1. Innledning

1.1 Oversikt over revisjonen av statens eierstyring

Riksrevisjonen har gjennom revisjon av statens eierstyring ut fra vurdert risiko og vesentlighet undersøkt om statsrådene ivaretar statens eierinteresser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger i selskaper hvor staten har bestemmende innflytelse.

Revisjonen er gjennomført i henhold til lov om Riksrevisjonen § 5-2 og i samsvar med INTOSAIs standarder for offentlig revisjon.

Revisjonen av statens eierstyring omfatter fire saker:

  • Eierdepartementenes oppfølging av statens eierforventninger

  • Eierdepartementenes retningslinjer etter økonomireglementets § 10

  • Samferdselsdepartementets oppfølging av utnyttelsen av overskuddskapasitet i jernbanens fiberinfrastruktur

  • Organisering av eierskapet til jernbanens verkstedsinfrastruktur

Riksrevisjonens rapporterte forvaltningsrevisjoner kan også omfatte selskaper. I stortingssesjonen 2024−2025 gjelder dette:

Dokument 3:3 (2024−2025) Helseplattformen i Midt-Norge

I denne forvaltningsrevisjonen, som omfattet helseforetakene i Midt-Norge, konkluderte Riksrevisjonen med at:

  • Implementeringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF og Trondheim kommune har truet pasientsikkerheten og redusert effektiviteten i pasientbehandlingen

  • Innføringen av Helseplattformen har blitt dyrere enn forutsatt, og de framtidige kostnadene er usikre

  • Samhandlingsgevinstene reduseres betydelig fordi fastleger, avtalespesialister og flere kommuner ikke bruker Helseplattformen

  • Det er flere forklaringer på problemene som har oppstått

Basert på konklusjonene fremmet Riksrevisjonen kritikk på alvorligste nivå − sterkt kritikkverdig.

Det har vært betydelige svakheter i arbeidet med å planlegge, organisere og innføre Helseplattformen i Midt-Norge. Det var kjente, alvorlige feil i løsningen som ikke ble løftet opp i styringslinjen før St. Olavs hospital HF tok Helseplattformen i bruk i november 2022.

Svakhetene har truet pasientsikkerheten. Svakhetene har også ført til at drift og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende, noe som kan innebære at det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte områder i helseregionen blir mindre.

Samtidig har Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Midt-Norge RHF gjennomført og igangsatt flere tiltak for å utbedre svakhetene. Det er for tidlig å vurdere den samlede effekten av disse tiltakene på pasientsikkerheten og effektiv drift, og om de er tilstrekkelige.

Det har vært færre problemer etter innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF. St. Olavs hospital HF har overført sine erfaringer. Testingen av løsningen, opplæringen og risikovurderingene er forbedret.

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgspolitikken og er eier av Helse Midt-Norge RHF. Riksrevisjonen vurderer samlet sett at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig.

Dokument 3:5 (2024−2025) Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

I denne forvaltningsrevisjonen, som omfattet helseforetakene, konkluderte Riksrevisjonen med at:

  • Helsetjenestene ikke har gjort nok for å tilpasse helsetilbudet til personer med alvorlig samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

  • Kommunene ofte ikke klarer å skaffe egnede boliger til gruppen

  • Arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstilbud er lite tilrettelagt

  • Dårlig samhandling mellom tjenestene og tjenestenivåene fører til svikt i oppfølgingen av personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

  • Tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad

Basert på konklusjonene mente Riksrevisjonen det er sterkt kritikkverdig at:

  • Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har gjort nok for å sørge for at personer med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser får den hjelpen de trenger, i form av behandling, aktivitet og oppfølging.

  • Samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten. Manglende behandling kan i dette tilfellet ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.

Dokument 3:7 (2024−2025) Kapasiteten i strømnettet

I denne forvaltningsrevisjonen, som omfattet Statnett SF, konkluderte Riksrevisjonen med at:

  • Det ikke er nok kapasitet i strømnettet.

  • Dagens virkemidler ikke sikrer tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, verken gjennom utbygging eller effektiv utnyttelse av nettet.

  • Energidepartementet ikke har sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen.

Basert på konklusjonene mente Riksrevisjonen det er kritikkverdig at:

  • det i store deler av landet ikke er nok kapasitet i strømnettet.

  • Energidepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

  • den samlede reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at investeringer blir gjort i tide.

Neste kapittel