1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen vil med denne stortingsmeldingen legge grunnlaget for en trygg og målrettet innfasing av droner og ny luftmobilitet i Norge. Dette gjør det mulig å løse oppgaver i samfunnet mer effektivt på en rekke områder, og bidrar til økt mobilitet både for personer og gods. Dette har positive effekter for norsk økonomi og forbedrer tilgjengeligheten til grunnleggende og viktige tjenester. Den raske utviklingen åpner også for store næringsmuligheter. Regjeringen ønsker derfor å stake ut en langvarig og forutsigbar kurs som gir næringen trygghet til å satse fremover. Samtidig vil regjeringen i meldingen trekke frem hvordan økt bruk av droner og ny luftmobilitet medfører utfordringer i form av risiko for nye typer luftfartsulykker og hendelser, kriminalitet og sikkerhetsutfordringer. Meldingen tar også for seg utfordringer knyttet til den enkeltes privatliv, og sjenanse i form av støy fra droner som kommer tett på folk og natur.

Det er også viktig å se på droner og ny luftmobilitet som en del av omstillingen til null- og lavutslippsluftfart. Luftfartøy under disse kategoriene vil stort sett ikke være drevet av tradisjonelle forbrenningsmotorer med bruk av fossile energikilder. Istedenfor vil de i all hovedsak være drevet med energibærere som batterier, hydrogen eller hybridvarianter i kombinasjon med forbrenning av ikke-fossilt, fornybart drivstoff.

Denne meldingen omhandler i hovedsak sivil sektor. Droner og ny luftmobilitet vil også ha stor betydning for militær sektor, og regjeringen har igangsatt et arbeid med en egen dronestrategi for forsvarsektoren. Det finnes sterke synergier mellom sivil sektor og forsvarssektoren. Å høste synergier mellom sivil og militær bruk av droner, inkludert mottiltak mot droner, vil være en viktig suksessfaktor for konkurranseevnen til den norske dronenæringen samt landets forsvarsevne.

Som ledd i komiteens behandling av meldingen ble det åpnet for skriftlige innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Meldingen svarer ut Stortingets anmodningsvedtak nr. 581 (2023–2024), jf. Innst. 256 S (2023–2024), som følge av Dokument 8:88 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at det har kommet åtte innspill til den skriftlige høringen.

Komiteen merker seg at denne meldingen benytter «droner og ny luftmobilitet» som en samlebetegnelse for fremvoksende teknologier innen luftfart. Dette omfatter ulike typer bemannede, ubemannede og delvis autonome luftfartøy. Med droner refereres det primært til ubemannede luftfartøy utstyrt med sensorer eller spesialiserte nyttelaster. Ny luftmobilitet omfatter et spekter av luftfartøy for transport av mennesker og gods. Fartøyene kan flys bemannet, men utvikles med fremtidig fjernstyring eller autonomi som mål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener stortingsmeldingen godt beskriver de muligheter og utfordringer som kommer med utviklingen av droner og annen ny luftmobilitet. Norge er et land med spredt bosetning, krevende topografi og harde vintre, og vi vil i fremtiden ha behov for å løse både nye og gamle oppgaver på mer effektive og rasjonelle måter. Flertallet mener utviklingen av ubemannede og bemannede luftfartøy har et stort potensial for å bygge opp effektiv og miljøvennlig transport i byene, støtte opp om et desentralisert samfunn ved å redusere avstandsulemper gjennom effektiv og fleksibel transport av mennesker og gods, og samtidig legge til rette for vekst og verdiskapning gjennom nye næringsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at stortingsmeldingens avgrensning mot militær sektor er en mangel når målsettingen er en helhetlig innfasing av droner og ny luftmobilitet i Norge. Disse medlemmer viser til omtale av at det finnes sterke synergier mellom sivil sektor og forsvarssektoren. Disse medlemmer viser til at bruk av droner er under sterk utvikling i militær sektor, og merker seg at regjeringen arbeider med en egen dronestrategi for forsvarssektoren og forventer her en rask fremdrift.

Disse medlemmer mener at en for omfattende og fragmentert regulering kan redusere graden av innovasjon og konkurranse for nye næringer. Disse medlemmer viser til at droner og luftmobilitet er en sektor i rask utvikling drevet av innovasjon. Det er imidlertid mange lag med reguleringer både internasjonalt, regionalt og nasjonalt. Det jobbes med nye reguleringer på flere nivåer, og dette kan begrense næringsfriheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at stortingsmeldingen gir en overordnet og helhetlig gjennomgang som legger til rette for en trygg, målrettet og bærekraftig utvikling og innfasing av droner og ny luftmobilitet i Norge. Meldingen gir en helhetlig oversikt over sentrale rammevilkår, og det synliggjøres hvordan disse fartøyene har en rekke samfunnsnyttige bruksområder, samtidig som den belyser utfordringene som ligger i økt bruk av droner og introduksjonen av ny teknologi. Disse medlemmer viser også til at meldingen svarer ut Stortingets anmodningsvedtak nr. 581, jf. Innst. 256 S (2023–2024), og er et resultat av et bredt, tverrdepartementalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at Representantforslag 88 S (2023–2024) om revisjon av Norges dronestrategi fremmet av disse medlemmer har ført til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Den teknologiske utviklingen gjorde det nødvendig å revidere landets første dronestrategi fra 2018. Meldingen om Droner og ny luftmobilitet svarer i hovedsak opp de utfordringene disse medlemmer pekte på i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale av droner og ny luftmobilitet som en del av omstillingen til lav- og nullutslippsluftfart, herunder etablering av Norge som internasjonal testarena. Disse medlemmer viser til at det i dag er et teknologimangfold knyttet til ny luftmobilitet med både flere drivlinjer og drivstoff, og mener dette mangfoldet er viktig for å utvikle de beste løsningene. Disse medlemmer er bekymret for at det også for ny luftmobilitet over tid legges opp til et teknologimonopol som vil svekke både innovasjon og konkurranse.

Disse medlemmer mener at stortingsmeldingen er preget av få konkrete grep for å legge til rette for en innovativ norsk næring knyttet til droner og ny luftmobilitet, men at det heller søkes å fase næringen inn i rammer som allerede er etablert på transportområdet, slik som målsettinger på klimaområdet. Disse medlemmer mener en slik tilnærming til rammebetingelser kan begrense både næringsfrihet og innovasjonsgrad for denne nye næringen.

Disse medlemmer mener at avgrensningen mot militær sektor gjør stortingsmeldingen mangelfull. Videre mener disse medlemmer at meldingen i for stor grad er konsentrert om byråkratisk planarbeid og å innpasse den nye sektoren i den gjeldende klimapolitikken heller enn denne nye sektorens store utviklingspotensial.

Neste kapittel