Lederen: Da gir jeg ordet til justisministeren, som i tillegg vil orientere om overlevering av lovbrytere – vær så god.

Statsråd Jøran Kallmyr: Nå vet jeg ikke hvorfor vi fikk beskjed om 15 minutter først fra dere, men det får nå være så.

Lederen: Unnskyld, har du fått beskjed om å snakke 15 minutter nå, justisminister?

Statsråd Jøran Kallmyr: Nei, det har jeg ikke. Men jeg vil bare forklare hvorfor vi måtte redusere på mitt innlegg.

Hvis jeg kan få fortsette, skal jeg være så kjapp jeg overhodet kan, og så skal vi nok få tid til å snakke om Middelhavssituasjonen også.

Jeg vil først gjøre Europautvalget klar over avtalen om internasjonal arrestordre som trer i kraft 1. november. Det har dukket opp en situasjon, som gjør at dette blir akutt, for det har kommet en dom som sier at hvis man skal kunne få ha en arrestordre og være en del av denne avtalen, og hvis man skal bruke påtalemyndigheten som den myndigheten som skal utstede arrestordre på vegne av Norge, må den påtalemyndigheten være formelt uavhengig.

I Norge er påtalemyndigheten i all praksis utstedende og uavhengig, men den er ikke formelt uavhengig. Derfor kommer vi nå til å fremme en lovproposisjon som gjør at de instruksmulighetene regjeringen, altså Kongen i statsråd, har overfor påtalemyndigheten, blir fjernet, slik at påtalemyndigheten i Norge blir helt og formelt uavhengig. Det er slik at det har ikke, som jeg kjenner til, noen gang skjedd at Kongen i statsråd har instruert påtalemyndigheten, men det EU-domstolen har uttalt klart, er at det er det formelle forholdet som er avgjørende.

Jeg gjør oppmerksom på at dette lovforslaget vil komme neste fredag, og jeg håper at vi sammen kan få gjort det, slik at lovforslaget blir behandlet innen den 1. november. Jeg forstår at det kan være kort tid, men det er viktig at vi har det formelle i orden, så vi ikke får en situasjon der vi ikke kan få utlevert personer fra EU og vice versa.

Så har jeg lyst til å gå over til det som var på den opprinnelige dagsordenen, nemlig brexit, og så skal jeg si noen ord om Middelhavssituasjonen til slutt.

Det er sånn at det er to ulike scenarioer – enten at Storbritannia trekker seg ut med eller uten en avtale. Det jeg vil snakke om nå, gjelder det tilfellet at Storbritannia velger å trekke seg ut uten at man har fått en avtale.

Storbritannias beslutning om å trekke seg ut av EU har skapt usikkerhet og bekymring blant britiske borgere som bor i Norge og blant nordmenn som bor i Storbritannia. Jeg har forståelse for at den overhengende risikoen for at en uttreden uten avtale øker denne usikkerheten.

Gitt den uavklarte situasjonen i Storbritannia er det fortsatt usikkert om utfallet og konsekvensene av brexit, men regjeringen har gjort viktige og nødvendige forberedelser til ulike scenarier. Dersom Storbritannia skulle gå ut av EU med en avtale, har vi, som utenriksministeren sikkert vil redegjøre for, ferdigforhandlet en avtale som speiler de relevante delene av EUs utmeldingsavtale, herunder kapitlet om borgernes rettigheter.

Regjeringen har imidlertid vært opptatt av å sikre at britiske og norske borgere, som har benyttet seg av EØS-avtalens rett til fri bevegelighet i Norge og Storbritannia før Storbritannias uttreden, opprettholder de rettighetene de har i dag, også i en «no deal»-situasjon. Jeg er godt fornøyd med at vi har en avtale mellom EØS- og EFTA-landene og Storbritannia om borgernes rettigheter, som ble signert i London 2. april i år, og at Stortinget har samtykket til inngåelse av denne avtalen.

Avtalen sikrer også at norske borgere og deres familiemedlemmer, som bor i Storbritannia, kan fortsette å bo der og i all hovedsak opprettholde rettigheter som følger av EØS-avtalen dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale. Tilsvarende sikrer avtalen rettigheter til britiske borgere og deres familiemedlemmer som bor i Norge. Avtalen vil bli gjennomført i norsk rett gjennom endringer i utlendingsforskriften, som sikrer at briter som i dag bor i Norge i medhold av fri personbevegelighetsdirektivet, kan få formalisert sitt opphold gjennom en oppholdstillatelse. Dette gjelder altså alle som bor i Norge og oppfyller vilkårene for rett til opphold etter direktivet om fri personbevegelighet og som fortsetter å bo her også etter brexit. Tilsvarende vil familiemedlemmer som bor i Norge, få videreført sin rett til å bo og jobbe her. I tillegg følger det av avtalen at familier som er etablert før brexit, skal ha rett til familieinnvandring etter vilkårene i dagens EØS-regelverk. Dette gjelder også barn som blir født eller adoptert etter brexit. Annen familie som senere kommer til å søke om familieinnvandring, må bli behandlet etter det ordinære regelverket for tredjelandsborgere.

Britiske borgere som vil flytte til Norge etter Storbritannias uttreden, må søke om oppholdstillatelse etter utlendingslovens ordinære bestemmelser som gjelder for tredjelandsborgere. For å bøte på den usikkerheten som Storbritannias uttreden fra EU medfører, har vi utformet et omfattende informasjonsmateriell, som også er publisert på Utenriksdepartementets nettsider. Det er også gjennomført møter på embetsnivå med den britiske ambassadøren til Norge for å imøtekomme informasjonsbehovet.

Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, vil politisamarbeidet bli mindre effektivt enn i dag. Samarbeidet på disse feltene foregår i stor grad gjennom EU-organer, som Europol og Eurojust, eller på bakgrunn av Schengen-instrumenter som Storbritannia har sluttet seg til. Både vår deltakelse i Interpol og politiets sambandsmann i London vil imidlertid avhjelpe de mest negative konsekvensene. Også det strafferettslige samarbeidet vil bli mindre effektivt dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale. Her kan vi imidlertid falle tilbake på Europarådskonvensjoner.

Vi vil følge med på om det kommer en ny avtale på plass mellom EU og Storbritannia på akkurat dette med politisamarbeid. Hvis ikke det kommer på plass i overskuelig framtid, vil vi søke å få til en bilateral løsning med Storbritannia om det.

Når det gjelder sivile tvister, reguleres spørsmålet om domsmyndighet, anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker av den såkalte Luganokonvensjonen. I og med at det er EU som er part i konvensjonen og ikke den enkelte medlemsstat, vil konvensjonen opphøre å gjelde for Storbritannia når EU-regelverket opphører å gjelde for Storbritannia med mindre de har tiltrådt konvensjonen som en selvstendig part, men da må også alle landene i EU godkjenne det. Det kan ta litt tid. Dette er en vernetingsbestemmelse, som er ganske viktig for norsk næringsliv og også for enkeltpersoner, at det finnes en forutberegnelig tvisteløsningsmekanisme dersom det skulle oppstå en tvist i et forhold som har tilknytning til både Storbritannia og Norge. Storbritannia har uttalt at de ønsker å tiltre Luganokonvensjonen som en selvstendig part så snart det er mulig etter uttredenen.

Norge har, i likhet med Sveits og Island, støttet en sånn tiltredelse fra Storbritannia, men tiltredelsen krever, som sagt, et samtykke fra hele EU, og de har vært mer tilbakeholdne. Det finnes ikke noen andre multilaterale avtaler som kan anvendes mellom Norge og Storbritannia i dag. Som en midlertidig løsning har Justis- og beredskapsdepartementet derfor tatt initiativ overfor Storbritannia til å gjenopplive en gammel bilateral avtale fra 1961 om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile dommer, slik at vi får på plass en vernetingsbestemmelse som gjør at dommer som er fattet enten i Norge eller Storbritannia, kan bli rettskraftige i disse landene.

I mars i år vedtok Stortinget en bred forskriftshjemmel som ga regjeringen mulighet til å fastsette forskrifter om forhold som berøres av Storbritannias uttreden av EU. På Justis- og beredskapsdepartementets område er det fastsatt forskrifter om utfasing av det strafferettslige og det sivilrettslige arbeidet. Det er også vedtatt forskrifter om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia som grunnlag for norsk advokatbevilling, noe som i dag reguleres av flere EU-direktiver.

For å avhjelpe uheldige konsekvenser av en «no deal»-brexit, er det vedtatt overgangsregler for britiske advokater etablert i Norge og for studenter i Storbritannia. Overgangsreglene vil sørge for at personer som har innrettet seg etter gjeldende regelverk, og som vanskelig kunne forutse situasjonen vi står overfor, blir ivaretatt på en god måte. Personer som har fått norsk advokatbevilling og blitt autorisert som advokatfullmektig, vil da beholde sine rettigheter.

Da har jeg kanskje noen minutter igjen til å kommentere Middelhavs-situasjonen og skipet i Middelhavet. Det er slik at EU ennå ikke har fått på plass en ny fordelingsmekanisme på fast, permanent basis. Vi har fra norsk side deltatt på to justisministermøter – fordi vi er en del av Schengen, blir vi invitert til det – og der var det snakk om å prøve å få til en midlertidig løsning. Den midlertidige løsningen fikk tilslutning fra veldig få land. Norge signaliserte at vi var positive til å bidra til en midlertidig løsning, men også at det er viktig at man når man skal ha en midlertidig løsning, ikke bidrar til det vi kaller en «pull»-effekt, altså at man får mer migrasjon som går gjennom ulovlige menneskesmuglingsnettverk, og som gjør at personer som ikke har særlig gode muligheter til å få asyl i Europa, blir – hva skal man si – forledet til å dra ut på en livsfarlig reise over Middelhavet og ikke minst gjennom Libya.

Jeg kan også legge til at det kom en formell forespørsel fra Frankrike i forbindelse med fordeling av de personene som er om bord på «Ocean Viking». Vi svarte høflig nei til den forespørselen. Men istedenfor å ta imot noen av dem som er på «Ocean Viking», har vi signalisert sterkt at vi heller ønsker å øke kvoteflyktningsuttaket direkte fra Libya, slik at man kan hjelpe dem som er aller mest sårbare, og som befinner seg i Libya – ta imot dem som kvoteflyktninger, uten at de er nødt til å risikere livet ved å reise over Middelhavet.

Per nå er det fortsatt ingen utsikter – vil jeg si – til at man får en permanent løsning for fordeling av migranter, verken de som kommer fra båter eller på andre måter, men jeg er kjent med at Kommisjonen jobber ganske hardt for å prøve å få til en permanent ordning. Norge har som sagt hatt en positiv holdning til at vi skal delta i en sånn permanent ordning, men utsiktene er nok ganske dårlige, i og med at det er mange land i EU som er ganske negative til en sånn type permanent fordelingsordning.

Jeg er åpen for spørsmål.

Lederen: Da sier vi takk til justis- og innvandringsministeren.

Er det noen som ønsker ordet eller har spørsmål? Sivertsen, vær så god.

Eirik Sivertsen (A): (Referatet er her ufullstendig på grunn av at mikrofonen ikke var slått på fra starten av innlegget.)

Jeg vil takke for at statsråden har redegjort for situasjonen i Middelhavet likevel. Men kunne jeg be ham om å redegjøre for hva den midlertidige løsningen er, og hvorfor flere land er negative?

…

… istedenfor var positiv til å øke antallet kvoteflyktninger. Og snakker vi da om å prioritere kvoteflyktninger fra Libya innenfor årets kvote, eller er dette en økning i forhold til årets kvote, eller diskuterer man neste års kvote for kvoteflyktninger?

Lederen: Er det flere som ønsker ordet? Gjelsvik, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg har bare et spørsmål til det første temaet som justisministeren tok opp, når det gjaldt arrestordre og det som en signaliserer her, at det vil komme en sak på ganske kort varsel og med forventet kort saksbehandlingstid i Stortinget når det gjelder det som går på instruksjonsmuligheten. Bare et spørsmål: Er dette et spørsmål som har blitt vurdert fra departementet tidligere? Hvordan er det blitt utredet? Og når det gjelder den saken som kommer, er det også andre spørsmål knyttet til arrestordren som vil komme der, eller er det kun det spørsmålet som gjelder instruksjonsmyndigheten?

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet.

Statsråd Jøran Kallmyr: Jeg fikk ikke helt tak i spørsmålet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): I den saken som statsråden varslet vil komme, er det kun det spørsmålet knyttet til instruksjonsmuligheten som vil bli behandlet der, eller også andre spørsmål knyttet til arrestordren?

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet, og da gir jeg ordet til justisministeren, vær så god.

Statsråd Jøran Kallmyr: Til det siste spørsmålet: Det er slik at vi egentlig over lengre tid har vurdert om man skal endre straffeprosessloven slik at påtalemyndigheten blir formelt uavhengig, og dette har vi vel egentlig oppfattet at det er ganske bred politisk enighet om også. Man hadde tenkt å ta det i forbindelse med det store arbeidet med straffeprosessloven, men så har jo denne situasjonen oppstått, at det har kommet dommer fra EU som gjør at dette kan skape problemer, og dette er relativt nylig avsagte dommer. Så dette er noe vi nå tar ut fra straffeprosesslovarbeidet, sånn at det kun er det spørsmålet om påtalemyndighetens uavhengighet som vi nå ber Stortinget om å hastebehandle, fordi man har fått disse dommene i EU som gjør at det kan påvirke muligheten vår til å ha utlevering med andre land. Så det er egentlig en nylig oppstått situasjon som er bakgrunnen for det. Resten av straffeprosesslovarbeidet vil gå sin vante gang, men dette må vi rett og slett bare ta ut av det generelle arbeidet.

Så til hva det var denne avtalen eller denne midlertidige enigheten skulle dreie seg om. Det var et forslag fra enkelte EU-land om at når et NGO-skip eller et privat skip har plukket opp noen i Middelhavet, skal man ha en fordeling av dem som er blitt tatt om bord, mellom EU-land. Det var egentlig hele innholdet i avtalen. Det vi i Norge og veldig mange EU-land, f.eks. Sverige og Danmark, påpekte, var at man vil få en «pull»-situasjon av en sånn type avtale. Vi hadde konkrete innspill om at man da også måtte få til en silingsmekanisme med det samme de kom i land i EU, sånn at man fikk tatt ut dem som f.eks. hadde veldig få utsikter til å få asyl i Europa. Vi må huske på at blant dem som har kommet over til Italia, er den største landkategorien Pakistan, deretter Elfenbenskysten. Så det er viktig at vi ikke har et system som gjør at – hva skal man si – med en gang et NGO-skip har plukket opp noen og reist til Europa, kan man legge til havn med en gang, og så blir de som er om bord, fordelt utover i Europa. Da vil man ikke se at noen blir sendt tilbake til sitt hjemland, og dermed kunne det bli en uheldig signaleffekt. Dermed var det bare noen få, enkelte land som ville bidra til denne løsningen, og verken Norge, Sverige eller Danmark ble i alle fall med på en sånn type midlertidig løsning.

Den permanente løsningen, som Norge har sagt vi er positive til, er en mye mer omfattende løsning der man har en fordelingsmekanisme, og så vil den bli utløst ved ekstraordinære situasjoner – det er jo en diskusjon om hva som er en ekstraordinær situasjon. Der vil det også ligge mye mer inne, f.eks. at man har en silingsmekanisme som gjør at når man kommer til Europa, blir de som er fra visse typer land hvor det er veldig liten mulighet for beskyttelse etter konvensjonen, tatt ut og returnert så raskt som mulig, slik at man ikke gir – hva skal man si – et signal om at nå er det på en måte en slags «pathway» til Europa, som vi med erfaringen fra 2015 så var veldig, veldig uheldig. For noe av grunnen til at det ble en stor migrasjonsstrøm til Europa, var at det på en måte var et signal om at nå var det et godt tidspunkt for å komme til Europa. Det kan få svært uheldige konsekvenser.

Lederen: Er det andre som har spørsmål?

Statsråd Jøran Kallmyr: Unnskyld, det var et spørsmål jeg ikke fikk svart på nå.

Når det gjelder spørsmålet om disse 200 ekstra, vil jeg bare understreke at allerede i dag har vi planlagt å ta ut 450 fra Libya – de blir først brakt av UNHCR til Romania, og så er det derifra vi tar 450. Men det vi nå i tillegg foreslo, var å øke fra 450 til 650 fra Libya, hvor vi også kan prøve å ta 200 direkte ut fra Libya, for det er en del land som forsøker seg på det. Det er ganske krevende. Det er ikke sikkert man får det til, men det har vært et tilbud fra oss. Det er et høyere antall enn det vi ville blitt bedt om å relokalisere, men det ville jo – i likhet med dem vi skulle relokalisere – bli tatt innenfor årets kvote på 3 000.

Lederen: Er det andre som ønsker ordet? – Det er det ikke. Da sier vi takk til justisministeren.