Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Justis- og beredskapsdepartementet

Søk
Til Stortinget

Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag om endringar i løyvingane under diverse kapittel i statsbudsjettet 2022.

Innstillinga inneheld alle kapitla i proposisjonen unnateke kap. 480 og 481, som er handsama i utanriks- og forsvarskomiteen, og kap. 490, 491 og 3490, som er handsama i kommunal- og forvaltningskomiteen.

På bakgrunn av rekneskapstal og venta utvikling vert fleire løyvingar foreslått endra og justerte. Det vert vist til proposisjonen for nærare omtale av endringane.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 20 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen viser til at dette er en proposisjon der Justis- og beredskapsdepartementet legger frem forslag til endringer i tildelingene under diverse kapitler i statsbudsjettet for 2022. Endringene er først og fremst en følge av oppdaterte regnskapstall og forventet utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til brev av 29. november 2022 fra justiskomiteen til Justis- og beredskapsdepartementet med spørsmål til proposisjonen, og statsrådens svar mottatt av komiteen den 7. desember 2022. Begge brev er vedlagt denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 430 Kriminalomsorgen, post 1 Driftsutgifter med 110 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner knytter seg til driftskostnader. Begrunnelsen for forslaget er at Kriminalomsorgen har hatt «særskilde og upårekna høge driftskostnader relatert til m.a. ein aldrande bygningsmasse». Disse medlemmer mener det er uheldig at et forslag om tilleggsbevilgning fremmes med en så knapp begrunnelse. I svar til komiteen utdyper statsråden forslaget slik:

«Fengslene omfatter et areal på nærmere 400 000 kvm og en betydelig andel av dette er eldre og lite energieffektive bygg, som innsatte og ansatte bor og jobber i. Kriminalomsorgen blir derfor rammet spesielt sterkt av de høye prisene på strøm. Koronapandemien har gitt merkostnader til bl.a. smittevernutstyr, ekstra renhold og i forbindelse med høyt sykefravær. Innsatte har dårligere helse enn den øvrige befolkningen og er derfor svært viktig å unngå smitte inn i fengslene. Dette, i tillegg til økt husleie til Statsbygg og høy prisstigning, har gjort en allerede krevende økonomisk situasjon ekstra krevende i 2022.»

Disse medlemmer har forståelse for at Kriminalomsorgen i likhet med andre offentlige etater har opplevd utfordringer med ekstraordinære strømpriser og prisstigning. Samtidig mener disse medlemmer at regjeringen burde forutsett behovet for en tilleggsbevilgning på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer mener flere av forholdene regjeringen peker på, har vært kjent siden 2021, og at det også har vært klart at kostnadsøkningene ville vedvare ut 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er riktig av regjeringen å balansere merforbruket til Kriminalomsorgen i nysalderingen slik at Kriminalomsorgen ikke drar med seg dette merforbruket inn i driftsåret 2023. I tillegg er det svært viktig at det nye stortingsflertallet har valgt å styrke Kriminalomsorgen med 145 mill. kroner siden regjeringen Støre overtok.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser videre til spørsmål fra komiteen om hvorvidt regjeringens fremgangsmåte er i tråd med Bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget 26. mai 2005. Budsjettendringer i løpet av budsjettåret er regulert i Bevilgningsreglementet § 11. Disse medlemmer viser til bestemmelsens første avsnitt, som lyder slik:

«Oppstår det i budsjettåret en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.»

Disse medlemmer peker på at bestemmelsen oppstiller tre vilkår for å tilføre ekstra midler ut over en allerede gitt bevilgning som en tilleggsbevilgning etter § 11. Tilleggsutgiften må være uforutsett, nødvendig og ikke pådratt uten at det er gitt hjemmel til det ved en tilleggsbevilgning eller samtykke. Disse medlemmer viser til statsrådens begrunnelse for at forslaget ikke er i strid med Bevilgningsreglementet:

«Ut fra departementets forståelse av situasjonen, mener vi at fremgangsmåten er i henhold til bevilgningsreglementet §§ 5 og 11. Utgiftene er i tråd med formål forutsatt av Stortinget, har vært uforutsette og nødvendige å pådra. Det er vurdert og iverksatt tiltak for å holde forbruket innenfor gitt bevilgning, men det har utover høsten vist seg å ikke være tilstrekkelig. Dette er uheldig, og departementet vil ha tett oppfølging av den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen fremover, herunder arbeidet med gjennomføring av tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Det vises for øvrig til svar på komiteens siste spørsmål.»

Slik disse medlemmer forstår svarene fra statsråden, bekrefter statsråden at tilleggsutgiften allerede har blitt pådratt på det tidspunktet forslaget ble fremmet for Stortinget. Ettersom disse medlemmer ikke kan se at regjeringen har innhentet tilleggsbevilgning eller samtykke etter § 11 andre og tredje avsnitt, er det etter disse medlemmers oppfatning klart at regjeringen har handlet i strid med Bevilgningsreglementet § 11.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev har redegjort for at det har vært tett styringsdialog mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Allerede på våren satte KDI i verk en rekke tiltak for å oppnå budsjettbalanse, herunder midlertidig stenging av flere fengselsavdelinger, redusert bruk av overtid og redusert innkjøp. Det framgår av svarbrevet at tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser til at departementet hadde tiltro til at tiltakene ville ha sterk nok effekt til å oppnå budsjettbalanse, noe som på høsten viste seg likevel ikke å være tilfelle. Det har vært betydelige svingninger og uvanlig sterk økning i prisene på en rekke viktige innsatsfaktorer den siste tiden. Dette er en utfordring for mange sektorer, men noen sektorer rammes hardere enn andre. Da det ble klart for departementet at merforbruket ville bli større enn effekten av de iverksatte tiltakene, hadde departementet tett dialog med KDI. Det er fast praksis at uforutsette endringer balanseres ut i nysalderingen, og i dagens situasjon er det rimelig å forvente større balanseringer enn vanlig. Disse medlemmer mener budsjettreglementet er fulgt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg også at statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Mehl har fremstilt forslaget som en styrking av Kriminalomsorgen. Disse medlemmer mener det er en feilaktig fremstilling, all den tid økningen går til å dekke et allerede pådratt merforbruk i inneværende budsjettår. Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved om regjeringens budsjettforslag for 2023 er i tråd med prinsippet om realistisk budsjettstyring, ettersom en slik tilleggsbevilgning er nødvendig for å få budsjettet til å gå opp i 2022.

Disse medlemmer peker også på at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 Politiet, post 1 Driftsutgifter med 363,2 mill. kroner. Siden økningen til Kriminalomsorgen er en «satsing», konstaterer disse medlemmer at det må bety at reduksjonen i bevilgningen til politiet er et over tre ganger så stort kutt i politiet. Disse medlemmer viser også til at det samlede kuttet i programkategori 06.40 Politi og påtale er på 973,4 mill. kroner, hvorav halvparten ikke er ventet å påløpe i 2023. Disse medlemmer stiller seg undrende til at når regjeringen reduserer politietatens budsjett med nesten 1 mrd. kroner, er det fremstilt som en teknisk endring. Samtidig fremstiller regjeringspartiene Høyres lignende og vesentlig mindre endringer, begrunnet blant annet i realistisk budsjettstyring, som kutt i politiets operative evne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mindreforbruket i politiet i stor grad skyldes reduserte internasjonale forpliktelser, utfordringer i globale forsyningskjeder og nødvendige beredskapsbevilgninger for å kunne håndtere et ukjent antall ukrainske flyktninger.

Disse medlemmer minner om at det er forskjell på nysaldering og budsjettvedtak. Satsinger og prioriteringer ligger i budsjettet, mens nysalderingen balanserer ut regnskapet. Midlene politiet har tilgjengelig til å prioritere beredskap, forebygging og tilstedeværelse i lokalsamfunn, avgjøres derfor av budsjettbehandlingen. Høyres foreslåtte kutt i politiet for 2023 vil derfor gå ut over den operative evnen i 2023, noe endringer i nysalderingen for 2022 ikke vil gjøre.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

400

Justis- og beredskapsdepartementet:

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med

4 000 000

fra kr 48 582 000 til kr 44 582 000

410

Domstolene:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61 post 1, reduseres med

1 600 000

fra kr 2 959 977 000 til kr 2 958 377 000

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres, økes med

223 000

fra kr 2 777 000 til kr 3 000 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter:

1

Driftsutgifter, økes med

50 119 000

fra kr 279 103 000 til kr 329 222 000

430

Kriminalomsorgen:

1

Driftsutgifter, økes med

110 000 000

fra kr 5 115 659 000 til kr 5 225 659 000

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, økes med

13 600 000

fra kr 100 441 000 til kr 114 041 000

440

Politiet:

1

Driftsutgifter, reduseres med

363 231 000

fra kr 21 648 096 000 til kr 21 284 865 000

22

Søk etter antatt omkomne, kan overføres, reduseres med

2 331 000

fra kr 2 331 000 til kr 0

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, reduseres med

3 566 000

fra kr 33 905 000 til kr 30 339 000

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning, reduseres med

80 000 000

fra kr 251 201 000 til kr 171 201 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

52 251 000

fra kr 52 251 000 til kr 0

73

Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres, reduseres med

438 000 000

fra kr 489 792 000 til kr 51 792 000

74

Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler, reduseres med

2 000 000

fra kr 2 000 000 til kr 0

442

Politihøgskolen:

1

Driftsutgifter, reduseres med

1 000 000

fra kr 654 230 000 til kr 653 230 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

31 000 000

fra kr 184 000 000 til kr 153 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Driftsutgifter, økes med

8 300 000

fra kr 1 079 929 000 til kr 1 088 229 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 221 844 000 til kr 211 844 000

453

Sivil klareringsmyndighet:

1

Driftsutgifter, økes med

15 000

fra kr 53 059 000 til kr 53 074 000

454

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsutgifter, reduseres med

39 383 000

fra kr 801 292 000 til kr 761 909 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

126 482 000

fra kr 1 607 978 000 til kr 1 481 496 000

455

Redningstjenesten:

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

6 000 000

fra kr 30 327 000 til kr 36 327 000

72

Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester, reduseres med

2 900 000

fra kr 124 255 000 til kr 121 355 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.:

1

Driftsutgifter, økes med

8 000 000

fra kr 1 271 660 000 til kr 1 279 660 000

469

Vergemålsordningen:

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

37 365 000

fra kr 117 865 000 til kr 80 500 000

470

Fri rettshjelp:

1

Driftsutgifter, reduseres med

103 855 000

fra kr 708 261 000 til kr 604 406 000

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning:

71

Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, økes med

23 750 000

fra kr 119 798 000 til kr 143 548 000

473

Statens sivilrettsforvaltning:

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, reduseres med

55 912 000

fra kr 405 912 000 til kr 350 000 000

475

Bobehandling:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med

28 941 000

fra kr 159 910 000 til kr 130 969 000

Inntekter

3410

Domstolene:

1

Rettsgebyr, økes med

21 705 000

fra kr 259 495 000 til kr 281 200 000

2

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene, reduseres med

4 443 000

fra kr 25 543 000 til kr 21 100 000

4

Vernesaker jordskiftedomstolene, økes med

574 000

fra kr 2 426 000 til kr 3 000 000

3430

Kriminalomsorgen:

4

Tilskudd, økes med

10 000 000

fra kr 2 570 000 til kr 12 570 000

3440

Politiet:

1

Gebyr – pass og våpen, reduseres med

93 000 000

fra kr 817 352 000 til kr 724 352 000

2

Refusjoner mv., reduseres med

60 000 000

fra kr 235 443 000 til kr 175 443 000

3

Salgsinntekter, reduseres med

20 000 000

fra kr 60 561 000 til kr 40 561 000

4

Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen, reduseres med

400 000

fra kr 2 000 000 til kr 1 600 000

6

Gebyr – utlendingssaker, økes med

22 885 000

fra kr 328 354 000 til kr 351 239 000

7

Gebyr – sivile gjøremål, reduseres med

90 000 000

fra kr 774 583 000 til kr 684 583 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, økes med

1 005 000

fra kr 55 000 000 til kr 56 005 000

3442

Politihøgskolen:

2

Diverse inntekter, reduseres med

2 500 000

fra kr 16 648 000 til kr 14 148 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Gebyr, reduseres med

6 400 000

fra kr 124 663 000 til kr 118 263 000

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i justiskomiteen, den 13. desember 2022

Per-Willy Amundsen

leder og ordfører