Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

«Det er ikke nok kapasitet i strømnettet:

• Nettet er fullbooket i store deler av landet, og dette rammer særlig større forbrukskunder.

• Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller.

• Statnett og nettselskapene har ikke økt kapasiteten i nettet i takt med behovet.

Dagens virkemidler sikrer ikke tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, verken gjennom utbygging eller effektiv utnyttelse av nettet:

• Dagens regulering og kontroll bidrar ikke i tilstrekkelig grad til at investeringer gjøres i tide.

• Tilknytningsplikten har i for liten grad sikret at nettet bygges ut i takt med behovet.

• Dagens inntektsregulering gir nettselskapene insentiver til å utsette investeringer i nettanlegg.

• Statnett og nettselskapene har ikke tilstrekkelige insentiver eller krav til å utnytte nettet effektivt.

• Planlegging og konsesjonsbehandling av tiltak i nettet starter for sent og tar lang tid.

• Kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas ikke godt nok i utviklingen av strømnettet.

Energidepartementet har ikke sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Om Riksrevisjonens vurderinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

«Det er kritikkverdig at det ikke er nok kapasitet i strømnettet i store deler av landet. Mangel på tilgjengelig kapasitet i nettet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale forskjeller i strømpris.

Utviklingen av strømnettet er et komplekst område med mange målkonflikter og usikkerhet om framtidig behov. Det er likevel kritikkverdig at departementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Departementet har også i for liten grad sørget for samordning og helhetlig styring av nettutviklingen.

Uavhengig av en vurdering knyttet til de enkelte elementene, mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at den samlede reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at investeringer gjøres i tide.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet følger opp utfordringene med for lite kapasitet i strømnettet, slik at nettutviklingen legger til rette for elektrifiseringen av samfunnet og omstilling av næringslivet slik som Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen anbefaler at departementet sørger for

• en mer helhetlig og langsiktig styring av nettutviklingen som ser utviklingen av strømnettet i sammenheng med utviklingen i produksjon og forbruk, og som i tillegg bygger opp under nærings- og klimapolitiske målsettinger

• at reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene sikrer at

• nettutviklingen i større grad skjer med utgangspunkt i prognoser for framtidige behov og langsiktige planer

• investeringer gjøres i tide

• nettet utnyttes effektivt

• at planleggingen og konsesjonsbehandlingen av nye tiltak i nettet starter tidlig, og at konsesjonsmyndighetene tar større hensyn til målet om raskere prosesser, blant annet gjennom

• økt bruk av betinget konsesjon

• å involvere berørte parter tidligere og jobbe mer parallelt

• å sette tydelige mål for å redusere tidsbruken og følge opp tidsbruken

• å innføre frister der det er hensiktsmessig

• å fortsette arbeidet med å digitalisere tilknytningsprosessen og konsesjonsbehandlingen

• å vurdere endringer i dagens prismekanismer og kriterier for tilknytning til nettet for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen mener Riksrevisjonens rapport, Dokument 3:7 (2024–2025), tydelig viser at det har vært investert for lite for sent i strømnettet over en lengre periode. Konsekvensene av dette er godt oppsummert i Riksrevisjonens konklusjoner.

Kapasiteten i nettet er ikke tilstrekkelig, dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for å bygge nok kapasitet, og arbeidet med å bygge ut nettkapasiteten er ikke samordnet på en god nok måte.

Komiteen viser til statsrådens svar av 24. februar 2025 til Riksrevisjonen, der han slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at det har vært investert for lite for sent i en lengre periode. Statsråden slutter seg også til understrekningen i rapporten av at det er store mål- og interessekonflikter i energipolitikken generelt, og nettutviklingen spesielt.

Statsråden utdyper ellers i sitt svar hva regjeringen har iverksatt av ytterligere tiltak også etter at Riksrevisjonen avsluttet sin rapport. Komiteen viser til statsrådens svar.

Komiteen viser avslutningsvis til at det i forbindelse med komiteens arbeid med Riksrevisjonens rapport har vært stilt flere spørsmål til energiministeren knyttet til strømforsyning til forsvarsindustribedriften Nammo. Korrespondansen med statsråden følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 6. mai 2025 fattet følgende anmodningsvedtak enstemmig, jf. Dokument 8:106 S (2024–2025) og Innst. 224 S (2024–2025):

Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at antallet forespørsler om nettilknytning har økt mye siden 2017, noe som har forårsaket en lang nettkø. Disse medlemmer registrerer at Statnett åpenbart ikke var forberedt på dette, og disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonens rapport viser at en stor andel av Statnetts investeringer i denne perioden har gått til utenlandsforbindelser, tiltak som ikke sikrer flere norske bedrifter nettilknytning. To nye utenlandskabler er bygd rett fra de viktigste vannkraftressursene og magasinene lengst sør i Norge, til Storbritannia og Tyskland. Tilsynelatende er det nå enklere å sende kraftoverskuddet fra Agder til Tyskland enn til Telemark.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg også at Riksrevisjonen medgir at det er mye kapasitet som er reservert som ikke er tatt i bruk, og kan være reservert til urealistiske prosjekter. Disse medlemmer mener at et tiltak som kan hjelpe mot dette, er å gi myndighetene adgang til å rydde og prioritere mye mer i strømkøen enn de kan i dag, ut fra klart definerte kriterier. Et eksempel på et viktig kriterium er bidrag til kutt i klimagassutslipp. NVEs Scenarioer for kraftmarkedet 2024, som Riksrevisjonen trekker fram i rapporten, har anslag som tyder på at det trengs prioritering til om vi skal nå klimamål og ha et kraftoverskudd. Disse medlemmer viser også til NVEs rapport Tilstanden i kraftsystemet 2025, hvor de anslår at det er en stor diskrepans mellom hva som er reservert i strømkøen, og hva de tror vil bli realisert. Disse medlemmer mener at det tyder på at tiden for vanlig tilknytningsplikt og «førstemann-til-mølla»-systemet er forbi.

Disse medlemmer understreker at nettutbygging ofte krever betydelige inngrep i naturen. Mellom 55 og 60 pst. av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste fem årene skyldes energiutbygging, ifølge en analyse gjort av Norkart AS våren 2024 for Miljødirektoratet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at vi bygger riktig nett, til riktige behov, og blir bedre på helhetlig planlegging. Vi må heller ikke ende opp med overinvesteringer som er kostbare for både nettkunder og natur.

Utover dette støtter disse medlemmer Riksrevisjonens anbefalinger, og forventer at regjeringen følger dem opp med konkrete tiltak som sikrer nok nett til riktig tid i Norge framover. Det er avgjørende for klimaomstilling og industriutvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker det pressende behovet for tydelig folkevalgt styring av kraftpolitikken for å sikre tilstrekkelig kapasitet i strømnettet. Ifølge Riksrevisjonens rapport har ikke Energidepartementet sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen. Disse medlemmer viser til partiets merknader i behandlingen av «Representantforslag om sterkere folkevalgt styring av statnett», jf. Dokument 8:77 S (2024–2025) og Innst. 230 S (2024–2025). Disse medlemmer mener Statnetts nåværende selskapsmodell, som fungerte i en mer stabil tid, ikke lenger er tilpasset dagens utfordringer med økt behov for nettkapasitet og skjerpet sikkerhetspolitikk. Ved å omorganisere Statnett til et direktorat kan det oppnås mer helhetlig styring over investeringer og prioriteringer i strømnettet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremhever viktigheten av tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, og er bekymret for kapasitetsutfordringene vi står overfor. Dette medlem viser til at mangel på nettkapasitet bremser opp næringsutvikling og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen peker på at reguleringen ikke legger til rette for at nettutbygging skjer raskt nok, og mener at tilknytningsplikten slik den er utformet i dag, ikke fungerer i en situasjon med mangel på nettkapasitet. Dette medlem viser til Riksrevisjonen, som oppsummerer det slik:

• Tilknytningsplikten har i for liten grad sikret at nettet bygges ut i takt med behovet.

• Dagens inntektsregulering gir ikke nettselskapene insentiver til å investere i nettanlegg.

• Kriteriet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ivaretas ikke godt nok i utviklingen av strømnettet.

Dette medlem anerkjenner de store utfordringene man står overfor når det gjelder manglende nettkapasitet, og viser til Fremskrittspartiets eget forslag (Dokument 8:208 S (2024–2025)) som svarer på disse utfordringene. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet ønsker å se på hele nettreguleringen på ny, og innrette den slik at nettutbyggingen skjer tidsnok. Dette medlem viser videre til de andre forslagene i det nevnte representantforslaget, som også vil bidra til bedre utnyttelse av eksisterende nett.