Søk

Innhold

4. Dekning av utgifter til reiser

4.1 Gjeldende rett

Definisjon av reisetyper

Å være stortingsrepresentant forutsetter omfattende reisevirksomhet, for eksempel komité- og delegasjonsreiser og reiser i egen valgkrets. I tillegg vil representantene kunne ha behov for reiser til hjemmet og at eventuell familie reiser til Oslo på besøk. De ulike typene reiser som kan dekkes etter stortingsgodtgjørelsesloven, er i dag ikke særskilt definert i loven.

Generelt om dekning av reiser

Stortingsgodtgjørelsesloven § 8 bestemmer at alle reiser som skal dekkes av Stortinget skal gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten, så langt det er forenelig med reisens formål. Videre er det regulert at reiser skal dokumenteres, også om de er helt eller delvis dekket av andre enn Stortinget. Dokumentasjon er nødvendig for å få utgifter dekket skattefritt og skal gjøre det mulig å etterprøve berettigelsen av kravet. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at reiseregninger skal gjøres opp snarest. Med hjemmel i fjerde ledd har Stortingets presidentskap gitt retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter (heretter «retningslinjene»), vedtatt 1. juni 2017 og revidert 8. desember 2022. Av retningslinjene § 1 fremgår det at lov og retningslinjer utfylles av statens alminnelige reiseregulativer.

Når det gjelder kravet til kostnadseffektivitet, fremgår det av Innst. 51 L (2016–2017) fra Stortingets presidentskap om ny stortingsgodtgjørelseslov at det i vurderingen er avgjørende hva som er kostnadseffektivt for Stortinget, ikke for representanten selv. Det må tas hensyn til både pris og tidsbruk i vurderingen. Det følger av retningslinjene § 3 første ledd at det kan tas klima- og miljøhensyn ved bestilling og gjennomføring av reiser. Klima-/miljøgevinsten må stå i et rimelig forhold til merkostnaden ved å benytte miljøvennlige alternativer. Der vektlegging av miljøhensyn gir merkostnader, må det redegjøres for dette i reiseregningen.

Den alminnelige foreldelsesfristen på tre år i foreldelsesloven gjelder for representantenes reiseutlegg. Det følger av stortingsgodtgjørelsesloven § 20 fjerde ledd at det kan gjøres trekk i godtgjøring eller andre ytelser dersom utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder. Kravet frafalles eller tilbakebetales ved dokumentasjon av utlegget.

Tjenestereiser

Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 gir hjemmel for dekning av reiseutgifter på tjenestereise. Første ledd gir bestemmelser om at reiseutgifter i forbindelse med tjenestereiser innenlands og utenlands dekkes etter reglene i statens alminnelige reiseregulativer og Stortingets retningslinjer om reisedekning. Det slås i andre ledd fast at for tjenestereiser som skal dekkes av Stortinget, må reisens formål og innhold i hovedsak være relatert til vervet.

Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 tredje og fjerde ledd har bestemmelser om utenlandsreiser. Delegasjonsleder må godkjenne reiser i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet, mens presidentskapet må godkjenne alle andre utenlandsreiser. På utenlandsreiser dekkes bare legitimerte utgifter til overnatting.

Det fremgår av § 9 femte ledd at det som hovedregel ikke dekkes reiseutgifter for ledsager. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at slike kostnader skal dekkes når det er nødvendig for å ivareta Stortingets representative funksjoner. I sjette ledd gis det bestemmelser om at presidentskapet kan beslutte dekning av nødvendige merutgifter til barnetilsyn på tjenestereise. I bestemmelsens sjuende ledd reguleres forskudd til utgifter til tjenestereise.

Det fremgår av retningslinjene om reisedekning § 7 at representantenes deltakelse ved begravelser eller bisettelser skal behandles som tjenestereiser. Det er representantene selv som må vurdere om deltakelse er knyttet til vervet som stortingsrepresentant. Ved innlevering av reiseregning bekrefter representanten at denne vurderingen er gjort.

Arbeidsreiser

Stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd gir bestemmelser om at Stortinget anses som representantenes faste arbeidssted. Med mindre annet er særskilt bestemt, anses arbeidsreiser mellom Stortinget og privat bolig eller pendlerbolig som privatreiser, som dekkes av representantene selv. Loven og retningslinjene har imidlertid enkelte unntak fra hovedregelen:

I stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd fjerde punktum fremgår det at representantene kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skade.

Representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget, kan få dekket reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 10 andre ledd. Representanter kan også få dekket reiseutgifter for én reise tur/retur Stortinget og hjemsted eller annet innenlands oppholdssted ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 10 femte ledd.

Det er presisert i § 10 sjette ledd at ved bruk av egen bil til reiser dekkes kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten.

I retningslinjene om reisedekning § 5 første ledd bokstav a er det åpnet for dekning av arbeidsreiser mellom hjem eller pendlerbolig og Stortinget der reisen skjer i sammenheng med en tjenestereise. Forutsetningen er at oppholdet på Stortinget er kort og at representanten ikke utfører alminnelig arbeid. Formålet med oppholdet må ha direkte tilknytning til den påfølgende tjenestereisen i form av for eksempel å hente materiell eller personer.

Et annet unntak fra hovedregelen om at arbeidsreiser dekkes av representantene selv, finnes i retningslinjene § 5 første ledd bokstav b. Her fremgår det at nødvendige taxiutgifter til hjemreise ved møter i Stortinget eller komiteene som varer lenger enn til kl. 22.00, også kan dekkes. Representanter som har pendlerbolig eller privat bolig i Oslo, får dekket reisen dit.

Det er også gitt unntak fra hovedregelen når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet, jf. retningslinjene § 5 første ledd bokstav c. Nærmere regler om dette er gitt i Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-15-5 sjette ledd.

Til slutt følger det av retningslinjene § 5 andre ledd at representantene kan få dekket reisekostnader ved hasteinnkalling i plenumsfrie perioder hvis de befinner seg mer enn 40 km fra Stortinget.

Besøksreiser for familie

Stortingsgodtgjørelsesloven § 12 gir regler om besøksreiser for representantens familie. Disse er utdypet i retningslinjene § 8. Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom hjemsted og Oslo for medlemmer av representantens husstand samt egne barn under 18 år med annet bosted. Som medlemmer av husstanden menes ektefelle, samboer og barn under 18 år. Ordningen omfatter inntil to besøksreiser per berettiget person per år for representanter som bor mer enn 40 km fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet inntil det fyller tolv år. Innkalte vararepresentanter som har vært innkalt sammenhengende i seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår, har også rett til dekning av besøksreiser.

4.2 Utvalgets forslag

Definisjon av reisetyper i loven

Utvalget foreslår å definere ulike begreper i lovens innledende bestemmelser, men omtaler ikke hvorvidt det er hensiktsmessig å innta en egen definisjonsbestemmelse for de ulike typene reiser som stortingsrepresentanter foretar.

Generelt om reiser

Utvalget foreslår noen mindre språklige endringer i forslag til ny bestemmelse «generelt om reiser». Utvalget mener det bør være mulig å velge et mer miljøvennlig alternativ selv om det ikke er billigst. Videre mener utvalget det er i samsvar med utviklingen i samfunnet ellers at miljøhensyn legges inn som et kriterium i loven ved vurderingen av valg av transportmiddel, sammen med vurderingen av kostnadseffektivitet.

Tjenestereiser

Utvalget foreslår mindre justeringer i reglene for dekning av tjenestereiser.

Utvalget foreslår også å innføre en regel om at representanter må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for å ha rett til hotellovernatting og diett, med unntak for komitéreiser og andre organiserte arrangement direkte forbundet med utøvelse av vervet. Unntak kan også gis der overnatting nærmere enn 50 km fra hjemstedet inngår i en lengre reise, slik at en retur til hjemstedet underveis vil gjøre reisen urimelig lang.

Videre foreslår utvalget at det innføres en regel i retningslinjene om at overnatting på Gardermoen dekkes ved tjenestereiser til og fra utlandet dersom det er mindre enn tolv timer mellom ankomst til Gardermoen og oppsatt avgangstid for flyet neste dag.

Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at Stortinget kan dekke reiseutgifter til ledsager der det er nødvendig for å ivareta Stortingets representative funksjoner. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen til også å gjelde der ledsager er nødvendig for representanter med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse for å kunne gjennomføre reisen.

Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at det kan dekkes nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser.

Utvalget mener at regulering av dekning av reisekostnader for deltakelse ved begravelser eller bisettelser bør flyttes fra retningslinjene til lov, og foreslår at det presiseres at deltakelse må være knyttet til vervet som stortingsrepresentant.

Arbeidsreiser

Utvalget foreslår å videreføre hovedregelen om at representanten selv dekker kostnader knyttet til arbeidsreiser mellom bosted (pendlerbolig eller privat bolig) og Stortinget.

Utvalget foreslår at ordningen med dekning av utgifter til reise tur/retur Stortinget ved tiltredelse og fratredelse skal opprettholdes, men at avstandskravet endres fra mer enn 40 km til mer enn 50 km fra Stortinget.

Utvalget viser til at det kan være behov for fleksibilitet ved syke- eller velferdspermisjon, og mener ordningen med dekning av utgifter til én reise knyttet til permisjonen bør opprettholdes.

Slik utvalget ser det, bør ordningen med dekning av transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skader bestå, men det bør være krav om at legeerklæring legges frem.

Utvalget foreslår at det synliggjøres i loven at presidentskapet kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til arbeidsreiser i særlige tilfeller. Forslaget innebærer blant annet at stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd fjerde punktum, som hjemler at representanter kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skade, flyttes fra lov til retningslinje.

Utvalget foreslår at bestemmelsen om arbeidsreiser og pendlerreiser fastslår at det ved bruk av egen bil til reiser, dekkes kilometergodtgjøring ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med én krone per kilometer. Forslaget innebærer en reduksjon i satsen sammenliknet med stortingsgodtgjørelsesloven § 10 sjette ledd, hvor det fremgår at kilometergodtgjøringen dekkes etter satsene for tjenestereiser i staten.

Besøksreiser for representantenes familie

Utvalget viser til at formålet med ordningen med besøksreiser for familien er at stortingsrepresentanter skal kunne ha samvær med familien når de er i Oslo for å utøve vervet. Samtidig viser utvalget til at det de senere årene har skjedd endringer i måten stortingsmøtene legges opp: I en normal uke starter møtene tirsdag kl. 10 og avsluttes torsdag ettermiddag. Dette gjør at representanter som pendler langveis fra, kun er i Oslo om lag halvparten av uken. De som bor nærmere kan også reise hjem de dagene det er møte i Stortinget. Slik utvalget ser det, er begrunnelsen for ordningen sterkt redusert, og utvalget foreslår derfor å avvikle ordningen.

Andre bestemmelser

Utvalget mener den alminnelige foreldelsesfristen på tre år fortsatt skal gjelde for krav om dekning av reiseutgifter. Utvalget foreslår å opprettholde Stortingets mulighet til å trekke i fremtidige ytelser der utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder.

4.3 Presidentskapets merknader

Definisjon av reisetyper i loven

Presidentskapet mener pedagogiske hensyn tilsier at loven definerer de ulike reisetypene som stortingsrepresentanter kan få dekket kostnader til. Presidentskapet foreslår derfor å ta inn en egen bestemmelse som definerer de ulike reisetypene; tjenestereiser, arbeidsreiser, pendlerreiser og familiereiser.

Tjenestereiser for stortingsrepresentanter skiller seg fra tjenestereiser for statlige ansatte. I statens reiseavtale innenlands er en tjenestereise enten en «pålagt eller godkjent reise av ikke fast karakter (tjenestereise)» eller «rutinemessig fast tjenesteoppdrag som inngår i arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver». Stortingsvervet har ikke grunnlag i arbeidsavtale, men er basert på valg og ombudsplikt etter Grunnloven. Hva som er tjenestereiser for stortingsrepresentanter, må derfor defineres i lys av representantenes særlige uavhengige stilling. Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn å definere tjenestereiser som reiser representantene gjennomfører som ledd i utøvelsen av vervet, og at det presiseres at arbeidsreiser og pendlerreiser ikke regnes som tjenestereiser. Presidentskapet foreslår å lovfeste at alle reiser som skal dekkes av Stortinget må ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant.

Presidentskapet foreslår at arbeidsreiser defineres som representantenes reiser mellom hjemsted eller pendlerbolig og Stortinget.

Presidentskapet foreslår at pendlerreiser defineres som reiser mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig for representanter som pendler. Presidentskapet foreslår for øvrig å samle alle bestemmelsene som gjelder ytelser til pendlere i et eget kapittel i loven. For sammenhengens skyld, foreslås det likevel at definisjonen av pendlerreiser inntas i samme bestemmelse som definerer de andre typene reiser. Presidentskapet foreslår at bestemmelsen som definerer begrepet «pendlerreiser», henviser til lovens kapittel om ytelser til representanter som pendler.

Presidentskapet foreslår at besøksreiser for representantenes familie heretter heter «familiereiser». Bruken av ordet «besøksreiser» medfører etter presidentskapets oppfatning en risiko for at de forveksles med pendlerreiser, som i skattelovgivningen omtales som «besøksreiser til hjemmet for pendlere».

Generelt om reiser

Presidentskapet foreslår å endre bestemmelsens navn fra «generelt om reiseutgifter» til «generelt om reiser» for å bedre reflektere bestemmelsens innhold. Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre krav som gjelder for alle reisetyper. Enkelte temaer som i dag er regulert i retningslinjene foreslås flyttet til lov.

Presidentskapet foreslår at bestemmelsen slår fast at alle reiser som skal dekkes av Stortinget, skal ha sammenheng med utøvelsen av vervet. Tidligere har kravet fremkommet i lovens bestemmelse om tjenestereiser. Det er praktisert at også pendleropphold i Oslo må ha sammenheng med utøvelsen av vervet for at reiseutgifter mellom Oslo og hjemsted skal dekkes av Stortinget. Denne endringen er ment å tydeliggjøre at kravet om sammenheng med utøvelsen av vervet gjelder for alle reiser som Stortinget dekker.

Videre foreslår presidentskapet at dokumentasjonskravet, som i dag er regulert både i loven og i retningslinjene, samles i loven. Reiser dekket av Stortinget skal være etterprøvbare, slik at formålet med reisen er mulig å kontrollere. For enkelte reiser vil det ikke være mulig å dokumentere formålet, for eksempel der formålet er konfidensielt. I slike tilfeller skal det redegjøres for årsaken til at formålet med reisen ikke kan dokumenteres i reiseregningen.

Presidentskapet foreslår å videreføre dagens krav til levering av reiseregning snarest mulig. I tillegg foreslår presidentskapet at kravet flyttes fra retningslinjene til loven.

Presidentskapet foreslår en frist på tre måneder for å levere reiseregning der Stortinget har dekket kostnader direkte, for eksempel gjelder dette flyreiser. Dette representerer en innstramming sammenliknet med i dag, hvor det ikke er satt en siste frist for dette. Formålet med innstrammingen er å bidra til at det leveres reiseregning der Stortinget har hatt direkte utlegg. Forslaget kan ses i sammenheng med hjemmelen til å gjøre trekk i godtgjøringen eller andre ytelser dersom slike utlegg ikke er dokumentert innen tre måneder.

Presidentskapet foreslår å videreføre realiteten i kravet om at reiser skal foretas på den mest kostnadseffektive måten, men med en annen ordlyd. Presidentskapet foreslår at ordet «kostnadseffektivitet» tas ut og at bestemmelsen i stedet formuleres i tråd med tilsvarende bestemmelse i statens reiseavtaler, slik at det kommer tydelig frem at det i tillegg til pris også kan tas hensyn til en effektiv og forsvarlig gjennomføring av reisen for den som reiser. Forarbeidene til dagens bestemmelse (som fremhever at det er kostnadseffektiviteten for Stortinget som er gjenstand for vurdering, ikke for den som reiser) har ført til en nokså streng praksis, som i for liten grad tar hensyn til for eksempel reisetid og representantenes behov for hvile. Videre er presidentskapet enig med utvalget i at miljøhensyn skal inngå som et kriterium ved valg av transportmiddel og foreslår at kriteriet flyttes fra dagens retningslinje til loven.

Tjenestereiser

Presidentskapet foreslår at loven slår fast at Stortinget dekker utgiftene til representantenes tjenestereiser innenlands eller utenlands etter bestemmelsene i eller i medhold av den nye representantytelsesloven.

Presidentskapet foreslår å videreføre at for tjenestereiser som dekkes av Stortinget, må reisens formål og innhold i hovedsak være tjenesterelatert. Hovedregelen er at alle reiser som har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant og som ikke er arbeidsreiser eller pendlerreiser, er tjenestereiser. Reiser som ikke har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant, dekkes ikke. Presidentskapet viser til at den enkelte representant ved innsending av reiseregningen selv bekrefter at reisen er av en slik art at den gir rett til utgiftsdekning. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om reisens formål og innhold i hovedsak er tjenesterelatert.

Presidentskapet foreslår at reiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet fortsatt skal godkjennes av delegasjonslederen. Videre foreslår presidentskapet å videreføre bestemmelsen om at Stortingets presidentskap skal godkjenne alle andre tjenestereiser utenlands. Godkjenning av komitéreiser er regulert i Stortingets forretningsorden § 28.

Presidentskapet foreslår å videreføre hovedregelen om at Stortinget ikke dekker reiseutgifter for ledsager. Slike utgifter kan likevel dekkes helt eller delvis når det er nødvendig å ha med ledsager. Det kan for eksempel være for å ivareta Stortingets representative funksjoner. Presidentskapet foreslår å endre ordlyden i bestemmelsen, slik at den åpner for at utgifter til ledsager kan dekkes også for representanter med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse for å kunne gjennomføre reisen.

Presidentskapet foreslår å videreføre bestemmelsen om at Stortingets presidentskap kan beslutte at representanter på tjenestereise får dekket nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser. Det er en forutsetning at reisen er nødvendig for at representanten skal kunne utføre sine kjerneoppgaver som stortingsrepresentant.

I tråd med utvalgets forslag foreslår presidentskapet å flytte bestemmelsene om dekning av reiseutgifter ved deltakelse ved begravelser og bisettelser fra retningslinjene til loven, samtidig som begrepet gravferd brukes som en felles betegnelse for begravelser og bisettelser.

Presidentskapet foreslår at muligheten til å få forskudd på utgifter til tjenestereiser videreføres, og at dette følger tilsvarende regler som for ansatte i staten.

Presidentskapet viser til at utvalget foreslår å innføre en kilometersgrense for dekning av diett og overnatting på reiser med hjemstedet som utgangspunkt, med unntak for enkelte reiser og arrangementer. Med henvisning til ønsket om enkle og lett forståelige regler mener presidentskapet dette må følge statens regler for innenlandsreiser.

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å utvide muligheten til å få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen, og mener ordningen også bør gjelde ved innenlandsreiser og også omfatte overnatting ved flyplass generelt, ikke bare Gardermoen. Presidentskapet mener dette best reguleres i retningslinjer.

Arbeidsreiser

Presidentskapet foreslår å tydeliggjøre bestemmelsene som gjelder reiser til og fra Stortinget gjennom å samle disse i en egen bestemmelse.

Presidentskapet er enig med utvalget i at hovedregelen om at representanten selv dekker kostnader knyttet til arbeidsreiser mellom bosted og Stortinget, bør videreføres.

Presidentskapet viser til at det i dag er ulike unntak fra hovedregelen, som fremgår av både loven og retningslinjene. Dagens skille mellom hva som er regulert i loven og i retningslinjene er etter presidentskapets syn hensiktsmessig.

Presidentskapet er enig med utvalget i at bestemmelsen om å dekke utgifter til reise tur/retur Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, bør videreføres.

Presidentskapet er enig med utvalget i at bestemmelsen som innebærer at representanter ved sykdom eller skade kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget, videreføres, men foreslår i motsetning til utvalget at denne bestemmelsen fortsatt skal fremgå av loven. Presidentskapet slutter seg til utvalgets syn om at det bør kreves legeerklæring i slike saker, og foreslår å presisere i lovbestemmelsen at sykdom eller skade skal dokumenteres.

Presidentskapet foreslår også å videreføre lovbestemmelsen om dekning av utgifter til én reise tur/retur Stortinget og hjemsted eller annet oppholdssted innenlands knyttet til syke- eller velferdspermisjon.

Videre foreslår presidentskapet at loven presiserer at det kan dekkes utgifter til andre typer arbeidsreiser, nærmere fastsatt av presidentskapet i retningslinjer. Dette kan for eksempel gjelde sene møter, hasteinnkalling til møter som ledd i den parlamentariske virksomheten eller når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.

Når det gjelder godtgjøring for bruk av egen bil, foreslo presidentskapet i Innst. 499 S (2022–2023) å videreføre eksisterende ordning, som innebærer at det gis kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten. Presidentskapet viste til at stortingsrepresentanter i realiteten har to arbeidssteder, Stortinget og valgdistriktet. Presidentskapet mente også at hensynet til et regelverk som er enkelt å forvalte og kontrollere tilsier at statens satser innenlands fortsatt bør gjelde.

Familiereiser (tidligere besøksreiser for representantenes familie)

På bakgrunn av Innst. 499 S (2022–2023) vedtok Stortinget 15. juni 2023 å videreføre gjeldende ordning med besøksreiser for familien. Som det fremgår av presidentskapets merknader i innstillingen, er dette særlig begrunnet i likebehandlingshensyn, jf. utvalgets prinsipp 1 om at alle som har blitt valgt inn på Stortinget, skal gis mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår uavhengig av geografisk tilhørighet. Presidentskapet viste også til at representanter ikke har samme rett til velferdspermisjon knyttet til fravær og permisjon ved barns og barnepassers sykdom som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.

Som det fremgår av avsnittet over om definisjon av reiser, foreslår presidentskapet at besøksreiser for representantenes familie heretter skal betegnes som familiereiser. Dette for å tydeliggjøre at disse reisene er noe annet enn pendlerreiser, som i skattelovgivningen omtales som «besøksreiser til hjemmet for pendlere».

Presidentskapet viser til at det for pendlerreiser er foreslått å endre aldersgrensen fra «under 18 år» til «kalenderåret barnet fyller 18 år» og «under 12 år» til «kalenderåret barnet fyller 12 år», jf. nærmere omtale under kapittel 5 «Ytelser til representanter som pendler». Presidentskapet foreslår at samme aldersgrense anvendes i bestemmelsen om familiereiser, slik at «under 18 år» endres til «kalenderåret barnet fyller 18 år» og «inntil det fyller 12 år» endres til «kalenderåret barnet fyller 12 år».

Presidentskapet foreslår å videreføre bestemmelsen om at innkalte vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår, har rett til dekning av familiereiser etter bestemmelsen. Presidentskapet foreslår imidlertid å endre «et kalenderår» til «tolv måneder». Begrunnelsen for forslaget er å bedre ivareta formålet med bestemmelsen, da et vilkår knyttet til kalenderår kan få uheldige utslag.

Forrige kapittel
Neste kapittel