Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, frå Framstegspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, frå Høgre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, frå Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, frå Senterpartiet, Bengt Fasteraune, frå Raudt, leiaren Hanne Beate Stenvaag og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Marius Langballe Dalin, viser til proposisjonen der det vert fremja forslag til lovføresegner om bustadkjøpsmodellar i burettslagslova og eierseksjonsloven.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at det er eit uttalt mål at fleire skal få høve til å eige eigen bustad. Ulike former for bustadkjøpsmodellar har vorte meir aktuelle dei siste åra og vert tilbydde både av private og kommunale aktørar. Modellane er ofte retta mot hushald som har høg nok inntekt til å kunne betene eit ordinært bustadlån, men som ikkje oppfyller krava til eigenkapital i utlånsforskrifta. Fleirtalet viser til at regjeringa sitt forslag til lovføresegner i burettslagslova og eierseksjonsloven om å leggje til rette for at tilbydarar av bustadkjøpsmodellar kan eige fleire bustader i eitt og same bustadselskap for å tilby desse med leige til eige og deleige, vil bidra til at fleire får høve til å eige eigen bustad.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Høgre vil kommentere at det er viktig å få raskt på plass dei nødvendige forskrifter som gjer intensjonane i lovforslaget moglege og ber departementet prioritere dette arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet støttar at det vert teke inn ein overordna definisjon av leige til eige og deleige i lov, og at nærare vilkår og reglar knytte til bustadkjøpsmodellar vert tekne inn i forskrift. Desse medlemene meiner det er viktig særleg med omsyn til forbrukartryggleiken at det raskt skal kunne gjerast endringar, under dette å auke eller stramme inn omfanget av bustadkjøpsmodellar innanfor forskriftsheimelen sine rammer, til dømes der bruken går ut over det som i utgangspunktet er tenkt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at langt dei fleste av høyringsinnspela som er komne til forslaget, er positive til lovendringane. Fleire peiker likevel på at det er viktig å følgje opp lovendringane med ytterlegare endringar i forbrukarlovgjevinga, under dette i avhendingslova og bustadoppføringslova. Desse medlemene viser til at det i lovproposisjonen går fram at Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere og eventuelt koma attende med forslag til endringar i avhendingslova og bustadoppføringslova. Vidare står det at departementet vil vurdere behovet for ytterlegare styrking av leigetakar sine rettar og eventuelle framtidige lovendringar knytt til dette. Desse medlemene merkar seg dette og forutset at departementet følgjer opp med ytterlegare framlegg til lovendringar dersom det viser seg at det er nødvendig.

Desse medlemene viser til at det er viktig å følgje med på om regelendringane fungerer etter intensjonen, og legg til grunn at departementet på sikt føretek ein gjennomgang av korleis lovendringane vert praktiserte og gjer nødvendige justeringar dersom det viser seg at det er nødvendig.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil understreke at dette lovforslaget er eit viktig første steg i retning av å regulere bustadkjøpsmodellar i større grad enn dette har vore gjort fram til no. Endringane som er foreslått bidreg til å ramme inn avtalar om bustadkjøpsmodellar og styrkjer forbrukarvernet samanlikna med dagens situasjon. Blant anna vert det lagt opp til at departementet kan fastsetja minstevilkår til avtalar om leige til eige og deleige i forskrift, og dessutan fastsetja at kjøpsopsjonane ikkje vert forelda i avtaletida. Desse medlemene viser til at dei grepa som er nemnde, er noko ulike forbrukarorganisasjonar har etterlyst. Vidare vil desse medlemene påpeike at forskriftsreguleringa som er skissert, vil styrkje forbrukarvernet all den tid det raskt kan gjerast endringar og eller innstrammingar til fordel for forbrukarane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at under denne regjeringen har boligutbyggingen de siste par årene ligget på et lavt nivå. Disse medlemmer mener dagens regjering mangler handlekraft for å løse de utfordringene byggenæringen står ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke hadde vært like nødvendig å øke bruken av boligkjøpsmodeller dersom regjeringen på et tidligere tidspunkt hadde kommet med tiltak for å få fart på boligutbyggingen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forrige periode fremmet en rekke forslag, Dokument 8:183 S (2024–2025), Innst. 339 S (2024–2025), som etter disse medlemmer sitt syn ville kunne bidratt til å få fart på boligutbyggingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført en forskrift som gir kommunene anledning til å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Disse medlemmer viser til at OBOS i en sak i NRK den 30. desember 2024 sier at et slikt krav vil øke kostnaden for en bolig i Oslo et sted mellom 150 000 og 300 000 kroner, og dette er et konservativt estimat. Konsekvensene av slike krav er at det vil føre til dyrere boliger for kunden, eller at boliger ikke blir bygd. Disse medlemmer er opptatte av at det næringen trenger er færre krav som sikrer billigere boliger og ikke flere krav som gjør boliger dyrere.

Disse medlemmer viser til at det å eie en bolig har blitt dyrere. Eiendomsskatt, økning i kommunale avgifter og en periode med høy rente har svekket folks økonomiske handlefrihet. Disse medlemmer mener derfor kommunenes anledning til å innkreve usosial eiendomsskatt bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og at selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Dette bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Det å eie egen bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan derfor ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å følge tett med på effekten av de foreslåtte endringene og komme tilbake til Stortinget ved behov for justeringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det viktigste man kan gjøre for å få flere inn på boligmarkedet, er å sørge for at det bygges mer og raskere, slik at det blir flere boliger tilgjengelig på markedet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har et mål om 130 000 igangsettingstillatelser før 2030, men påpeker at målet i seg selv ikke vil øke antallet bygde boliger. Disse medlemmer viser videre til Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, som ble lagt fram i 2024, og merker seg at denne ikke inneholdt konkrete tiltak for å bygge flere boliger. Disse medlemmer viser videre til forslag og merknader til Meld. St. 13 (2023–2024) i Innst. 327 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at Høyre over tid har tatt opp viktigheten av alternative boligkjøpsmodeller og viktigheten av å styrke disse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter intensjonen om å legge bedre til rette for boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie. Ordningene kan være viktige virkemiddler for å gi flere tilgang til egen bolig. Samtidig påpekes det at lovforslaget etterlater betydelig rettslig usikkerhet for forbrukere og leietakere, og at hensynet til trygghet og forutsigbarhet i leieperioden ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen bare stiller krav til tre minstevilkår: kjøpesum, leiepris og håndtering av mangler. Dette er for snevert og gir ikke forbrukeren tilstrekkelig informasjon eller forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at det må tas inn krav om at alle leie-til-eie og deleie-avtaler skal foreligge skriftlig, og at avtalen minst skal angi:

• kjøpesum og grunnlag for fastsetting

• leiebeløp og prinsipp for regulering

• kjøpsrettens varighet

• regler for håndtering av feil og mangler

• henvisning til hvilke lover som gjelder for forholdet (husleieloven, bustadoppføringslova, avhendingslova og foreldelsesloven)

Disse medlemmer er bekymret for at lovforslaget legger opp til økt kommersialisering av boligmarkedet uten at et tilstrekkelig forbrukervern er på plass, og understreker at boligkjøpsmodellene må utvikles som et sosialt boligpolitisk virkemiddel, ikke som et nytt investeringsmarked for profesjonelle aktører. Disse medlemmer mener at regjeringen derfor må sikre at regelverket prioriterer trygghet og boliger med priser som folk med vanlige inntekter faktisk kan betjene, fremfor volumproduksjon av deleie og leie-til-eie-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at det i dag ikke finnes en forbrukervennlig standardkontrakt for boligkjøpsmodeller, og mener regjeringen må utarbeide en nasjonal standardkontrakt som sikrer enhetlig og forutsigbar regulering av slike avtaler.

Disse medlemmer er bekymret for at boligkjøpsmodellene kan bidra til å flytte boliger fra det ordinære boligmarkedet til et parallelt marked for deleie og leie-til-eie, og dermed presse prisene opp. Disse medlemmer mener det må innføres klare regler for å hindre spekulasjon og videresalg, og at departementet må følge markedet tett for å sikre at boligkjøpsmodellene faktisk øker tilgangen til rimelige boliger og ikke reduserer den.

Disse medlemmer mener lovendringene bør evalueres innen tre år etter ikrafttredelse, med særlig vekt på forbrukervern, markedsvirkninger og sosial effekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lov om at avtale om leie til eie og deleie skal foreligge skriftlig, og at avtalen som minimum skal angi:

• kjøpesum og grunnlag for fastsetting

• leiebeløp og prinsipp for regulering

• kjøpsrettens varighet

• regler for håndtering av feil og mangler

• henvisning til hvilke lover som gjelder for forholdet, herunder husleieloven, bustadoppføringslova, avhendingslova og foreldelsesloven.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å redusere den maksimale andelen juridiske personer kan eie i borettslag for å hindre maktkonsentrasjon og sikre brukerdemokratiet.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide regler som hindrer spekulasjon og videresalg av boliger i leie-til-eie- og deleie-ordninger før boligen er kjøpt fullt ut av beboeren.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering innen tre år etter lovens ikrafttredelse, med vurdering av forbrukervern, sosial effekt og markedspåvirkning av boligkjøpsmodellene.»

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i markedet for boligkjøpsmodeller og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til innskjerping av regelverket dersom ordningene brukes til spekulasjon eller bidrar til økte boligpriser.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette en nasjonal standardkontrakt for leie-til-eie og deleie, med formål å sikre forutsigbare rettigheter for forbruker og likebehandling i markedet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at husleieloven, burettslagslova og eierseksjonsloven ses i sammenheng, slik at regelverket gir et helhetlig og balansert vern av forbruker, leier og kjøper i boligkjøpsmodeller.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er grunnleggende at husleieloven må gjelde for alle boligforhold der det faktisk foreligger et leieelement, herunder leie-til-eie og deleie.

Videre mener disse medlemmer at det i merknadene til loven må fremgå at den delen av boligen som leier eller kjøper ikke eier, men har bruksrett til, skal anses som leie etter husleieloven. Dette er nødvendig for å sikre rett til skriftlig avtale, vern mot urimelig leie og trygghet mot usaklig oppsigelse. Disse medlemmer mener slike krav er nødvendige for å sikre forbrukerens rettigheter og for å holde useriøse aktører ute av markedet.

Disse medlemmer mener at foreldelsesfristen for kjøpsretten må stanses mens avtalen består, og at opsjonsperioden må løpe fra ferdigstillelse av boligen, ikke fra kontraktsinngåelse. Det foreslås derfor at loven presiserer at foreldelsesfrist for krav som springer ut av kjøpsretten i leie-til-eie-avtaler ikke løper så lenge avtalen består.

Videre bør det fremgå at dersom ferdigstillelse av boligprosjektet blir forsinket, skal kjøpsrettsperioden forlenges tilsvarende forsinkelsen, og minst fem år fra ferdigstillelse.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen åpnes for at juridiske personer kan eie inntil 30 pst. av andelene i borettslag. Dette kan vanne ut borettslagsdemokratiet og åpne for uforholdsmessig maktkonsentrasjon. Andelen juridiske eiere bør derfor reduseres, og det må sikres at stemmerett og innflytelse alltid følger den som faktisk bor i boligen. Det understrekes at slike begrensninger er avgjørende for å opprettholde borettslagets brukerdemokratiske prinsipp og for å unngå at profesjonelle aktører får indirekte kontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring som slår fast at foreldelsesfristen for krav som springer ut av kjøpsretten i leie-til-eie-avtaler ikke løper så lenge avtalen består.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som presiserer at dersom ferdigstillelse av boligprosjektet blir forsinket, skal kjøpsrettsperioden forlenges tilsvarende forsinkelsen og minst fem år fra ferdigstillelse.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har en målsetning om at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Dette medlem stiller seg positivt til forslagene i proposisjonen og mener at forslagene kan sørge for større tydelighet for de som ønsker å bruke boligkjøpmodeller. Dette medlem er opptatt av at rettighetene til boligkjøper blir godt ivaretatt.

Dette medlem forventer at hensynet til forbruker blir særlig godt ivaretatt i utarbeidingen med forskrifter.

Dette medlem vil trekke fram at gode rammer for startlån er et viktig verktøy for å sikre at flere kan få eie egen bolig.

Dette medlem er opptatt av at det utvises fleksibilitet ved bruk av egenkapital, private banklån og startlån, og at hensikten med startlån, som er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, blir godt ivaretatt.

Dette medlem forventer fortgang i arbeidet med forskriftshjemmelen som er omtalt i proposisjonen, som skal legge opp til at det skal stilles nærmere vilkår til avtaler om leie til eie og deleie.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Stortingets vedtak 93, 4. desember 2023 i behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024), jfr. Meld. St. 1 (2023–2024). I dette anmodningsvedtaket heter det:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Dette medlem viser til at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, men deler ikke denne vurderingen da regjeringen bare viser til de eksisterende boligtypene kommunale leieboliger og studentboliger. Dette medlem mener det er en stor svakhet med burettslagslova og eierseksjonsloven at de ikke konkret regulerer hvordan ikke-kommersielle eide boliger kan organiseres. Dette medlem er positivt til at regjeringen nå vil lovfeste bedre hvordan ulike alternative boligkjøpsmodeller skal håndteres juridisk, men mener samtidig at regjeringen som del av dette lovarbeidet også burde ha sett på hvordan ulike typer ikke-kommersielle boliger kan defineres i loven. Dette medlem viser til at man i dag må gå omveier for å etablere slike boliger, for eksempel via å opprette stiftelser eller gjennom å tinglyse klausuler om prisregulering. Det har i senere år vært flere rettssaker for å oppheve slike klausuler og hvor saksøker har vunnet frem. Denne måten å organisere slike boliger på kan dermed sies å være under press og er heftet med betydelig usikkerhet. Dette medlem etterlyser lovbestemmelser som gjør det mulig for andre enn kommuner, stiftelser og studentsamskipnader å trygt og permanent etablere ikke-kommersielle boliger, både eide og leide.

Dette medlem mener det norske boligmarkedet fungerer som en «forskjellsmaskin», hvor økonomisk ulikhet reproduseres og forsterkes. Boligprisveksten og dermed også husholdningenes gjeldsstørrelse er i verdenstoppen. Dette medlem ser situasjonen i sammenheng med at Norge mangler prisregulerte sektorer både innen eie og leie som kan sikre rimelige boliger og økt valgfrihet og samtidig holde igjen prisveksten i boligmarkedet i stort. Dette medlem viser til at sammenlignbare land som Sverige, Finland og Danmark har slike sektorer, som kan og bør fungere som inspirasjon for hvordan organisere ikke-kommersielle boliger her til lands. Dette medlem viser til regjeringens mål om å igangsette bygging av 130 000 nye boliger innen 2030, men stiller spørsmål ved realismen i å nå dette målet uten at man samtidig gjenreiser en sosial boligbygging som et alternativ for brede grupper av befolkningen, og ikke bare på mer individuell basis gjennom alternative boligkjøpsmodeller.

Dette medlem viser til at de foreslåtte lovendringene er ment å fremme bruken av alternative boligkjøpsmodeller innenfor det eksisterende markedet, og at dette er noe forholdsvis nytt i norsk sammenheng. Formålet er ikke minst å skape flere veier inn i boligmarkedet for dem som av ulike grunner, ikke minst økonomiske, i dag står utenfor.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode foreta en evaluering av lovendringene for å undersøke om de har virket etter hensikten.»