3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner
og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa
Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 148 L (2024–2025) Lov
om Norgespris og strømstønad til husholdninger samt Representantforslag
82 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold
Vedum og Gro-Anita Mykjåland om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv,
Representantforslag 136 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene
Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om rettferdig
strømstøtte som stimulerer til strømsparing, og Representantforslag
166 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Seher
Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om makspris på strøm,
avgiftskutt og mer rettferdig nettleie.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til at kraftprisene fra og med andre halvår 2021 i sørlige deler
av Norge har vært på et høyere nivå enn noen gang tidligere. Kraftprisene avhenger
av mange faktorer og kan variere mellom sesonger og år. Den viktigste
forklaringen på de høye kraftprisene de senere årene er energisituasjonen
som oppsto i Europa som følge av Russlands angrep på Ukraina, samtidig
med pågående energiomlegging i Europa.
Flertallet viser
til at dette har ført til høye strømpriser for husholdningene, men
at strømstøtten regulert gjennom strømstønadsloven har bidratt til
å begrense husholdningenes utgifter.
Et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med lov
om Norgespris og strømstønad til husholdninger er å etablere ordninger
for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til
husholdnings- og fritidsboligkunder. Det foreslås etablering av
Norgespris som en forutsigbar strøm- og fjernvarmepris for husholdningskunder
og fritidsboligkunder.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at
strømstønad til husholdninger videreføres, og at det foreslås at
strømstønadsordningen for husholdninger utvides til også å omfatte
fjernvarmekunder. Videre merker dette flertallet seg
at bortsett fra at forbrukstaket reduseres fra 5 000 til 4 000 kWh
per måned per målepunkt, foreslås innretningen for strømstønadsordningen
opprettholdt.
Komiteen registrerer
at Norgespris foreslås innrettet som en statlig finansiert ordning
for sikring av strømpris og fjernvarmepris for husholdnings- og
fritidsboligkunder. Norgespris for strøm innebærer at den enkelte
nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh (referansepris) time
for time, med utgangspunkt i spotprisen for strøm i kundens prisområde.
Norgespris for fjernvarme foreslås innrettet tilsvarende, men med
utgangspunkt i gjennomsnittlig månedlig spotpris for strøm i kundens
prisområde.
Komiteen understreker
at regjeringen i Prop. 148 L (2024–2025) foreslår at Norgespris
innføres som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning.
Komiteen viser
til muntlig høring 28. mai 2025 med 22 organisasjoner. Høringen
reflekterer høringssvarene departementet har mottatt til lovforslaget. Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre
i høringen tok opp de særskilte forholdene for energiforsyningen på
Svalbard. Komiteen merker seg at lov
om Norgespris og strømstønad for husholdninger har virkeområde i
Fastlands-Norge. Komiteen viser til
at Stortinget har vedtatt ekstraordinære bevilgninger grunnet økte energikostnader
i Longyearbyen.
Komiteen presiserer
at det er et mål at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn
for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler regjeringens
intensjon om trygghet for strømregningen med forutsigbar og rimelig
strømpris for folk. Disse medlemmer mener
derimot at regjeringens forslag til Norgespris er en dårlig måte
å ivareta denne intensjonen på. Norgespris vil gjøre kraftsystemet
mindre effektivt og kan dermed innebære skjulte skatteøkninger,
gi økte kostnader for forbrukere og næringslivet og virke mot andre
mål i klima- og energipolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre har fremmet egne
forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm
til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen
når staten tjener ekstra på høye strømpriser.
Disse medlemmer foretrekker
velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre
tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet
som helhet. Disse medlemmer mener overordnet
at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt. Samtidig vil det nordiske
og europeiske energisystemet de nærmeste årene preges av utfasingen
av russisk gass og en omstilling til mer fornybar kraft som ikke
følges raskt nok opp med mer nett, energilagringsløsninger og ny
produksjon. Problemet tiltakene bør forsøke å løse, er fordelingsvirkningen
mellom statlige inntekter og private kostnader i perioder med høye
strømpriser og et kraftsystem med stadig større prisvariasjon, hvor
norske husholdninger og bedrifter eksponeres direkte for svingningene
i kraftmarkedet.
Disse medlemmer fremmer
forslag til løsninger og tiltak med mål om å løse problemene med
at husstander eksponeres direkte for tidvis høye, ustabile og ujevne
priser, og samtidig bevare markedsprinsippene i stort og dermed
effektiviteten i systemet. Det gir mindre sløsing av ressurser og
dermed lavere priser over tid for alle. Samtidig reduserer det behovet
for dyr utbygging og unødig nedbygging av natur, som et mindre effektivt system
raskt vil kreve.
Disse medlemmer foreslår
følgende tiltak:
-
Tryggpris, hvor strømselskapene
skal tilby fastprisavtaler til hus- og hytteeiere og til bedrifter.
Tilgangen på fastprisavtaler økes ved at skatterisikoen ved å selge
kraft til fastpris tas bort. Kraftselskapene skal kunne betale skatt
etter markedsmessig salgspris og ikke bare spotpris som i dag. Kundene
velger selv om de vil binde prisen på hele eller deler av strømforbruket.
Strømstøtten videreføres som i dag. Tilbudet av fastprisavtaler
for bedrifter blir utvidet og gjort mer fleksibelt. Bedre tilgang
på fastpris vil skjerme strømkunder som har behov for å sikre seg mot
ustabile priser.
-
Folkeutbytte: I år hvor strømprisen er
høyere enn normalt, skal staten tilbakeføre inntekter fra sitt ekstraordinære
overskudd til personkunder i områder hvor strømmen er dyrest. Dette
blir en utbetaling på strømregningen. Dette gjør at tidvis høye strømpriser
ikke betyr en stor, indirekte innbetaling til staten. Dette kommer
i tillegg til strømstøtten.
-
Kabelkompensasjon: Overskudd fra flaskehalsinntekter
benyttes til å kutte nettleien for folk og bedrifter i områdene
med høyest pris. For tiden er dette Sørvest-Norge (NO2). Dette vil
bidra til å jevne ut priser mellom regioner.
-
Støtte energisparing og omstilling av bedrifter
på Sørvest- Norge (NO2). Det vises til forslag fra disse medlemmer ved
behandlingen av statsbudsjettet for 2025 om å sette av økte ENØK-midler
til formålet.
Disse medlemmer påpeker
at deres forslag dermed ikke griper direkte inn i markedet og fastsetter
en politisk bestemt pris, men sørger for at strømutgiftene til bedrifter
og folk ellers blir holdt nede, begrenser økinger i nettleien og
har mindre kostnader generelt.
Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til merknader fra finanskomiteens medlemmer fra
Høyre og Venstre i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett 2025.
Disse medlemmer påpeker
også at en rapport fra Thema (Kilde: «Folkebonus som alternativ
til Norgespris», en rapport fra THEMA Consulting Group, publisert
den 4. juni 2025) viser at folk kommer minst like bra ut med folkeutbytte,
gitt lik bevilgning. Disse medlemmer understreker
at ifølge Themas rapport vil de fleste husstander altså komme bedre
ut økonomisk med disse medlemmers forslag
enten de tegner Norgespris eller ikke, og at forskjellen blir særlig
stor økonomisk dersom man gjør energisparingstiltak i boligen med disse medlemmers løsning. For næringslivet
vil det for flere små og mellomstore bedrifter være store økonomiske
besparelser ved at Norgespris ikke innføres, og at en annen løsning
velges.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige
merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til
privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.»
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere
å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre
bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig
fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.»
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer
av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med
høy strømpris.»
Komiteens medlem
fra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker
at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk
og utbetales som en flat sum.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre
til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen den 30. mai og 2. juni
2025. Disse medlemmer viser også til
svar på spørsmål i forbindelse med revidert statsbudsjett. Disse medlemmer mener at svarene for
det første viser at forslaget om Norgespris er dårlig utredet og
lite faglig forankret, og for det andre ikke klarer å tilbakevise
viktige usikkerhetsmomenter ved forslaget.
Disse medlemmer viser
til at statsråden ikke var i stand til å gi komiteen en uttalelse
fra Finansdepartementet om hvorvidt Norgespris er utredet i tråd
med utredningsinstruksen. Statsråden svarer at de ikke har gjort
beregninger av fordelingsvirkningen av Norgespris, men bekrefter
at det er de husholdningene som bruker mest strøm, som vil få mest
støtte, og som også typisk har de høyeste inntektene. Statsråden
vedgår også at de ikke har regnet på den samfunnsøkonomiske kostnaden
ved Norgespris. Regjeringen har ikke gjort beregninger av mulig
økning i forbruk ved ulik prisfølsomhet og hvilken påvirkning det
i så fall kan ha. Regjeringen vil ikke presentere beregninger for
andre mulige modeller som ikke påvirker energiforbruket. Disse medlemmer mener dette i sum godt
illustrerer at ordningen Norgespris ikke er grundig utredet, og
viser til at regjeringen hastig innfører en ordning uten å overskue
konsekvensene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser i denne sammenheng til regjeringens uheldige
historikk når det kommer til kraftmarkedsfeltet, med innføringen
av et høyprisbidrag som hadde betydelige negative konsekvenser for
kraftmarkedet og satte store investeringer i kraft på vent. Disse medlemmer mener prisreguleringen
er en inngripen i markedet og ikke et fornuftig tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at statsråden heller ikke kunne legge frem regnemetoden for
hvordan regjeringen har kommet frem til referanseprisen på 40 øre
før avgifter mv., og innrømmer at de først har tenkt å legge frem
en endelig metode for hvordan referanseprisen skal justeres, ved
fremleggelse av statsbudsjettet for 2027. Regjeringen skal tilsynelatende
justere referanseprisen først og fremst basert på forventede priser
fremover ved å se til terminkontrakter, men forklarer ikke hvorfor
historiske kraftpriser ikke er like relevant ved en fremtidig justering
som da de satte den første referanseprisen på 40 øre. Disse medlemmer vil med dette påpeke
at regjeringen ikke har klargjort alle detaljene i sitt opplegg,
til tross for betydelig tid til utredning og utarbeidelse i departementene
siden forslaget først ble presentert i januar 2025.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke vil klargjøre om den økte nettleien som
følger av Norgespris, skal dekkes av alle kunder eller bare av kundene som
tegner avtale om Norgespris. Regjeringen vedgår at de ikke har gjort
konkrete beregninger av hva sluttbrukerprisen inkl. mva. vil være
for folk som tegner en Norgespris-avtale. Regjeringen vil heller
ikke love at ordningen faktisk blir innført den 1. oktober 2025,
da det er risiko for at utvikling og integrasjon av systemene som skal
håndtere ordningen, ikke er klare innen tiden. Disse
medlemmer mener dette viser at det fortsatt er usikkerhet
om hva innføringen av Norgespris vil bety, og merker seg at regjeringen
ikke konkret kan si hva ordningen betyr for den totale strømkostnaden
for den enkelte.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ønsker å innføre en hjemmel til å kunne oppheve
Norgespris på grunn av kraftsituasjonen, uten at folk som har tegnet
avtalene, blir kompensert. Regjeringen svarer ikke på hvordan Norgespris
vil påvirke disponering av magasinert vannkraft i en situasjon med
kraftmangel og høye strømpriser. Disse medlemmer mener
det er bekymringsfullt at regjeringen ikke har vurdert effekten Norgespris
vil ha for kraftsystemet i en presset kraftsituasjon, og antar man
ønsker en slik hjemmel fordi man mistenker at Norgespris vil ha
en betydelig negativ påvirkning på kraftsystemet ved kraftmangel
og høye priser. Disse medlemmer frykter
at regjeringen kan bli tvunget til å oppheve hele ordningen i en
situasjon med svært høye priser. Norgespris blir dermed en falsk
trygghet for folks økonomi.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke kan redegjøre for hvordan Norgespris vil
påvirke tilgangen og prisen på andre typer fastpriskontrakter til
industri og næringsliv. Regjeringen vil heller ikke beskrive hvilke
mulige virkninger Norgespris kan ha for engrosmarkedet. Disse medlemmer er bekymret for om Norgespris
vil drive opp prisene i de delene av strømmarkedet som ikke har
tilgang til ordningen. Dette gjelder både næringslivet og sårbare
husholdninger som ikke har sikret seg. Mange industribedrifter tegner
i dag såkalte langsiktige kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreement,
PPA). Disse medlemmer frykter at innføringen
av Norgespris ikke bare vil gi økte priser i engrosmarkedet for
øvrig, men at den kan smitte over i høyere priser og mindre tilgjengelighet
for slike kraftkjøpsavtaler som industrien er avhengig av. Det vises
i denne sammenheng til advarsler om virkningen på konkurransekraften
for norske industri i høringsinnspillene fra blant annet NHO og
Yara.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet har merket seg at flere partier mener
Norgespris burde ha blitt utredet mer. Samtidig foreslår de samme
partiene egne alternative modeller til Norgespris. Disse
medlemmer ser ikke at disse modellene er utredet, eller at
partiene vurderer sine egne modeller opp mot EØS-avtalens bestemmelser.
Disse medlemmer viser
til at alternative modeller med en flat kompensasjon slik medlemmene
fra Høyre og Venstre foreslår, ikke hensyntar den faktiske strømregningen
folk sitter igjen med på slutten av måneden. Slike modeller er dermed
lite treffsikre sammenlignet med strømstønadsordningen og Norgespris,
som tar utgangspunkt i den enkeltes husholdnings faktiske forbruk
og strømutgifter. I komiteens behandling av lovforslaget mener disse medlemmer at folks trygghet i hverdagen
og mulighet til å skjermes mot høye og ustabile strømpriser må veie
tungt.
Disse medlemmer er
opptatt av å gi strømkundene økt forutsigbarhet – det mener disse medlemmer at Norgespris vil gjøre.
Disse medlemmer deler
ikke andre partiers bekymringer for at Norgespris vil bidra til
økt forbruk, økte strømpriser og økt nettleie, og viser til at departementet
i flere sammenhenger har gjort rede for dette.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sin argumentasjon mot Norgespris legger til grunn
at norske husholdninger vil øke sitt strømforbruk dramatisk dersom
de gis mulighet til en fast pris på 40 øre/kWh pluss mva. (en Norgespris).
Dette framstår som lite sannsynlig med tanke på at de faktiske kraftprisene
i gjennomsnitt har vært under 40 øre/kWh i alle de norske prisområdene
fra 2010 og fram til energikrisen høsten 2021. En innføring av Norgespris
fra 1. oktober 2025 har som formål å gi folk forutsigbare og stabile
strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig
kraftpris i NO4 hittil i år er om lag 7 øre/kWh. Samtidig er forbruket
i husholdningene i NO4 det laveste siden 2021. Dette illustrerer
at forbruket i husholdningene i hovedsak drives av oppvarmingsbehov
og annet nødvendighetsforbruk, til tross for lave strømpriser.
Disse medlemmer viser
til forslaget fra Høyre og Venstre om å bruke flaskehalsinntekter
fra mellomlandsforbindelser til å redusere nettleien i områder med høy
strømpris. Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at regjeringen innførte en slik ordning allerede i 2022. Ordningen
omfatter flaskehalsinntektene fra innenlandsk nett og forbindelsen
til Storbritannia og har så langt bidratt med om lag 10 mrd. kroner
i redusert nettleie for husholdninger og bedrifter i områder med
høy strømpris.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Norgespris også bør omfatte
næringsliv og organisasjoner. Disse medlemmer har
fremmet forslag om dette. Å inkludere næringslivet i en slik ordning
kan være til fordel for bedriftene, særlig i de delene av landet
hvor strømprisen allerede er en stor utfordring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet viser til at en rekke forhold ved
Norgespris er dårlig utredet og egnet til å skape usikkerhet. I
proposisjonen tas det forbehold om at alle systemer for håndtering
av Norgespris ikke vil være klare til 1. oktober 2025.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
reduksjon av elavgiften og fjerning av Enova-avgiften er budsjettmessige
spørsmål. Det samme gjelder spørsmålet om å inkludere næringslivet
i en ordning med Norgespris. Disse medlemmer kan
vanskelig se at det er mulig å skille lovproposisjonen fra drøftinger
om budsjettvirkninger. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn ikke kunne gi sin støtte til lovproposisjonen
uten at budsjettspørsmålene er avklart.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til forslaget fra Høyre og Venstre om «tryggpris»,
det vil si fastprisavtaler på markedsmessige vilkår. Dette vil altså
si avtaler kraftselskaper kan inngå for å sikre seg en fast inntjening.
Høyre og Venstre foreslår at kraftprodusenter skal skatte basert
på inngått fastpris. Dette medlem viser
til at en slik ordning allerede eksisterer og ble innført 1. januar
2023. Prisene på disse fastprisavtalene har vist seg å være høye.
Etter innspill fra kraftbransjen har regjeringen valgt å ikke åpne
for at disse avtalene har variabelt volum, det må være et fast avtalt
volum for angitte tidspunkter. Dette medlem fremmer
forslag i denne innstillingen som ber regjeringen åpne for variabelt
volum. Men så lenge avtalene er avtalt på markedsmessige vilkår,
er det kraftbransjens mening at disse avtalene vil bli dyre og ikke
konkurransedyktige. Dette medlem ser
ikke hva som er substansielt nytt i forslaget fra Høyre og Venstre,
annet enn at det åpner for dyre og lite attraktive avtaler. Dette medlem understreker at det vil
være kraftbransjens mål å tjene mer på summen av fastprisavtalene
de inngår over tid, enn de ville tjent på å selge samme mengde kraft
til spotpris, og at kraftbransjens mål altså er at strømkundene
i sum taper på slike avtaler.
Dette medlem viser
også til forslaget fra Høyre og Venstre om «kabelkompensasjon».
Det er fint at disse partiene endelig vil kompensere for de enorme
ulempene som de to utenlandskablene de fikk bygd til Storbritannia
og Tyskland, har medført. Dette medlem registrerer
at forslaget er å bruke mer av flaskehalsinntektene til å redusere
nettleien. Høyre har selv bidratt til å legge strenge begrensninger
på hva Norge kan bruke flaskehalsinntektene til, gjennom at de dannet
flertall med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne for å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke.
I dag brukes flaskehalsinntekter fra alle utenlandskabler og innenlands
handel på tvers av prisområder til å redusere Statnetts tariffer
i hele landet. I tillegg har Norge en midlertidig forskrift om bruk av
flaskehalsinntekter (FOR-2022-10-27-1806). Denne brukes til å kutte
nettleien i prisområder med høye priser, det Høyre sier de vil gjøre
mer av. Forskriften gjelder kun flaskehalsinntekter mellom budområder
internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia.
Det gjør den ettersom Storbritannia er det eneste landet vi har
utenlandskabler til, som ikke er medlem av EØS og ikke har tilsluttet
seg EUs tredje energimarkedspakke. Det fremgår tydelig, blant annet
fra Dokument nr. 15:589 (2022–2023), at det er grensehandelsforordningen
i tredje energimarkedspakke som gjør at flere flaskehalsinntekter
ikke inkluderes i ordningen.
Dette medlem tviler
derfor på at forslaget fra Høyre og Venstre monner noe særlig om
Norge ikke bryter med forordningen.
Dette medlem understreker
at med EUs fjerde energimarkedspakke og den nye elektrisitetsforordningen,
som Høyre ivrer for å innføre i Norge, blir reglene om bruk av flaskehalsinntekter
enda strengere.
ACER skal få fastsette metodikken og kriteriene
for hvordan inntektene skal anvendes til de «prioriterte formålene»,
som er tettere tilknytning av strømnettet på tvers av land, ikke
å redusere nettleie. ACER skal drive strengere kontroll med landenes
bruk av flaskehalsinntekter, og det er kun unntaksvis at de vil
tillate bruk av flaskehalsinntekter til redusert nettleie. Dette medlem registrerer at medlemmene
fra Høyre og Venstre ikke omtaler sitt eget forslags forhold til
EØS-avtalen, samtidig som de tilslutter seg partsinnlegg fra andre
aktører om at en ny strømstøtteordning som Norgespris bryter med
EØS-avtalen.
Dette medlem registrerer
at det eksisterer en særnorsk forestilling, hos Høyre og flere andre,
om at vi er avhengige av at husholdninger er eksponert for spotprisene
for at vi skal ha et velfungerende strømmarked for industrien og
andre aktører.
Gjennomganger av sluttbrukermarkedet for strøm
i Norge og europeiske land viser at husholdninger i Norge er mye
mer eksponert for strømbørsen enn de er i andre land. I Tyskland
er kundene nesten ikke eksponert for spotprisen derfra i det hele
tatt.
Når EU og europeiske land diskuterer endringer
i strømmarkedet, er det å beskytte strømkundene enda mer fra svingningene
på strømbørsen et sentralt element. Der legges det ikke opp til
at satsing på energieffektivisering avhenger av at strømkunder betaler
spotprisen fra strømbørsen.
Draghi-rapporten, som er mye omtalt, tok til
orde for bedre tilgang på fastprisavtaler for industrien, men anbefalte
ikke å svekke denne tilgangen for forbrukerne.
Dette medlem mener
også at det foregår en dobbeltkommunikasjon fra Høyre, når de både
skriver at fastprisavtaler for husholdninger blokkerer tilgangen på
slike for industrien, og påstår at de har forslag som vil gi bedre
tilgang på fastprisavtaler selv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
Norgespris er en løsning som vitner om hastverk, med uheldige konsekvenser,
og det er flere bekymringsverdige elementer regjeringen ikke har
utredet godt nok eller kjenner konsekvensene av.
Disse medlemmer vil
påpeke at Norgespris-proposisjonen har kommet svært sent til Stortinget, nærmere
1,5 måned etter fristen, og vil kreve en svært rask og overfladisk
behandling. Disse medlemmer stiller
seg svært undrende til hvordan regjeringen kan mene at litt over
to uker er tilstrekkelig tid til en forsvarlig behandling i Stortinget
hvor alle uklarheter avklares.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Prop. 148 L (2024–2025)
sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.»
«Stortinget ber regjeringen
sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner
og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake
til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og
en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare
som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere
og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll
over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.
Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av
strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra
produsenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare
avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en
rimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens
strømsalgselskaper.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at det ikke er en mangel på offentlig eide
selskaper som kunne tilbudt strømkunder bedre fastprisavtaler om
de fikk et annet formål en maksimal inntjening, og ser ikke at enda
et nytt selskap er løsningen på problemet om man ikke tar tak i
prisfastsettelsen.
Dette medlem mener
at det bør gjennomføres tiltak i engrosmarkedet, og ikke bare sluttbrukermarkedet,
som begrenser kraftselskapenes inntjening på fornybar strøm, som
stort sett er offentlig eid og rimelig å produsere, i Norge. Det
ville heller ikke ført til en pengekarusell, slik strømstøtte og
Norgespris gjør.
Rødts egne forslag om makspris, flerprissystem
på nettleien og kutt i moms og avgifter vil gi en enda rimeligere
strømregning til både folk og bedrifter i Norge og faktisk få total
strømkostnad ned mot 1 kr/kWh, som man var vant til før strømpriskrisen.
Makspris utsetter ikke strømkundene for den samme risikoen som fastpris
gjør.
Dette medlem vil
likevel støtte ny lov om strømstøtte og Norgespris og forslag om
å utvide Norgespris til flere, som kommuner, vanlig næringsliv og
industri.
Dette medlem understreker
likevel at en fastpris også er en minimumspris. Med en slik modell
vil strømkundene ende opp med å betale ekstra til staten i timene
prisen er lav og det er mye kraft tilgjengelig.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at et
klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring
av Norgespris slik regjeringen skisserer den. Disse medlemmer har
spesielt merket seg følgende avsnitt i WWF Verdens naturfonds høringsinnspill
om Norgespris, som oppsummerer mange av innvendingene fra høringsrunden:
«Alt i alt mener WWF Verdens naturfond
at Norgespris er et oppsiktsvekkende lite gjennomtenkt tiltak som
hindrer en effektiv samfunnsøkonomisk utnyttelse av kraftsystemet
og som vil medføre både økte klimautslipp og nedbygging av mer natur.
Når man i tillegg inkluderer de negative konsekvensene for næringslivet og
de negative fordelingseffektene for husholdninger, så er det ingen
tvil om at forslaget om Norgespris burde vært lagt i skuffen og
at man heller gjør en bedre og mindre forhastet gjennomgang av alternative
muligheter for å begrense de negative effektene av høye strømpriser for
husholdningene.»
Disse medlemmer slutter
seg til WWFs vurdering. Ordningen vil mest sannsynlig presse markedsprisen
på strøm opp, noe som vil ramme næringsliv og offentlig sektor,
herunder skoler, barnehager og breddeidrettsanlegg. Norgespris svekker
incentivene til å redusere strømforbruket kraftig og fjerner stimulansen
til å fordele strømforbruket ut over døgnet (for eksempel ved å
lade elbilen om natten når belastningen på strømnettet er mindre).
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten
av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger
forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte,
vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer
sterkt med inntekt. Siden Norgespris også inkluderer fritidsboliger, blir
fordelingseffekten enda verre enn med dagens strømstøtte.
Dette medlem viser
til at regjeringens uttalte mål med Norgespris er «å gi trygghet
og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter». Hvis det virkelig
var hensikten, finner dette medlem det
merkelig at regjeringen ikke har klart å utvikle en modell som er
mer omfordelende – for eksempel en flat strømstøtte, slik representanter
fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i Representantforslag 136 S
(2024–2025). En slik ordning vil hjelpe dem som trenger det, mens
regjeringens Norgespris først og fremst hjelper husholdninger med
god økonomi, som i liten grad trenger hjelp til å betale strømregningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
flere høringsinstanser påpeker at innføring av Norgespris svekker
incentiver til energisparing, og at målet om 10 TWh energieffektivisering
i bygg vil bli langt dyrere å nå hvis Norgespris innføres.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener primært at regjeringens
forslag om Norgespris bør trekkes tilbake. Hvis ordningen likevel
innføres, vil det være behov for å styrke statlige subsidier til
energieffektivisering betydelig med mindre man skal gå bort fra
10 TWh-målet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne
fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere
i viktige energisparingstiltak i egen bolig.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak
som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger,
som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.»
Komiteens medlem
fra Rødt registrerer at både Høyre og Miljøpartiet De Grønne
foreslår modeller hvor statens hovedinnsats for reduserte strømregninger er
flate utbetalinger. Kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge
har også tatt til orde for å erstatte strømstøtten med en slik ordning.
Forslaget går ut på at strømkunder bare bør betale prisen som settes
på den internasjonale børsen uansett, men at husholdningene skal
få en større del av kraftselskapenes overskudd tilbake flatt.
Hvordan dette skal finansieres, virker uklart.
Bransjen fikk panikk da de måtte betale ekstra skatt når prisen
gikk over 70 øre. Miljøpartiet De Grønne, som ønsker en flat utbetalingsordning,
var også mot en slik skatt. Så fra de som ønsker en slik modell,
virker det ikke å være vilje til å kreve inn mer skatt når prisene
er veldig høye, eller øke noen skatter generelt. De siste årene
har også vist at økte skatter på kraftbransjen gir færre inntekter til
staten enn forventet. Med andre ord må en slik ordning finansieres
fra inntektene staten allerede tar inn. Det begrenser hvor mye høyere
utbetalinger det kan gis.
I tillegg medfører modellen at en person som
bor i et gammelt hus hun ikke har hatt råd til å pusse opp, skal
måtte betale en spotpris som kan gå helt opp til 13 kroner. Men
hun skal få like lite tilbake som en som bor i et nytt, oppusset
hus som er veldig energieffektivt.
De som vil ha en flat utbetaling, påpeker gjerne
at strømstøtten er usosial, ettersom de som bruker mest strøm, tjener
mest og får mest strømstøtte tilbake. Men når Statistisk sentralbyrå
har gjennomgått dette, viser det seg at sammenhengen ikke er så
enkel. Det er en enorm variasjon i strømforbruket hos de som tjener mye,
og hos de som tjener lite. En forutsigbar makspris treffer mye bedre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti finner det
kritikkverdig at regjeringen har brukt tre og et halvt år, med vedvarende
uro rundt strømprisen, og først nå fremmer forslaget om Norgespris.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
ved gjentatte anledninger har fremmet forslag om en støtteordning
der staten kompenserer 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt. Dette medlem mener en slik modell vil være
mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen.
En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte
forbruk, som lading av elbil, bort fra forbrukstopper, samtidig
som husholdningene vil kunne dra nytte av lavere strømpriser i perioder
med lavere etterspørsel, slik som om sommeren.
Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger
og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre
per kWt.»