Sammendrag

Utgangspunktet etter gjeldende norsk rett er at all finansieringsvirksomhet krever konsesjon som kredittinstitusjon (bank eller kredittforetak) eller finansieringsforetak. Som finansieringsvirksomhet regnes å yte og formidle kreditt og garantier. Loven angir enkelte unntak, herunder at det ytes lån i enkeltstående tilfeller og lån til andre foretak innenfor samme konsern uten at dette anses som finansieringsvirksomhet. I proposisjonen foreslås det i kapittel 3 å åpne for at det også kan gis lån til tilknyttede selskap uten at dette anses som finansieringsvirksomhet, så lenge långiver ikke finansieres gjennom mottak av innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten (f.eks. løpende utstedelse av obligasjoner).

Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.1 i proposisjonen.

Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet (2023), høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg forslaget om utvidet adgang til å yte lån mellom foretak uten konsesjon. Disse medlemmer mener dette er et skritt i riktig retning, men at forslaget er for begrenset.

Disse medlemmer mener det bør vurderes en bredere liberalisering av konsesjonsregimet for utlånsvirksomhet, slik at kapital i større grad kan flyte fritt mellom foretak uten unødvendige regulatoriske hindringer.