Justis- og beredskapsdepartementet legger i
proposisjonen frem forslag til en ny lov om saksbehandlingen i offentlig
forvaltning. Loven vil erstatte lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker. Lovforslaget bygger på Forvaltningslovutvalgets
utredning i NOU 2019:5 Ny forvaltningslov.
Både samfunnet generelt og offentlig forvaltning har
gjennomgått betydelige endringer siden gjeldende forvaltningslov
ble vedtatt for snart 60 år siden. Fremveksten av velferdsstaten,
den tilhørende økningen i rettighetslovgivning og økt regulering
av næringsvirksomhet har hatt betydning for forvaltningens oppgaver og
hvilke typer saker den behandler. Mens den gjeldende forvaltningsloven
hovedsakelig er utformet med tanke på saksbehandling i statlig forvaltning
og hierarkiske forvaltningsorganer, er en rekke oppgaver de siste
tiårene overført til kommunene. I statsforvaltningen fattes et betydelig
antall vedtak i dag av kollegiale organer, særlig klagenemnder,
og av forvaltningsorganer som i større eller mindre grad er uavhengige
av departementene og regjeringen. Folkerettslige forpliktelser,
særlig menneskerettighetene og EØS-regelverket, kan påvirke både forvaltningens
oppgaver, organisering og saksbehandling. Endelig gjør utviklingen
innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi det stadig enklere
å søke frem, innhente og spre informasjon, og å automatisere saksbehandlingen.
Digitaliseringen gir muligheter for en effektivisering av saksbehandlingen
til gode både for partene i forvaltningssaken og samfunnet som helhet, samtidig
som den medfører spørsmål om det er behov for endringer i eksisterende
saksbehandlingsregler eller innføring av nye regler for å ivareta
rettssikkerhet og personvern i en digital forvaltning.
Selv om dagens lov gjennomgående er velfungerende,
er det på denne bakgrunnen naturlig med en revisjon av loven slik
at den er bedre i tråd med dagens organisering, oppgaver og den
teknologiske utviklingen. Det er et mål at den nye loven i større
grad skal være tilpasset saksbehandlingen og organiseringen i kommunene.
Det er også lagt stor vekt på at loven skal være brukervennlig, både
for forvaltningen og de private partene i en forvaltningssak, og
at den skal utformes i et klart språk. Forvaltningslovens regler
skal gjelde for en rekke ulike organer og for svært ulike sakstyper.
Dette innebærer at mange av reglene må utformes relativt generelt.
Departementet foreslår at den nye forvaltningsloven,
i likhet med gjeldende lov, hovedsakelig skal være en lov om saksbehandlingen
i offentlig forvaltning. Lovforslaget bygger også i stor grad på
strukturen i gjeldende lov, med egne regler for behandlingen av
enkeltvedtak og forskrifter, og generelle regler for all virksomhet som
drives av forvaltningsorganer. Det foreslås å regulere flere spørsmål
som i dag følger av ulovfestet rett, herunder regler om delegering,
ugyldighet, vilkårslæren og myndighetsmisbrukslæren. Det foreslås
også nye regler om organiseringen og saksbehandlingen i kollegiale
organer og om uavhengige organer i statsforvaltningen.
Det vises til proposisjonen for en nærmere gjennomgang
av forslaget til ny forvaltningslov.