Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 30/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av folkefinansieringsforordningen (EU) 2020/1503 behandles i Innst. 62 S (2025–2026).

Komiteen merker seg at formålet med lovforslaget er å innføre en ny lov, folkefinansieringsloven, som inkorporerer EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503 i norsk rett. Finanstilsynet får ansvaret for tilsyn.

Komiteen merker seg at forslaget til ny lov om folkefinansiering bygger på Verdipapirlovutvalgets åttende utredning, NOU 2021:10 – Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet, og EU-forordning 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet.

Komiteen merker seg at det i Verdipapirutvalget var uenighet om finansavtalelovens anvendelse. Mindretallet i utvalget mente at kredittgivning til næringsdrivende via folkefinansieringsplattformer ikke bør regnes som finansieringsvirksomhet, selv når långiver er et finansforetak. De fryktet et komplekst regelverk som i praksis ikke vil la seg håndheve. Flertallet ønsket at finansforetak som gir lån via plattform, skal være underlagt finansavtalelovens regler for å sikre helhetlig regulering og tilsyn.

Komiteen merker seg at loven gir større rettssikkerhet og transparens for investorer, i tillegg styrkes sikkerheten knyttet til finansielle transaksjoner. Det innføres nye krav og begrensninger for aktører i markedet ved at folkefinansieringsforetak må ha konsesjon fra Finanstilsynet og oppfylle kapitalkrav, styrings- og informasjonskrav. Utenlandske foretak kan ikke etablere filialer i Norge, men kan tilby grensekryssende tjenester.

Komiteen merker seg at loven innfører nye regler om investorbeskyttelse, inkludert betenkningstid for investorer, og forsterker forbrukerens situasjon.

Komiteen merker seg at loven gir økt ansvar til plattformene og rettigheter til folk som investerer eller gir lån via plattformen. Loven gir økt rett til klage via et uavhengig klageorgan, og rettslig vern ved feilinformasjon fra plattform.

Komiteen merker seg at lovforslaget har vært på bred høring, og at flertallet av høringsinstansene har stilt seg positive til hovedinnretningen.

Komiteen understreker betydningen av at Norge har et regelverk som ivaretar trygghet og tillit i finansmarkedet.

Komiteen slutter seg med dette til regjeringens forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven).

Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet opp om regjeringens forslag til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet og har ingen avvikende forslag til lovens tekst og innhold. Dette medlem stiller seg imidlertid helt uforstående til at det har tatt 900 arbeidsdager fra høringsfristen på lovforslaget i NOU 2021:10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet gikk ut, til regjeringen fremmet sitt forslag til lov om det samme. Spesielt med tanke på at det var stor oppslutning i høringen om forslaget som ble fremmet i NOU 2021:10, og at det nasjonale handlingsrommet for en særnorsk lovgivning er og var svært begrenset, er regjeringens tidsbruk i beste fall besynderlig. I verste fall er det ren obstruksjon av å ta et helt ukontroversielt EU-regelverk inn i norsk lov.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen har foretatt en eneste substansiell endring i sitt lovforslag i forhold til det lovforslaget som ble fremmet i NOU 2021:10. De få endringene som faktisk er foreslått, er i stor grad av redaksjonell art, og som følge av at andre lover har blitt endret eller kommet til i den lange perioden som har gått siden lovforslaget i NOU 2021:10 ble fremmet.

Dette medlem viser til at man nå er i en situasjon der EU er mindre opptatt av Norge og de øvrige EØS-land enn på svært lenge. Det kom bl.a. til uttrykk tirsdag 18. november 2025 da et stort flertall av EUs medlemsland stemte for beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer, som rammer Norge og de øvrige EØS-landene.

Dette medlem peker på at den type sendrektighet som regjeringen helt unødig har utvist når det gjelder å godkjenne og innlemme forordning 2020/1503 i norsk lov, neppe hjelper på situasjonen. Dessverre er det heller ikke en engangsforeteelse.