3.1 Utvikling og tilgang for å dekke arbeidslivets behov

3.1.1 Fagskolenes rolle i samfunnet

Komiteen viser til Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 og Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, som begge viser til det store kompetansebehovet i samfunnet de neste årene. I dag har mer enn 600 000 nordmenn yrkesfaglig bakgrunn, og det er viktig både for samfunnet og den enkelte at disse kan videreutdanne seg og spesialisere seg gjennom hele yrkeslivet.

Komiteen mener fagskolesektoren også i årene framover trenger en kraftfull satsing for å sikre økt rekruttering og for å dekke etterspørselen etter kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Komiteen viser til fagskolenes unike posisjon tett på næringslivets behov, med praktiske og korte utdanningsløp som passer i flere livsfaser. Dette gjør fagskolene sentrale i å løse store oppgaver og utfordringer vi står overfor. Praksisnære og relevante utdanninger skal være tilgjengelig der folk bor, og for folk i alle livssituasjoner. Komiteen mener fagskolenes egenart med erfaringsbasert kompetanse, som et tillegg til forskningsbasert høyere utdanning, er nødvendig for å løfte bredden og arbeidsstyrken, og gjerne inkludere flere inn i arbeidslivet som ellers stod i fare for å falle utenfor, eller har falt utenfor arbeidslivet. Komiteen mener stortingsmeldingen gir en god og viktig retning i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at fagskolene har et nært samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og arbeidsliv, og gjennom dette utvikler og tilbyr spesialisert yrkeskompetanse tilpasset det reelle behovet i næringen og arbeidslivet.

3.1.2 Utbygging for å dekke kompetansebehovene

3.1.3 Utvikling for å dekke behov for mer avansert kompetanse

3.2 Fagskoleutdanning for flere

3.2.1 Realkompetansevurdering

Komiteen viser til at fagskolene innehar verdifull kompetanse og samarbeider svært tett med arbeidslivet. Komiteen ser et økende behov for realkompetansevurdering, og mener det i framtiden er svært viktig at samfunnet på en effektiv og rettferdig måte bidrar til profesjonell, kvalitativt god og rettferdig realkompetansevurdering. Det vil bidra til å gi flere mulighet til etter- og videreutdanning på rett nivå, og det vil gi flere innpass i utdanningssystemet. Komiteen erfarer at det i dag er stor forskjell mellom fylker og regioner når det gjelder hvem som foretar realkompetansevurdering, og hvordan dette i praksis gjøres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren vurdere om fagskolene skal få ansvaret for realkompetansevurdering, hvordan det kan standardiseres samt hvilke budsjettmessige konsekvenser det vil få, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og i universitets- og høyskolesektoren har det enkelte studiested ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering. Disse medlemmer er opptatt av å videreutvikle systemet for realkompetansevurdering slik at enda flere kan få vurdert sin kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de som har rett til opplæring for voksne etter opplæringsloven, både til videregående opplæring og opplæring på nivået under, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert, jf. opplæringslova § 18-8. Det er fylkeskommunen og kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten, på hvert sitt nivå. Fagskolene har ansvar for realkompetansevurdering på fagskolenivået, jf. fagskoleloven § 16 og § 8.

Disse medlemmer løfter fram utfordringer knyttet til overgang mellom fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning. Universitets- og høyskoleloven åpner opp for realkompetansevurdering, og det er nødvendig å øke kompetansen på realkompetansevurdering både hos universiteter- og høyskoler og fagskoler. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid mellom de to utdanningssøylene.

3.2.2 Muliggjøre utdanning gjennom livsopphold

3.3 God praksisnær utdanning i hele landet

3.3.1 Tilsyn og akkreditering

Komiteen vil påpeke at arbeidet med å heve kvaliteten i fagskoleutdanninger er viktig, og at ulike tiltak som eksempelvis tilsyn og veiledning må videreutvikles i dialog med sektoren.

Komiteen viser til at Stortinget i 2024 vedtok endringer i fagskoleloven som gir skolene selv mulighet til å opprette nye studietilbud uten å søke om godkjenning først. Det er etter komiteens syn positivt. Særlig med tanke på at det er nødvendig at fagskolene kan tilpasse sine tilbud til næringslivets behov. Flere fagskoler har gitt tilbakemeldinger om lange saksbehandlingstider, både for fagområdeakkreditering, institusjonsakkreditering og for godkjenning av nye studier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at et eksempel er Gokstad Akademiet. Skolen har spesialisert seg innen fagområder som cybersikkerhet, backend programmering og apputvikling. Skolen har søkt godkjenning for et AI studie. Det er nå snart 2 år siden søknaden ble sendt, og man risikerer at innholdet er utdatert før søknaden er ferdig behandlet. Et annet eksempel er Musikk Instrument Akademiet AS som har søkt godkjenning og fått tilbakemelding på at på grunn av lang søknadskø, vil de sakene som kom inn høsten 2024 vil ikke bli behandlet før i 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at når behandlingstidene for å få godkjent fagområde- og institusjonsakkreditering er lange, må det gjennomførtes tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Det har merkostnader for fagskoler, fagskolestudenter og arbeidsgivere at saksbehandlingstid både for å få godkjent studier og for å få muligheten til egen akkreditering er lang.

Disse medlemmer har forventinger til at regjeringen iverksetter tiltak for å få ned saksbehandlingstiden, og disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt kapasitet for saksbehandling av søknader om akkreditering av fagskoler med formål om at saksbehandlingstiden reduseres betraktelig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at vilkårene for institusjonsakkreditering enda ikke er fastsatt, og NOKUT har ikke åpnet for søknader om dette enda. Disse medlemmer understreker at saksbehandlingstiden ved godkjenning av utdanningstilbud og fagområdegodkjenning, i noen tilfelle kan være for lang.

3.3.2 Faglige rammer for utdanningstilbudene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at bransjeprogrammene har vært en suksess. Flere aktører etterlyser lengre varighet på programmene. Flertallet mener det er grunn til å vurdere om enkelte bransjeprogram bør bli faste fagskoleutdanninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fagskoler som utvikler tilbud med midler fra bransjeprogram, må få utdanningen akkreditert som fagskoleutdanning for at det skal bli et fast tilbud i fagskolens portefølje.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fagskolene, som er arbeidslivets skole, utvikler relevante og etterspurte utdanninger over hele landet, i tett samarbeid med arbeidslivet. Framover vil det være helt nødvendig med klok bruk av alle ressurser, og disse medlemmer mener det kan være grunn til å vurdere om det er klokt med en form for ansvarsdeling og/eller standardisering av enkelte fagskoleutdanninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren vurdere behovet ansvarsdeling og/eller standardisering av fagskoleutdanninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.3.3 Fagskolelæreren

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, støttar regjeringa sitt initiativ til å styrka fagskulelærarutdanninga, og viser til høyringssvaret frå Nasjonalt fagskoleråd, der dei varslar at dei i arbeidet med ny rammeplan for lærarutdanninga vil føreslå eit eige underkapittel for fagskulelærarutdanning. Fleirtalet ser dette som eit godt forslag, og håpar at dette vil bli ein del av den nye rammeplanen.

3.3.4 Studentenes læringsmiljø

Komiteen støttar regjeringa sine tiltak for å sikra eit betre læringsmiljø for fagskulestudentane, særleg gjennom å bidra til universell utforming og ei kartlegging av behovet for velferdstilbod. Komiteen ser inga grunn til at det skal vera nokon nemneverdig forskjell på dei tilbod som i dag blir tilbode gjennom studentsamskipnadene og det tilbodet som bør eksistera for fagskulestudentar. Slik det er referert til i meldinga har Organisasjon for Norske Fagskolestudenter tatt til orde for at rabattar og andre gode for studentar skal tilfalla alle studentar, uavhengig av alder eller om dei studerer på heiltid eller deltid. Særleg i dagens økonomiske situasjon, der stadig fleire opplever økonomisk uro, er det viktig at dei som vel å tre ut av lønsarbeid for å ta ei nødvendig etter- eller vidareutdanning, får gode velferdsordningar, rabattar og andre gode slik som studentar ved akademiske utdanningar i dag får. Komiteen vil derfor oppmoda regjeringa til å arbeida hurtig med denne varsla kartlegginga, og så raskt som mogleg sikra betre tilbod for fagskulestudentane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at fagskolene har et mangfold av studenter. Flertallet vil fremheve viktigheten av at det er gode fysiske miljøer på campus, og at studenter i yrkesfagsøylen på alle vis skal være likestilte studenter i den akademiske søylen.

3.3.5 European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS)

Komiteen ser det som en selvfølge at norske fagskolestudenter sikres internasjonal mobilitet på samme måte som studenter som tar en akademisk utdanning. Det vil tjene studentene og samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ser det som en selvfølge at når fagskolene skal tilby utdanninger på NKR 6 og 7 skal det etableres kobling til ECTS. Flertallet registrerer at det akademiske miljøet er skeptiske til dette, og viser igjen til merknadene i behandlingen av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning, jf. Innst. 289 L (2017–2018). Forventningen om kobling til ECTS er ikke noe nytt, og vil etter flertallets oppfatning ikke bidra til annet enn rettferdig behandling av norske fagskoler og fagskolestudenter, i tillegg til at de to utdanningssøylene blir likeverdige, slik de skal og må være.

Flertallet viser til at flere av høringsinstansene ønsker en tydelig formulering om at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge skal kobles til ECTS. Situasjonen i dag er til hinder for utveksling og studentmobilitet for norske fagskolestudenter. ONF skriv i sitt høringssvar at manglende ECTS-tilkopling skaper en opplevelse av at deres utdanning er mindre verdt. Dagens system fører til at praktisk og erfaringsbasert kompetanse ikke blir verdsett på lik linje, og samme måte, som den akademiske kompetansen.

Flertallet viser til at både perspektivmeldinga og utsynsmeldinga er tydelige på behovet for mer praktisk kompetanse i Norge. Norge står i fare for å et stort underskudd på fagarbeidere i framtida. Derfor er det nødvendig å endre strukturene som i dag er med på å underminere praktisk og erfaringsbasert kompetanse.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024–2025) må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres i løpet av stortingssesjonen 2025–2026.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Stortingets behandling av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning, og komiteens merknader i Innst. 289 L (2017–2018). Der skrev komiteen:

«Komiteen vil påpeke at de landene i Europa som har et godt utviklet fagskolenivå, benytter ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt, og at Bologna Framework and Certification er en frivillig ordning som allerede benyttes av 15 andre land i Europa, inkludert blant annet Spania, Portugal, Sveits, Frankrike, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia og Danmark.

Komiteen vil vise til at ECTS for EQF nivå 5 er den anbefalte løsningen for å bidra til mobilitet. Den franske Bolognaeksperten Sylvie Bonichon skriver følgende om en anbefalt løsning:

‘The recommendations made in the Bologna Communiqués is that L5 qualifications, when existing or implemented in countries, should be included in the Higher Education landscape of the country. But, in respect of the subsidiarity principles, it is up to the countries to decide.’

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at departementet har varslet en gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når den gjennomgangen foreligger, legger flertallet til grunn at forholdet til europeiske mobilitetsverktøy som ECTS ivaretas. Flertallet legger også til grunn at det i vurderingene redegjøres for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stortingets intensjon om å legge til rette for internasjonalisering, og disse medlemmer mener dette forutsetter at studiepoeng oppnådd i en fagskole og i høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. I Bologna-prosessen ble det allerede i 2008 utviklet deskriptorer (Dublin Descriptors) for EQF nivå 5 med 120 ECTS, og disse medlemmer er kjent med at landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt. En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning, og komiteens merknader i Innst. 289 L (2017–2018) om at der ECTS sitt mobilitetsverktøy skal legges til grunn i kvalifikasjonsrammeverket innføres. Disse medlemmer anerkjenner at dette er svært viktig for mobilitet og internasjonalisering innen fagskoleutdanning, samtidig er det en anerkjennelse av den yrkesfaglige søyla som nå skal utvikles. Disse medlemmer imøteser anbefalingene fra den igangsatte utredningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til innføringen av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for høyere yrkesfaglig utdanning uten at det fører til en uønsket akademisering.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at flere høringsinstanser og aktører i sektoren har bedt om at høyere yrkesfaglig utdanning kobles til ECTS. Disse medlemmer mener en tilkobling til ECTS for fagskolesektoren må effektueres for fagskolesektoren nå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å koble høyere yrkesfaglig utdanning til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) med en egnet innramming som ivaretar arbeidsdelingen i utdanningssystemet og forpliktelsene i Bolognasamarbeidet.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, merkar seg at manglande tilkopling til ECTS er motstridande til tiltakspunkt 8 i om internasjonalisering. I tillegg er det einaste formelle kravet for ECTS-tilkopling ivareteke i tiltakspunkt 4 om periodiske tilsyn med fagskulane sitt systematiske kvalitetsarbeid.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, viser også til Innst. 254 S (2016–2017), jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning:

«Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte.»

Når både LO, Fagforbundet, Fellesforbundet, Abelia, Nasjonalt fagskoleråd, ONF, Kompetanseforbundet, HØY, Forbundet Styrke og Virke er samstemte i behovet for kopla høgare yrkesfagleg utdanning til ECTS, meiner desse medlemene at det er på høg tid at dette nå skjer. Desse medlemene meiner også at dette er i tråd med intensjonen i sitatet frå førre stortingsmelding, som referert over.

3.4 Styrke forvaltningen og finansieringen av fagskoleutdanning

3.4.1 Myndighetenes roller og ansvar

Komiteen viser til at fylkeskommunen gjennom regionreformen fikk et utvidet ansvar for å dekke regionens behov for kompetanse. Komiteen peker på at fagskolene tilbyr utdanninger over hele landet, og at fagskolenes utdanningstilbud ikke reflekterer kun det regionale arbeidslivets behov. Komiteen er tydelige på at det er helt nødvendig å se utdanningstilbudet på landsbasis i sammenheng, slik at summen av utdanninger som tilbys på fagskolenivå dekker arbeidslivets behov.

3.4.2 Fagskolenes eierskap, organisering og styring

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at disse partienes primærstandpunkt er at fylkeskommunene som forvaltningsnivå skal nedlegges, og at eier- og finansieringsansvaret for fagskolene skal tilbakeføre til staten. Disse medlemmer vil påpeke at det er problematisk at fylkeskommunen både forvalter tilskudd til fagskolene og selv er eier av den offentlige fagskolen i fylket. Det finnes flere eksempler på at dette gjør det vanskelig for private fagskoler å konkurrere på like vilkår med offentlige fagskoler. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forutsigbare og objektive rammevilkår for fagskolesektoren, og vil påpeke at de private fagskolene spiller en viktig rolle. Disse medlemmer mener at offentlige og private fagskoler må sikres likeverdige vilkår når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd.

3.4.3 Finansiering av fagskoledrift

Komiteen viser til at fagskolenes rolle styrkes etter hvert som de leverer flere utdanninger på stadig flere fagfelt og på høyere nivåer. Komiteen peker på viktigheten av forutsigbar finansiering. Komiteen viser til at mange fagskoler i dag har en uforutsigbar finansiering, og at de søker tilskudd fra flere fylkeskommuner. Dersom fagskolene forventes å levere utdanning av høy kvalitet, på høyere nivåer i tråd med etterspørselen i arbeidsmarkedet, mener disse medlemmer det er behov for å sikre forutsigbarheten i finansieringen. Komiteen er positive til tiltakene fra regjeringen, men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over fagskolenes totale finansiering, og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre mener det er en svakhet at meldingen ikke legger opp til forpliktende tiltak og prosesser for å sikre et forutsigbart, oversiktlig og helhetlig finansieringssystem med et samordnet regelverk som kan fungere på tvers av de enkelte fylkeskommunene. Disse medlemmer vil vise til at dagens finansieringsmodell gir rom for ulik praksis i fylkene ved tildeling av driftstilskudd, der pengesatsene og tildelingskriteriene varierer stort fra fylke til fylke. Dette er uheldig, da det skaper uforutsigbarhet og kan hemme satsinger i fagskolesektoren. Fagskolene bør ha like muligheter til å tilby den kompetansen arbeidslivet etterspør, uavhengig av fylkestilhørighet. Det må utvikles et finansieringssystem som best mulig bidrar til at de enkelte fagskolene enkelt og effektivt kan utføre sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer vil også påpeke at finansieringssystemet må ha gode og objektive mekanismer som på en forutsigbar måte ivaretar små, spissede tilbud som dekker nasjonale behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i meldingen er tiltaket for å gi fagskolene mer forutsigbar finansiering, å innføre rammetildeling av driftstilskuddet som fylkeskommunene tildeler fagskolene, noe disse medlemmer mener er et viktig grep.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at finansieringen av fagskolene styrkes framover. Det gjelder blant annet en forsterket finansiering per studieplass gjennom økt sats for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng. Dette er en sektor som skal vokse betydelig de neste årene, og som skal bidra til å sikre etterspurt kompetanse i hele landet. Industri og næringsliv er spredt over hele landet, i tillegg til at innbyggere har rett på gode velferdstjenester uansett hvor de bor. Disse medlemmer mener det er avgjørende at fagskoletilbudene er tilgjengelige der bedrifter og ansatte befinner seg, og at distriktshensyn derfor må ivaretas i finansieringen for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft og utdanning i hele i landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil også understreke betydningen av at kompetansebehov knyttet til mindre fag ivaretas og tilbys gjennom fagskolene. Dette vil ofte måtte ivaretas på nasjonalt nivå. Et eksempel er studiet Håndverksysting – verdiskaping i mjølkeforedling, som er med på å sikre nasjonal mattrygghet. Et annet eksempel er Norsk hestesenter som ivaretar et nasjonalt ansvar for hestesporten og hestefaget, og har et internasjonalt samarbeid. Disse tilbudene vil neppe bli store i omfang, men utgjør en viktig del av utdanningstilbudet og fagmiljøenes ståsted i Norge. Økonomiske rammer for mindre institusjoner er viktig for at de skal kunne videreutvikles i tråd med nye kvalitetskrav og samfunnet ellers.

Disse medlemmer viser videre til at fylkene skal forvalte finansieringen overfor fagskolene, og at det med fordel kan vurderes noen felles rammer eksempelvis felles frister for å søke tilskudd og utbetaling av tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det som del av arbeidet med meldingen, har det vært en grundig og omfattende gjennomgang av finanseringen i høyere yrkesfaglig utdanning.

Disse medlemmer viser videre til at det i dag finnes retningslinjer for fylkeskommunenes forvaltning av de statlige driftsmidlene til fagskolene. I retningslinjene, som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, er det oppgitt felles frister for å søke om tilskudd og utbetaling av tilskudd. Disse medlemmer viser til meldingen, der det legges opp til å forskriftsfeste retningslinjene.

3.4.4 Gratisprinsipp i høyere yrkesfaglig utdanning

Komiteen peker på at stadig flere elever velger yrkesfag på videregående skole. Det er i tråd med arbeidslivets behov, og en ønsket utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at dette betyr at stadig færre elever går ut av videregående skole med studiespesialiserende kompetanse, og at stadig flere unge vil være kvalifisert for direkte opptak til fagskole.

Flertallet viser til gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet, og at dette ikke gjelder for fagskolestudenter. Når kompetansebehovet i samfunnet endres, må utdanningstilbudet tilpasses. Når utdanningstilbudet tilpasses samfunnets utvikling, er det naturlig å se på om gjeldende ordninger både av studiefinansiering, gratisprinsippet og Lånekassen bør justeres for bedre å imøtekomme samfunnets behov.

Flertallet viser til at det er åpnet for egenbetaling av enkelte studier på universiteter og høyskoler, mens elever med studieforberedende fra videregående skole ivaretas av gratisprinsippet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen av 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er fornuftig av Stortinget å diskutere premissene for et eventuelt gratisprinsipp også for høyere yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer viser for øvrig til gjennomgangen av gratisprinsippet som er gjort i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er en misoppfatning at fagskoleutdanning er forbeholdt elever med yrkeskompetanse. Opptak til fagskoleutdanning favner hele kullet fra videregående opplæring. I 2023 ble 21 pst. av fagskolestudentene tatt opp på bakgrunn av generell studiekompetanse, 19 pst. gjennom realkompetansevurdering, og 58 pst. på bakgrunn av yrkeskompetanse fra videregående opplæring. Resterende hadde et annet opptaksgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at elever med studieforberedende fra videregående opplæring ikke er ivaretatt av et gratisprinsipp i høyere yrkesfaglig utdanning, kun i høyere utdanning. Tvert imot er det mer utbredt med skolepengebetaling på fagskoleutdanninger med opptak på bakgrunn av generell studiekompetanse enn på fagskoleutdanninger der opptakskravet er fag- og svennebrev.

Disse medlemmer viser til at det som del av arbeidet med meldingen har vært en utredning av å innføre et gratisprinsipp for høyere yrkesfaglig utdanning sett opp mot finansieringen av fagskolene. Disse medlemmer mener det vil være unødvendig bruk av ressurser å gjenta dette et år etter.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at gratisprinsippet i høgare utdanning står sterkt i Norge. Som Nasjonalt Fagskoleråd peiker på i sitt høyringsinnspel, blei det i 2023 betalt inn 43 mill. kroner som skulepengar ved dei offentlege og fylkeskommunale fagskulane. Stavanger Aftenblad har mellom anna skrive om korleis studieavgifta ved Fagskulen i Rogaland på enkelte utdanningar har sjudobla seg i en artikkel frå 3. februar 2025. Som student Håkon Øgreid seier til Aftenbladet, er ikkje dette motiverande for folk til å ta denne type utdanningar, særleg når det er mindre kostbart å velja ei universitetsutdanning. Statsråden har i svar på skriftleg spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1013 (2024–2025), peika på at det er eit fylkeskommunalt ansvar om dei vil krevja skulepengar, og at dette kan opna for at fleire studentar kan bli tatt opp til utdanninga.

Desse medlemene anerkjenner dei økonomiske systema som statsråden viser til i sitt svar, men vil peike på den urettmessige forskjellsbehandlinga mellom fagskulestudentar og andre studentar på dette området. For å dekkja kompetansebehovet som ein samla komité peikte på i behandlinga av Utsynsmeldinga, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) og Innst. 472 S (2022–2023), må det også frå statleg hald vera ei vilje til å sikre ein meir føreseieleg kvardag for fagskulestudentar gjennom å innføra eit gratisprinsipp også for denne studentgruppa.