Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan for kva rolle og kva funksjonar mindre sjukehus skal ha i framtida. Stortinget ber om at regjeringa ser på å auke poliklinisk aktivitet på lokalsjukehusa innan alle relevante spesialitetar, med mål om at ein kan få så mykje som råd av polikliniske tenester nær der ein bur. Ei utgreiing bør vere fagleg tung, med fagfolk frå små og mellomstore sjukehus, og sjå til arbeidet som vert gjort i helsereformutvalet.

2. Stortinget ber regjeringa greie ut om det kan vere aktuelt å opprette ein ny kategori sjukehus under nemninga «nærsjukehus», der ein har avgrensa akuttberedskap, til dømes i samarbeid mellom kommunehelsetenesta og indremedisinarar, og med velutvikla poliklinisk tilbod innan mange spesialitetar, til dømes der det i dag er kommunalt akutt døgntilbod, sjukestove eller små sjukehus. Det skal òg greiast ut kva kompenserande tiltak som bør vere tilgjengelege der ein ikkje har full kirurgisk beredskap, til dømes auka tilgjenge på blodprodukt.

3. Stortinget ber regjeringa greie ut korleis ambulansetenesta bør organiserast i distrikta, mellom anna sjå på heimevakt, møteordning og kombinasjon med kommunale tenester som brann, og kome tilbake til Stortinget med ei sak og om nødvendig forslag til lov- og forskriftsendringar.

4. Stortinget ber regjeringa greie ut endringar i fordelingsnøkkelen for helseføretaka som sikrar at dei mindre sjukehusa og ambulansetenesta har ressursar til å løyse dei oppgåvene dei får, i planen for dei mindre sjukehusa.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg til forslaget i brev av 24. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok fire skriftlige innspill innen fristen, og de mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om utvikling av mindre sykehus, desentralisering av polikliniske tjenester og kortere reisevei for å få helsehjelp samt til statsrådens svar.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring, der det kom fire svar fra henholdsvis Ambulanseforbundet i Delta, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Den norske legeforening og KS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at høringssvarene er samstemte i at dette er komplekse problemstillinger, der det er viktig å se helsetjenesten i sammenheng.

Flertallet merker seg statsrådens svar, der det påpekes at:

«Flere av temaene som tas opp i forslaget inngår i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (NHSaP) og i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, som begge ligger til grunn for regjeringens politikk.»

Videre merker flertallet seg at statsråden sier at det må gjøres mer, og viser til det allerede igangsatte arbeidet til Helsereformutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er bred enighet om målet om gode, tilgjengelige og trygge helsetjenester i hele landet, og om at mindre sykehus, desentraliserte tilbud og en velfungerende akuttmedisinsk kjede er av stor betydning for befolkningen.

Disse medlemmer understreker samtidig at spørsmål om funksjonsfordeling mellom sykehus, organisering av polikliniske tjenester, akuttberedskap, ambulansetjeneste og finansiering må vurderes helhetlig. Dette er komplekse problemstillinger der hensynet til nærhet til tjenester må veies mot behovet for kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og bærekraftige fagmiljøer.

Disse medlemmer merker seg at flere av temaene som tas opp i representantforslaget allerede inngår i arbeidet regjeringen har satt i gang, blant annet gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og meldingen Fornye, forsterke, forbedre, slik statsråden også viser til i sitt svarbrev. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen allerede har satt ned helsereformutvalget som skal utrede sentrale spørsmål for framtidens helse- og omsorgstjenester, herunder hvordan tjenestene kan organiseres bedre og mer helhetlig.

Disse medlemmer mener det er riktigst å avvente helsereformutvalgets arbeid før Stortinget konkluderer i spørsmål som griper direkte inn i framtidig struktur, oppgavefordeling og finansiering i helsetjenesten.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev peker på at mindre sykehus har en viktig rolle i den samlede helsetjenesten, og at det allerede pågår arbeid med utviklingsplaner, samhandling mellom sykehus og kommuner og utprøving av nye modeller for å flytte tjenester nærmere folk der det er faglig og organisatorisk riktig. Disse medlemmer støtter en slik tilnærming.

Disse medlemmer vil særlig framheve at utviklingen av mindre sykehus og prehospitale tjenester må bygge på lokale behov og forutsetninger. Løsningene kan ikke være like over hele landet, og det er derfor nødvendig med grundige vurderinger av hvordan lokalsykehus, kommunale tjenester, ambulansetjeneste og større sykehus best kan virke sammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener lokalsykehusene er viktige for å sikre alle et godt og likeverdig helsetilbud. Disse medlemmer vil sikre tilbudet i alle landets sykehus gjennom en god og tydelig nasjonal sykehusplan behandlet av Stortinget. For å sikre at gode tilbud ikke kuttes, mener disse medlemmer at budsjettene må være tilstrekkelige, og viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2026, hvor sykehusene ble styrket med 1,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det allerede er satt i gang nok utvalg og utredninger knyttet til modeller for sykehus, og vil jobbe for en snarlig avvikling av de regionale helseforetakene for å sikre at det er et politisk ansvar å legge strukturen på tilbudet i sykehusene, og at flere av de bevilgede midlene i helsebudsjettet går til gode tilbud nært folk fremfor byråkrati. Disse medlemmer vil også jobbe for at det snarest mulig skilles mellom drift og investering for å unngå at det må kuttes i behandlingstilbud for å betale renter og avdrag til staten.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudtviser til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, Meld. St. 9 (2023–2024), der regjeringa skreiv at det er eit mål å utvikle og styrkje det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg, flytte meir av den elektive verksemda ut til lokalsjukehus, og styrkje den lokale akuttberedskapen. Der står vidare at regjeringa vil leggje til rette for likeverdige og tilgjengelege spesialisthelsetenester gjennom samarbeid mellom kommunar og sjukehus, vidareutvikling av avtalespesialistordninga, bruk av digitale løysingar og samarbeid mellom store og små sjukehus. I planen står det at alle helseregionane skal jobbe aktivt med å leggje til rette for desentralisert pasientbehandling. Desse medlemene viser til at dei regionale helseføretaka i 2022 fekk i oppdrag å vurdere kva elektiv aktivitet som heilt eller delvis kunne flyttast frå større til mindre sjukehus. Desse medlemene legg til grunn at regjeringa følgjer opp gjeldande Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027), og sikrar det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg.

Desse medlemene viser til ventetidsløftet som regjeringa har sett i gang. Desse medlemene meiner at lokalsjukehus må nyttast aktivt for å få ned ventetidene i helsetenesta. Lokalsjukehus har gjerne unytta operasjonsstovekapasitet og kan avhjelpe lange ventelister. Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at lokalsjukehus blir nytta aktivt i arbeidet for å få ned ventelistene i spesialisthelsetenesta, jf. ventetidsløftet, og informere Stortinget på eigna måte.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til avgjerda om å leggje ned ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus, som på Stortinget vart støtta av Arbeidarpartiet, Høgre og Miljøpartiet Dei Grøne. Desse medlemene viser også til at det samstundes er store utfordringar med fristbrot og uforsvarleg lange ventelister for å få nødvendige operasjonar i Helse Bergen og i andre helseføretak, og at ein bør kunne nytte offentlege sjukehus i regionen aktivt for å få ned ventelistene. Desse medlemene viser til at Lærdal sjukehus snart vil få tre velutstyrte og fullt operative operasjonsstover som står tomme, og ha tilgjengeleg, kvalifisert operasjons- og anestesipersonale. Desse medlemene meiner at ein bør lage eit ventelisteprosjekt ved Lærdal sjukehus for å sikre lågare ventelister og nytte kapasiteten som Lærdal sjukehus har. Desse medlemene viser til at eit ventelisteprosjekt ved sjukehuset i Lærdal vil sikre alternativ utnytting av operasjonsareal. Det vil også sikre at pasienten får behandling innanfor det norske, offentlege helsevesenet og at ein nyttar ledig og fullt tilgjengeleg operasjonskapasitet. Ventelister og fristbrot blir reduserte, og Helse Førde vil få inntekter av eit operasjonsareal som elles ville stå unytta.

Ei slik løysning vil vere både berekraftig og samfunnsnyttig, og dessutan kunne vere vesentleg billegare enn andre løysingar som blir vurderte.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet fremja på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at det snarast og innan 1. august 2026 blir etablert eit ventelisteprosjekt ved Lærdal sjukehus for å ta ned helsekøen i regionen.»