Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 1. februar 2017

Dato: 01.02.2017

Sak nr. 2

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen vil bl.a. redegjøre for følgende: – Store IT-systemer knyttet til yttergrensekontroll og indre sikkerhet (Schengen informasjonssystem), samt personvern.

Talere

Fung. leder: Da gir jeg ordet til statsråd Amundsen.

Statsråd Per-Willy Amundsen: Den situasjonen som jeg – på vegne av innvandringsministeren – beskrev i stad, gir store utfordringer for Europa, for EU og for Schengen-samarbeidet. Hele ideen med et indre marked, og for Norges vedkommende EØS-avtalen, er koblet til fri flyt av personer, varer og tjenester. Det forutsetter at det ikke skal være personkontroll ved kryssing av indre grenser. Når yttergrensene og kontrollen med disse ikke fungerer etter hensikten, skaper det store utfordringer for hele det såkalte reisefrihetsområdet. En rekke hendelser de siste årene understreker viktigheten av å koble det som skjer ute i verden, til EUs, Europas og vår egen sikkerhet. Samtidig er det viktig å ivareta balansen opp mot personvernet.

Som en følge av at yttergrensekontrollen i Hellas ikke har fungert som den skal, har flere land i Schengen-området, herunder Norge, innført midlertidig grensekontroll på deler av den indre grensen. Frankrike har for sin del kontroll på sine indre grenser begrunnet i sikkerhetssituasjonen. Frankrike har nylig forlenget sin kontroll frem til sommeren. For Norges del er det som kjent personkontroll på fergeanløp fra Tyskland, Sverige og Danmark. Kontrollen består i kontroll av passasjerlister og fysisk kontroll når politiet finner dette nødvendig. Cirka 150 000 personer kontrolleres hver måned mot registrene.

Tillatelsen til å ha kontroll på deler av de indre grensene for Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige og Norge utløper 11. februar. Kommisjonen la 25. januar frem forslag til en gjennomføringsbeslutning om forlengelse av den indre grensekontrollen frem til 12. mai 2017, altså at denne kontrollen skal kunne fortsette ytterligere tre måneder. Saken forhandles nå i rådsstrukturen hvor Norge deltar aktivt. Ambassadørene diskuterer forslaget i dag, og det er grunn til å tro at det fortsatt vil være en deling mellom land som – også forrige gang – ikke ønsker en forlengelse, sett opp mot land som ønsker muligheten for en forlengelse velkommen.

EU har tatt flere initiativer i den senere tid for å bøte på dagens svakheter for så vidt gjelder personkontrollen ved ytre grenser. Grensekontrollbyrået Frontex har fått et utvidet mandat og nye oppgaver med hensyn til bistand, veiledning og evaluering av grensekontrollarbeidet i Schengen-statene. Frontex arbeider også aktivt med kontrolloperasjoner ved utsatte grenser hvor personell fra ulike medlemsland deltar. For Norges del er vi som kjent med på Frontex-operasjoner langs sjøgrenser i Middelhavet.

Det er nylig oppnådd enighet om endringer i Schengen-regelverkets bestemmelser om grensekontroll, grenseforordningen. Artikkel 8 endres slik at for fremtiden skal også borgere av EU- og EØS-land gjennomgå en grundig kontroll ved inn- og utreise over ytre grenser. Det gjelder både ved landegrenser, sjøgrenser og i lufthavner. Den grundige kontrollen betyr at det skal kontrolleres at reisedokumentet er gyldig og ekte, og at identiteten til den reisende er helt sikker. Dessuten skal den reisende sjekkes i nasjonale og internasjonale registre med tanke på om vedkommende kan utgjøre en fare for nasjonal sikkerhet, eller det er fare for at vedkommende kan begå alvorlig kriminalitet eller for øvrig er etterlyst. Hensynet bak denne bestemmelsen er kampen mot terrorisme og særlig fremmedkrigere som er statsborgere i et Schengen-land, og som reiser mye til og fra Midtøsten.

Bruk av biometri og moderne informasjonsteknologi utgjør en ryggrad i utviklingen av dagens og fremtidens grensekontroll. For å kunne håndtere den forventede veksten i antallet reisende til Schengen-området fremover er det nødvendig å finne løsninger som øker effektiviteten i grensekontrollen, samtidig som sikkerheten styrkes. Økt bruk av automatisert grensekontroll vil være et sentralt element.

Norge deltar nå sammen med de øvrige Schengen-landene i de avsluttende forhandlingene om et elektronisk inn- og utreisesystem i Schengen, kjent som Entry/Exit System. Systemet skal lagre personinformasjon og biometriske kjennetegn, fire fingeravtrykk og ansiktsbilde fra alle tredjestatsborgere som reiser inn i Schengen-området for et korttidsopphold. I tillegg lagres også tidspunktet for innreise og utreise, slik at man vil ha kontroll med hvem som ikke forlater Schengen-området innen utløpet av oppholdstiden. Systemet er planlagt å være i drift i 2020 og vil bidra vesentlig til en mer effektiv og sikker grensekontroll.

Jeg vil imidlertid ikke unnlate å bemerke at både inn- og utreisesystemet og endringen av hvordan Schengen-borgere skal kontrolleres når de passerer yttergrensen, vil medføre betydelige, ekstraordinære kostnader. Særlig gjelder det for politiet.

Effektiv og sikker grensekontroll handler ikke bare om kontrollen som skjer på grensen, men også om hvilke forhåndskontroller som kan gjøres. I dag har man i ulik grad forhåndskjennskap til tredjestatsborgere som ankommer yttergrensen, og man kjenner best til de visumpliktige reisende. EU-kommisjonen har derfor lagt frem forslag om et European Travel Information and Authorisation System, ETIAS. Systemet kan best sammenliknes med ESTA, som norske borgere må søke om for å kunne reise til USA og innebærer at visumfrie tredjestatsborgere må søke om tillatelse for å reise frem til Schengens yttergrense.

Ved yttergrensen vil det bli foretatt innreisekontroll som i dag. Formålet er å kunne forhåndsprøve om personer som ønsker å reise til Schengen-området, utgjør en sikkerhets- eller migrasjonsrisiko. Som Schengen-medlem deltar Norge fullt ut i forhandlingene om forslaget som pågår nå.

Schengen informasjonssystem, SIS II, er under endring for så vidt gjelder forslag fra kommisjonen om hensiktsmessigheten av å kunne registrere ytterligere opplysninger i kampen mot kriminalitet og ikke minst terrorisme. Det drøftes også tiltak for å forbedre den tekniske funksjonaliteten i systemet. Her deltar norske representanter i drøftelsen av forslaget.

EU jobber også med å utrede hvordan man best mulig kan ivareta sikkerheten til borgere samtidig som legal reisevirksomhet skal kunne fortsette så uhindret som mulig. EU-kommisjonen har invitert til en såkalt høynivåekspertgruppe, som bl.a. skal se på hvordan dagens systemer kan benyttes bedre, om systemene bør kunne snakke bedre sammen og om det er andre tiltak som kan iverksettes innenfor dagens regelverk. Personvernet har også en sentral rolle i de overlegningene som finner sted. Norge deltar i gruppen.

I mai vil kommisjonen legge frem en rapport om hva denne gruppen har kommet frem til.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at det foregår en rekke parallelle initiativ i EU, som vårt departement deltar aktivt i. Til forskjell fra tidligere år er hastigheten i prosessene i rådsstrukturen skrudd kraftig opp, både når det gjelder migrasjon og indre sikkerhet. Rettsakter som tidligere har tatt opp mot to år, og i mange tilfeller mer, forventes nå å bli ferdigforhandlet på seks måneder – altså innenfor en formannskapsperiode. Det er utfordrende, men Norge er med aktivt der vi kan være med. Malurten i begeret er at rådssekretariatet, som en følge av brexit, nå er strengere enn tidligere på hvor de mener Norge kan ha en «added value» ut over der vi er med i kraft av våre avtaler. Dette er noe vi håndterer fortløpende, og hvor vi likevel vurderer om norske innspill bør oversendes.

Takk for oppmerksomheten.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Svein Roald Hansen – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for en kjapp gjennomgang av et veldig komplekst og krevende område.

Statsråden sa flere steder at Norge deltar, men jeg oppfattet ikke at han ga noen synspunkter på hva som er regjeringens syn på disse problemstillingene, og at han heller ikke la fram for oss noen problemstillinger vi skulle gi tilbakemelding på. Så jeg antar at dette er en ren informasjon og ikke en konsultasjon.

Jeg har likevel et spørsmål om noe av det som ble berørt, bl.a. ETIAS-systemet. Det ligger dessverre ikke noe informasjon om det i Schengen-databasen, som regjeringen har fått opp, endelig, og det er bra, men den er altså ikke dekkende.

Når det gjelder personvern, sies det i arbeidsprogrammet til regjeringen at vi ønsker å delta i EUs datatilsyn, European Data Protection Board. Den 1. juni i fjor sa daværende europaminister at de forberedte innlemmelsen av personvernforordningene i EØS. Et av målene var å sikre så god deltakelse i tilsynet som mulig. Jeg kunne ikke høre at statsråden berørte det i sin innledning. Men dette er en deltakelse i et tilsyn som også reiser spørsmål om suverenitetsoverføring. Så det hadde vært nyttig om man på et egnet tidspunkt kommer til dette forum og gir oss en innføring i hvor stor den suverenitetsoverføringen vil være, og hvilke krav det vil stille til behandling her i Stortinget.

Når det gjelder passasjerdata, lagring og bruk, er spørsmålet om regjeringen har tatt stilling til om vi skal slutte oss til det systemet eller opprette et eget. Anundsen, altså justisministerens forgjenger, sa at det var naturlig å vurdere dette raskt. Det sa han våren 2016. Og selv om han synes det går fort når EU bruker seks måneder på ting, så burde kanskje vi greid det på ni.

Fung. leder: Takk skal du ha. Da gir jeg ordet til Skei Grande.

Trine Skei Grande (V): Jeg har to spørsmål knyttet til vår grensekontroll. Det første er: Har justisministeren noen som helst anelse om hvor mye det har kostet – hvor store utgifter har det vært for Norge å innføre denne grensekontrollen? Det andre er: Hvor mange har blitt avvist av den samme kontrollen?

Jeg er alltid skeptisk når setningen: personvern er viktig, blir hengt på. Så det kunne vært fint om statsråden også kunne utrede hvorfor det er viktig, og hvorfor den setningen henger på. Og jeg vil også gi klar beskjed om at Venstre vil støtte det Arbeiderpartiet nå reiste spørsmål om, om å knytte seg til datatilsynsordningene i EU-systemet, som vi tror har vært viktig for å styrke personvernet.

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen.

Jeg er medlem i Nordisk råd, og vi tar jevnlig opp en bekymring for den indre grensekontrollen mellom de nordiske landene, som statsråden refererte til også. Nå skjønner jeg at det kun er ved fergeanløpsstedene det er kontroll – det vil si at det ved Svinesund ikke kontrolleres i dag. Jeg bare lurer på om de nordiske regjeringene har en dialog rundt dette, og når vi kan se en slutt på den indre kontrollen mellom de nordiske land?

Stein Erik Lauvås (A): Det er mulig det lå implisitt i redegjørelsen, men bare for å få det helt klart: Kommisjonen har åpnet for at man kan fortsette den interne grensekontrollen fram til – hva sa du? – 12. mai. Er det sånn at regjeringen akter å opprettholde Norges interne grensekontroll fram til den datoen?

Fung. leder: Da var det ikke flere spørsmål. Statsråd Amundsen – vær så god.

Statsråd Per-Willy Amundsen: Jeg tror vi skal fordele spørsmålene litt mellom oss, EØS- og EU-ministeren og jeg, men jeg tar dem jeg kan svare på umiddelbart.

Skei Grande tok opp spørsmålet om kostnader med grensekontrollen. Det utgjør ca. 20 årsverk. Jeg må komme tilbake til helt nøyaktig beløp, men det er der vi er kostnadsmessig.

Så tar representanten også opp personvernsetningen. Det er klart at regjeringens synspunkt er at personvern er viktig. Det er ikke bare noe vi skriver i en setning. Vi må alltid balansere – det må være en forholdsmessighet mellom de inngripende tiltak man på den ene siden gjør, som har konsekvenser for personvernet, og hensynet til personvernet på den andre siden. Dette er en vekting vi alltid skal gjøre, og som vi alltid må gjøre. Og det skal jeg garantere at vi også kommer til å gjøre i dette tilfellet.

Når det gjelder spørsmålet om dialogen mellom oss og de andre nordiske landene, kan jeg love at det i høyeste grad finner sted. Sist i forrige uke var vi i samtaler om disse forholdene. Det er noe som skjer fortløpende. Det er en god kontakt, og det vil det også være i fortsettelsen.

Når det gjelder eventuelt forlengelse av grensekontroll, er det prematurt å si noe om det nå. Alle land i denne gruppen, både Tyskland, Østerrike, Sverige, Danmark og Norge, vurderer denne saken frem til 11. februar. Vi vil komme med en avklaring før den tid, men per nå er vi fremdeles på utrednings- og undersøkelsesstadiet før vi trekker en konklusjon. Men det vil være avhengig av flere forhold. Da må vi ha en omfattende gjennomgang av forutsetningene for grensekontrollen før vi konkluderer med eventuell videreføring av den.

– Da gir jeg ordet til EØS- og EU-ministeren.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Bare kort til det som gjelder personvernforordningen: Det er sånn at EU har satt i gang en personvernreform. De har også fremmet direktiver for behandling av personvernopplysninger i politiet og påtalemyndigheten. Det er både EØS- og Schengen-relevant, så regjeringen jobber med det. Vi ser for oss å fremme en proposisjon om saken i løpet av 2017. Det er også ambisjonen til regjeringen at Norge skal kunne implementere dem samtidig som EU gjør det, og det er i mai 2018.

Fung. leder: Skei Grande har bedt om et oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V): Det var et spørsmål jeg ikke fikk svar på. Det gjaldt nemlig disse 20 årsverkene – hvor mange er stoppet?

Statsråd Per-Willy Amundsen: Representanten stiller et spørsmål som jeg akkurat her fikk muntlig svar på av bisitter. Det er snakk om ca. fem personer per måned.

Fung. leder: Da skulle det være avklart også. Da ser jeg ikke at det er flere som ønsker ordet til statsråd Amundsen, og da takker vi for fremmøtet i dag – også til de relevante komiteer.