4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag

Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. God konkurranse mellom tilbyderne av finansielle tjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser og bedre løsninger. Samtidig fremmer velfungerende markeder mer effektiv konkurranse, omstilling og vekst, og styrker bedriftenes konkurranseevne i internasjonale markeder.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at velfungerende kapitalmarkeder er avgjørende for å sikre god konkurranse og tilgang på kapital både for næringsmarkedet og privatkunder. Komiteen vil også understreke betydningen av at det sikres tilstrekkelig tilgang på kapital i hele landet.

4.2 Markedsstruktur og forbrukere i bankmarkedet

4.2.1 Sammendrag

Det norske bankmarkedet er en del av det indre markedet i Europa, og aktører med tillatelse fra et annet EØS-land kan fritt tilby tjenester i Norge. Norske banker opererer i hovedsak i det norske markedet, mens mange banker i andre land har en betydelig internasjonal virksomhet. Det norske bankmarkedet er kjennetegnet ved et begrenset antall store aktører, både norske banker og filialer av de større nordiske bankene, kombinert med mange regionale og lokale sparebanker. Utenlandske banker har en betydelig markedsandel, i stor grad gjennom filialetableringer i Norge, men markedsandelen til norske banker har økt de siste årene, både på bedrifts- og personkundeområdet.

Norske boliglånskunder flytter sine boliglån relativt hyppig sammenlignet med i andre land. Om lag en tredjedel av de spurte med boliglån i Forbrukerrådets årlige bytteundersøkelse opplyste at de flyttet eller reforhandlet boliglånet sitt i 2025. Det er likevel behov for å legge til rette for økt konkurranse mellom bankene. Ny funksjonalitet i Finansportalen gjør det lettere for forbrukere å finne og sammenligne banker som tilbyr lån der de ønsker å kjøpe bolig. Det er ventet at en modell med sentral utstedelse av BankID vil være ferdigstilt i 2026, noe som forventes å senke terskelen for å bytte bank og gi bedre konkurranse i bankmarkedet. Departementet vurderer videre om det bør være forbudt å stille vilkår om lønnskonto for at kunden skal få bedre lånebetingelser for boliglån, og om det er behov for tiltak for å styrke forbrukervernet i innskuddsmarkedet.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at antall norske banker har blitt redusert betydelig over tid, hovedsakelig på grunn av sammenslåinger. Komiteen erkjenner at det kan være stordriftsfordeler gjennom disse sammenslåingene, og at krevende og omfattende regelverk kan gjøre det utfordrende for små, selvstendige banker. Komiteen mener imidlertid man må unngå at markedskonsentrasjonen blir så stor at det går på bekostning av konkurransen og kundenes vilkår.

Komiteen ser fram til at en modell for sentral utstedelse av Bank ID ferdigstilles i løpet av året, og mener det vil kunne bidra til at det blir lettere å bytte bank. Det er imidlertid behov for løpende å vurdere nye tiltak som kan sikre en bedre konkurranse i sektoren. Komiteen viser til at det var Dagens Næringsliv som i 2025 avdekket at mange personer med verge hadde fått svært lav rente på til dels betydelige innskuddsbeløp. Denne typen saker viser behovet for at man kontinuerlig fører tilsyn med bransjen, og at det må være god transparens når det gjelder vilkårene ulike kundegrupper tilbys.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Finanstilsynet 24. oktober 2024 uttalte at brukersted må ha adgang til å presentere sitt prioriterte valg av betalingsnettverk for kortbruker. I november 2025 opplyste Stø (BankAxept) og Visa at de hadde kommet til enighet om en anbefaling om valg av betalingsvaremerke i kortterminaler ved bruk av kombinerte kort. Finanstilsynet uttalte i brev 16. desember 2025 til Stø og Visa at anbefalingen ivaretar både betalingsmottakers og betalers rett etter IFR. Disse medlemmer ser av den grunn ikke behov for Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønnes anmodningsforslag på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener konkurransen i bankmarkedet er viktig og at det er positivt at det legges bedre til rette for bankbytte og kundemobilitet.

Disse medlemmer mener systemer som Bank- ID og nasjonale betalingssystemer har bidratt til å forenkle hverdagen til norske forbrukere og næringsliv. Det er viktig å ivareta konkurransevilkårene for disse og sikre at det ikke forringes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp EU-regelverket Interchange Fee Regulaton (IRF) som sikrer at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept.»

«Stortinget ber regjeringen sikre implementering av digitalmarkedsforordningen (DMA), som gjelder i EU, som sikrer at nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester, som Vipps, har like konkurransevilkår.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for bedre kapitaltilgang til gründere og oppstartsbedrifter og at en økt bruk av alternative finansieringsformer vil bidra til dette. En redusert offentlig inngripen i kapitalmarkedene vil bidra til at nye finansieringsmetoder vil etableres i markedet og på den måten øke investeringsviljen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det norske bankmarkedet over tid har vært preget av høy konsentrasjon og vedvarende høy lønnsomhet. Til tross for å være blant de mest produktive og digitaliserte bankene i verden, så kommer denne effektviteten i begrenset grad kundene til gode. Dette ser man blant annet på utviklingen i rentemarginen i norske banker sammenlignet med andre nordiske banker og i økningen i bankenes rentenetto siste år, noe som tyder på for svak konkurranse i bankmarkedet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med strengere regulering av produktpakker og koblingssalg i banksektoren for å styrke konkurransen og gi kundene større valgfrihet. Disse medlemmer viser til at banker i dag ofte knytter gunstige boliglånsvilkår til krav om lønnskonto eller kjøp av andre banktjenester. Etter dette medlems syn bidrar dette til å låse kundene til én bank over tid, svekke kundemobiliteten og redusere konkurransen i markedet. Disse medlemmer mener derfor at koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester fritt, må forbys.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester i banksektoren fritt.»

Disse medlemmer mener utviklingen i bankmarkedet må følges tett for å unngå «dagligvaretilstander» med høy markedsmakt og svakt konkurransepress, og viser blant annet til innspill fra LO og Forbrukerrådet som er tydelige på at konkurransen i bankmarkedet er for svak. Det norske bankmarkedet har over tid vært preget av høy konsentrasjon og vedvarende høy lønnsomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre støtter regulering av produktpakker og koblingssalg i banksektoren. Det er urimelig at kunder må påta seg en lønnskonto eller andre tilleggstjenester for å få boliglånsbetingelser de har krav på. Slik praksis hindrer reell mobilitet.

Disse medlemmer merker seg at Finansmarkedsmeldingen 2025 varslet de samme vurderingene, uten at det har skjedd endringer eller noe initiativ i året som er gått. Forbrukerkredittdirektivet har ligget til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet siden 2024. Det er ikke i tråd med den uttrykte politiske ambisjonen om å styrke konkurransen, og det er forbrukerne som bærer kostnadene av forsinkelsen.

Medlemmene i komiteen fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at svak konkurranse i bankmarkedet svekker virkningen av pengepolitikken. Når endringer i styringsrenten og bankenes finansieringskostnader i mindre grad slår ut i boliglånsrentene til kundene, får renteendringer svakere effekt for husholdningene og økonomien. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra LO som påpeker at empiriske analyser (Copenhagen Economics (2025)) viser at gjennomslaget fra pengemarkedsrenter til boliglånsrenter er betydelig svakere i Norge enn i Sverige og Finland. Etter tre måneder slår om lag 66–68 pst. av renteendringer ut i boliglånsrentene i Sverige og Finland, mot bare 48 pst. i Norge.

Disse medlemmer mener dette innebærer at norske husholdninger i mindre grad får nytte av rentekutt, samtidig som høye renter kan bli mer belastende enn nødvendig. Etter disse medlemmers syn øker dette risikoen for en unødvendig nedkjøling av økonomien og bidrar til større overføringer fra husholdningene til bankene.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har analysert hvor mye og hvor lang tid bankene bruker på å justere henholdsvis innskudds- og utlånsrenta i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank. Analysen viste at bankene økte utlånsrenta mer og raskere: Vanligvis brukte de fire arbeidsdager på å øke renta på nye boliglån, mens de i snitt brukte 34 dager på å øke innskuddsrenta. Når rentenivået med tiden er ventet å komme ned igjen, er det en åpenbar fare for at bankene vil velge den motsatte strategien, med innskuddsrenter som faller raskere og mer enn utlånsrentene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter eller andre tiltak for å redusere bankenes rentemarginer.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.»

Disse medlemmer mener også at det er behov for mer strukturelle grep, og at en løsning kan være at det offentlige går sterkere inn i boliglånsmarkedet for å presse ned boliglånsrentene og overskuddene til de private bankene.

Disse medlemmer mener derfor at det bør opprettes et reelt offentlig alternativ for vanlige norske bankkunder, med rentebetingelser som ikke er ment å finansiere store bonuser til banksjefene og utbytter til eierne. Dette kan enten gjøres gjennom en gjenreising av Husbankens rolle og tillate banken å operere som en ordinær tilbyder av boliglån i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank. Disse medlemmer viser til at den statlige svenske banken SBAB i mange år bidro til å presse ned rentemarginene i det svenske bankmarkedet, gjennom å tilby boliglån med et moderat, politisk bestemt avkastningskrav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det norske bankmarkedet domineres av noen få store aktører med stor markedsmakt. De kraftig økende rentemarginene og overskuddene i norsk banksektor, i takt med økende styringsrente de siste årene, har etter dette medlems mening bidratt til å forsterke de økonomiske utfordringene for norske husholdninger.

Dette medlem viser til at dette også påpekes i LOs innspill til meldinga som peker på at gjennomslaget fra pengemarkedsrenter til boliglånsrenter er betydelig svakere i Norge enn i Sverige og Finland. Videre skriver de:

«Dette innebærer at rentekutt gir svakere lettelser for norske husholdninger enn tilsiktet. Etter LOs syn forsterker dette belastningen på husholdningene, øker risikoen for unødvendig nedkjøling av økonomien og bidrar til en ressursoverføring fra husholdninger til banker.»

Dette medlem viser til Finanstilsynets årlige resultatrapporter for norske finansforetak som viser at overskuddene setter stadig nye rekorder, og har økt med titalls milliarder kroner de siste årene. Samlet overskudd før skatt har økt med et helt prosentpoeng av F-BNP de siste 15 årene, men siden skatteprosenten bankene har betalt, har falt i samme periode, har skattekostnaden som andel av F-BNP ligget tilnærmet flatt. Dette innebærer åpenbart en kraftig samfunnsendring, og innebærer at norske bankkunder årlig betaler titalls milliarder mer til bankene enn før.

Dette medlem viser til at DNB alene står for om lag halvparten av disse overskuddene, og at staten eier om lag 40 pst. av aksjene. Det er urimelig og uforståelig for de fleste at landets største bank, der det norske fellesskapet er den klart største eieren, ikke får tydeligere imøtegåelse av landets myndigheter.

Dette medlem mener at staten gjennom sin eierdialog med DNB sørger for at bankens ledelse tar større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.

4.3 Betalingsmarkedet

4.3.1 Sammendrag

Nesten alle betalinger i Norge gjennomføres digitalt, ved bruk av betalingskort eller gjennom direkte overføringer mellom bankkontoer (kontobetalinger). Kun 2 pst. av betalinger gjennomføres med kontanter, og dette tallet har holdt seg stabilt lavt de siste årene. Samtidig er betalingslandskapet i endring og preges av internasjonalisering, nye aktører og nye måter å betale på. I tillegg utvikles regelverket i EU, blant annet motivert av ønske om større grad av europeisk autonomi i betalingsmarkedet, likere konkurranseforhold mellom ulike aktører i betalingsmarkedet samt mer ensartet regulering og tilsyn på tvers av EØS.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kun 2 pst. av betalingene i Norge gjennomføres med kontanter, resten utføres digitalt. Dette gir både lavere transaksjonskostnader, er effektivt og kan være et godt sikkerhetsmessig tiltak for de ansatte. Komiteenunderstreker betydningen av god konkurranse mellom digitale betalingstjenestetilbydere, slik at man sikrer at kunder og virksomheter ikke betaler mer enn nødvendig for disse tjenestene. Komiteen støtter i den forbindelse at brukerstedet må ha adgang til å presentere sitt prioriterte betalingsvalg, men at endelig valg treffes av kortbruker. Det er derfor positivt at Stø og VISA i løpet av 2025 kom til enighet om en anbefaling i dette spørsmålet.

Komiteen mener det må jobbes videre med å redusere digitale sårbarheter i betalingsmarkedet, særlig sett i lys av digital avhengighet på feltet. Redundans, gode reserveløsninger og tilgang på flere ulike betalingsalternativer er i den sammenheng eksempler på viktige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at en stadig mindre andel av betalinger i Norge gjennomføres med kontanter. Så godt som alle betalinger og transaksjoner skjer digitalt. I denne situasjonen er digital betalingsinfrastruktur kritisk nasjonal infrastruktur. Det er bekymringsfullt at konkurransen i dette markedet i stigende grad preges av globale teknologiselskaper med mulighet til å utnytte dominerende markedsposisjon.

Disse medlemmer mener DMA (digitalmarkedsforordningen) må implementeres i norsk rett uten ytterligere forsinkelse. Uten DMA er norske aktører som tilbyr betalingsapper i konkurranse med Apples egne tjenester, ikke sikret tilgang til infrastruktur på like vilkår. Dette gjelder f.eks. Vipps, men også andre norske fintech-selskaper mer generelt.

4.4 Forsikringsmarkedet

4.4.1 Sammendrag

Livsforsikringsmarkedet og skadeforsikringsmarkedet har noe ulik markedsstruktur. Livsforsikringsmarkedet preges blant annet av at en stor del av virksomheten er knyttet til forvaltning av private og kommunale tjenestepensjonsordninger der det er arbeidsgiverforetak som er kundene. Disse forsikringsproduktene inneholder et betydelig spareelement, og forvaltningskapitalen er derfor høy sammenlignet med skadeforsikringsforetakene. Det norske livsforsikringsmarkedet betjenes i hovedsak av et mindre antall livsforsikringsforetak med store markedsandeler. I skadeforsikringsmarkedet opererer flere mindre foretak, både norske og utenlandske, men fire av aktørene har til sammen en markedsandel på over to tredeler målt som andel av forsikringsinntekter.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at noen få aktører har en stor andel av markedet for livsforsikring, samtidig som de største skadeforsikringsaktørene har økt sin markedsandel de siste årene. Komiteen er opptatt av at det skal være god konkurranse i markedet og lett for kundene å sammenligne, reforhandle og bytte forsikringsavtaler.

4.5 Tjenestepensjonsmarkedet

4.5.1 Sammendrag

Arbeidsgivere i privat sektor må ha en tjenestepensjonsordning som gir alderspensjonsopptjening for sine ansatte. Alderspensjon fra de private ordningene supplerer alderspensjonen fra folketrygden, men er også fullt fonderte ordninger som skal forvaltes og forsikres i et privat marked. Markedet domineres av innskuddspensjonsordninger, som de senere årene har gjennomgått store endringer som kan bidra til flere aktører i markedet og økt konkurranse, blant annet ved innføring av egen pensjonskonto. For pensjonsprodukter med garanterte ytelser har det vært et mål å legge til rette for effektiv forvaltning av pensjonskapital med mulighet for noe høyere forventet avkastning, samtidig som kundene beholder tryggheten for opptjente pensjoner.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen er opptatt av at folks tjenestepensjoner skal være trygge, men samtidig gi en god avkastning. Det vises i den forbindelse til behandlingen av Prop. 31 L (2025–2026), der Stortinget har gjort forenklinger i regelverket for fripoliser med investeringsvalg, med mål om at flere leverandører vil tilby produktet. Komiteen har merket seg at mange har hatt fripoliser som historisk har gitt svært dårlig avkastning, og mener derfor det har vært viktig å legge til rette for at disse kan få en økt forventet avkastning.

4.6 Verdipapirfond

4.6.1 Sammendrag

Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsform hvor flere sparere går sammen om å investere i verdipapirmarkedet. Et forvaltningsselskap forvalter midlene i porteføljen, og forvaltningsselskapet kan være eid av banker, forsikringsforetak eller andre. Det er mange fondsforvaltere som er aktive i det norske markedet, og hvert forvaltningsselskap forvalter som regel et stort antall fond med ulike investeringsprofiler. Nettotegning i norske forvaltningsselskapers verdipapirfond økte betydelig fra 2024 til 2025.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det ved inngangen til året var 27 norske forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Dette utgjør et betydelig kapitalforvaltningsmiljø. Komiteen er derfor opptatt av at man skal ha rammevilkår som legger til rette for at disse forvaltningsselskapene skal bli og vokse i Norge.

Komiteen viser til at den totale forvaltningskapitalen i norske forvaltningsselskapers verdipapirfond ved inngangen til 2026 var på 2 875 mrd. kroner og økende. Fondssparing utgjør en betydelig andel av husholdningenes midler. For å sikre en best mulig forvaltning av midlene er det viktig at kundene har lett tilgang til sammenligning av priser og avkastning mellom ulike tilbydere. Komiteen merker seg at det i løpet av 2025 er tatt grep for å sikre at Finansportalen fremover skal være et mer effektivt verktøy for å sammenligne priser og gebyrer på feltet.

Komiteen viser til at dersom barn eller annen person med verge eier finansielle eiendeler for mer enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, vil statsforvalteren normalt overta forvaltningen. Dette innebærer at aksjer og andeler i fond selges, og midlene plasseres på en sperret bankkonto. To ganger folketrygdens grunnbeløp utgjør per 1. mai 2026 273 098 kroner. Grensen er regulert i vergemålsforskriften § 26.

Komiteen viser til at dette er et inngripende tiltak. Reglene kan medføre at barn og andre personer under vergemål mister muligheten til langsiktig investering og avkastning, for eksempel på midler de er blitt etterlatt. Komiteen mener at beløpsgrensen bør heves. Regjeringen bør også vurdere om det bør åpnes for flere plasseringsalternativer enn bankinnskudd for midler som forvaltes på vegne av person med verge, for eksempel bredt indeksfond med lav kostnad.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke beløpsgrensen for når statsforvalteren overtar forvaltningen av finansielle eiendeler som eies av barn eller annen person med verge, og komme tilbake til Stortinget om ny beløpsgrense.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør åpnes for flere plasseringsalternativer enn bankinnskudd for midler som forvaltes på vegne av person med verge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at skattevilkårene for rentefond er forbedret fra 1. januar 2026. Aksjesparekontoordningen er viktig for å sikre at hele befolkningen har tilgang til et sparealternativ med god avkastning og gode vilkår. Flertallet merker seg at i land som Sverige er det større kultur for slik sparing enn i Norge.

Flertallet er positivt til å innlemme rente- og kombinasjonsfond i aksjesparekontoordningen. Det vil gjøre sparing enklere og mer fleksibelt for folk, og samtidig legge bedre til rette for langsiktig sparing med ulik risikoprofil.

Før en utvidelse er det behov for å utrede og avklare enkelte problemstillinger nærmere. Aksjeinntekter og inntekter fra rentefond og kombinasjonsfond skattlegges på ulike måter. Renteinntekter skattlegges som alminnelig inntekt, mens aksjeinntekter skattlegges slik som utbytte. Det må derfor utredes hvordan man eventuelt kan samordne de to inntektstypene på en konto, på en måte som er i tråd med prinsippene i dagens skattesystem. Løsningene for dette må samtidig kunne utformes slik at det ikke oppleves vesentlig kompliserende for skattyterne eller tilbyderne.

Flertallet ser fordeler av å inkludere flere typer verdipapirer i aksjesparekontoordningen, med mål om å lage en ordning som er enklest mulig for forbrukerne. Det kan samtidig være grunner til at verdipapirer og spareprodukter ikke kan eller bør inkluderes. Derfor er det hensiktsmessig at departementet gjør en vurdering av om det finnes flere typer verdipapirer som enkelt kan inkluderes aksjesparekontoordningen.

Flertallet merker seg at muligheten for sparing på aksjesparekonto for barn kan være lite tilgjengelig. Flertallet ber regjeringen vurdere forenklinger og forbedringer i ordningen som gjør den mer tilgjengelig, også for barn, og komme tilbake med en oversikt over tilgjengeligheten og bruken av ASK-ordningen i neste finansmarkedsmelding.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK), med sikte på at et forslag kan sendes på høring i løpet av høsten 2026, og i den forbindelse vurdere om det er andre spareprodukter eller verdipapirer som enkelt kan inkluderes i ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener man i forbindelse med vurderingen av beløpsgrensen for når statsforvalteren overtar forvaltningen av finansielle eiendeler som eies av barn eller annen person med verge, må gjøre vurderinger der man samtidig ser på løsninger som reduserer sjansene for at disse midlene kan bli brukt til ugunst for vedkommende. Det bør i den forbindelse vurderes mekanismer som kan sørge for at denne typen midler ikke kan benyttes fritt, uten etter nærmere avtale med statsforvalteren, for eksempel for å unngå at midlene uten videre kan tas ut til rent forbruk.

Disse medlemmer viser videre til at det for tiden pågår en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, i etterkant av høringen «Endringar i verjemålslova mv. – verja som rådgjevar og representant». Disse medlemmer vil påpeke at det også i dag finnes en åpning i vergemålsloven for at statsforvalteren etter nærmere bestemmelser kan unnlate å ta midler til forvaltning, når regelverket ellers gir grunnlag for det.

4.7 Kapitaltilgang

4.7.1 Sammendrag

I Norge er det et bredt finansieringstilbud for næringslivet. Bedrifter av alle størrelser låner hos bankene. Større bedrifter benytter seg i tillegg av obligasjonsmarkedet. Norske banker er svært digitaliserte, og bankenes tilbud har gode forutsetninger for å nå frem i alle deler av landet. Verdipapirmarkedene har også en viktig rolle som en effektiv finansieringskilde for næringslivet, der ulike markedsplasser tilrettelegger for effektiv handel og kapitalfordeling. Kapitaltilgangen til det norske næringslivet synes samlet sett å være god. Kredittverdige bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet har generelt god tilgang på finansiering på markedsmessige vilkår.

Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes enkelte lønnsomme prosjekter som ikke finner finansiering til rett pris. For gründere og oppstartsbedrifter kan det være mer krevende enn for andre foretak å få tilgang til kapital, men det er utfordrende å gi et entydig svar på størrelsen på et eventuelt udekket kapitalbehov for oppstartsbedrifter. Det kan også være høy usikkerhet om fremtidig lønnsomhet som kan gi høyere finansieringskostnader sammenliknet med finansiering av virksomheter med lavere risiko, uten at dette representerer en markedssvikt. Internasjonale sammenligninger indikerer at kapitaltilgangen til næringslivet i Norge totalt sett er god, men at investeringsaktiviteten i tidligfase er lavere enn i en del sammenlignbare land. Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på bedre kunnskap om kapitaltilgangen til denne delen av næringslivet.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at god kapitaltilgang til rett pris er avgjørende både for næringslivet og husholdningene. Komiteen har videre merket seg at departementet har mottatt mange innspill i arbeidet med årets finansmarkedsmelding på at det foreligger et udekket kapitalbehov for oppstarts- og vekstbedrifter. Det er ofte knyttet større risiko ved investeringer i slike virksomheter, og midlene kan bli bundet opp i en lengre tidsperiode. Samtidig kan også tidlig investering i denne typen virksomheter, gi potensial for å være med på en større del av oppsiden. Komiteen mener på den bakgrunn det bør jobbes videre med ulike tiltak som kan styrke tilgangen på kapital for oppstarts- og vekstbedrifter, og ser i den forbindelse positivt på initiativ som arbeidet med rammebetingelsene for alternative investeringsfond og en utvidelse av aksjesparekontoordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å utarbeide en systematisk oversikt over tilgangen til kapital for oppstarts- og vekstbedriftene i Norge, og at det er utlyst et eksternt oppdrag om å gjennomføre en kartlegging som del av dette. Disse medlemmer mener det er positivt at det utvikles bedre oversikt over kapitaltilgangen for oppstarts- og vekstselskaper, og mener det er naturlig at regjeringen i Finansmarkedsmeldingen for 2027 gir en status for dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at staten i dag tilfører kapitalmarkedet for vekst- og oppstartsselskaper kapital gjennom flere virkemidler. Investinor og Nysnø er eksempler på slike egenkapitalvirkemidler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved fremleggelsen av det reviderte budsjettet har varslet at Investinors mandat skal endres slik at Investinor kan benytte midlene som er avsatt til direkteinvesteringer, til å investere i fond. Disse medlemmer peker på at fondsinvesteringer historisk har utløst mer privat kapital per offentlige krone og gir erfaringsmessig bedre avkasting. Samtidig bidrar fondsinvesteringer til å bygge et mangfold av investeringsmiljøer og kompetanse i ulike deler av landet. Disse medlemmer mener dette grepet er et eksempel på en innretning av virkemiddelapparatet hvor privat kapital er i førersetet, men hvor staten bidrar på en måte som er effektiv og forutsigbar.

Disse medlemmer viser til innspillene som har kommet knyttet til at en større andel av oppspart pensjonskapital kan investeres i oppstarts- og vekstselskaper. Disse medlemmer viser til at Investinor nå gis anledning til å investere i fond-i-fond-konstruksjoner sammen med private investorer og nordiske og europeiske virkemiddelaktører. Dette inkluderer forsikrings- og livselskaper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener kapitaltilgang vil være avgjørende for utviklingen av nye grønne næringer, energieffektivisering, utslippskutt og omstilling i eksisterende industri. Disse medlemmer mener derfor at rammevilkårene for finansnæringen i større grad må innrettes slik at investeringer som bidrar til klimaomstilling og redusert naturbelastning, stimuleres, samtidig som finansiering av aktiviteter med høy klima- og naturbelastning fases ned. Disse medlemmer viser til at finansmarkedene i dag i for stor grad bidrar til kortsiktig avkastning og investeringer i eiendom og petroleumsrelatert virksomhet, fremfor langsiktige investeringer i bærekraftig verdiskaping. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene må utrede hvordan regulering, rapporteringskrav og statlige virkemidler kan brukes mer aktivt for å dreie kapital mot grønne og samfunnsnyttige investeringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 190 S (2025–2026) fra Sosialistisk Venstreparti som foreslår at det snarest mulig opprettes en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger til norske husholdninger, og ber regjeringen sørge for at det tilbys en offentlig bankkonto til alle innbyggere i Norge. Dette medlem mener erfaringene fra koronapandemien og strømkrisen viste behovet for bedre ordninger som kan gi rask økonomisk støtte til husholdninger i kriser. Dette medlem peker på at økt usikkerhet i verdensøkonomien gjør folk mer sårbare for brå prisøkninger på blant annet energi, drivstoff og mat, og mener staten bør ha beredskap for målrettede kontantutbetalinger i slike situasjoner. Dette medlem viser til at flere land har brukt lignende tiltak, og mener dette kan være et mer treffsikkert virkemiddel enn generelle avgifts- eller skattekutt, særlig fordi det kan målrettes og brukes midlertidig ved behov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen i finansmarkedsmeldingen omtaler kapitaltilgangen for norsk næringsliv som god. Det er etter disse medlemmers syn en beskrivelse som i liten grad reflekterer de signalene som gis fra norske gründere som forsøker å starte og skalere bedrifter i Norge. Tilgangen på kapital er kanskje ikke knapp for etablerte næringer, men som det fremgår av høringsinnspillene fra blant annet Abelia og Norsk Venturekapitalforening, stiller det seg annerledes for oppstarts- og vekstselskaper.

Disse medlemmer registrerer at det i økende grad de siste årene har blitt rettet kritikk mot at det benyttes statlige midler til å utløse private investeringer i norske bedrifter. Denne kritikken kommer som regel i etterkant av at bedrifter har gått konkurs eller på andre måter ikke lykkes i markedet.

Disse medlemmer vil påpeke at det nødvendigvis må være slik at noen investeringer vil vise seg å ikke bli vellykkede i et konkurranseutsatt marked. Det er etter disse medlemmers syn ikke noen grunn til å konkludere med at det offentlige skal ta mindre risiko for å styrke det fremtidige næringslivet i Norge. Dersom det skulle være slik at det offentlige kun skulle bidra til å utløse privat kapital til investeringer man var sikre på at ville bli lønnsomme, så ville man ikke treffe den typen bedrifter som trengs for å endre norsk næringsstruktur på lengre sikt.

Disse medlemmer merker seg at partier både til høyre og venstre i det politiske landskapet har bestemt seg for å betegne statlige bidrag til risikoavlastning som sløsing. Disse medlemmer vil understreke at Norge, som følge av finansformuen, har råd til å ta betydelig mer risiko for å bidra til utviklingen av næringslivet enn andre land. Det er et mye større problem for norsk økonomi å være låst til råvarebasert eksport enn at offentlige midler brukes til å bedre kapitaltilgangen for oppstarts- og vekstbedrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten fortsatt skal ha en rolle i å sikre kapitaltilgang for oppstarts- og vekstbedrifter gjennom virkemidler som bidrar til å utløse mer privat kapital, og at det i fremtidige statsbudsjett skal gis økt kapitaltilførsel til virkemiddelapparatet.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak som styrker attraktiviteten ved å investere i oppstarts- og vekstbedrifter relativt til investeringer i eiendom.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre merker seg at regjeringens vurdering av at «lønnsomme prosjekter og kredittverdige bedrifter» generelt har god kapitaltilgang. Det er sant for etablert næringsliv med god historikk, driftsresultat og dermed sikkerhet. Men det stemmer ikke for oppstarts- og vekstbedrifter.

Analysen fra New Financial, utarbeidet for Finansforbundet, viser at norske kapitalmarkeder er om lag halvparten så store som det nordiske gjennomsnittet målt som andel av BNP. Norge ligger på en femtedel av nordisk snitt for venturekapitalinvesteringer. Oslo-regionens oppstarts- og vekstselskaper representerer en verdiskaping på nær 27 mrd. kroner og 31 000 ansatte, men hemmes av kapitalmangel som tvinger mange ut av landet. Dette er ikke et marginalt problem, men en reell utfordring for norsk omstillingsevne.

Disse medlemmer merker seg at Abelia dokumenterer at Norge rangerer helt på bunnivå i Europa for tilgang på risikokapital for oppstarts- og vekstselskaper målt som andel av BNP. Investinor viser til at EU investerer fem ganger mer i venture som andel av BNP enn Norge, USA femten ganger mer. Dette er ikke et problem som løses gjennom prosessarbeid og utredningsoppdrag. Det krever politisk vilje til å endre både skattesystemet og innretning og kapitaltilførsel i statlige investeringsselskap som Investinor og Nysnø.

Disse medlemmer er bekymret for at den lille åpningen i gründermeldingen fra september 2024 om å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet, halvannet år etter fremleggelsen ikke har resultert i annet enn et påbegynt utredningsarbeid. Mens Norge utreder, styrker EU sin satsing på dyp teknologi og vekstkapital dramatisk. Konkurransesituasjonen endrer seg raskere enn utredningene følger etter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig plan for å styrke tilgangen på risikokapital for norske oppstarts- og vekstbedrifter, herunder vurdering av skatteinsentiver for private investorer i tidligfaseselskaper, utvidet fond-i-fond-mandat for statlige selskap og fond, og tiltak for å utvikle aksjesparekontoen i retning av det svenske ISK-systemet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2026, hvor det beskrives en løsning hvor deler av statens inntekter fra klima- og miljøavgifter som betales av næringslivet, settes av til et omstillingsfond. Dette medlem vil understreke at klima- og miljøavgifter av natur er midlertidige, fordi den avgiftsbelagte atferden på et tidspunkt skal opphøre. Dette medlem mener derfor det ville være fornuftig å kanalisere disse midlene til formål som ikke innebærer varige driftsutgifter for staten. Et slikt formål kunne vært å øke kapitaltilgangen for oppstarts- og vekstbedrifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell hvor klima- og miljøavgifter som betales av næringslivet, avsettes til et omstillingsfond. Fondet skal bidra til å bedre kapitaltilgangen for norske oppstarts- og vekstbedrifter.»