Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til representantforslaget om en bedre
støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.
Komiteen inviterte til muntlig
høring i saken 19. januar 2023, og en rekke organisasjoner deltok
i denne høringen.
Komiteen har forelagt representantforslaget
for Kultur- og likestillingsdepartementet til uttalelse. Svarbrevet
fra statsråden av 5. januar 2023 er vedlagt innstillingen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at en sterk og uavhengig sivil sektor er en forutsetning for demokratiet,
og at sektoren er avhengig av at staten opptrer på en forutsigbar
og langsiktig måte. Forslagsstillerne viser til at frivilligheten
lenge har etterspurt en mer helhetlig tilnærming til bruk av ulike
støtteordninger og en gjennomgang av hvorvidt de eksisterende støtteordningene
treffer aktørene som opererer innenfor ordningenes formål og mandat.
Komiteen er også enig med forslagsstillerne
i at det bør være et mål at støtteordningene skal sikre at mest
mulig tid går til organisasjonenes kjernevirksomhet og aktiviteter
og minst mulig til administrasjon og rapportering.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår fire konkrete tiltak som de mener vil bidra til forenklinger og
forbedringer for et sterkt sivilsamfunn.
Komiteen viser til at frivillige
organisasjoner bidrar til fellesskap, læring og inkludering. Frivilligheten gir
mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og til å oppleve
å høre til et fellesskap. Komiteen er glad for at forslagsstillerne
setter fokus på frivillighetens vilkår, og støtter intensjonen i
forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
som understreker at regjeringen vil sikre frivilligheten god finansiering,
stor frihet og en sentral plass i samfunnet. Disse medlemmer vil også fremheve
at regjeringen nå har innfridd frivillighetens viktigste krav om
full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner, som
bidrar til å styrke de frie midlene til frivilligheten. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen nå jobber med en egen strategi for kulturfrivilligheten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at frivilligheten
er en viktig bærebjelke i våre lokalsamfunn. Det må legges til rette
for at frivilligheten kan være sterk, uavhengig og selvstendig.
En sterk sivil sektor har en avgjørende betydning for å sikre frihet,
mangfold og maktbalanse i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på
at regjeringen Solberg la frem frivillighetsmeldingen Frivilligheita
– sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken,
Meld. St. 10 (2018–2019). Regjeringen Solberg igangsatte arbeidet
med en forenklingsreform for frivilligheten, blant annet gjennom
digitaliseringsstrategien for offentlig sektor og nedsettelse av
en arbeidsgruppe som skulle vurdere videreutvikling av Frivillighetsregisteret
for enklere samhandling mellom staten og frivillig sektor, og som
nå har levert sin rapport. Regjeringen Solberg annonserte også oppstarten
av arbeidet med en tilskuddsportal som ville gi en samlet oversikt
over statlige støtteordninger for frivilligheten. Disse medlemmer mener det er
gledelig at dagens regjeringen følger opp dette arbeidet, og at
initiativet fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti gjennom
dette representantforslaget vil bidra til at dette arbeidet vil
kunne forsterkes og utvides fremover.
Komiteen vil
fremheve Frivillighetsregisteret som viktig og støtter intensjonen
i forslaget om at informasjonen som finnes i registeret, skal brukes
i større grad. Komiteen støtter
at hverdagen må gjøres mest mulig enkel for at organisasjonene skal
kunne drive i henhold til og også rekruttere til det som er deres
formål.
Komiteen viser til at et sterkt
sivilsamfunn har både utfyllende og gode tiltak og er en forutsetning
for demokratiet. Komiteen viser
til at tilbakemeldingene fra komiteens høring i saken viser at sektoren
er avhengig av en forutsigbar, oversiktlig og forenklet måte å arbeide på.
Derfor er det viktig at Frivillighetsregisteret forbedres. Svarbrevet
til komiteen fra kultur- og likestillingsministeren viser at videreutviklingen
av Frivillighetsregisteret er godt i gang. En arbeidsgruppe bestående
av Kultur- og likestillingsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Lotteri-
og stiftelsestilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
leverte sin rapport om videreutvikling av Frivillighetsregisteret
i mai 2022. Rapporten inneholder blant annet forslag til flere tiltak som
knytter seg til Frivillighetsregisterets funksjon i digitaliseringen
og forenklingen av tilskuddsforvaltningen, samt forslag om hvordan
Frivillighetsregisteret kan benyttes som inngangskriterium i ordninger
forbeholdt frivillig sektor.
Komiteen viser til at forenklingstiltakene
nå følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet og Brønnøysundregistrene,
og det arbeides også for å forankre forenklingstiltakene på tvers
i forvaltningen. Komiteen viser
også til at rapportens anbefaling om at endringer i registreringsrett
i Frivillighetsregisteret og revidering av lov om register for frivillig
virksomhet skulle igangsettes i januar 2023. I dette arbeidet vil
forenkling av Frivillighetsregisteret stå sentralt. Komiteen viser
til at parallelt med dette arbeidet er det nå etablert en ny digital
oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor, tilskudd.no,
som vil være viktig i denne sammenheng.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret,
blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for
samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal
gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Komiteen viser
til at frivilligheten og sivil sektor er en sammensatt og mangfoldig
gruppe som driver både på dugnad, gjennom egenbetaling og med støtte enten
fra det offentlige eller andre aktører. Komiteen har stor forståelse
for at det er lite praktisk når det tas i bruk flere definisjoner
av «frivillig organisasjon» i forvaltningen, og er enig med forslagsstillerne
i at det bør være en enhetlig forståelse av hva en «frivillig organisasjon»
er. Komiteen viser
til at det i dag foreligger en definisjon av dette i Frivillighetsregisteret.
Komiteen viser til svarbrevet
fra kultur- og likestillingsministeren, som fremhever at felles
forståelse og bruk av begreper på tvers i forvaltningen er helt
sentralt for å kunne lykkes i forenklingsarbeidet, og at det allerede
er gjort mye arbeid med å standardisere begreper i tilskuddsforvaltningen.
Flere av disse er samlet i veilederen «Forenkling av statlige tilskuddsordninger
for frivillige organisasjoner». Komiteen viser til at Kultur- og
likestillingsdepartementet skal revidere veilederen, blant annet
i lys av anbefalingene om standardisering av begreper og opplysninger
i rapporten «Videreutvikling av Frivillighetsregisteret». Dette
vil være i tråd med intensjonen i forslaget.
Komiteen ønsker derfor, som
Frivillighet Norge også fremhever i sitt høringsnotat, at fokuset
fremover skal være å sikre at det blir en enhetlig forståelse av
begrepet «frivillig organisasjon», og øke bruken av denne definisjonen
blant forvaltere i tilskuddsordningene. For å klargjøre at dette
arbeidet skal gjennomføres i tråd med intensjonen i forslaget, fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon
av ‘frivillig organisasjon’ i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt
i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»
Komiteen viser
til at det bør være et mål at støtteordninger skal sikre at mest
mulig tid går til organisasjoners kjernevirksomhet og aktiviteter
og minst mulig til administrasjon og rapportering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at blant tiltakene Frivillighet
Norge peker på, er forenkling og økt bruk av driftstilskudd og langsiktige
tilskuddsordninger over flere år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre påpeker at dette
er aktualisert gjennom regjeringens gjennomgang av navngitte tiltak
i forslaget til statsbudsjett for 2023. En rekke tiltak ble der
flyttet til søknadspotter som ennå ikke eksisterer. Det ble også
foretatt uforholdsmessige kutt for enkeltaktører innenfor eksisterende støtteordninger.
Mange organisasjoner har i kjølvannet av denne prosessen etterspurt
mer dialog og klarere rammer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil også vise til at
Stortinget ved behandlingen av Innst. 163 L (2021–2022) om norsk
pengespillpolitikk vedtok å videreføre spillemonopolet til Norsk
Tipping AS, og at frivilligheten gjennom dette er sikret fortsatt
betydelige inntekter til sin virksomhet. Gjennom full momskompensasjon både
i 2021 og 2022 er frivilligheten videre gitt frie midler til å styrke
aktiviteten landet over.
Komiteen viser
til at gjennom etablering av den nye nettsiden tilskudd.no, som
gir oversikt over statlige tilskuddsordninger frivillige organisasjoner
kan søke på, er tildelinger, mottakere og enkeltstående tilskudd tilgjengeliggjort. Komiteen fremhever
dette som et viktig grep for å sikre forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning
og forutsetter at regjeringen jobber videre med utviklingen av tilskudd.no,
slik at tilskuddsforvaltningen ivaretar frivillig sektors behov
for forutsigbare, enkle, ubyråkratiske tilskuddsordninger.
Komiteen mener også at tilskudd.no
bør kunne brukes for å søke om midler til prosjekter, drift og rapportering.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle
de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat
og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader
og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister
og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling
av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår
når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd
i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet
skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Komiteen vil
fremheve at om arbeidet med harmonisering og forenkling skal lykkes,
forutsetter dette tett dialog med og involvering av frivilligheten
og sivil sektor. Komiteen viser
til forslaget om et forenklingsråd for frivilligheten og mener at
intensjonene bak dette er gode.
Komiteen viser til at Kultur-
og likestillingsdepartementet har ansvar for oppfølgingen av ett
av satsingsområdene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019–2025),
som er å «[s]tarte og drive en frivillig organisasjon». To av grepene
her er tilskudd.no og videreutvikling av Frivillighetsregisteret,
da disse bidrar til å skape sammenhengende digitale tjenester.
Komiteen viser til at det i
denne forbindelse allerede er opprettet en samarbeidsgruppe bestående
av Kultur- og likestillingsdepartementet, Brønnøysundregistrene,
Lotteri- og stiftelsestilsynet, KS, Frivillighet Norge og Fundraising
Norge. Da denne samarbeidsgruppen i stor grad har samme funksjon
som et forenklingsråd, og statsråden i svarbrevet viser til at det
fortløpende gjøres vurderinger av om det er behov for å utvide og
formalisere samarbeidet, ser komiteen ikke behov for at
det skal opprettes et forenklingsråd i tillegg til denne samarbeidsgruppen.
Høringen og dialogen med sektoren bekrefter at å opprette et nytt
råd ikke nødvendigvis er riktig vei å gå. Komiteen vil fremheve at det
vesentlige er at organisasjonene og frivilligheten blir hørt og
gis mulighet til å påvirke fremdriften i arbeidet, og at man finner
en organisering som ivaretar dette. I den forbindelse ber komiteen regjeringen
særskilt om å vurdere å inkludere LNU i samarbeidsgruppen.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at dagens pengespillpolitikk
fører til lavere inntekter for frivillige lag og organisasjoner
enn nødvendig. Dagens spillpolitikk, basert på enerettsmodellen,
har ikke klart å demme opp for spillavhengighet og er i strid med
folks rett til å delta i underholdning. En lisensbasert modell ville
i større grad medvirke til å oppfylle de tre hovedmål med spillpolitikken
– mindre spillavhengighet, økte inntekter til de samfunnsnyttige formålene
og uskyldig underholdning. Dette er anerkjent i de aller fleste
europeiske land, og det er snart bare i Norge et politisk flertall
fastholder enerettsmodellen. Dette medlem viser til sine
forslag ved behandlingen av Prop. 220 L (2020–2021) om lov om pengespill,
jf. Innst. 163 L (2021–2022).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger
for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap.
Ordningen skal videreføre de tre bærende prinsippene for spillpolitikken.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen
fra internasjonale aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake
til Stortinget med en evaluering av det norske spillmonopolet, den
såkalte enerettsmodellen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til høringsinnspill
fra WWF Verdens naturfond, SOS-barnebyer og UNICEF, hvor det pekes
på at organisasjonene er avhengige av forutsigbare inntekter. Det
sikres gjennom private midler, som frivillige lotteri. Her er det
et stort uforløst potensial, ifølge organisasjonene. De ber i samme
høringsuttalelse om å få bedre rammevilkår for lotteritillatelser
til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve
omsetningsgrensen for frivillighetens lotterier samt åpne for at
lotteriene kan fordele inntekter på flere organisasjoner enn dem
som eier lotteritillatelsen.»
Disse medlemmer viser
til høringsutspill fra Blindeforbundet. Også de har inntekter fra
lotteri og spill. Mange frivillige lag og organisasjoner som er
avhengige av lotteriinntekter, er bekymret for de foreslåtte innstrammingene
i pengespillforskriften. Slike innstramminger vil ramme inntektene,
uten at det er dokumentert eller påvist at de vil hjelpe mot spillavhengighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen justere pengespillforskriften slik at tapsgrensene
for bingospill settes på samme nivå for alle aktører, 20 000 kroner
per spill per måned. Det åpnes samtidig for at private landslotterier kan
gjennomføre sine spill digitalt.»
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill fra Abelia. Der vises det til behovet for en
forbedret tilskuddsforvaltning. Innspillet er positivt til representantforslaget
og alle tiltak som vil gjøre det enklere for frivillige lag og organisasjoner
å søke om tilskudd. Flere av disse er god og fornuftig politikk
med mål om mer forutsigbarhet for frivillig sektor.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om skatteordninger
som verdsetter og stimulerer til giverglede overfor frivillig sektor,
både fra enkeltpersoner og bedrifter. Dette kan være økt skattefradrag
for gaver og/eller gaveforsterkningsordninger.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett
for 2023 med forslag om å gjøre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner regelstyrt og med løpende søknadsfrist
og utbetaling av kompensasjon gjennom året.»