Sammendrag

Forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre CRD6 og enkelte andre CRD-bestemmelser omtales i kapittel 4. Kapitalkravsdirektivet (CRD) regulerer kredittinstitusjoner, det vil si banker og kredittforetak. Gjennom CRD6 endres direktivet med sikte på å harmonisere rammebetingelsene for banker og andre kredittinstitusjoner ytterligere, slik at hensynet til like konkurransevilkår ivaretas og det indre markedet for banktjenester styrkes. CRD6 innfører blant annet nærmere regler om krav til styrets og ledelsens egnethet, krav til kontrollfunksjoner samt meldeplikt om ulike transaksjoner. Videre er det nye krav til tilsynsmyndighetenes saksbehandling og oppfølging av slike meldinger. I tillegg stiller direktivet noe større krav til foretakenes vurdering og håndtering av risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring («ESG») og kryptoeiendeler. Direktivet innebærer behov for en rekke lovendringer som først og fremst innebærer mer detaljerte regler på områder som allerede er dekket av gjeldende norsk rett. De reelle endringene for norske foretak og tilsynsmyndigheter vurderes å være moderate. Det foreslås å gjennomføre en del av de mer detaljerte direktivbestemmelsene i forskrift. CRD6 inneholder også nye krav til tilsynsmyndighetenes uavhengighet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i finanstilsynsloven for å gjennomføre disse. Det foreslås også enkelte lovendringer på bakgrunn av vurderinger fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om behov for bedre samsvar mellom norsk lov og CRD.

Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.2 i proposisjonen.

Innledning (4.1), regler om tilbakekall av konsesjon (4.2), utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge (4.3), kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler (4.4), nasjonalitets- og bostedskrav i finansforetaksloven § 7-5 (4.5), krav til foretakenes styringsstruktur og organisering (4.6), krav til egnethet for styremedlemmer, ledelse og personer med nøkkelfunksjoner (4.7), erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak (4.8), sammenslåing og deling (4.9), meldeplikt ved overdragelse av eiendeler og forpliktelser av vesentlig omfang (4.10), risikovurderinger mv. knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (bærekraftsrisiko) (4.11), kapital og soliditetskrav og tilsynsmessige virkemidler (4.12), finanskonsern (4.13) og endringer i regler som gjelder verdipapirforetak (4.14) er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår tydeligere krav til styring og kontroll i finansforetak, herunder skjerpede krav til styrets kompetanse, organisering og ansvar. Tiltakene skal redusere risikoen for svikt i foretakenes ledelse og virksomhet.

Komiteen viser til at proposisjonen skal gi et økt fokus på håndtering av risiko, særlig knyttet til klima- og bærekraftsforhold (ESG). Kravene til at foretakene skal identifisere, måle og følge opp slike risikoer over tid, representerer en viktig utvikling i reguleringen av finanssektoren og reflekterer både internasjonale forpliktelser og endrede risikobilder.

Komiteen viser til at det fremmes forslag om styrking av Finanstilsynets virkemidler, blant annet gjennom tydeligere regler om kontroll med eierandeler, virksomhet på tvers av landegrenser og foretakenes interne styringssystemer. Dette skal bidra til et mer effektivt og forutsigbart tilsyn.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er prinsipielt kritiske til økt detaljregulering av finansforetakenes organisering og styring, utvidede krav til egnethetsvurderinger og kontrollfunksjoner, og innføring av krav knyttet til bærekraftsrisiko (ESG), som kan bidra til politisering av kredittildeling.

Disse medlemmer mener regjeringen i større grad burde ha benyttet handlingsrommet til å sikre enkle og konkurransedyktige rammevilkår for norske finansforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at forslagene i stor grad gjennomfører EØS-relevante regler som følger av kapitalkravsdirektivet (CRD6). Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer en ytterligere overføring av regelverksutforming fra nasjonalt nivå til EU.

Komiteens medlem fra Senterpartiet oppfatter at direktivets krav om bl.a. saksbehandlingstider er for detaljerte og i liten grad passer med norsk forvaltningstradisjon. Dette medlem mener regjeringen i større grad bør ta hensyn til norsk tradisjon, norske forhold og norsk konkurranseevne når EØS-regelverk skal gjennomføres i norsk rett. Dette medlem fremmer forslag om dette i kapittel 11 i innstillingen.