinsippet om realistisk budsjettstyring, ettersom en slik tilleggsbevilgning er nødvendig for å få budsjettet til å gå opp i 2022.

Disse medlemmer peker også på at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 Politiet, post 1 Driftsutgifter med 363,2 mill. kroner. Siden økningen til Kriminalomsorgen er en «satsing», konstaterer disse medlemmer at det må bety at reduksjonen i bevilgningen til politiet er et over tre ganger så stort kutt i politiet. Disse medlemmer viser også til at det samlede kuttet i programkategori 06.40 Politi og påtale er på 973,4 mill. kroner, hvorav halvparten ikke er ventet å påløpe i 2023. Disse medlemmer stiller seg undrende til at når regjeringen reduserer politietatens budsjett med nesten 1 mrd. kroner, er det fremstilt som en teknisk endring. Samtidig fremstiller regjeringspartiene Høyres lignende og vesentlig mindre endringer, begrunnet blant annet i realistisk budsjettstyring, som kutt i politiets operative evne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mindreforbruket i politiet i stor grad skyldes reduserte internasjonale forpliktelser, utfordringer i globale forsyningskjeder og nødvendige beredskapsbevilgninger for å kunne håndtere et ukjent antall ukrainske flyktninger.

Disse medlemmer minner om at det er forskjell på nysaldering og budsjettvedtak. Satsinger og prioriteringer ligger i budsjettet, mens nysalderingen balanserer ut regnskapet. Midlene politiet har tilgjengelig til å prioritere beredskap, forebygging og tilstedeværelse i lokalsamfunn, avgjøres derfor av budsjettbehandlingen. Høyres foreslåtte kutt i politiet for 2023 vil derfor gå ut over den operative evnen i 2023, noe endringer i nysalderingen for 2022 ikke vil gjøre.