Meld feil

1. Innledning

1.1 Sammendrag fra Prop. 30 S (2023–2024)

Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet.

Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2023. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2023.

1.2 Sammendrag fra Prop. 34 S (2023–2024)

Regjeringen la 1. desember 2023 frem Prop. 30 S (2023–2024) om ny saldering av statsbudsjettet 2023. I denne proposisjonen fremmes det forslag om å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 200 mill. kroner i 2023 for å kunne tilbakebetale lån som virksomheten har tatt opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler, jf. punkt 2.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative og budsjettmessige ansvaret for NSM. Ansvaret for den faglige etatsstyringen er delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet deltar i alle etatsstyringsmøter med NSM, og begge departementer gjennomgår og godkjenner referatene. Tildelingsbrevet utarbeides i fellesskap.

NSM har et svært viktig samfunnsoppdrag, og en sentral rolle i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. De skal beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter og ivaretas godt.

Forslaget medfører at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er høyere enn lagt til grunn i Prop. 30 S (2023–2024). På denne bakgrunn legges det i denne proposisjonen også frem forslag om å endre forslaget til vedtak på kap. 5800, post 50 i Prop. 30 S (2023–2024). Det vises til nærmere omtale under kap. 457 og kap. 5800 nedenfor.

1.3 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Helge Orten og Michael Tetzschner, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2023. Ettersom vedtatt budsjett legges til grunn i behandlingen, og det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres på slutten av året, slutter disse medlemmer seg til regjeringens forslag, med noen justeringer. Merknadene her gir først en vurdering av finanspolitikken i 2023. Deretter følger merknader om hovedlinjene i regjeringens forslag og Høyres justeringer. Det vises også til egen merknad om et ulovlig lån under Nasjonal sikkerhetsmyndighet, jf. Prop. 34 S (2023–2024) om tillegg til nysalderingen.

Finanspolitikken i 2023 og utsiktene mot 2024

Høyres alternative budsjett for 2023 la opp til 5,5 mrd. kroner lavere oljepengebruk og 10,1 mrd. kroner lavere skatter enn regjeringens forslag i Gul bok 2023. Regjeringen understreket selv behovet for å holde igjen på utgiftene i pressemelding nr. 49/2022 om statsbudsjettet, hvor finansministeren uttalte:

«Nå handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre oljepenger over statsbudsjettet. I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben. Det vil regjeringen unngå, og derfor tar vi ned oljepengebruken i dette budsjettet.»

Denne linjen forlot regjeringen raskt. Gjennom høsten ble det tydelig at regjeringens anslag på prisveksten og flyktninger var for lavt. Allerede 3. februar varslet finansministeren at budsjettrammene måtte økes for å håndtere prisveksten. Til revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble oljepengebruken til sammen økt med 57,5 mrd. kroner. Av dette var 16,2 mrd. kroner utgifter til Nansen-programmet. Tallet på flyktninger fra Ukraina ble oppjustert fra 10 000 til 40 000 personer. Budsjettet gikk fra å virke om lag nøytralt på økonomien til å bli ekspansivt og øke aktiviteten. Dermed ble finanspolitikken innrettet motsatt av det rådet regjeringen noen måneder før hadde gitt Stortinget.

Til RNB er utgiftene på budsjettet i stor grad bundet opp. Høyre foreslo likevel justeringer som ville dempet økningen i oljepengebruken til RNB med om lag 5 mrd. kroner.

Til nysalderingen har regjeringen lagt inn flere politiske utgiftsøkninger i strid med bevilgningsreglementet, blant annet 2,9 mrd. kroner i risikokapital og lånemidler til Siva SF og Nysnø AS. Disse forslagene går Høyre imot. Linjen om å holde igjen på utgiftene virker fortsatt å være forlatt av regjeringen.

8. desember varslet SSB bråstopp i boligbyggingen og økende arbeidsledighet neste år, jf. Økonomiske analyser 4/2023. Disse medlemmer håper at dette ikke er starten på en slik bråstopp finansministeren advarte mot at kunne skje hvis den offentlige pengebruken ble for høy.

Regjeringen Solberg brukte i sin regjeringsperiode om lag 400 mrd. kroner mindre i oljepenger enn rettesnoren i handlingsregelen tillot. Det inkluderer også de ekstraordinære utgiftene som gikk til å håndtere pandemien. Resultatene av finanspolitikken må vurderes over tid. Dessverre kan det se ut til at regjeringen også neste år undervurderer nødvendige utgifter, blant annet til flyktninger. Høyre har i sitt alternative budsjett for 2024 lagt oljepengebruken 10 mrd. kroner lavere enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, blant annet for å dempe presset fra offentlig sektor i økonomien og ha en buffer til å håndtere økte utgifter.

Regjeringens forslag ifb. ny saldering av 2023-budsjettet

Disse medlemmer merker seg at omfanget av forslag fra departementene i forbindelse med nysalderingen er større enn normalt. Formålet med nysalderingen er å gjennomføre tekniske budsjettendringer på slutten av året, som å justere bevilgninger til regelstyrte ordninger. Det kan også gis tilleggsbevilgninger til nødvendige og uforutsette utgifter i slutten av desember. Penger som skal brukes i 2024, skal behandles i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Disse medlemmer merker seg særlig følgende ved regjeringens forslag:

Ved å foreslå penger nå, som egentlig skal brukes neste år og senere, kan regjeringen få oljepengebruken på 2024-budsjettet til å virke lavere enn den egentlig er. Et konkret eksempel på dette er 1 mrd. kroner i risikokapital til Nysnø AS og Siva SF.
Overskridelser og dårlig styring kan tilsløres. Det er foreslått 840 mill. kroner mer til politiet og PST, i hovedsak for å dekke utgifter som allerede er pådratt. Det er trolig gode grunner til å tilføre politiet og PST mer ressurser, men styringen må skje på en ryddig måte, i tråd med Stortingets bevilgningsreglement. Justis- og beredskapsdepartementet må legge frem forslag for Stortinget før økte utgifter finner sted, eller få samtykke til overskridelse av Kongen i statsråd dersom man ikke rekker behandling i Stortinget.
Det vises til egen omtale og merknader til forslag om bevilgning for å tilbakebetale et ulovlig lån tatt opp av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Under Forsvarsdepartementet er det foreslått 20,3 mrd. kroner i økte fullmakter til investeringer og anskaffelser. Dette inkluderer nye prosjekter, som er svært knapt beskrevet. Det normale ville være at slike forslag gikk som en egen investeringsproposisjon.
Det inneholder en del politiske begrunnede forslag, for eksempel 177 mill. kroner mer til oppdeling av fylker.

Disse medlemmer viser til merknadene og forslag fra Høyres fraksjoner i innstillingene fra de andre komiteene i forbindelse med nysalderingen. Dette innebærer følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 30 S (2023–2024) og Prop. 34 S (2023–2024):

Kap.	Post	Formål (tall i tusen kroner)	Regjeringen	Høyre	Endring
573		Kommunestruktur
	62	Delingskostnader	581 526	404 669	-176 857
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	76	Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller	267 278	287 278	20 000
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	50	Risikokapital	860 000	210 000	-650 000
	95	Kapitalinnskudd	1 597 000	390 000	-1 207 000
2426		Siva SF
	72	Risikokapital	385 000	35 000	-350 000
	95	Kapitalinnskudd	715 000	65 000	-650 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	79	Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år	57 993	77 993	20 000
		Sum endringer, som salderes slik:			-2 993 857
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	285 441 967	284 305 110	-1 136 857
5999		Statslånemidler
	90	Lån	14 792 080	12 935 080	-1 857 000

Oljepengebruken reduseres dermed med 1,1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag og 1,9 mrd. kroner sammenlignet med avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Statens lånebehov reduseres med 1,9 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag og budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den sterke prisveksten på særlig energi og matvarer gjør den norske befolkningen fattigere. Disse medlemmer mener at en slik situasjon er uholdbar og viser til at dette nå også skjer over tid. Disse medlemmer merker seg regjeringens handlingsvegring når det gjelder å bidra til å dempe prisveksten gjennom avgiftslettelser. Samtidig har staten enorme ekstra inntekter fra salg av gass, olje og strøm. Det er få land i verden som har et bedre utgangspunkt for å redusere den økonomiske belastningen for husholdninger og bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet heller velge å øke avgiftene på drivstoff med enda dyrere bensin og diesel som virkning, samt øke mattollen, som bidrar til enda høyere matvarepriser. Dette fremstår som en villet politikk, samtidig må stadig flere mennesker stille seg i matkø.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, på lik linje med hva regjeringer i flere andre land gjør, reduserer avgiftene for å dempe prisene og hjelpe folk og bedrifter gjennom en vanskelig tid. Disse medlemmer viser til forslag om å halvere matmomsen, fjerne veibruksavgiften på drivstoff samt sørge for at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt for strøm. Dette vil være solide bidrag for å normalisere prisnivået for det demper samtidig inflasjonspresset i økonomien.

Disse medlemmer viser til at prisveksten øker fattigdommen. I særlig grad gjør økningene i matprisene at stadig flere oppsøker matsentralene for utdeling av mat. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre matsentralen økonomisk mulighet til å hjelpe flest mulig i en vanskelig tid og viser til forslag om å bevilge 5 mill. kroner ekstra, jf. Prop. 25 S (2023–2024) – Endringar i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 123 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at det er store underskudd i driften av sykehusene. Det vil være uholdbart dersom det med allerede økende helsekøer må foretas ytterligere reduksjoner i pasientbehandlingen i 2024 grunnet merforbruk. Disse medlemmer mener de lokale helseforetakene må kompenseres for merutgiftene i 2023 og samtidig at det må sørges for at pasientbehandlingen kan opprettholdes fremover. Disse medlemmer viser til forslag om en ekstrabevilgning på 2 mrd. kroner til sykehusene i Prop. 18 S (2023–2024) – Endringar i statsbudsjettet 2023 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 144 S (2023–2024).

Disse medlemmer mener det er en offentlig oppgave å finansiere, bygge og vedlikeholde veinettet. Disse medlemmer vil derfor avvikle den særnorske bompengeordningen og anser dette som en unødvendig ekstrabeskatning av norske bilister. Disse medlemmer vil investere mer i veiutbygging og bygge ned vedlikeholdsetterslepet. Dette skal gjøres uten bruk av bompenger og disse medlemmer viser til forslag om å slette opparbeidet bompengegjeld med 3 mrd. kroner i Prop. 27 S (2023–2024) – Endringar i statsbudsjettet 2023 under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 142 S (2023–2024).

Medlemen i komiteen frå Venstre vil innleiingsvis peike på at det er ein tendens til at regjeringa tek jamnt større politiske grep i nysalderinga av budsjettet, der det vert gjort ei rekke grep som burde vore gjenstand for prioritering i den ordinære budsjettprosessen, eller i det minste i revidert nasjonalbudsjett. Nye overføringar til Siva SF og Nysnø AS er døme på dette. Denne medlemen meiner dette er ei uheldig utvikling, og vil understreke at alle justeringar det er mogleg å gjere i revidert nasjonalbudsjett, bør skje der.

I nysalderinga bør ein halde seg til å gjere korrigeringar som følgje av behov som har oppstått, og som ein vanskeleg kunne sjå føre seg ved handsaminga av revidert nasjonalbudsjett.

Denne medlemen viser vidare til at regjeringa ikkje har foreslått å justere ned tapsavsetnaden under Alminneleg garantiordning i Eksfin. Dette trass i at Finansdepartementet i e-post til komiteen 2. desember 2023 kunne opplyse om at:

«markedsforholdene og utviklingen i bransjene som Eksfin er eksponert overfor har bedret seg betraktelig det siste året. Resultatet av Eksfins tapsbegrensende arbeid har vært vesentlig bedre enn det var forventet å ville bli for bare få år siden. Et oppdatert anslag fra departementet, hvor det blant annet er tatt hensyn til utviklingen i risikoen i porteføljen til Eksfin, tilsier at denne tapsavsetningen kan reduseres med 7–9 mrd. kroner.»

Denne medlemen har vanskar med å sjå kvifor denne informasjonen i utgangspunktet ikkje vart gitt til Stortinget i samband med framlegginga av nysalderinga, då den umogleg kan ha vore ny for regjeringa 2. desember. Finansministeren klarer etter denne medlemen sitt syn heller ikkje å gjere greie for dette på ein overtydande måte i sitt svar på skriftleg spørsmål nr. 600.

Denne medlemen registrerer at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i staden for å justere ned denne tapsavsetnaden i nysalderinga, har valt å nedjustere han for 2024 og bruke provenyet på å auke staten sine faste utgifter. Denne medlemen meiner dette er kritikkverdig, og vil åtvare mot at eingongsinntekter blir brukt til å finansiere varige utgifter på denne måten.

Denne medlemen meiner det ville vore meir ryddig at tapsavsetnaden under Alminneleg garantiordning i Eksfin vart nedjustert med 9 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2023. Denne medlemen meiner vidare at den same summen kan donerast som bistand til Ukraina sin fridomskamp som no er inne i ein lagnadstime – særleg i lys av tvilen som har oppstått dei siste vekene rundt storleiken på framtidige amerikanske bidrag. Denne medlemen viser til Venstre sitt forslag om å auke denne støtta under handsaminga av Innst. 136 S og Innst. 133 S. Av tekniske årsaker, som følgje av behandlingsrekkefølga av budsjettet for 2024 og nysalderinga av budsjettet for 2023, blir pengane foreslått løyva over kapittel 5800, post 50.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i eget alternative budsjett for 2023 har foreslått å etablere et solidaritetsfond finansiert med de ekstra inntektene Norge tjente på salg av olje og gass som følge av krigen i Ukraina. Dette medlem foreslo å sette av 1 900 mrd. kroner til støtte for Ukraina under krigen, gjenoppbygging av Ukraina etter krigen, støtte til Europas jobb med å omlegge seg bort fra fossil energi og støtte til utviklingsland som sliter på grunn av høye matvarepriser. Dette medlem viser til forslag fremmet under behandlingen av Innst. 136 S (2023–2024). Dette medlem foreslår der å øke bevilgningen til Nansenfondet med 25 mrd. kroner til bruk i 2023 og 2024. Dette er kun en liten brøkdel av hva Norge har tjent på krigen i Ukraina. Ytterligere bevilgninger vil fremmes senere år for å doble innsatsen de nærmeste årene.

Neste kapittel