2.1 Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 995 (2024–2025)

2.1.1 Sammendrag

I meldingens kapittel 2 følger regjeringen blant annet opp anmodningsvedtak nr. 995 om finansnæringens rammevilkår. Departementet har mottatt innspill fra aktører i finansnæringen og andre interessenter til gjennomgangen av rammevilkårene, både gjennom et åpent innspillsmøte og skriftlig. Innspillene berører blant annet tempo på gjennomføring og innlemming av EU/EØS-regelverk, nasjonale tilpasninger i sektorregelverk, tilsynspraksis, forenklinger, kapitalkrav i bankene, sparebankenes adgang til å betale kundeutbytte og kapitaltilgang for oppstarts- og vekstselskaper. I en del innspill er det argumentert for at det er en konkurranseulempe med strengere regulering og tilsynspraksis i Norge enn i andre land innenfor EØS-området.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilstrekkelig finansiell beredskap inngår som en viktig del av totalberedskapen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Stortinget ved behandlingen av finansmarkedsmeldingen i 2025 ba om at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen, i dialog med næringen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, viser til at regjeringen har fulgt opp dette gjennom skriftlige innspill og et åpent innspillsmøte. Dette flertallet merker seg at det har vært et stort engasjement fra næringen i forbindelse med dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at finansmarkedsmeldingen for 2026 omtaler kapitaltilgangen for norsk næringsliv, men at det ikke foreslås konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Meldingen mangler en gjennomgang av rammevilkårene og en vurdering av konsekvensen av at Norge har en strengere regulering enn andre sammenlignbare land. Disse medlemmer merker seg at regjeringen sier at den skal bidra til at næringen skal være robust og konkurransedyktig, men det sies ikke noe om hvordan dette skal oppnås. Disse medlemmer mener det er bra at soliditet er et sentralt moment i finansmarkedspolitikken, men det er en svakhet at det ikke er andre målbare ambisjoner eller mål som underbygger ambisjonen med den politikken som føres.

Disse medlemmer mener det må sikres like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, særlig når det gjelder kapitalkrav og tilsynspraksis.

Disse medlemmer viser til at regelverket begrenser norske aktører sammenlignet med andre sammenlignbare land og at regelverksmengden er for omfattende og må forenkles betydelig.

Disse medlemmer viser til at Norge har høye og særnorske kapitalkrav sammenlignet med andre land i Europa, herunder systemrisikobuffer og pilar 2-krav som skaper ulike konkurransevilkår og på den måten svekker norske finansinstitusjoner. Disse medlemmer mener kapitalkravene som stilles i Norge, er for høye og må tilpasses med andre land.

Disse medlemmer mener norske banker påføres høyere kostnader og dårligere rammevilkår enn sine internasjonale konkurrenter.

Disse medlemmer viser til at tilsynspraksisen i Norge over tid har bidratt til at nisjebanker i Norge har valgt å flytte ut. Det er konkurransehemmende og bidrar ikke til norsk verdiskaping.

Disse medlemmer er positive til endringene som omtales, knyttet til økt bruk av e-faktura og digital bokføring, og støtter at det iverksettes forenklingstiltak innen områder som bærekraftsrapportering og digitalisering

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som ser på hvordan man kan få en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis med finansinstitusjonene i Norden.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige mål for finansmarkedspolitikken og klare prinsipper for regulering av finansmarkedene for å sikre større forutsigbarhet for næringen. Stortinget ber videre regjeringen utnytte handlingsrommet innenfor EØS-regelverket bedre ved gjennomføring av nytt europeisk regelverk, slik at norske finansaktører ikke påføres strengere eller mer byrdefulle regler enn nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener en helhetlig gjennomgang av finansnæringens rammevilkår burde vurdert i hvilket omfang næringen er regulert og skattlagt annerledes enn i resten av EØS. Disse medlemmer savner tallfestede sammenlikninger med andre land, en klar beskrivelse av hva regjeringen mener er de viktigste utfordringene, en prioritert tiltaksliste og en tydelig tidsplan for gjennomføring.

Utviklingen i finansmarkedsreguleringen i Europa skjer raskt, og de andre nordiske landene arbeider aktivt med rammevilkår for å bedre egen nærings konkurranseevne. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at dette også gjøres i Norge, og viser til Høyres representantforslag om en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge, jf. Dokument 8:240 S (2024–2025) og Innst. 514 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at finansmarkedene skal tjene samfunnet og bidra til økonomisk trygghet, omstilling og rettferdig fordeling, ikke først og fremst legge til rette for økt finansiell spekulasjon og stadig høyere overskudd i banksektoren. Disse medlemmer mener derfor at vurderinger av hvordan oppnå reell konkurranse i bank- og finansmarkedene som forhindrer at gevinster konsentreres som høy fortjeneste i banksektoren, fremfor å komme husholdninger og næringsliv til gode, burde vært løftet frem som hovedtema i meldingen.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi over tid har blitt mer sårbar som følge av høy gjeldsbelastning i husholdningene, høye boligpriser og et finansmarked der en stor andel av kreditten kanaliseres til bolig- og næringseiendom framfor produktive investeringer og grønne næringer. Disse medlemmer mener finansmarkedsreguleringen i større grad må brukes aktivt for å styre kredittveksten og kredittsammensetningen, slik at finansielle ressurser i større grad understøtter verdiskaping, grønn omstilling og utvikling i hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at natur- og klimarisiko og manglende grønn omstilling utgjør en stadig større trussel mot finansiell stabilitet. Finansreguleringen må derfor i større grad integrere hensynet til klima, natur og omstillingsrisiko i bankenes risikovurderinger, kapitalforvaltning og utlånspraksis. Disse medlemmer mener finansnæringen må pålegges tydeligere krav til rapportering, stresstesting og håndtering av klima- og naturrisiko, og spille en mer aktiv rolle i å finansiere den grønne omstillingen av norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre merker seg at regjeringens gjennomgang av rammevilkårene i stor grad er beskrivende og prosessorientert. Det er positivt at det er etablert dialog med næringen, men det er et tydelig gap mellom de strukturelle utfordringene som identifiseres, og de konkrete tiltakene som foreslås. Disse medlemmer mener Stortinget bør etterspørre tydeligere mål og tidsplaner for oppfølgingsarbeidet, slik at anmodningsvedtak nr. 995 (2024–2025) gir reell politisk retning og ikke bare prosessinstrukser til forvaltningen.

2.2 Mål og hensyn for finansmarkedsreguleringen

2.2.1 Sammendrag

Utformingen av finansnæringens rammevilkår har betydning for næringens konkurranseevne, vekst og omstilling. Regjeringen er opptatt av en robust og konkurransedyktig finansnæring.

Myndighetenes viktigste bidrag til gode og stabile rammevilkår for finansnæringen skjer gjennom det løpende arbeidet med å sikre at regelverket er oppdatert og gir likest mulig konkurransevilkår som det som gjelder i EU, samtidig som en ut fra forholdene i egen økonomi legger til rette for finansiell stabilitet, velfungerende markeder og forbrukervern. Myndighetene må regelmessig vurdere kostnadene ved regulering opp mot gevinstene.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke betydningen av at man bygger et finansielt system som er i stand til å takle kriser som finanskrisen i 2008, samtidig som man bidrar til å bygge en konkurransedyktig finanssektor som kan støtte opp under vekst og omstilling. Komiteen mener det i den forbindelse er avgjørende at man gjør grundige vurderinger av både omkostningene og gevinstene ved finansmarkedsreguleringer før man gjennomfører nye reguleringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker at finansmarkedsregulering, som all annen regulering, bør bygge på en avveining mellom samfunnets nytte og kostnad. Finansnæringen er en av Norges mest produktive næringer, en stor bidragsyter til fellesskapet og en forutsetning for at kapital når frem til bedrifter og husholdninger over hele landet. God finansmarkedsregulering handler ikke utelukkende om å redusere risiko, men også om å legge til rette for at næringen kan vokse, fornye seg og skape verdier i fremtiden. Finansmarkedspolitikk må også være næringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil understreke at et velfungerende finansmarked er en forutsetning for den omstillingen norsk økonomi trenger. Disse medlemmer deler Finans Norges syn om at det er få spor av fjorårets «sense of urgency» i årets melding, til tross for at hendelser det siste året ytterligere forsterker behovet for å bygge norsk konkurransekraft, innovasjon og verdiskaping med basis i en velfungerende og konkurransedyktig norsk finansnæring. Finansmarkedene er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for kapitaltilgang, innovasjon og verdiskaping. Disse medlemmer mener at regjeringen i for liten grad har anerkjent finansmarkedsreguleringens næringspolitiske dimensjon: At regulatoriske valg i sum avgjør om kapital allokeres til det nye næringslivet eller forblir i det eksisterende. Kost-nytte-vurderinger av regulering bør systematisk inkludere konsekvenser for innovasjon og kapitaldannelse, og ikke bare finansiell stabilitet isolert.

Komiteens medlem fra Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 legge fram en sak for Stortinget med en systematisk gjennomgang av alt relevant finansregelverk, med mål om å fjerne særnorske tilleggskrav som ikke kan begrunnes med dokumentert høyere risiko i det norske finansielle systemet, og der EU-regelverket allerede gir tilstrekkelig beskyttelse.»

2.3 Arbeid med EU/EØS-regelverk på finansmarkedsområdet

2.3.1 Sammendrag

Gjennom EØS-avtalen er norsk finansmarkedsregulering tett knyttet opp mot finansmarkedsreguleringen i EU. De siste årene har EU rettet oppmerksomheten mot forenklinger og mot tiltak som kan styrke finansnæringens konkurranseevne. Et grunnleggende prinsipp i EØS-samarbeidet er at EØS-avtalen skal videreutvikles i takt med utviklingen i regelverket for EUs indre marked for å sikre rettslig homogenitet. Dette er avgjørende for norsk næringslivs mulighet til å konkurrere på mest mulig like vilkår med næringslivet i EU-landene. Regjeringen prioriterer arbeidet med innlemmelse i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring av EØS-rettsakter høyt. I 2025 tok Norge og EØS-landene inn 107 finansmarkedssaker i EØS-avtalen. Departementet vil i det kommende året fortsette arbeidet med å sikre at norske finansmarkedsaktører så langt som mulig står overfor samme regler som aktører i EU. I begynnelsen av april 2026 var det 84 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt og i kraft i EU, men som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen.

Departementet er opptatt av å identifisere prosesser i EU som kan være av særlig betydning for norske interesser og aktører på et tidlig tidspunkt, slik at norske vurderinger og synspunkter kan spilles inn til EU-kommisjonen før denne fremmer forslag til regelverk. Den 19. august 2025 arrangerte departementet et innspillsmøte om EU/EØS-saker på finansmarkedsområdet. Departementet har også nylig arrangert et eget innspillsmøte om EUs markedsintegrasjonspakke.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norge og EØS-landene i 2025 tok inn 107 finansmarkedssaker i EØS-avtalen. I begynnelsen av april 2026 var det 84 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt og i kraft i EU, som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, støtter også at regjeringen på et tidlig tidspunkt arbeider med å identifisere prosesser i EU som kan være av særlig betydning for norske interesser og aktører, slik at man har best mulig forutsetninger for å påvirke regelverksutformingen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av at man fortsetter å ta ned etterslepet av rettsaktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at norske finansmarkeder er dypt integrert i det europeiske markedet, og at EØS-avtalen er et fundament for norske finansaktørers konkurranseevne. For å sikre gode konkurransevilkår, er det viktig at nye EU-regler innføres raskt i norsk rett. Siden i fjor har det vært en viss reduksjon i etterslepet, da over 90 finansmarkedsrettsakter lå på vent på denne tiden av året, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial.

Disse medlemmer er bekymret for at høyt etterslep over tid kan svekke forutsigbarheten og konkurranseevnen for den norske finansnæringen. EU arbeider nå med å styrke konkurransekraften i det indre markedet og i sin finansnæring. Det er viktig at Norge ikke blir hengende etter med dårligere regler. Disse medlemmer merker seg også følgende i høringsinnspillet fra Finans Norge:

«Norsk finansnæring er del av nettverksøkonomien i det indre markedet. Dette er spesielt viktig på områder som handler om å beskytte individer og samfunnet mot ulike former for trusler. Ved etterslep i tiltak på slike områder framstår Norge som en svak lenke i nettverket. Det innebærer både sikkerhets- og omdømmerisiko for Norge og norske aktører.»

Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at regjeringen reduserer etterslepet så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at 84 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter per april 2026 er vedtatt og i kraft i EU uten å være tatt inn i EØS-avtalen. Dette representerer en reell konkurranseulempe for norske finansmarkedsaktører, ettersom de møter ulike regler enn sine europeiske konkurrenter. Disse medlemmer mener EØS-etterslepet på finansmarkedsområdet er et strukturelt problem som krever sterkere politisk prioritering, ikke bare prosessoppfølging.

Disse medlemmer vil særlig fremheve at digitalmarkedsforordningen (DMA) fortsatt ikke er innført i norsk rett. Uten DMA svekkes muligheten for norske aktører som Vipps til å konkurrere med globale teknologiselskaper på like vilkår i betalingsmarkedet. Innføring av DMA i norsk rett bør prioriteres høyest mulig.

2.4 Forenklinger

2.4.1 Sammendrag

Arbeid med forenklinger av regelverk er prioritert både i Norge og i EU. Finansdepartementet har i tildelingsbrevene for 2025 og 2026 bedt Finanstilsynet om å legge til rette for forenklinger og effektivisering for foretak under tilsyn. Finanstilsynet har sammen med næringen identifisert en rekke områder med potensial for forenkling og arbeider nå videre med konkrete tiltak. Gjennomførte tiltak publiseres i en «forenklingslogg» på Finanstilsynets nettsider. Parallelt med forenklingsarbeidet nasjonalt bidrar Finanstilsynet inn i forenklingsarbeidet til de europeiske tilsynsmyndighetene EBA, ESMA og EIOPA.

Finansdepartementet arbeider med forenkling av regelverk som påvirker norsk finansnæring. Forslag til lovendringer som gjennomfører forenklinger i EU-krav om bærekraftsrapportering, har nylig vært på høring. Departementet har videre bedt Finanstilsynet om å vurdere forenklinger for eiendomsmegling. Departementet har også foreslått å lovfeste krav om bruk av elektronisk faktura og digital bokføring i næringslivet, noe som vil gi effektivisering og tidsbesparelser i næringslivet. På oppdrag fra departementet skal Skattedirektoratet utrede behovet for ytterligere krav om bruk av e-faktura, for eksempel ved fakturering av forbrukere, i tillegg til krav om bruk av standardiserte, digitale salgskvitteringer.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at merverdiavgiftsunntaket for finansnæringen i 2025 er beregnet til å utgjøre om lag 19,8 mrd. kroner, samtidig som finansskatten ble anslått å gi 6,7 mrd. kroner i påløpte skatteinntekter i 2025.

Komiteen viser til regjeringens omtale av arbeidet med forenklinger både i forbindelse med pågående prosesser i EU og i oppdraget til Finanstilsynet gjennom tildelingsbrevet for 2026. Komiteen mener det er avgjørende at man i hele forvaltningen bidrar til forenklingsarbeidet for finansnæringen, da dette er av stor betydning for å sikre en effektiv og konkurransekraftig finansnæring i Norge fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at komplekse regler og rapporteringskrav medfører kostnader, uten nødvendigvis å bidra til bedre finansiell stabilitet. Det er positivt at Finanstilsynet i fjor fikk et forenklingsmandat. Fremdrift og effekt av dette arbeidet bør følges opp systematisk. Finanstilsynet bør jevnlig gi oversikt over hvilke forenklinger som er gjennomført siden sist og hvilke resultater dette har gitt. Slik informasjon kan legges frem i tilsynets årsrapport og i finansmarkedsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at anslaget for differansen mellom den beregnede verdien av merverdiavgiftsunntaket og provenyet fra finansskatten ble økt kraftig i Prop. 1 LS (2025–2026), sammenlignet med tidligere beregninger. Skattefordelen som Finansdepartementet beregner for finansnæringa, ble på grunn av en oppdatert beregningsmetode mer enn doblet, fra 6,3 mrd. kroner i 2024 til 13,1 mrd. kroner i 2025.

Inntektene fra finansskatten har samtlige år siden innføringa utgjort om lag halvparten av den anslåtte skatteutgiften, og med den nye beregningen reduseres dette til bare om lag en tredjedel. Disse medlemmer mener derfor det framstår åpenbart at det er grunnlag for å justere innretningen på skatten.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i svar på spørsmål 328 fra Rødts fraksjon til statsbudsjettet 2026 anslår at en økning av finansskatten på overskudd med ni prosentenheter, fra dagens 3 pst. til 12 pst., om lag ville motsvart den gjeldende skattefordelen, og at hvert prosentpoeng økning ville tilsvart om lag 1,44 mrd. kroner i økte årlige inntekter for staten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke nivået på finansskatten eller ta i bruk andre virkemidler for å begrense og skattlegge bankenes overskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler minst like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2027.»

Disse medlemmer viser videre til at det samtidig som finansskatten ble innført i Prop. 1 LS (2016–2017), ble innført unntak fra skatteplikt for enkelte typer virksomheter. Disse medlemmer vil peke på at det den gang ikke ble oppgitt noe anslag på provenytapet, og ingen anslag på hvor mange eller hvilken type virksomheter som ville få unntak fra skatten på grunn av disse unntakene.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:1594 (2023–2024), der det bekreftes at departementet ikke har oversikt over konsekvensene av disse unntakene:

«Departementet har ikke anledning til å anslå hvor mange flere foretak som ville ha blitt omfattet av finansskatten uten de tre avgrensningene i skattens virkeområde angitt i Stortingets skattevedtak om finansskatt på lønn § 2, samt provenyvirkningene av disse avgrensningene. Slike anslag vil være krevende på grunn av mangel på egnet datagrunnlag. Departementet har ikke vurdert nærmere de ovenfor nevnte avgrensningene av finansskatten.»

Disse medlemmer mener det trengs en vurdering av behovet for å justere innretningen på finansskatten og at det utarbeides et egnet datagrunnlag som muliggjør slike vurderinger, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.»

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Finanstilsynet er gitt et forenklingsmandat, men at dette mangler systematisk måling av effekt og fremdrift. Dette medlem har dessverre lite tiltro til at Finanstilsynet vil bidra til særlig forenkling uten krav til mål og rapportering. Særnorske tilleggskrav som ikke kan begrunnes med dokumentert høyere risiko i det norske finansielle systemet, bør gjennomgås og fjernes. Dette medlem mener at det er nødvendig at tilsynsmyndighetene ved alle vurderinger og vedtak eksplisitt skal vurdere kostnadene ved regelverk og eventuell svekket vekst i økonomien opp mot eventuell gevinst av økt finansiell stabilitet og at det derfor må etableres et tilleggsmandat som pålegger tilsynsmyndighetene å gjøre dette.

Dette medlem viser videre til at i Sverige gir Finansinspektionen en systematisk årlig rapportering om forenklingsstatus. En tilsvarende ordning bør innføres i Norge, med rapportering til Stortinget om konkrete resultater av gjennomførte forenklingstiltak.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om, eller gi et sekundærmandat til tilsynsmyndighetene (Norges Bank og Finanstilsynet), hvor behovet for vekst, konkurransekraft og verdiskaping balanseres opp mot hensynet til finansiell stabilitet.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med årlig rapportering til Stortinget om status og effekt av gjennomførte forenklingstiltak på finansmarkedsområdet, etter modell fra den svenske Finansinspektionens forenklingsrapportering.»

2.5 Kapitalkrav for banker

2.5.1 Sammendrag

Banknæringen trekker frem kapitalkrav som avgjørende for konkurranseevnen. Departementet er opptatt av at norske banker skal ha gode rammebetingelser og kunne konkurrere med utenlandske banker. Departementet har samtidig lagt vekt på at banknæringen skal være solid, slik at den er godt rustet til å håndtere tap og samtidig opprettholde utlånskapasiteten. Norske myndigheter har innenfor rammen av EØS-regelverket blant annet fastsatt krav til kapitalbuffere og krav til såkalte risikovektgulv for lån med pant i fast eiendom. Disse kravene gjelder også for utenlandske banker som opererer i Norge. Utenlandske banker med begrenset virksomhet i Norge er imidlertid, i tråd med praksis innenfor EØS, unntatt systemrisikobuffer og risikovektgulv for lån med pant i fast eiendom. Departementet vil i videre prosesser med EU og nordiske land argumentere for å endre dette, slik at også banker med begrenset virksomhet i Norge omfattes av de samme makrotilsynsvirkemidlene som norske foretak.

Næringen peker videre på at ulik tilsynspraksis kan gi forskjeller i kapitalkrav. Departementet merker seg at tilsynspraksis for fastsettelse av bankspesifikke kapitalkrav (pilar 2-krav) synes å variere innenfor EØS, og også innad i Norden. Det er relativt små variasjoner i pilar 2-kravene for de største bankene, mens for enkelte mindre banker gir ulik tilsynspraksis markante forskjeller i kapitalkrav. Departementet vil understreke viktigheten av at tilsynsmyndighetene arbeider videre med harmonisering, samtidig som Finanstilsynet må fastsette krav som reflekterer risikoen i hver enkelt bank.

Departementet har for øvrig merket seg at næringen venter på departementets oppfølging av Sparebankutvalgets utredning. For regjeringen er det viktig at utredningen blir fulgt opp på en grundig og god måte. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av utredningen på egnet måte.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er sentralt for konkurransen mellom aktørene at det stilles likest mulig krav til norske og utenlandske banker i Norge. I finansmarkedsmeldingen er det gjort en sammenstilling av kapitalkrav og faktisk kapitaldekning i ulike land. Komiteen mener norske kapitaldekningskrav både må ta hensyn til behovet for finansiell stabilitet og at norske banker skal ha gode rammebetingelser i konkurransen med utenlandske banker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne anerkjenner at solide banker er en styrke for norsk økonomi. Godt kapitaliserte banker opprettholder utlånskapasiteten også i nedgangstider og kan motstå kriser. Myndighetene må samtidig veie gevinsten av mer solide banker opp mot samfunnsøkonomiske kostnader av dyrere banktjenester, og se hen til regelverksutviklingen i landene rundt seg. Kapitalkrav bør stå i et rimelig forhold til risikoen i norske finansinstitusjoner og det finansielle systemet.

Disse medlemmer merker seg at banker fra EØS med begrenset virksomhet i Norge reguleres av hjemlandets myndigheter. I noen tilfeller kan de operere i det norske markedet med andre kapitalkrav enn norske banker. Dette har bidratt til utflytting av mindre banker som retter seg mot ulike nisjer. Disse medlemmer er positive til at norske myndigheter nå tar initiativ overfor EU og nordiske land for å rette opp i forskjellen, men mener arbeidet har kommet for sent i gang.

2.6 Rammevilkår for forsikring og pensjon

2.6.1 Sammendrag

En effektiv og velregulert forsikrings- og pensjonsnæring er viktig for å kunne håndtere og avlaste risiko og forvalte langsiktige sparemidler på en god måte. På forsikringsområdet er soliditetsreglene i hovedsak fullharmonisert på tvers av EØS-landene gjennom Solvens II-regelverket.

Som følge av at norske myndigheter over tid har lagt vekt på at lik risiko bør reguleres likt, uavhengig av institusjonsform, er pensjonskasser i Norge også underlagt soliditetskrav i tråd med prinsippene i Solvens II. Innen det private pensjonsområdet er reguleringen i hovedsak nasjonalt bestemt og henger tett sammen med innretningen på pensjonssystemet for øvrig og den særskilte skattemessige behandlingen av tjenestepensjonsordninger.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at rammevilkårene for forsikring og pensjon i hovedsak har et harmonisert soliditetsregelverk gjennom EUs Solvens II-direktiv.

Komiteen viser ellers til at Stortinget for 2026 har utvidet grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til individuell sparing til pensjon (IPS) fra 15 000 kroner til 25 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at regjeringen i finansmarkedsmeldingen skriver at:

«Pensjonskasser tar i stor grad på seg samme risiko som livsforsikringsforetakene, og de bør derfor være regulert på omtrent samme måte. Lik regulering bidrar også til like rammebetingelser for pensjonskasser og livsforsikringsforetak.»

Disse medlemmer viser til at arbeidsgivere som skal opprette pensjonsordning for sine ansatte, kan velge om de vil opprette ordningen hos et livsforsikringsforetak eller om de vil opprette en egen pensjonskasse. Disse foretakene forvalter dermed samme produkter og tar på seg samme langsiktige forpliktelser og risiko. En pensjonskasse er en selvstendig institusjon som skal kunne overholde sine pensjonsforpliktelser uavhengig av økonomien til foretaket som har opprettet pensjonskassen. Dersom arbeidsgiver går konkurs, skal pensjonen til de ansatte likevel være trygg. Pensjonskassene tar seg betalt for tjenestene de leverer, på samme måte som livsforsikringsforetakene, og må drive lønnsom virksomhet for å betale lønn til ansatte og sikre avkastning på egenkapitalen. Pensjonskasser kan også forvalte fripoliser fra pensjonsordningen de forvalter, på samme måte som livsforsikringsforetak. Disse kan etter regelverket flyttes til livsforsikringsforetak dersom de får bedre vilkår der. Slike flyttinger kan igjen bli aktuelle med et høyere rentenivå.

Disse medlemmer viser til at soliditetsreglene som gjelder for pensjonskassene, er en forenklet versjon av Solvens II-reglene som gjelder for livsforsikringsforetak. Kravene er risikobaserte og laget for at de skal gjenspeile risikoen i virksomheten til det enkelte foretak. Et foretak som tar på seg liten risiko, vil ha lavere solvenskrav enn foretak som tar større risiko. Finansdepartementet har på høring endringer i solvensreglene for forsikringsforetak som følge av endringer i EUs Solvens II-regler. Forholdsmessighet er et eget tema i den høringen. Disse medlemmer legger til grunn at departementet vil følge opp behovet for å vurdere endringer i regelverket for pensjonskassene i lys av nye regler for livsforsikringsforetakene. Prinsippet om at lik risiko skal reguleres likt, uavhengig av institusjonstype, slik at kundenes pensjon er like trygg om den forvaltes av en pensjonskasse eller et livsforsikringsforetak, bør fortsatt være det sentrale i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at risikobaserte soliditetskrav for øvrig har vært en nødvendig forutsetning for regelverksarbeidet på pensjonsområdet de siste årene, herunder at avkastningsbuffere kan dekke negativ avkastning og muligheten til å benytte såkalt lånt egenkapital. Endringer som har hatt mål om å legge til rette for mer fleksibel forvaltning med mulighet for høyere forventet avkastning, har vært mulige fordi risikobaserte soliditetskrav skal sikre at kundene minst får den avkastningen og de ytelsene de er lovet, selv om markedsutviklingen skulle bli negativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske pensjonskasser er underlagt særnorske soliditetskrav basert på Solvens II-regelverket, til tross for at dette regelverket ikke er ment å gjelde for europeiske pensjonskasser. Disse medlemmer mener dagens regulering i praksis innebærer unødvendig strenge kapitalkrav for ikke-kommersielle pensjonskasser, og at dette binder opp betydelig kapital hos både offentlige og private virksomheter.

Disse medlemmer viser til at pensjonskasser ikke opererer i et kommersielt marked på lik linje med livselskapene, men leverer tjenestepensjon til egne ansatte og medlemmer. Disse medlemmer mener derfor at hensynet til proporsjonalitet og pensjonskassenes særskilte risikoprofil må tillegges større vekt i reguleringen.

Disse medlemmer mener dagens særnorske krav kan bidra til økte kostnader, svekke mulighetene for investeringer og arbeidsplasser samt på sikt gi insentiver til å avvikle gode ytelsesordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kapitalkravene for norske pensjonskasser med sikte på å sikre et mer proporsjonalt og konkurransenøytralt regelverk, tilpasset pensjonskassenes særskilte virksomhet og risikoprofil.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at IPS-grensen er økt fra 15 000 til 25 000 kroner, og mener dette er et skritt i riktig retning. Det monner imidlertid lite sammenlignet med den svenske investeringskontoen (ISK), som har bidratt til at beholdningen av privatpersoners fondssparing i Sverige er om lag tre ganger høyere enn den norske aksjesparekontoen målt som andel av BNP. Dette må ses i sammenheng med at norske husholdninger i for stor grad plasserer sparing i bolig fremfor i verdipapirer, noe som begrenser tilgangen på langsiktig privat kapital til næringslivet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreutvikle aksjesparekontoen med et bredere investeringsunivers, der også unoterte aksjer kan inngå.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er avgjørende med likest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker. Dette medlem vil i tillegg understreke at dagens kapitalkravsnivå i norske banker bør gjennomgås med sikte på å tydeliggjøre hvilken risiko hvert enkelt virkemiddel er ment å adressere. Det er ikke dokumentert at risikoen i norsk økonomi tilsier at man gjennomgående skal ligge over EU/EØS-gjennomsnittet på samtlige kapitalkravsdimensjoner. En helhetlig samfunnsøkonomisk kost-nytte-analyse av de samlede kapitalkravene bør gjennomføres og legges frem for Stortinget.

Dette medlem vil videre fremheve at særnorske soliditetskrav for pensjonskasser, basert på Solvens II-regelverket som er utformet for kommersielle livsforsikringsforetak, ikke er adekvate for pensjonskasser som ikke selger produkter i et marked og som har ansvarlige arbeidsgivere bak seg. Pensjonskasseforeningen har påpekt at dette innebærer en særnorsk negativ diskriminering, der norske pensjonskasser underlegges strengere krav enn det europeiske regelverket tilsier, mens regelverket for kommersielle livselskaper parallelt lempes i EU. Dette binder kapital unødvendig og har negative konsekvenser for offentlige virksomheter og privat sysselsetting. Dette medlem mener derfor at regjeringen bør foreta en revisjon av soliditetskravene for pensjonskasser med sikte på proporsjonal regulering.

2.7 Rammevilkår på verdipapirfondsområdet

2.7.1 Sammendrag

Verdipapirfondsmarkedet er tett integrert mellom land. På dette området fastsetter EU/EØS-regelverket i flere tilfeller minimumskrav, og det enkelte land kan vurdere ytterligere regulering for å legge til rette for et velfungerende marked og ivareta investorbeskyttelse. Regjeringen er opptatt av å sikre gode konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge. I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto som har blitt positivt mottatt av næringen. Etter anmodning fra Stortinget, og i tråd med innspill til Finansmarkedsmeldingen 2026, har departementet blant annet nylig bedt Finanstilsynet om å utrede mulighet for fondsstrukturer med variabel kapital samt om å utrede eventuelle forskriftsendringer for valutasikring av andelsklasser. Departementet tar også sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget før sommeren om inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 er blitt gjort vesentlige grep for å sikre et forbedret og mer harmonisert regelverk for fondsforvaltningsbransjen i Norge opp mot andre EU-/EØS-land. Det er i finansmarkedsmeldingen også gjort rede for flere pågående prosesser for å forbedre rammevilkårene på verdipapirfondsområdet. Komiteen støtter dette arbeidet, og mener det er viktig at man sørger for at norske rammevilkår for verdipapirfondene er så attraktive at bransjen blir og heller etablerer nye fond i Norge enn i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge har og må ha solide banker og sterke finansinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at norske banker i dag har gode kapitalbuffere, og vil da advare mot overregulering som svekker utlånsevnen i det norske markedet.

Disse medlemmer mener at kapital- og tilsynspolitikken som presenteres i meldingen, er overdrevent restriktiv, ved at særnorske bufferkrav videreføres og at utenlandske banker i praksis har gunstigere krav. Disse medlemmer mener det gjør at norske banker får lavere konkurranseevne, høyere kapitalkostnader og dårligere utlånsevne. Det kan undergrave målet om norskeide banker og på sikt føre til strukturendringer hvor norske aktører taper.

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at regjeringen først la frem forbedringer for fondsforvaltningsbransjen da flere aktører varslet utflytting til Sverige. Norges naboland arbeider med å gjøre sine fondsmarkeder mer konkurransedyktige. Norge bør være i forkant av denne utviklingen, ikke bare tilpasse seg i etterkant når konkurranseulemper allerede har oppstått. I Sverige er det gjennomført et større arbeid for å gjøre fondsmarkedet mer konkurransedyktig og motstandsdyktig. Disse medlemmer imøteser regjeringens vurdering av forslagene i den svenske fondsutredningen, jf. Stortingets vedtak nr. 499 av 3. mars 2026.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at norsk fondsbransje høsten 2024 begynte å flagge ut til Sverige, og at situasjonen ble midlertidig stanset gjennom hastelovendringer. Det er positivt at skattereglene nå er nøytralisert. Men dette er ikke tilstrekkelig for en bransje som løpende vurderer om nye fond skal registreres i Norge eller i utlandet.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen om inntektsdelingsavtaler, som Stortinget etterspurte for et år siden, ennå ikke er fremmet. Politisk sendrektighet er lite forenlig med den uttalte politiske ambisjonen om konkurransedyktige rammevilkår. Det er dessverre denne type inkonsekvens mellom ord og handling som medfører utflagging.

Disse medlemmer støtter Verdipapirfondenes forening og Finans Norges innspill om å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden for å foreta en helhetlig gjennomgang av norsk fondslovgivning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme proposisjon om inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere for Stortinget innen utgangen av 2026, og nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden med mandat å utrede nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å sikre norske fondsforvalteres konkurransedyktighet.»