1. Bakgrunn

1.1 Innledning

Stortingets presidentskap legger med dette frem forslag til lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven). Loven skal erstatte lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven).

Lovforslaget er utformet i tråd med de føringer for ny lov som presidentskapet la frem for Stortinget i Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter og Innst. 522 L (2024–2025) fra finanskomiteen om Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.).

Ved stortingsvedtak 856 fra 15. juni 2023 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber presidentskapet følge opp Representantordningsutvalgets rapporter i tråd med merknadene i Innst. 499 S (2022–2023), herunder å legge et frem forslag til ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.»

Stortingsrepresentanter har et verv, ikke et ansettelsesforhold. Stortingsvervet har ikke grunnlag i arbeidsavtale, men er basert på valg og ombudsplikt etter Grunnloven. Rettigheter som følger av arbeidsmiljøloven, ferieloven, statsansatteloven og tariffavtaler gjelder ikke for representantene.

Stortingsrepresentantene har ikke regulert arbeidstid. I tillegg til oppgavene knyttet til møtevirksomheten i Stortinget og komiteene, deltar representantene aktivt i partiet, i media og i andre fora i representantenes valgdistrikter. I periodene uten møter i plenum på Stortinget gjennomføres blant annet komité- og delegasjonsreiser, og representantene utfører arbeid i sine valgdistrikter.

Stortingsrepresentantene er valgt inn fra hele landet, og trer inn i vervet med ulik bakgrunn. Ytelsene til stortingsrepresentantene skal sikre at alle som blir valgt inn på Stortinget får mulighet til å utøve vervet på like vilkår uavhengig av bosted, bakgrunn og livssituasjon. Stortinget må derfor ha ordninger som dekker reelle behov for representantene, slik som boliger som stilles til disposisjon for representanter som pendler fra andre deler av landet til Oslo, og ordninger som kompenserer for kostnader som følger av vervet, for eksempel dekning av reiseutgifter. Samtidig er det viktig for innbyggernes tillit til stortingsrepresentantene at ytelsene er rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger ellers i samfunnet. Ytelsene må ha en begrunnelse som er mulig for folk flest å forstå.

Forslaget viderefører dagens regler på de fleste punkter, men inneholder også noen nye bestemmelser og noen endringer sammenliknet med gjeldende rett. Presidentskapet foreslår at regler om pendlerbolig, som i dag kun reguleres i retningslinjer, tas inn i loven. Presidentskapet har også lagt vekt på å legge frem et forslag til en mer moderne, brukervennlig og systematisk oppbygd lov.

1.2 Representantordningsutvalget

Høsten 2021 satte media søkelys på pendlerboligordningen, og uheldige enkeltsaker kom frem i offentligheten. På denne bakgrunn oppnevnte Stortingets presidentskap i november 2021 et utvalg til å gjennomgå reglene for Stortingets pendlerboliger («Pendlerboligutvalget»). I desember 2021 utvidet presidentskapet mandatet til å gjelde «alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene». For å reflektere det utvidede mandatet ble navnet på utvalget endret til Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter («Representantordningsutvalget»). Utvalgets mandat og sammensetning er nærmere omtalt i Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter.

Utvalget leverte 2. mai 2022 «Delrapport til Stortingets presidentskap fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter», Dokument 18 (2021–2022). I delrapporten la utvalget frem forslag til seks overordnede og styrende hovedprinsipper utvalget mente burde gjelde for stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Utvalget presiserte at de seks prinsippene skulle ligge til grunn for gjennomgangen av ordningene i den endelige rapporten. I tillegg ble ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter foreslått avviklet.

Utvalget leverte sin endelige rapport – Dokument 18 (2022–2023) – 31. januar 2023. Som et utgangspunkt var utvalget av den oppfatning at de økonomiske ordningene ikke er for omfattende eller sjenerøse. På en rekke områder foreslo derfor et enstemmig utvalg å videreføre gjeldende regelverk, for eksempel reglene om forsikringer ved yrkesskade og økonomiske ytelser ved dødsfall. Blant endringsforslagene utvalget fremmet, var strengere krav til tilknytning til boligen på hjemstedet for å få pendlerbolig og innstramminger i etterlønnsordningen.

1.3 Høring av rapportene

Representantordningsutvalgets rapporter ble lagt ut på Stortingets nettsider 6. februar 2023 med frist for å inngi skriftlig høringsinnspill 20. mars 2023. Partigruppene på Stortinget, regjeringen, Riksrevisjonen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet fikk i tillegg tilsendt høringsbrev direkte. Høringsinnspillene fulgte som vedlegg til Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter, se nærmere i punkt 1.4 under.

1.4 Stortingets tidligere behandling av rapportene fra Representantordningsutvalget

Presidentskapet la i juni 2023 frem Innst. 499 S (2022–2023) om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Presidentskapet inviterte her Stortinget til å ta stilling til innretningen på de ulike representantordningene og hvilke prinsipper som bør være styrende for den rettslige reguleringen av ordningene. Stortinget vedtok i stortingsvedtak nr. 855 den 15. juni 2023:

«Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag til endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov høsten 2023 som innebærer at ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget, avvikles i inneværende stortingsperiode.»

Stortinget vedtok i tillegg i stortingsvedtak 856 og 857:

«Stortinget ber presidentskapet følge opp Representantordningsutvalgets rapporter i tråd med merknadene i Innst. 499 S (2022–2023), herunder å legge et frem forslag til ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.

Stortinget ber regjeringen vurdere Representantordningsutvalgets forslag til endring av folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1, herunder klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål samt utrede forslag til regler for grupper som har særlige behov for unntak eller overgangsordninger.»

Presidentskapet fremmet i november 2023 Innst. 39 L (2023–2024) om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (avvikling av ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter). Stortinget vedtok deretter 28. november 2023 å oppheve ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for faste stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget etter valg og fast møtende vararepresentanter som trer ut mellom 1. juli og 31. desember. Endringene trådte i kraft 1. januar 2024.

1.5 Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger

Presidentskapet vil i tillegg til rapportene fra Representantordningsutvalget vise til Dokument 3:10 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger. Rapporten ble overlevert Stortinget 27. april 2023 og sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen for behandling, jf. Innst. 493 S (2022–2023). Komiteen uttalte i denne forbindelse:

«Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil understreke viktigheten av at funnene som er avdekket, følges opp på en tillitvekkende måte, og forutsetter at Stortingets presidentskap raskt følger opp dette. Komiteen viser videre til at oppfølgning av rapporten bør ses i sammenheng med Dokument 18 (2022–2023) Rapport fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter (Representantordningsutvalget). Komiteen vil påpeke at det er avgjørende at Stortinget har klare regler for de ordninger som gjelder for stortingsrepresentantene, for at de skal kunne utføre det verv de er valgt til. Det er også avgjørende for tilliten til ordningene at det er gode rutiner rundt oppfølgingen av ordningene, og at det er etablert hensiktsmessige kontrollrutiner som kan fange opp eventuelle misforståelser eller feil.»

Riksrevisjonens funn og Stortingets etterfølgende behandling av rapporten har på denne bakgrunn vært et supplement til Representantordningsutvalgets rapporter i arbeidet med å belyse behovet for å klargjøre regelverket, forvaltningsrutiner og kontrollordninger for de økonomiske ordningene for representantene.

Neste kapittel