4. Luftfartregulering av dronevirksomhet og flysikkerhet

4.1 Sammendrag

Dette kapitlet tar for seg luftfartsregelverket relatert til trygg bruk av droner i luftrommet. Kapitlet omhandler ikke rettslig regulering i annet regelverk knyttet til dronebruk, for eksempel lovgivning knyttet til miljø og personvern.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg behovet for å utvikle et regelverk som ivaretar flysikkerheten. Samtidig har en rekke operatører opplevd at regelverket er fragmentert og vanskelig å navigere i. Dette skaper usikkerhet og kan føre til utilsiktede brudd på regelverket. I tillegg kan det påvirke droneoperatørenes evne og vilje til å følge reglene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg at meldingen understreker behovet for at droneoperatører i enda større grad blir del av sikkerhetsstrukturen som ellers preger luftfarten i Norge. Flertallet viser til at det er et åpenbart behov for å utarbeide felles internasjonalt regelverk for droner og ny luftmobilitet, og at Norges deltakelse i denne utformingen er viktig for å kunne tilpasse felles regelverk norske behov og interesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det fortsatt er for liten kjennskap til kravet om registrering og sertifisering blant brukerne i Åpen kategori. Ved kjøp av nye droner blir kunden godt informert om kravene i vedlagt informasjon, men det er mange eiere av eldre droner som fortsatt ikke kjenner til kravene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et enkelt og oversiktlig regelverk som er enkelt å forholde seg til. Et komplisert og fragmentert regelverk vil gjøre at langt flere droneflygere unnlater å følge regelverket.

Disse medlemmer merker seg forslaget om at høydevindkraft ikke skal anses som et luftfartshinder. Disse medlemmer merker seg at Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder definerer et luftfartshinder til blant annet et menneskeskapt objekt med en høyde på 30 meter eller mer over områder for industri og næringsvirksomhet. Forskriften sier også at strømførende luftspenn, uansett høyde, er å regne som luftfartshinder. Disse medlemmer er av den oppfatning at forslaget om at høydevindkraft ikke skal anses som et luftfartshinder, vil være til fare for flysikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ligger et vesentlig potensial i høydevindkraft. Ved høydevindkraft brukes droner i kraftproduksjon koblet via en vaier til en generator på bakken. Disse medlemmer viser til at aktører som jobber med prosjekter på dette, og som allerede har mottatt betydelige beløp i finansiering til pilotprosjekter, anslår at høydevindkraft vil kunne produsere tre ganger så mye energi som vindkraft på land på samme areal, og med vesentlig mindre inngrep og ressursbruk. Disse medlemmer mener det er viktig at man legger til rette for slik kraftproduksjon ved å regulere dette som droneaktivitet og ikke som luftfartshinder. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at høydevindkraft reguleres som droneaktivitet, og ikke som luftfartshinder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en erfaring fra krigen i Ukraina er at droner har hatt svært stor betydning i krigføring. Det er tydelig at droneteknologi vil få stor betydning for hvordan moderne krigføring vil utvikle seg. Disse medlemmer viser til at Høyre i forhandlingene om langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024)) fikk gjennomslag for at det skal utarbeides en dronestrategi for forsvarssektoren, og at det er positivt at det fremkommer i meldingen at regjeringen vil legge fram en egen dronestrategi for forsvarssektoren. Disse medlemmer understreker at strategien må utarbeides så raskt som mulig, gitt hastigheten på den teknologiske utviklingen og den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at det i tillegg til å tilrettelegge for at Forsvaret tar i bruk droneteknologi, også tilrettelegges for at norsk forsvarsindustri så raskt som mulig får mulighet til å fly og teste ulike former for droner med våpen i sine våpentestområder. Disse medlemmer mener det er viktig at norske myndigheter tilrettelegger for dette på en rask og adekvat måte, om nødvendig ved å sørge for regelverksendringer eller dispensasjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at teknologiutviklingen skjer hurtig, og at det forventes stor vekst av operasjoner utenfor synsrekkevidde de kommende årene. Regjeringen må styrke det regulatoriske arbeidet rundt droner, både for en raskere saksbehandling, forenklede krav i områder med liten luftaktivitet, og bedre koordinering mellom ulike myndigheter og type reguleringer. Effektivisering av søknadsprosesser og styrket kapasitet hos Luftfartstilsynet er avgjørende for nødvendig forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor det vil være fornuftig med et eget prosjekt for å utvikle det regulatoriske for droner utenfor synsrekkevidde som videreføring av Norsk luftromstrategi. Disse medlemmer mener det må etableres forutsigbare, felles prosedyrer der droner anerkjennes som del av luftfarten og et viktig verktøy i dagens samfunn. Disse må samtidig være fleksible og kunne tilpasses teknologiske fremskritt og endringer i operasjonelle behov. Disse medlemmer merker seg at både næringslivet og private operatører lenge har meldt tilbake at regelverket er fragmentert og vanskelig å navigere i. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte et eget regulatorisk arbeid for å legge til rette for droneoperasjoner utenfor synsrekkevidde.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at det blir mye byråkrati og mange lag av regelverk rundt ny luftmobilitet. EU har laget en dronestrategi 2.0 med en visjon for det europeiske dronemarkedet, tilsvarende arbeid er i gang i FNs luftfartsorganisasjon ICAO. Disse medlemmer viser til at det er luftfartsloven som gjelder for all luftfart i Norge, men at det er få særbestemmelser for ubemannet luftfart. Det er forskrifter som gjennomfører europeisk særregelverk for ubemannet luftfart. Det er et problem at gjeldende regelverk er lite tilgjengelig især for private operatører, noe som gir mange utilsiktede brudd på regler.

Forrige kapittel
Neste kapittel