Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) – BERIKTIGET
Dette dokument
- Innst. 373 L (2025–2026)
- Kildedok: Prop. 52 L (2025–2026)
- Utgiver: justiskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innledning
I proposisjonen foreslår Justis- og beredskapsdepartementet endringer i skadeserstatningsloven § 3-2 a om standardisert inntektstapserstatning til barn. Forslaget i proposisjonen innebærer en oppjustering av erstatningen som ytes etter bestemmelsen. Bakgrunnen for endringen er at de standardiserte erstatningsbeløpene som følger av barneerstatningsbestemmelsen i § 3-2 a, er basert på en annen kapitaliseringsrente enn den som benyttes ved utmåling av personskade etter skadeserstatningslovens alminnelige regler, jf. skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd og forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven. Forslagene i proposisjonen bygger generelt på at tilsvarende kapitaliseringsrente som benyttes ved utmåling av personskade etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, også skal legges til grunn for utmåling etter barneerstatningsreglene. Dette vil øke erstatningsbeløpene.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i skadeserstatningsloven § 3-2 a om standardisert erstatning for inntektstap til barn. Forslaget innebærer en oppjustering av erstatningsnivået etter bestemmelsen.
Komiteen merker seg at bakgrunnen for endringen er at de standardiserte erstatningsbeløpene i barneerstatningsbestemmelsen i § 3-2 a i dag bygger på en annen kapitaliseringsrente enn den som benyttes ved utmåling av personskade etter skadeserstatningslovens alminnelige regler, jf. § 3-9 annet ledd og forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven.
Komiteen viser til at en lavere kapitaliseringsrente som foreslås i proposisjonen, vil medføre at erstatningsbeløpene som utbetales, vil bli høyere.
Komiteen viser videre til at forslagene i proposisjonen bygger på et prinsipp om at samme kapitaliseringsrente som benyttes ved utmåling av personskade etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, også skal legges til grunn ved utmåling etter barneerstatningsbestemmelsen.
Komiteen merker seg at noe av bakgrunnen for forslaget er å sikre at de standardiserte erstatningsbeløpene som følger av barneerstatningsbestemmelsen, skal samsvare med utmålingen av personskadeerstatning etter skadeerstatningslovens alminnelige regler. Komiteen har merket seg at reglene for barneerstatning i dag gir lavere erstatning enn i saker som gjelder voksne. Komiteen mener proposisjonen retter opp en skjevhet.
Komiteen merker seg også at proposisjonen bygger på utredningen til Bjarte Askeland som ble overlevert til departementet 1. mars 2024.
Komiteen mener at vi som samfunn har et særskilt ansvar for å gi barn trygghet og forutsigbarhet når de rammes av en alvorlig skade. Komiteen viser til at dette forslaget innebærer at barn som rammes av alvorlig skade, gis et høyere erstatningsbeløp enn etter dagens regler, og mener dette er et viktig bidrag for å sikre barn den nødvendige tryggheten og forutsigbarheten.
Komiteen understreker at endringene også vil gi en mer realistisk kompensasjon for fremtidig inntektstap ved at de foreslåtte reglene i større grad samsvarer med den faktiske avkastningen som kan forventes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at en konsekvens av endringene i proposisjonen vil være at de regionale helseforetakene påføres ekstra utgifter. På den bakgrunn finner disse medlemmer grunn til å understreke at det forutsettes at dette kompenseres gjennom økte overføringer over statsbudsjettet.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente)
I
I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:
§ 3-2 a tredje ledd første til fjerde punktum
skal lyde:
Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 63,4 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 64 G. I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes inntektstap som nevnt i første og annet punktum med henholdsvis 77,2 G og 77,3 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første, annet og tredje punktum forholdsmessig.
Tredje ledd nåværende fjerde til åttende punktum blir femte til niende punktum.
§ 3-2 a syvende ledd skal lyde:
7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med
-
a. 5 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
-
b. 10 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes tap som nevnt i første punktum bokstav a med 6,5 G og tap som nevnt i første punktum bokstav b med 13 G.
§ 3-2 a nytt trettende ledd skal lyde:
13. I forskrift gitt av Kongen etter paragrafen her kan det fastsettes særlige utmålingsregler for tilfeller der det er sannsynlig at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
-
2. Endringene i skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje og syvende ledd gjelder for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen finner sted etter at loven har trådt i kraft. Endringene gjelder også for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen har funnet sted før loven har trådt i kraft, dersom oppgjøret for inntektstapserstatningen eller hjemmearbeidstapserstatningen ikke fullt ut er avsluttet ved lovens ikrafttredelse. Oppgjøret anses avsluttet når partene har kommet til enighet, det er truffet rettskraftig avgjørelse, eller betalingsforpliktelsen er gjort opp etter skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje ledd nåværende sjette (nytt syvende) punktum.
-
3. Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra reglene i nr. 2.
Oslo, i justiskomiteen, den 26. mai 2026
|
Jon Engen-Helgheim |
June Trengereid Gruer |
|
leder |
ordfører |