Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa sikre at eventuelle vedtak i Helse Førde om endringar i tenestetilbodet, jf. styresak 60/2025, blir tatt opp i føretaksmøte og endeleg avgjorde av statsråden, jf. helseforetaksloven § 30, saker av vesentleg betydning.

2. Stortinget ber regjeringa sikre at det ortopediske tilbodet ved Lærdal sjukehus blir vidareført på minimum dagens nivå.

3. Stortinget ber regjeringa sikre at barseltilbodet på Lærdal og Nordfjord sjukehus blir vidareført.

4. Stortinget ber regjeringa sikre at skadepoliklinikken på Lærdal og Nordfjord sjukehus blir vidareført.

5. Stortinget ber regjeringa sikre at det blir utarbeidd ein klar plan for å desentralisere fleire tenester til lokalsjukehusa i Helse Førde, og hindre at pasienttilbod blir sentraliserte til Førde av økonomiske omsyn.

6. Stortinget ber regjeringa sikre at responstidmåla for ambulansetenesta i Helse Førde blir oppfylte i alle kommunar.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg til forslaget i brev av 9. desember 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget i Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane. Komiteen merker seg at forslagsstillerne trekker frem at Helse Førde HF står overfor betydelige økonomiske utfordringer, og at styret har vedtatt å utrede endringer i tjenestetilbudet ved lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjord. Komiteen merker seg også at forslagsstillerne mener at foreslåtte tiltak, som sentralisering av skadepoliklinikk og ortopedi, nedleggelse av barseltilbud og endringer i ambulansetjenesten, kan få store konsekvenser for befolkningen i regionen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne understreker betydningen av desentraliserte helsetjenester for å sikre nærhet og trygghet for pasientene, og at forslagsstillerne mener at endringene først og fremst er drevet av økonomiske hensyn, ikke faglige vurderinger. Komiteen viser til at det er et overordnet mål i helsepolitikken å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, og at lokalsykehusene har en sentral rolle i dette.

Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne mener beslutninger av vesentlig betydning, som de foreslåtte endringene, bør behandles i foretaksmøte og avgjøres av helse- og omsorgsministeren, jf. helseforetaksloven § 30. Komiteen registrerer at forslagsstillerne fremmer forslag om å sikre videreføring av ortopedisk tilbud, barseltilbud og skadepoliklinikker ved Lærdal og Nordfjord sjukehus samt å utarbeide en plan for desentralisering av tjenester og oppfyllelse av responstidmål for ambulansetjenesten.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar av 9. desember 2025 opplyser at Helse Førde HF har igangsatt en gjennomgang av tjenestetilbudet for å oppnå en mer bærekraftig økonomi, og at prosessen skal gjennomføres med bred medvirkning og involvering av berørte kommuner. Komiteen merker seg at statsråden viser til helseforetaksloven § 30 og at saker av vesentlig betydning kan behandles i foretaksmøte, men at det foreløpig ikke er tatt beslutninger om tiltakene.

Komiteen merker seg videre at statsråden ikke vil foregripe den lokale prosessen, men understreker behovet for fremtidsrettede og bærekraftige løsninger. Komiteen registrerer at statsråden mener mindre sykehus fortsatt vil ha en sentral rolle i spesialisthelsetjenesten, og at ambulansetjenesten skal sikres forsvarlig beredskap innenfor helseforetakets rammer.

Komiteen viser til at styret i Helse Førde HF per 28. januar 2026 ikke har konkludert i saken. Komiteen registrerer likevel at administrasjonen i Helse Førde HF har kommet med nye forslag til justeringer etter det opprinnelige forslaget, og at det er justeringer som reduserer omfanget av kutt og endringer i pasienttilbudet ved Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvars- og beredskapsevne bedre inngår i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap skal vurderes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av god helseberedskap og mener det er et viktig mål at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor de bor. Flertallet viser til Stortingets behandling av helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) og totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)). Flertallet mener det er viktig at forsvars- og beredskapsevnen vektlegges når det vurderes endringer i sykehusstruktur og helseberedskap.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at lokalsykehusene har og vil ha en viktig rolle i organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjenester. Med en aldrende befolkning og økende sykdomsbyrde er et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene viktig, også for å ha nærhet til helsehjelp og god beredskap i hele landet. Disse medlemmer mener at en desentralisert sykehusstruktur skal sikre beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester, og de store sykehusene skal være spesialiserte og bygge opp under de mindre sykehusenes aktivitet.

Eit tredje fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti merkar seg at det er stor avstand frå det regjeringa og statsråden varslar i Helsetalen 2026 om at Noreg skal ha verdas beste helsetenester, til det som no står i fare for å skje av kutt og rasering av tenestetilbod ved lokalsjukehusa og i beredskap i Helse Førde.

Fleirtalet viser også til at statsråden tidlegare i år gjekk ut og bad alle helseføretak førebu seg på krig og «utenkelige scenarier» (VG 4. juli 2025). Alle helseføretak er gjennom oppdragsbrev bedt om å kartleggje kapasitet og nye behov for beredskap, også knytt til dei militære behova for helsetenester. I ein slik sikkerheitspolitisk situasjon, der helseføretak blir bedt om å førebu seg for krig, er det også urovekkjande dersom ein byggjer ned lokal beredskap slik Helse Førde HF no vurderer å gjere. Fleirtalet meiner det er noko dysfunksjonelt med styringsmodellen ved norske sjukehus, der renter og avdrag på lån frå staten for å finansiere nybygg fører til nedlegging av lokalsjukehus, kutt i behandlingstilbod og reduksjon i talet på tilsette. Fleirtalet merkar seg at det blir investert i nytt sjukehus i Førde, samstundes som tenester i Nordfjord og Lærdal blir lagde ned. Fleirtalet vil understreke at det ikkje er berekraftig at investeringar i nye sjukehus blir betalte for ved at svært velfungerande avdelingar blir lagde ned, eller at tilsette skal springe fortare.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at endringar og kuttforslag i Helse Førde som no blir vurderte, er økonomisk motivert og er ikkje gjorde ut frå faglege behov. Desse medlemene viser til at det er eit mål i helsepolitikken at det skal vere likeverdige helsetenester i heile landet, og at ein skal leggje til rette for desentraliserte spesialisthelsetenester. Det må også gjelde i Sogn og Fjordane.

Desse medlemene viser til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, der det blei slått fast som eit politisk mål å utvikle og styrkje det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg, flytte meir av den elektive verksemda til lokalsjukehus, og styrkje den lokale akuttberedskapen.

Desse medlemene vurderer at dersom Helse Førde HF sine kuttforslag blir realitet, vil det vere i direkte strid med overordna føringar for utvikling av sjukehustilbodet i Noreg. Til dømes vil opp mot 50 arbeidsplassar kunne forsvinne ved Lærdal sjukehus om ortopedien blir lagd ned, i tillegg til at pasientane får eit dårlegare lokalt tilbod. Difor var det naudsynt å løfte denne saka til Stortinget.

Desse medlemene meiner at kuttforslaga er av ein slik karakter og storleik av det vil ha samfunnsmessige konsekvensar.

Desse medlemene merkar seg høyringsinnspel frå Forsvar Lærdal sjukehus om at Helse Førde HF har varsla ei rekkje tiltak som samla sett vil innebere ei demontering av lokalsjukehusfunksjonane i regionen. For Lærdal sjukehus gjeld dette særleg nedlegging av skadepolitiklinikk, avvikling av ortopedisk operasjonsverksemd og avvikling av barseltilbod. Desse tiltaka er ikkje grunngjevne i fagleg svikt eller pasienttryggleik, men i økonomiske utfordringar knytte til kapitalkostnader ved nytt sjukehusbygg i Førde. Når investeringar i sentrale bygg utløyser kutt i pasientnære tenester i distrikta, er dette eit strukturelt problem, ikkje eit lokalt effektiviseringsspørsmål. I høyringsinnspelet blir det også vist til at Indre Sogn er prega av lange avstandar, og få alternative transportårer, rasutsette og vêravhengige fjellovergangar, stengde vegar som ein vanleg, ikkje-ekstraordinær situasjon, stor gjennomgangstrafikk (E16, riksveg 5, ferjesamband), omfattande reiseliv og industri med skade- og ulykkesrisiko. I ein slik region er lokalsjukehuset ein beredskapsinstitusjon, ikkje berre ein behandlingsstad.

Desse medlemene viser til at dagens finansieringsmodell for nye sjukehusbygg fører til mange uheldige nedskjeringar i spesialisthelsetenesta.

Desse medlemene viser til at dei regionale helseføretaka i 2022 fekk i oppdrag å vurdere kva elektiv aktivitet som heilt eller delvis kan flyttast fra større til mindre sjukehus. Alle regionane skal ut frå dette jobbe aktivt med å leggje til rette for desentralisert pasientbehandling. Desse medlemene forventar at Helse Førde HF også må rette seg etter desse føringar. No skjer det motsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at følgende forslag ble vedtatt i forbindelse med trontaledebatten i Stortinget i oktober 2025:

«Stortinget ber regjeringa sikre at endringar i tenestetilbodet ved Lærdal og Nordfjord sjukehus vil gje eit minst like godt fagleg tilbod på tenestestadene i Sogn og Nordfjord som i dag».

Disse medlemmer forventer at regjeringen Støre følger opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har bidratt til å skape den situasjonen som har oppstått i Helse Førde HF. Etter fire år med makten over helsepolitikken i regjering, og flere statsbudsjetter sammen i Stortinget, sliter sykehusene kraftig økonomisk, flere pasienter avvises for helsehjelp og det kuttes i pasienttilbudene.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sviktet i å ta tak i den økonomiske situasjonen i sykehusene, og at det er det som fører til forslag om kutt og endring i pasienttilbudene i Helse Førde HF. Disse medlemmer mener Senterpartiet har hatt muligheten til å gjøre noe med dette, men har valgt å ikke gjøre det og valgt andre politiske prioriteringer, som for eksempel kostbare reverseringer av fylkeskommuner.

Disse medlemmer mener et av feilgrepene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært å redusere den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene fra 50 prosent til 30 prosent. Det har gjort at sykehusene får mindre betalt for å behandle flere pasienter. Planlagte operasjoner, som ortopedi ved Lærdal sjukehus i stor grad er, er et godt eksempel på hva som egner seg for en høyere grad av ISF.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk på plass helsefellesskapene. Det skal være en arena for samhandling mellom sykehusene og kommunene for utforming av helsetjenestene. Disse medlemmer registrerer at flere berørte kommuner i Helse Førde HF sitt opptaksområde opplever å ikke i tilstrekkelig grad ha blitt involvert i arbeidet som har vært knyttet til de foreslåtte justeringene. Disse medlemmer mener det er viktig at sykehusene og kommunene klarer å samhandle til det beste for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens brev av 9. desember 2025. Disse medlemmer merker seg at Helse Førde HF har igangsatt en gjennomgang av tjenestetilbud og organisering med sikte på mer bærekraftig økonomi, og at arbeidet skal gjennomføres grundig, med bred medvirkning og involvering av berørte kommuner. Disse medlemmer merker seg videre at statsråden understreker at lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjord skal beholdes, og at tiltakene som vurderes, gjelder avgrensede fagområder, mens de aller fleste tjenestetilbudene ikke er til vurdering.

Disse medlemmer merker seg også at statsråden peker på at endringer i organisering og finansieringsmodell ikke i seg selv gir større rammer, og at spørsmål om fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste er en del av arbeidet i Helsereformutvalget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner at det hastar å endre finansieringsmodellen og erstatte helseføretaksmodellen med ein forvaltningsmodell for sjukehus. Inntil ei slik endring er gjennomført, må ein ta politisk ansvar for å hindre at viktige pasienttilbod og beredskap blir bygde ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslo å endre ISF, ved å fjerne den for helsetjenester som ikke kan planlegges for høyere aktivitet, slik som føde-, barsel- og øyeblikkelig hjelp, men øke ISF-andelen til 70 prosent fra dagens 30 prosent for helsetjenester der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg foreslo å styrke sykehusene med 1,2 mrd. kroner utover regjeringen Støres forslag. Det ville gitt sykehusene bedre handlingsrom til å omstille seg, og unngå kutt og nedleggelse av flere pasienttilbud.

Disse medlemmer anerkjenner at det må gjøres endringer i hvordan man organiserer helsetjenesten basert på endringer i befolkningstall, medisinsk utvikling og knapphet på ressurser. Det viktigste må alltid være at pasienten får gode helsetjenester av høy kvalitet, men disse medlemmer er bekymret for at sykehusene i økende grad tar beslutninger basert på økonomi og i mindre grad basert på medisinskfaglig grunnlag. Det er en veldig uheldig utvikling for kvaliteten og prioriteringene i helsetjenesten som rammer pasienttilbudet hardt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener nedlegging og flytting av behandlingstilbud ved sykehusene i Norge må baseres på faglige vurderinger, beredskapshensyn og rimelig nærhet til helsetjenester for lokalbefolkningen. Dette medlem mener det er en vesensforskjell mellom at Stortinget skal vedta hvor nye tilbud skal opprettes og det å sikre at velfungerende, faglig gode tilbud med mange lokale arbeidsplasser blir opprettholdt.