Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Innledning
Energidepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).
Det foreslås flere endringer i bestemmelser i energiloven kapittel 7 om energiplanlegging og kost-nytteanalyser, samt en endring i en bestemmelse i lovens kapittel 8 om energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak.
Forslaget til endringer i kapittel 7 består for det første i å ta terskelverdiene for hvilke anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse (analyseplikt), ut av energiloven § 7-2 og innarbeide disse i forskrift 25. september 2024 nr. 2263 om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme (forskrift om overskuddsvarme). I høringsforslaget ble også terskelverdiene foreslått senket. For termiske kraftverk ble grensen foreslått senket fra 20 MW til 10 MW, for industrianlegg fra 20 MW til 8 MW, for datasentre fra 2 MW til 1 MW, og for andre anlegg fra 20 MW til 7 MW. Departementet foreslo også enkelte terminologiske endringer. Det viktigste forslaget var at «samlet innfyrt termisk effekt» og «samlet tilført elektrisk effekt» skulle endres til «gjennomsnittlig årlig samlet energitilførsel» for termiske kraftverk, industrianlegg og andre anlegg. Dermed likestilles ulike energikilder i større grad enn i dag, og dette har også betydning for om et anlegg er over eller under terskelverdien. Departementet tar sikte på at terskelverdiene og terminologien skal endres som foreslått, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nødvendige endringer i forskrift om overskuddsvarme. Et forslag til forskriftsendringer sendes på offentlig høring som egen sak.
For det andre foreslår departementet at plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved omfattende oppgradering skal gjelde for alle typer anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, inkludert fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, datasentre og andre anlegg.
For det tredje foreslår departementet at energiloven § 7-3 om innholdet i kost-nytteanalyser endres. Når det gjelder industrianlegg og datasentre, foreslås det presisert at analysen også skal omfatte en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å bruke egen overskuddsvarme til å dekke eget varmebehov. Det foreslås også en ny bestemmelse om at analysen skal omfatte utnyttelse av overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert.
For det fjerde foreslår departementet å endre energiloven § 7-4 annet ledd slik at tiltakshavere som en hovedregel ikke kan bygge eller oppgradere anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det foreslås at departementet etter søknad kan fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet. Forslaget til endring av § 7-4 innebærer også at dagens unntak for datasentre og andre anlegg fjernes.
Endringene i energiloven kapittel 8 omhandler automatiske styringssystemer for bygninger. Departementet foreslår å lovfeste et krav til automatiske styringssystemer gjennom et nytt tredje ledd i energiloven § 8-4. Bakgrunnen for dette er å oppfylle krav som følger av bygningsenergidirektivet fra 2018. Kravet om automatiske styringssystemer innebærer at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Siden virkeområdet til energiloven § 8-4 utvides, foreslår departementet også å endre bestemmelsens overskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil medføre begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. At flere tiltakshavere omfattes av kravet om å gjennomføre en kost-nytteanalyse, vil innebære at flere analyser sendes til NVE for godkjenning.
En hovedregel om å utnytte overskuddsvarme vil ikke medføre økte økonomiske eller administrative kostnader for myndighetenes arbeid med tilsyn og kontroll.
Etter dagens regelverk kan NVE i enkeltvedtak fastsette at et anlegg ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes. Dette krever administrative ressurser hos NVE, og eventuelt departementet som klageinstans. Gjennomføring av vedtak kan være tid- og ressurskrevende ettersom det vil kunne inkludere lokale myndigheter, fjernvarmeselskap og andre mulige brukere av overskuddsvarmen. En hovedregel om utnyttelse av overskuddsvarme dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene, vil avgrense oppgavene for myndighetene. Den foreslåtte endringen vil samtidig innebære at NVE vil kunne motta søknader om unntak fra krav om utnyttelse av overskuddsvarme, noe som vil kreve saksbehandling i NVE samt hos departementet som klageinstans. I høringssvaret sitt har NVE vist til at det vil være enklere å administrere den foreslåtte unntaksordningen, enn å skulle fatte enkeltvedtak etter dagens ordning.
Flere tiltakshavere skal veiledes og føres tilsyn med som følge av forslaget til endringer i regelverket. NVE anslår et økt behov på ett til to årsverk til drift, tilsyn og veiledning dersom regelverket utvides slik at flere virksomheter omfattes av kravet om å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Departementet legger til grunn at eventuelle økte kostnader for energimyndighetene vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslaget til lovendringer forventes å legge til rette for bedre utnyttelse av energiressursene, ved at anvendbar overskuddsvarme kan benyttes fremfor knappe kraftressurser. Energieffektivisering ved gjenbruk av overskuddsvarme vil kunne bidra til å begrense naturinngrep som følge av nettutbygging og energiproduksjon. Hvor stor betydning lovforslaget får, vil imidlertid avhenge av at kost-nytteanalysen avdekker lønnsomme prosjekter, og at de gjennomføres, samt omfanget av nyetableringer og oppgraderinger av anlegg.
Forutsetningen om at kravet om automatisk styringssystem kun vil gjelde dersom det er teknisk og økonomisk gjennomførbart, innebærer at det vil ha en begrenset økonomisk belastning på aktørene som må forholde seg til kravet. I tilfeller der kravet utløser søknadsplikt, vil byggesøknaden medføre økte utgifter for byggeiere og at kommunene får flere søknader til behandling. Forslaget er ikke ventet å medføre økte kostnader for kommunene knyttet til saksbehandling.
NVE vil få i oppgave å føre tilsyn. Det forventes at kravet vil medføre en begrenset økning i NVEs tilsynsvirksomhet, og det legges til grunn at NVEs kostnader vil dekkes over gjeldende budsjetter.