Sammendrag

Hovedinnhold

I kapittel 6 foreslår departementet endringer i finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsformidlingsloven og låneformidlingsloven som gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverk, og angir momenter som kan vektlegges ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyret. Det foreslås også enkelte justeringer i reglene om overtredelsesgebyr i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, lov om alternative investeringsfond, lov om kredittvurderingsbyråer, referanseverdiloven, hvitvaskingsloven, verdipapirsentralloven, revisorloven og folkefinansieringsloven knyttet til skyldkrav ved administrative foretakssanksjoner. Lovforslagene som drøftes i kapittelet, gjennomfører også endringer som følger av reglene om administrative sanksjoner i CRD6.

Bakgrunn, høringen 2020 og høringen 2025 er omtalt i punkt 2.5 i proposisjonen.

Innledning (6.1), behovet for endringer (6.2), handlingsnormer som skal kunne håndheves med overtredelsesgebyr (6.3), hvem som skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, skyldkrav mv. (6.4), øvre beløpsgrense og utmålingsmomenter mv. (6.5) og oppfyllelsesfrist, tvangsfullbyrdelse, forsinkelsesrenter og foreldelse (6.6) er nærmere omtalt i kapittel 6 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at proposisjonen legger opp til en utvidelse og harmonisering av administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr og andre tiltak i sanksjonsregelverket. Hensikten er å sikre bedre etterlevelse av regelverket og likere konkurransevilkår innenfor EØS-området.

Komiteen vil understreke betydningen av at slike virkemidler utformes og praktiseres i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er kritiske til en ytterligere utvidelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr. Disse medlemmer vil peke på at administrative sanksjoner i økende grad erstatter behandling i domstolene, og at dette kan utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Disse medlemmer er særlig bekymret for at Finanstilsynet gis en rolle som både kontrollorgan og sanksjonsmyndighet, uten tilstrekkelig uavhengig prøving.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig med Advokatforeningen og NHO i at en daglig tvangsmulkt på 600 000 kroner for fysiske personer kan være problematisk, og mener nivået synes høyt og lite hensiktsmessig. Dette medlem forutsetter at Finanstilsynet utmåler størrelsen på tvangsmulkter overfor norske fysiske og juridiske personer i tråd med norsk rettstradisjon, altså på nivåer som ikke vil være i strid med rettsfølelsen til folk i Norge, selv om direktivet åpner for svært høye mulkter.