1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forslaget presiserer og utdyper arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på det psykososiale området med sikte på å gi bedre veiledning og større bevissthet om hva virksomhetene skal jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Forslaget innebærer således ingen materiell endring av gjeldende rett.

Det foreslås å ta inn et nytt første ledd i § 4-3 som slår fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd». Gjeldende § 4-3 angir kun enkelte faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringen innebærer at lovbestemmelsen prinsipielt sett vil dekke alle faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det foreslås videre å ta inn et nytt andre ledd som angir flere viktige psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som virksomhetene bør rette oppmerksomhet mot i sitt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Dette gjelder

• uklare eller motstridende krav og forventninger

• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og tiden som er til rådighet

• støtte og hjelp i arbeidet.

Endringen vil synliggjøre at disse faktorene er omfattet av lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Endelig foreslås det å videreføre dagens elementer i arbeidsmiljøloven § 4-3 i nye tredje til sjuende ledd i paragrafen.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der bakgrunnen for lovforslaget er detaljert redegjort for.

Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet og utdypende bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid har vært på høring. Det vises til proposisjonens kapittel 6 og 7 der høringsforslaget og høringsinstansenes syn er redegjort for.

Det vises til proposisjonens kapittel 3 der kunnskap og erfaringer om psykososialt arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljøarbeid er gjort greie for.

Når det gjelder regulering av psykososialt arbeidsmiljø i andre land, vises det til Sverige, Danmark, Finland, samt EU og ILO.

Både Sverige og Danmark har i de senere år samlet og presisert krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i egne forskrifter, med sikte på å gjøre regelverket på området mer tilgjengelig og forståelig. Finland vedtok presiseringer i loven av begrepet psykososiale faktorer i 2023, og er i gang med å utrede eventuelle ytterligere regelverkskrav på det psykososiale området.

Det vises til proposisjonens kapittel 4 for mer detaljert redegjørelse.

Når det gjelder gjeldende regulering av psykososialt arbeidsmiljø, er dette beskrevet i proposisjonens kapittel 5, herunder:

• Det generelle kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø mv.

• Arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

• Forskriftsregulering av psykososialt arbeidsmiljø.

1.2 Departementets forslag

Det vises til proposisjonens kapittel 8.1 der departementets overordnede vurderinger er redegjort for.

Forslag til nytt første ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3

Det foreslås å innta et nytt første ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3 som skal slå fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd».

En slik endring vil innebære at lovparagrafen om psykososialt arbeidsmiljø rettslig sett blir «fullstendig», ved at den prinsipielt vil dekke alle psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet.

Videre vil en slik oppbygning av paragrafen være konsistent med oppbygningen av lovens § 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet, som i første ledd angir det generelle kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø (for så vidt gjelder fysiske arbeidsmiljøfaktorer). En slik bestemmelse vil også tydeliggjøre den nære koblingen mellom det organisatoriske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Lovens regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet vil dermed fremstå likere og mer likeverdig med reguleringen av det fysiske arbeidsmiljøet. Dette vil, sammen med andre tiltak, kunne bidra til større forståelse for det psykososiale arbeidsmiljøets betydning og innhold. Det foreslås derfor at det inntas et nytt første ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3.

Forslag til nytt andre ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3

På bakgrunn av høringsrunden foreslås en noe moderert lovtekst. I stedet for å fastsette at «arbeidstaker [skal] beskyttes mot uheldige belastninger» som følge av de aktuelle faktorene, foreslås det at lovteksten kun skal angi at disse faktorene er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Når det gjelder nærmere omtale av de enkelte psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som foreslås tilføyd i § 4-3, vises det til proposisjonens kapittel 10.

Ved at disse forholdene gjøres mer synlige for brukerne av loven, vil loven gi bedre veiledning om konkrete og viktige forhold virksomhetene må være oppmerksom på, og eventuelt jobbe med, for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Bestemmelsen vil fremdeles ikke gi en uttømmende oppregning av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er omfattet av kravet til forsvarlighet. Det vil i praksis være vanskelig å angi en uttømmende liste av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Den nærmere reguleringen av arbeidsgivers plikter bør skje i forskrift og utdypes gjennom veiledninger. Det legges til grunn at Arbeidstilsynet og partene arbeider videre med forskriftsutformingen, i lys av høringsrunden og de overordnede lovbestemmelsene.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringene presiserer gjeldende rett og innebærer derfor ikke materielt endrede krav. Endringene vil derfor ikke i seg selv innebære økonomiske eller administrative kostnader.

Den tilsiktede virkningen av endringsforslagene er å synliggjøre psykososialt arbeidsmiljø som tema, og, i samspill med andre virkemidler, bidra til at virksomhetene i stort prioriterer psykososiale problemstillinger høyere.

Gevinstpotensialet er stort, både for den enkelte, virksomhetene og samfunnet. Ikke-optimalt arbeidsmiljø, som forhindrer arbeidstakerne fra å produsere det de ellers kunne ha gjort eller som utsetter arbeidstakerne for uhelse, sykdom og skade, koster norske virksomheter om lag 30 mrd. kroner årlig og samfunnet om lag 75 mrd. kroner årlig.