Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 27. oktober 2022

Dato: 27.10.2022
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: Europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina Utenriksministeren vil orientere Europautvalget om status for europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina, inkludert Norges bidrag, samt status vedrørende sanksjoner mot Russland. EUs forslag til finansielt instrument for fellesanskaffelser av forsvarsmateriell – EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement Through Common Procurement Act) Utenriksministeren vil kort orientere om et forslag fra EU til et nytt finansielt instrument for fellesanskaffelser av forsvarsmateriell. Formålet med initiativet er å unngå parallelle anskaffelsesløp, redusere leveringstider og fjerne flaskehalser gjennom støtte til fellesanskaffelser. EUs lovpakke for regulering av digitale plattformselskaper (DSA/DSM) EU har nylig vedtatt en lovpakke for regulering av digitale plattformselskaper (forordning om digitale tjenester – Digital Services Act og forordning om digitale markeder – Digital Markets Act). Utenriksministeren vil orientere kort om forslaget og norske vurderinger.

Talere

Møtelederen: Da er det utenriksministeren som vil redegjøre – vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Ukraina vil trenge humanitær bistand og hjelp til gjenoppbyggingen i en skala vi ikke har sett maken til siden gjenreisingen etter andre verdenskrig. Norge skal ta et betydelig ansvar for dette i samarbeid med våre partnere. Samhold, solidaritet og handlekraft blant allierte og likesinnede land har holdt seg, og USAs lederrolle og EUs omfattende støtte har vært helt avgjørende.

I kjølvannet av Putins krig har EU også vokst som en sikkerhetspolitisk aktør, og dette er i Norges interesse. Vi samarbeider fordi vi har en felles situasjonsforståelse og sammenfallende prioriteringer. Vår deltagelse i Det europeiske forsvarsfondet er viktig for norsk forsvarsindustri, og dette bidrar til å legge grunnen for framtidige felleseuropeiske forsvarsanskaffelser. Felleseuropeiske investeringer i materiell vil styrke europeisk og transatlantisk sikkerhet og bidra til det vi kaller byrdefordeling også på tvers av Atlanteren.

European Peace Facility, EPF, er den mekanismen EU bruker for militære donasjoner fra medlemsland til Ukraina, og det har vist seg å være en veldig effektiv kanal. Dette utgjør i dag den bredeste multilaterale rammen for militær støtte til Ukraina. EU utvider nå sin militære støtte gjennom etablering av en felles militær treningsmisjon for Ukraina. Denne innebærer at opplæring og trening av et stort antall ukrainske soldater vil finne sted i Polen og i Tyskland. Eventuell norsk støtte er til vurdering.

Det er vanskelig å få en samlet oversikt over ulike lands militære støtte. Det er imidlertid klart at Norge kommer godt ut blant bilaterale givere. I uavhengige oversikter kommer Norge ut blant topp 10 i totale bidrag og etter Polen og de baltiske land i støtte som andel av bruttonasjonalprodukt. Norge er blant de største giverne av humanitær bistand til Ukraina for 2022. Ifølge FNs kontor for samordning av humanitær innsats, som kalles OCHA, og den siste oversikten de har over giverbidrag til FNs humanitære appell i Ukraina, er Norge femte størst blant giverland og den niende største giveren dersom vi inkluderer private givere og EU. Norge har bidratt med en finansiering tilsvarende en andel på 2,2 pst. av det som er den totale appellen. I tillegg bidrar Norge med 10 pst. av støtten til FNs sentrale nødhjelpsfond og står for 2 pst. av andelen av FNs humanitære appell til Ukraina. Norge bidrar sterkt.

Den sterke opptrappingen i støtten til Ukraina krever at vi også tenker nøye gjennom hvordan et så stort beløp skal forvaltes. Behovet for overordna planlegging og koordinering er større enn noen gang, og vi må også unngå å bygge opp et stort norsk byråkrati. Derfor må vi bruke kanaler som har god kompetanse og kapasitet til en så formidabel oppgave. Multilaterale utviklingsbanker og internasjonale finansieringsinstitusjoner vil derfor spille en veldig viktig rolle. Dette innebærer at det blir mindre rom for norske organisasjoner og bilaterale prosjekter.

Det er også kjent at Ukraina har store problemer med korrupsjon. Det er også en grunn til at vi ønsker å benytte organisasjoner som har gode systemer for å disponere midler og også kontrollere bruken av dem. Det er regjeringas vurdering at den humanitære bistanden i hovedsak bør gå gjennom organisasjoner og mekanismer som har erfaring med å arbeide for å redde liv og beskytte sivile i krise og konfliktsituasjoner. De humanitære prinsippene, herunder nøytralitet og upartiskhet, må ivaretas.

Samtidig som vi dekker de umiddelbare behovene, må vi allerede nå planlegge for gjenoppbyggingsfasen. Gjenoppbygging av landet vil bli et veldig stort felles løft hvor Norge skal ta sin del av jobben. Det nære samarbeidet internt i Europa med andre likesinnede partnere vil da bli enda viktigere. Hjelpen skal også bidra til Ukrainas medlemskapsprosess, og vi er i tett dialog med Ukraina, EU og landene i G7 om dette gjenoppbyggingsarbeidet.

En av de viktigste kanalene for humanitær bistand til Ukraina går gjennom EUs mekanismer for sivil beredskap. Norge har hittil satt av 365 mill. kr til varebistand og medisinsk evakuering gjennom bistand. Det er bl.a. gitt leveranser av legemidler, medisinsk utstyr og også ambulanser. Det er også levert utstyr for strømoverføring, IKT-utstyr og beskyttelsesutstyr.

Flere europeiske land kan ta imot pasienter fra Ukraina, men de mangler transportkapasitet. Norge bidrar derfor med flykapasitet til å transportere fra Ukraina til øvrige europeiske land via naboland. Per 23. oktober har Norge bidratt til evakuering av 341 pasienter til fem europeiske land, og totalt har Norge bidratt med å transportere om lag 25 pst. av evakuerte pasienter i det europeiske samarbeidet.

I alt er det evakuert i overkant av 1 400 pasienter til de landene som deltar i dette arbeidet i EUs ordning. Norge har tatt imot 105 pasienter til sjukehusbehandling her. Så langt har 33 medlemsland i den såkalte UCPM-mekanismen samlet bidratt med 70 000 tonn varebistand og medisinsk evakuering av omtrent 1 300 pasienter fra Ukraina.

EU har nå vedtatt den åttende og hittil siste av EUs sanksjonspakker mot Russland. Det er politisk besluttet at Norge skal slutte seg til tiltakene, og sanksjonspakken vil raskt bli gjennomført i norsk rett. Pakken inneholder bl.a. listeføring av personer og enheter, ytterligere eksport- og importforbud samt et juridisk rammeverk for å innføre et pristak på russisk olje. Muligheten for å drive handel med Russland blir stadig mer innsnevret. For Norge er det viktig at sanksjonene besluttes og gjennomføres i fellesskap med andre og ikke alene.

Selv om gassprisene i Europa har falt fra et ekstremt prisnivå i august ligger det fortsatt tre–fire ganger høyere over gjennomsnittet for de siste åra. Mange EU-land har ikke råd til kostbare kompensasjonsordninger, og flere europeiske land er derfor bekymret for sosiale og finansielle konsekvenser av energiprisene. Dette kom bl.a. til uttrykk gjennom at 15 EU-land gikk sammen og krevde at EU-kommisjonen skulle gripe inn i markedet og innføre en makspris for naturgass. Et slikt tiltak vil ha store konsekvenser for Norge som gasseksportør.

Norge er tett integrert i europeisk energiinfrastruktur og også energimarked. Dagens ekstremt høye og ustabile gasspriser er ikke i vår interesse. Norges interesse ligger i å være en langsiktig og pålitelig energileverandør. Derfor etablerte statsministeren og presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, en arbeidsgruppe for å styrke dialogen og vurdere hvordan ustabiliteten i energimarkedet også kan reduseres. Arbeidsgruppa har vært viktig for dialog og informasjonsutveksling.

Fra norsk side har det vært viktig å formidle hvordan salg av gass skjer fra selskapene på norsk sokkel til kjøpere i Europa. Fra norsk side har det også vært uttrykt skepsis mot tiltak som griper inn i markedsmekanismer for gass, f.eks. gjennom et pristak. Pristak og markedsinngrep kan i verste fall virke mot sin hensikt i en krise forårsaket av mangel på gass, og det er det som er problemet her. Sabotasjen av Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen har også bidratt til å øke Europas oppmerksomhet om leveringssikkerhet fra bl.a. Norge. Den økte oppmerksomheten om leveringssikkerhet har imidlertid ikke redusert presset i medlemsland i EU for tiltak som kan få ned gassprisene.

EU-toppmøtet før helga ga Kommisjonen fullmakt til å arbeide videre med tiltak som hver på sin måte kan bidra til målsettingen om lavere priser på gass. Disse handler om for det første felles innkjøp av gass, for det andre ny gassprisindeks, for det tredje midlertidig dynamisk priskorridor for handel med naturgass, og for det fjerde internt pristak for gass til elektrisitetsgenerering.

EU har lyktes godt med å fylle europeiske gasslagre i forkant av årets vinter, med en fyllingsgrad på 90 pst. Kommisjonen skal også utrede system for felles innkjøp av en andel av EU-landenes totale gassforbruk. Dette skal forhindre at europeiske selskaper byr mot hverandre og dermed driver prisen opp når lagrene skal fylles i 2023. Kommisjonen fikk også i oppdrag å utrede muligheten for et internt pristak i EU for naturgass brukt til elektrisitetsgenerering. Et slikt tiltak er ment til å redusere strømprisene.

Disse fire tiltakene som nå skal utredes, går ikke så langt som enkelte EU-land ønsker, og tar bl.a. ikke til orde for å innføre et generelt pristak for gass som importeres til EU. Det kan likevel ikke utelukkes at det kommer nye krav om direkte pristak hvis prisnivået igjen utvikler seg i ekstrem retning. Regjeringa følger debatten om energikrisen i EU veldig nært, både gjennom kontakten med Kommisjonen gjennom arbeidsgruppa og i vår kontakt med medlemslandene. Løsningene som velges i dag, må stabilisere markedet og fremme omstilling Norge og EU har forpliktet seg til gjennom klimamålene, og det er her vi skal bidra.

Krigen i Ukraina har tømt materiallagrene og økt etterspørselen etter forsvarsmateriell i Europa. For å unngå parallelle anskaffelsesløp, redusere leveringstider og fjerne flaskehalser vil EU øke sin støtte til fellesanskaffelser. I disse dager etableres et toårig finansielt instrument på 500 mill. euro som skal bidra til å redusere samarbeidskostnadene som oppstår gjennom fellesanskaffelser for land i EU. Det vil være mulig for tre eller flere land som går sammen om en fellesanskaffelse, å søke midler. Det er også åpnet for norsk deltagelse fra EUs side.

Dette samarbeidet kan støtte både anskaffelser for å etterfylle deltagerlandets egne ammunisjonslagre og fellesanskaffelser som på et senere tidspunkt kan komme Ukraina til gode. I likhet med flere andre europeiske land merker Norge effekten av lange leveringstider på forsvarsmateriell. I den situasjonen har spesielt mindre land en gevinst av å koordinere seg med andre land. Tiltaket er for tida gjenstand for forhandlinger mellom EU-parlamentet, EU-kommisjonen og Rådet. Kommisjonen regner med at forhandlingene vil være ferdig nærmere årsskiftet eller tidlig i 2023. Regjeringa vurderer derfor løpende norsk deltagelse.

EU har nylig vedtatt en ny og banebrytende lovpakke for regulering av digitale plattformselskaper. Pakken består av forordning om digitale markeder og forordning om digitale tjenester. Denne forordningen om digitale markeder skal gjøre konkurranse mellom store og små plattformer som tilbyr tjenester på internett, mer rettferdig og også skape større mangfold i markedet. Målet er å tøyle det man ofte kaller portvokterne, dvs. de store techselskapene, som bl.a. Meta, Google, Microsoft og Apple.

Portvokterne får ikke lov til å favorisere egne produkter eller tjenester på sine plattformer. Det stilles krav til at plattformene skal sikre at brukerne skal kommunisere gjennom ulike meldingstjenester. Det vil f.eks. si at dersom man sender en tekstmelding til en venn gjennom WhatsApp, skal mottakeren kunne lese den i Messenger. Portvokterne skal heller ikke kunne sammenstille data på tvers av ulike tjenester eller plattformer uten eksplisitt samtykke fra brukerne.

DSA skal sikre et tryggere internett for forbrukerne, med mer åpne, gjennomsiktige og pålitelige plattformer. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal få mer innsyn i hvordan selskapene opererer, og hvordan de bruker og behandler data og risiko. DSA inkluderer et nytt forbud mot såkalte «dark patterns» eller manipulativ design. Det skal hindre at selskaper gjennom utforming av nettsider skal kunne lure folk til å samtykke til noe de egentlig ikke vil. Det innebærer en innstramning i adferdsbasert markedsføring. Det vil være et forbud mot målrettet reklame mot barn og unge. I tillegg blir det forbudt å drive målrettet reklame basert på sensitive opplysninger, som f.eks. opplysninger om legning, etnisitet eller religion.

Det er opprettet en arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet og med representanter fra berørte departementer og underliggende etater. Arbeidsgruppa har vurdert de to forordningsforslagene, og sammen med Island og Liechtenstein ble det i fjor høst utarbeidet EFTA-posisjoner på de to forslagene. I tillegg sendte Norge en egen posisjon om dette tidligere i år med forslag om forbud mot adferdsbasert markedsføring mot barn og unge.

De nye reguleringene anses som EØS-relevante. Nå starter det formelle arbeidet med å vurdere om dette er akseptabelt og eventuelle behov for tilpasningstekst. En eventuell nasjonal gjennomføring vil kreve lovendring.

Jeg vil også kort nevne at EUs lov om minstelønn nå er publisert i EUs Official Journal. Det er ikke merket som EØS-relevant, og det er i tråd med norsk syn at det er bra.

Avslutningsvis vil jeg ta opp en sak som kom opp i Europautvalget 25. september, og det handler om grensekontroll. Norge har som Schengen-land forpliktet seg til å avslutte systematisk personkontroll på våre indre grenser. Schengen-regelverket åpner imidlertid for at indre grensekontroll kan gjeninnføres for inntil seks måneder når det foreligger en alvorlig trussel mot indre sikkerhet eller offentlig orden. Norge har over tid gjennomført indre grensekontroll som et tiltak for å møte sekundærmigrasjon og terror. Tiltaket har vært gjennomført på nytt hver sjette måned. EUs domstol slo 26. april i år fast at indre grensekontroll ikke kan gjennomføres utover seks måneder som tiltak mot samme faktiske trussel. EU-domstolen understreker i sin avgjørelse at indre grensekontroll kan gjeninnføres direkte eller ved utløpet av en periode dersom det foreligger nye faktiske omstendigheter.

Norge varslet fredag 14. oktober om at vi på ny vil gjeninnføre indre grensekontroll når inneværende kontrollperiode utløper 11. november. I beslutning tas det hensyn til domstolens avgjørelse ved at det i hovedsak vises til andre faktiske trusler enn dem som hittil har vært begrunnet av tiltaket.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål og kommentarer – først Hårek Elvenes.

Hårek Elvenes (H): Jeg antar at når man snakker om gjenoppbygging av Ukraina i vår sammenheng, altså Vestens og Ukrainas forståelse av det, forutsetter man et fritt Ukraina. Så spørsmålet er: Er gjenoppbygging av Ukraina noe som kontinuerlig pågår? Jeg skjønner at man må reparere en del nødvendig infrastruktur som er satt ut av spill, men når ser man for seg et oppstartstidspunkt for gjenoppbygging?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg varsler med en gang at Fremskrittspartiet er skeptisk og egentlig imot EDIRPA, som egentlig er et forslag som vil gjøre at det er umulig for norsk forsvarsindustri å konkurrere. Samtidig tilsidesetter man USA i denne sammenhengen. Vi er enig i det som den svenske Riksdagen sier, at det bryter med EUs «nærleiksprinsipp», fordi dette kan forsvarsindustrien gjøre selv, som svenskene sier, og som Riksdagen sier. Det er Fremskrittspartiet enig i.

Vi ser ingen fordeler ved det, og all erfaring fra samarbeid på europeisk hold har ikke ført med seg noe som helst positivt. NH90 er et godt eksempel, men det er også flere andre eksempler. Det å sprøyte penger inn i noe som angivelig skal gi felles anskaffelser, fungerer ikke fordi alle landene har nasjonal forsvarsindustri som de ønsker å beskytte. Hvis man aksepterer dette prinsippet, aksepterer man altså at Tyskland har lead, kanskje også Frankrike, i nesten alle prosjekter, for de kommer aldri til å gi opp noe av sin konkurransedyktighet eller sin forsvarsindustrielle kapasitet. Så dette er ikke et godt forslag, og jeg håper at Norge ikke støtter det, og at vi heller støtter våre nordiske kolleger. Danmark er også skeptisk, som det står her. Dette er veldig uheldig og ikke noe vi bør slutte oss til.

Bjørnar Moxnes (R): Takk for redegjørelsen.

Jeg er litt nysgjerrig på begrunnelsen for den norske posisjonen, som det ble referert til fra utenriksministeren, om at det var skepsis mot inngripen i markedet siden problemet er mangel på gass, og inngrep eller tiltak kan forverre den mangelen. Er resonnementet at dersom gassen blir solgt til noe lavere pris enn de ekstremt høye prisene som er nå, vil norske gassleverandører selge mindre gass? Det vil si: Om gassprisen ligger langt over det som er vanlig pris, men ikke like høyt som på krigsprofittnivået, vil tilbudet av gass fra norske selskaper gå ned? Er det resonnementet, eller er det andre forhold man trekker inn? Det er interessant å forstå hvordan regjeringen tenker om aktørene på norsk sokkel og om eksporten fra både heleide og delvis statlig eide selskaper.

Ingjerd Schou (H): Takk for en fyldig gjennomgang.

Jeg har et par–tre spørsmål: I forrige uke var det møte i Europarådet. Zelensky holdt tale til Europarådet, og det var også anledning til å stille spørsmål. Jeg stilte et spørsmål som han svarte på, om dette med massegraver som nå avdekkes i Ukraina, og behovet for patologer og rettsmedisinere. Jeg vet Norge ikke har støttet finansieringen av det som gjelder International Commission on Missing Persons i Haag, men gjør regjeringen noen vurderinger av eventuell støtte til International Commission on Missing Persons, eller bidrar vi på andre måter med kapasitet og kompetanse? De fleste land har en viss kompetanse for ordinær «virksomhet», men massegraver er ikke det vi er rigget for. Det var det ene.

Det andre er at utenriksministeren sa at det er vanskelig å få oversikt over hva ulike land gir til Ukraina i militærsupport. Mitt ringe spørsmål er: Vi har noen bilaterale avtaler hvor vi tilpasser oss til f.eks. Storbritannia og samarbeider om ting, men hvem er det som best holder oversikten? Er det Ukraina selv som selvfølgelig best holder oversikt over hva de trenger? Men det må være en viss type koordinering også av giverlandene. Er det EU? Er det NATO? Hva er mekanismene for det?

Det tredje er at Zelensky gjentar i alle sammenhenger nå at deres behov er å få opprettet et tribunal. Så svarer landene og vi at «in due time» skal vi ha et tribunal når det er mulig å stille Putin for en domstol. Er det underveis noe arbeid om dette nå? Det siste som han også tok opp, er behovet for et internasjonalt fond for gjenoppbygging av Ukraina på lengre sikt. Hva er status her hjemme for vårt bidrag eventuelt?

Møtelederen: Da er det utenriksministeren som skal svare, vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder spørsmålet om gjenoppbygging av Ukraina, er det nå diskusjon mellom de store giverne og Ukraina om framtidig gjenoppbygging. Planleggingen har støtte, men det er også avhengig av hvordan krigen nå utvikler seg. Det må være styrt fra ukrainsk side. Det er et viktig prinsipp når det gjelder den type bistand, at man skal ha kontroll over det i det landet som faktisk skal gjenoppbygges.

Når det gjelder spørsmålet om felles innkjøp, tar jeg til etterretning det som er Fremskrittspartiets syn på saken, men det er nok enkelte medlemsland som synes det er nyttig at man går sammen, tre land f.eks., om felles anskaffelser, og at man da kan få opp produksjonskapasiteten. Det vil også få konsekvenser for prisene. Men jeg tar til etterretning det som Tybring-Gjedde sier.

Når det gjelder Moxnes’ spørsmål om gasspriser, er det ingen som er engstelig for at Norge ikke får solgt gassen sin. Det får vi gjort i stort monn, og mer enn det. Vi har også bidratt til å øke kapasiteten og utsatt en del arbeid med vedlikehold for å få opp kapasiteten. Det som er i Norges interesser, er de mer langsiktige kontraktene. Det har vært mindre ønske om det fra EU-landene, men også fra Storbritannia de siste årene. De har ønsket leveranse basert på prisene på spotmarkedet. Vi ønsker mer langsiktige kontrakter.

Når det handler om spørsmålet om pristak, er grunnen til at det kan ha negative konsekvenser for EU, at det kan føre til at gass, f.eks. LNG, går til andre markeder enn til det europeiske markedet. Slik sett kan hensikten med å få ned gassprisene være god, men konsekvensene er at en del gass, spesielt det som transporteres på andre måter enn gjennom gassrørledningene, kan havne i andre markeder enn det europeiske. Det er grunnen til at vi har uttrykt skepsis overfor pristak på gass, men vi har forståelse for at i veldig mange EU-land er det nå en akutt krise. De klarer ikke å kompensere det på samme måte som det vi kan, spesielt ikke de som har fornybar energi. De som har fornybar energi eller mye utbygging av store vindkraftverk f.eks., opplever at det blir store overskudd av denne type elektrisitetsproduksjon. Da kan de kanalisere disse pengene inn igjen til forbrukerne. For de som ikke produserer noe, har dette veldig store konsekvenser. Det er ikke i Norges interesse med så stor variasjon i prisene på gass. Vi ønsker mer langsiktige kontrakter.

Så når det gjelder hvordan vi koordinerer anskaffelser av våpen, gjør vi det i stor grad i samarbeid med EU og Storbritannia. Det er det som er viktig for oss. I sånne store kriser som vi nå opplever, har vi erfaring fra tidligere innen det humanitære arbeidet, kanskje ikke så mye på det militære, for at det er behov for veldig omfattende koordinering, slik at ikke alle gir det samme.

Nå har jeg fått veldig mange gode råd her, men vedkommende skriver så stygt at jeg klarer ikke å lese hva som står der, nesten like stygt som meg. – Jeg klarer ikke å lese det, så jeg må komme tilbake til spørsmålet.

Møtelederen: Skal vi eventuelt ta en liten kunstpause hvis noen har ett spørsmål til, sånn at skrifta kan tolkes? – Erling Sande trår til, vær så god.

Erling Sande (Sp): Eg kjem Europautvalet til redning.

Spørsmålet gjeld regulering av digitale plattformer. Det ligg ei fornuftig tøyling av tek-gigantane i dette, men er det råd å seie noko meir om det vil ha nokon konsekvensar for norsk næringsliv på noko vis? Det andre spørsmålet er: Er det noko ved dette som går inn i det som er ei problemstilling eksempelvis i Noreg, altså forholdet mellom infrastruktureigarane og tilbydarane? Ein har jo infrastruktureigarar innanfor breiband og digitale medium, som tilbyr tenester, og som dermed kjem i ei form for monopolsituasjon. Touchar dette regelverket innom det?

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg. Jeg kan selvfølgelig tørrprate litt til hvis det er behov for flere tolkninger av gode råd fra benken bak. – Nå tror jeg alt skal være i orden.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg får nå opplyst at Norge har støttet ICC med to etterforskere. Så det er noe vi vurderer hele tiden. Vi har kompetanse på noe av dette. Når det gjelder støtte til International Commission on Missing Persons, er det noe som ligger til vurdering. Det er viktig for oss.

Det som er poenget når det gjelder digitalt regelverk, er at dette regelverket nå gjennomgås av Kommunal- og distriktsdepartementet, og lovendringene vil få betydning. Jeg må komme tilbake til Europautvalget med konkrete konsekvenser av dette.

Møtelederen: Da har ikke flere tegnet seg til sak nr. 3.