Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Prop. 94 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet). Komiteen viser til at regjeringen i denne proposisjonen legger frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. I bestemmelsens første ledd foreslås det at:

«arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

Komiteen registrerer at regjeringen foreslår denne endringen for at lovbestemmelsen skal dekke alle faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Komiteen registrerer videre at det foreslås å ta inn et nytt annet ledd som angir flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Komiteen registrerer til slutt at det også foreslås å videreføre dagens elementer i arbeidsmiljøloven § 4-3 i nye tredje til syvende ledd i paragrafen.

Komiteen viser til at det ble avholdt høring i tilknytning til behandlingen av proposisjonen på Stortinget den 30. april 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, støtter lovforslag om nytt første og andre ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3.

Flertallet mener den nærmere reguleringen av arbeidsgivers plikter til det psykososiale miljøet skal skje gjennom forskrift hjemlet i § 4-3 sjuende ledd, hvor de realiteter som er beskrevet i regjeringens forslag til ny § 4-3 andre ledd, tas inn som overordnede premisser i forskriften. Forskriften utdypes med veiledninger for ulike bransjer.

Flertallet vil påpeke at med § 4-3 nytt første og andre ledd vil det psykososiale arbeidsmiljøet vektlegges sterkere i hele arbeidslivet. Dette forutsetter at organisasjon, kultur og ledelse i virksomhetene må styrkes på den enkelte arbeidsplass. Innenfor offentlig virksomhet må det gjennomføres en tillitsreform slik at ansatte gis økt ansvar og myndighet i utøvelsen av sitt daglige arbeid. Arbeidsgiver må sikre nødvendig bemanning, opplæring og arbeidsredskaper, samtidig som det foregår et kontinuerlig samspill mellom ansatte og ledere på alle nivåer. Ledere, tillitsvalgte og verneombud har et stort ansvar for å bidra til at alle arenaer for medbestemmelsen på arbeidsplassene bidrar til å nå målet om et bedre psykososialt arbeidsmiljø. Et slikt arbeid vil være et nødvendig bidrag for å bygge tillit i offentlige virksomheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at endringer i arbeidslivet er forventet å føre til økning i de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringene. Allerede melder tillitsvalgte fra virksomheter om stort press på ansatte i krevende yrker, hvor arbeidsgiver ikke arbeider systematisk med belastningene.

Dette flertallet viser til Akademikerpanelet fra september 2024, som viser at kun 56 pst. av respondentene svarte at arbeidsgiver utfører kartlegging av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Videre viser dette flertallet til at det er dokumentert at 15 pst. av sykefraværet i Norge har en direkte sammenheng med det psykososiale arbeidsmiljøet.

Dette flertallet understreker at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som er påpekt i § 4-3 nytt andre ledd er de viktigste konkrete, dokumenterte risikofaktorene i det psykososiale arbeidsmiljøet, samtidig som at listen ikke er uttømmende. Dette flertallet mener det er selvsagt at dette skal fremkomme tydelig av loven, for å sikre økt bevissthet og bedre veiledning, i tråd med hva forskningen sier er de viktige faktorene for et godt psykososialt arbeidsmiljø

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det er et betydelig gode for det norske arbeidslivet at man har en regjering som tar behovet for å få et mer systematisk og forebyggende arbeid i det psykososiale arbeidsmiljøet på alvor, og at dette også kan bidra til at saker og potensielle konflikter blir fanget opp og håndtert på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener endringene i § 4-3 første ledd er dekkende for hva som bør forventes av arbeidsgivere når det gjelder å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Når det gjelder spesifikasjonene av ulike arbeidsmiljøfaktorer i § 4-3 annet ledd, er disse medlemmer av den oppfatning at regjeringen går for langt i å detaljregulere komplekse og sosialpsykologiske forhold. Det er svært vanskelig å utvikle generelle standarder for hva som skal regnes som utilbørlig tidspress, arbeidsmengde, uklare krav og forventninger, emosjonelle krav og manglende støtte og hjelp i arbeidet all den tid det er ulike terskler for dette avhengig av arbeidsplass, bransje og ikke minst at det er svært individuelt når en arbeidstaker opplever at disse grensene er overtrådt. Disse medlemmer mener det blir et uoversiktlig regelverk og svært uklart hva arbeidsgiver egentlig er forpliktet til å legge til rette for. Det er ikke alt arbeidsgiver har mulighet til å kontrollere, og det virker naivt å tro at det skal være mulig å skjerme arbeidstakere fra det som må regnes som naturlige utfordringer i tilværelsen både i arbeidslivet og på fritiden. Forslaget er med på å uthule arbeidsgivers styringsrett og vil kunne bidra til flere varslingssaker og konflikter på arbeidsplassen. Disse medlemmer frykter også at forslaget vil gå ut over villigheten til å inkludere mennesker med hull i CV-en. Disse medlemmer minner om at overtredelse av reglene i arbeidsmiljøloven kan innebære straffansvar. Klarhetskravet i norsk strafferett innebærer at det må fremgå tydelig i loven hvilke handlinger eller unnlatelser som kan føre til straffansvar. Regjeringens forslag i § 4-3 annet ledd bidrar ikke til slik klarhet.