3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at moderne økonomier skal fungere godt. De samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Regjeringen arbeider for å legge til rette for effektive finansmarkeder og finansiell stabilitet, og legger stor vekt på at finansmarkedene skal være robuste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tjenestetilbudet også i dårligere tider. Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i internasjonale finansmarkeder.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at selv om konsumprisveksten har kommet betydelig ned siden toppen i 2022, ligger den fortsatt en del over målet, og veksten har tiltatt noe det siste året. En uforutsigbar internasjonal situasjon påvirker også norsk økonomi.

3.2 Risiko og lønnsomhet i det norske banksystemet

3.2.1 Sammendrag

Norske banker har styrket sin soliditet betydelig siden finanskrisen i 2008, i takt med økte kapitalkrav. Gode resultater over mange år har satt norske banker i stand til å styrke sin soliditet med tilbakeholdt overskudd, og ikke ved å redusere utlånene, slik en har sett i enkelte andre land i årene etter finanskrisen.

Bankenes lønnsomhet var noe lavere i 2025 enn de tre foregående årene. Samlet egenkapitalavkastning falt fra 15,3 pst. i 2024 til 14,0 pst. i 2025. Den viktigste forklaringen på resultatnedgangen var lavere netto renteinntekter enn året før. Utlånstapene økte noe fra året før, men er fortsatt på et lavt nivå. Egenkapitalavkastningen i norske banker har over flere år vært vesentlig høyere enn i europeiske banker.

Den gjennomsnittlige rene kjernekapitaldekningen for norske banker var 18,5 pst. ved utgangen av 2025, som er noe lavere enn året før. Det er viktig at bankene holder tilstrekkelige kapitalbuffere for å motstå fremtidige tilbakeslag, slik at bankene kan opprettholde utlånstilbudet også i urolige tider.

Boligprisene i Norge er stadig på historisk høye nivåer. Utviklingen i husholdningenes gjeld henger tett sammen med boligprisutviklingen, og de to størrelsene kan gjensidig forsterke hverandre. Etter å ha falt betydelig de siste årene har veksten i husholdningenes gjeld tatt seg noe opp de siste to årene. Gjeldsbelastningen er på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Norges Bank og Finanstilsynet har i flere år trukket frem høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning som viktige sårbarheter i det norske finansielle systemet. IMF og OECD har pekt på det samme. Utlånsforskriften skal bidra til finansiell stabilitet gjennom å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Lån med pant i næringseiendom står for nær halvparten av bankenes utlån til bedrifter, og er historisk det segmentet som har gitt de største utlånstapene. Utviklingen i næringseiendomsprisene utgjør derfor en betydelig sårbarhet i det norske finanssystemet. Prisene på næringseiendommer har vært relativt stabile de siste par årene, etter å ha falt kraftig gjennom 2022 og første halvdel av 2023. Økt etterspørsel fra forsikringsforetak og pensjonskasser som har gått inn i markedet av diversifiseringshensyn, har bidratt til å holde prisene oppe.

Norske banker hadde på tross av geopolitisk uro god tilgang til finansering gjennom 2025. Innskudd har vist seg som en relativt stabil finansieringskilde også i perioder med uro i markedene, blant annet på grunn av innskuddsgarantien.

En god innskuddsgarantiordning gir bankkundene trygghet for sine innskudd også i urolige tider, og bidrar til at innskudd er en stabil finansieringskilde for bankene. Den norske innskuddsgarantien gjelder generelt innskudd opptil 2 mill. kroner per kunde per bank, og det er en ubegrenset garanti i inntil 12 måneder for visse typer innskudd.

Endringer i EUs krisehåndterings- og innskuddsgarantiregelverk innebærer behov for endringer i det norske regelverket. Det er også nødvendig å vurdere enkelte problemstillinger knyttet til eksisterende rammeverk som ikke påvirkes av de nye EU-reglene. Finansdepartementet satte derfor 20. mars 2026 ned et utvalg (CMDI-utvalget) for å utrede behovet for endringer i regelverket for krisehåndtering og innskuddsgaranti. Utvalget skal levere sin utredning innen 30. mars 2027.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at husholdningenes gjeld er høy, og at andelen av husholdningenes inntekter som går til å betjene renter og avdrag, er høyere nå enn under bankkrisen på 1980-tallet og finanskrisen i 2008. Endringen i utlånsforskriftens krav om egenkapital for boliglån har medført at flere har fått anledning til å kjøpe sin egen bolig, men kan samtidig ha bidratt til at veksten i husholdningenes gjeld har tatt seg noe opp.

Komiteen viser til at norske banker har styrket sin soliditet og levert gode resultater over flere år. Utlånstapene har vært lave. Komiteen merker seg at norske bankers rentemarginer ligger over nivået til bankene i nabolandene. Samtidig peker blant andre Huseierne i sin høringsuttalelse til meldingen på at fem banker og kjeder kontrollerer over 80 pst. av boliglånsmarkedet. Komiteen mener dette gir grunn for myndighetene til å følge tett hvorvidt konkurransen på feltet er god nok, og vurdere nye tiltak i lys av denne situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at norske boligeiere møter et boliglånsmarked der fem banker og kjeder kontrollerer over 80 pst. av markedet, og der norske bankers rentemarginer ligger vesentlig over nivået i Sverige og Danmark uten at driftskostnadene forklarer forskjellen. Det mener disse medlemmer er uheldig, og fører til økte kostnader for norske lånekunder. Disse medlemmer mener at velfungerende markeder forutsetter at forbrukerne har reell tilgang til prisinformasjon, og at konkurransen måles på et nivå som reflekterer hvordan forbrukerne faktisk møter markedet. Det bør være et mål at konkurransen måles slik forbrukerne møter den i sine områder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader og forslag i Innst. 332 S (2025–2026), der flere tilgrensende spørsmål vedrørende tiltak for å beskytte folk mot gjeldsfeller er behandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at utlånsforskriften fortsatt gjør det vanskelig for unge og førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Disse medlemmer anerkjenner at forskriften hadde en funksjon i en periode med høy gjeldsvekst og lav rente, men mener at situasjonen nå er vesentlig endret. Gjeldsveksten i husholdningene er fallende, rentenivået er betydelig høyere enn under lavrenteregimet, og bankene er allerede underlagt en plikt til å avslå lån når kundens betalingsevne ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser videre til at forskriften har utilsiktede virkninger, som større avhengighet av arv og redusert selveierandel, og mener det nå er liten grunn til å videreføre utlånsforskriften.

Disse medlemmer mener bankene selv er best egnet til å gjøre helhetlige og ansvarlige vurderinger av låntakernes betalingsevne, og at dagens forskrift undergraver bankenes profesjonelle skjønn.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener myndighetene må gjøre mer for å begrense omfanget av usikret gjeld med skyhøye renter. Disse medlemmer viser til at altfor mange personer fanges i langvarige gjeldsproblemer, der de ender med å betale tilbake mange ganger den opprinnelige lånesummen, og der mange fanges i «uendelige» nedbetalingsplaner. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Forbrukerrådet, som skriver:

«Et rente- og kostnadstak på usikrede krav, vil gjøre det mindre lønnsomt å innvilge kreditt til forbrukere med lav betjeningsevne, og gi dem som havner i gjeldsdragsug en reell mulighet til å tilbakebetale gjelden. Gjeld som vokser raskt og uten en ende øker faren for angst, depresjon og selvmordstanker.»

Disse medlemmer viser til at Sverige har vedtatt et kostnadstak på usikret gjeld som begrenser den totale tilbakebetalingskostnaden i form av renter, avgifter og inkassokostnader ved kredittopptak til det dobbelte av lånets hovedstol. Reglene gjelder de fleste forbrukskreditter med unntak av boliglån, og inkluderer strengere krav til informasjon ved markedsføring samt begrensninger på forlengelse av kredittavtaler. Forbrukerrådet påpeker også at det er en forutsetning at kostnadstaket også må gjelde ved refinansiering, for å unngå spekulative refinansieringstilbud av lån med hensikt å omgå kostnadstaket.

Komiteens medlemmer fra Sosialisitisk Venstreparti og Rødt viser til egne merknader i Innst. 177 L (2024–2025), og mener det bør settes et tak på tillatte rentesatser og den samlede tilbakebetalingen som kan kreves på forbrukslån, forbrukerkreditt, og annen usikret gjeld.

Disse medlemmer viser til eget forslag om å sette et rente- og kostnadstak på usikret gjeld fremmet ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2025, og lignende forslag som er fremmet i inneværende sesjon i Innst. 332 S (2025–2026):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag etter svensk modell om maksimale tillatte rentesatser og et kostnadstak på samlet tilbakebetaling på usikret gjeld.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bankenes overskudd har økt kraftig de siste årene, samtidig som mange husholdninger har fått betydelig svekket økonomi som følge av renteøkninger og høy prisvekst. Dette medlem mener finansmarkedspolitikken må sikre en mer balansert fordeling mellom bankenes lønnsomhet og kundenes interesser. Det er etter dette medlems syn behov for tiltak som styrker konkurransen, gir mer rettferdige rentebetingelser og begrenser urimelig høye rentemarginer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har satt ned et utvalg (CMDI-utvalget) for å utrede behovet for endringer i regelverket for krisehåndtering og innskuddsgaranti. Utvalget skal levere sin utredning innen 30. mars 2027.

Disse medlemmer viser til Innst. 137 L (2017–2018) om lov om Bankenes sikringsfond mv., der en samlet komité hadde følgende merknad:

«Komiteen vil understreke viktigheten av å kunne beholde dagens norske garantigrense på 2 mill. kroner ut over 2018, og ber regjeringen fortsette forhandlingene med EU om dette. I Norge sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti er viktigere hos oss enn i mange andre europeiske land.»

Disse medlemmer vil gjenta at det er viktig at garantien opprettholdes på 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av private rentepapirer eller derivater med høy risiko, og at det ikke er noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. Et mindretall i Finanskriseutvalget anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

3.3 Sikkerhet og beredskap i den finansielle infrastrukturen

3.3.1 Sammendrag

Den finansielle infrastrukturen i Norge kjennetegnes av stabil drift og få avbrudd. Tilstanden i den finansielle infrastrukturen vurderes regelmessig som robust, effektiv og stabil. Foretakene i finanssektoren arbeider kontinuerlig med å styrke forsvarsverket, og digitale angrep avverges som oftest før de får konsekvenser for foretaket og foretakets kunder.

Finansnæringen i Norge har lenge vært underlagt et regelverk for håndtering av digitale sårbarheter, der det enkelte foretak har ansvar for å sikre akseptabel risiko i egen virksomhet og innrette systemene slik at sannsynligheten for uønskede hendelser er lav. Kravene foretakene står overfor, er nylig ytterligere styrket gjennom lov om digital operasjonell motstandskraft i finanssektoren (DORA-loven).

Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller nye krav til hvordan finansnæringen og myndighetene forholder seg til beredskap. I den nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge slår regjeringen fast at samfunnet må bli mer motstandsdyktig, og at evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser må styrkes. I finanssektoren pågår det arbeid langs flere dimensjoner for å ytterligere styrke beredskapen i betalingssystemet. Blant annet arbeider næringen og myndighetene med å følge opp anbefalinger som skal styrke beredskapen ved mer alvorlige scenarioer.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil, med bakgrunn i dagens internasjonale sikkerhetssituasjon, understreke betydningen av at arbeidet med sikkerhet og beredskap i den finansielle betalingsstrukturen prioriteres høyt. Kontanter utgjør fortsatt en del av den finansielle beredskapen, men samtidig er det avgjørende at man har et løpende arbeid for å redusere digitale sårbarheter på feltet. Det vises i den forbindelse til det pågående arbeidet med utvidet reserveløsning for BankAxept. Komiteen støtter dette arbeidet, og mener det også er positivt i beredskapssammenheng at man har en egen norsk betalingsløsning. Samtidig har man til enhver tid et betydelig antall utenlandske besøkende i Norge. Det er derfor viktig at også internasjonale aktører som for eksempel VISA og MasterCard inkluderes i arbeidet med å sikre gode digitale reserveløsninger som er tilgjengelige for alle, om behovet skulle oppstå.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre støtter arbeidet med å styrke beredskapen i betalingssystemet og understreker behovet for offline-løsninger som er tilgjengelige for alle, inkludert internasjonale kortbrukere. Disse medlemmer viser til Virkes innspill om at BankAxepts reserveløsning bør gjøres tilgjengelig for digitale lommebøker, ikke bare kortinfrastruktur. Dette er et praktisk og konkret grep for å styrke systemets motstandsdyktighet uten stor kostnad.

3.4 Bekjempelse av økonomisk kriminalitet

3.4.1 Sammendrag

Finansforetakene har en viktig rolle i å avdekke og stanse hvitvasking av midler som stammer fra kriminalitet. Gjennom innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering reduseres insentivene og mulighetene for kriminelle til å misbruke legitime aktører til illegitime formål. Ved mangelfull innsats kan transaksjoner fra Norge bli møtt med mistenksomhet, og tilliten til det norske finanssystemet som helhet kan svekkes. For finansforetak kan mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket føre til store bøter, tap av omdømme og i ytterste konsekvens tap av konsesjon. Det er flere eksempler på at banker, også i Norge, har fått store bøter på grunn av manglende etterlevelse av anti-hvitvaskingsregler.

Regjeringen har trappet opp kampen mot økonomisk kriminalitet og har foreslått en rekke tiltak som er tenkt å bli gjennomført over en periode på fire år. Blant de viktigste temaene for å styrke forebyggingen og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet er informasjonsdeling og samarbeid, og i mars 2026 fremmet derfor regjeringen forslag til endringer i finansforetaksloven for å åpne for mer deling av informasjon i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, er ett av seks hovedmål for Finanstilsynet.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at norsk økonomi er mer digitalisert enn mange andre økonomier. Dette bidrar blant annet til lavere transaksjonskostnader og økt effektivitet. Samtidig gjør det oss mer utsatt for økonomisk kriminalitet som svindel. Faren for at personer og bedrifter skal bli utsatt for slik kriminalitet, øker gjennom at kriminelle nå også har tilgang på bruk av kunstig intelligens. Komiteen mener derfor samarbeidet mellom myndighetene og finansforetakene må styrkes ytterligere, og er positiv til økt informasjonsdeling på feltet for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet.