Statsråd Terje Aasland: Tusen takk for muligheten til å komme her og gi en kort redegjørelse om situasjonen.

Først skal jeg si litt om det overordnede, om energisamarbeidet med EU og energisituasjonen nå og så gi en oppdatering på de aktuelle sakene.

Det er ingen tvil om at i en usikker tid er det særlig viktig for Norge å ha et godt forhold og samarbeid med resten av Europa. De er våre nære allierte og viktigste handelspartnere, og vi har mye til felles med EU-landene, og samarbeidet på energiområdet er av største betydning.

Det er viktig av flere grunner, men vi jobber for å nå felles klimamål. EU har gjennom mange år forhandlet fram og økt ambisjonene innenfor utslippsreduksjoner av klimagasser, fornybar energi og energieffektivisering. Og vi er en betydelig bidragsyter til å være en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa.

Vi kan også selge fornybar kraft til Europa og hente billig kraft fra Europa når det blåser og er sol. Det er en viktig del av vårt kraftsystem. Den kraftutvekslingen som foregår med Europa, styrker vårt system på beste måte.

Norske aktører får tilgang på viktige forskningsmidler gjennom EU Horizon og for utvikling av nye teknologier som kan være til fordel for Norge både gjennom karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og løsninger som effektiviserer og/eller kutter utslipp fra sokkelen. I framtiden ser vi nå at også EU vil være et viktig marked for kjøp av disse løsningene. EØS-avtalen legger de grunnleggende rammene for mesteparten av Norges energisamarbeid med EU. Og for effektivt og godt samarbeid er det viktig at vi har det felles regelverket. Vi har jevnlig energipolitisk dialog med EU. Dialogen er et viktig komplement til samarbeidet under EØS-avtalen.

Energikrisen i Europa har hatt, og har, store økonomiske og sosiale konsekvenser, men det er mer normale tilstander i energimarkedene i EU/EØS-området nå enn i 2022, fordi Europa har klart å tiltrekke seg store mengder LNG, flytende naturgass, fra det globale markedet. Europeiske politikere har agert raskt og fått på plass LNG-terminaler og lagd forpliktelser for gass og tiltak for å bygge ut mer fornybar energi.

Selskaper på norsk sokkel økte også produksjonen av gass i 2022, og fortsatt leverer vi mye gass til Europa. Vi dekker nå opp mot 30 pst. av Europas gassbehov. Samtidig ser vi at gassforbruket har gått kraftig ned i Europa som følge av mildvær, fornybarproduksjon, energisparing og særlig fordi prisene har vært høye. Samtidig må vi erkjenne at krisen ikke er avblåst. Prisene er fortsatt høye og høyere enn tidligere, og markedene er volatile. Aktiviteten i energiintensiv industri i Europa er 15–20 pst. lavere enn før Russlands angrep på Ukraina. Denne utviklingen rammer også Norge og de mange bedriftene her hjemme som eksporterer innsatsfaktorer til europeisk industri. Situasjonen vi har vært i, har blitt skapt av energimangel i Europa. For å forbedre situasjonen er det derfor viktig å jobbe for mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering, ikke bare i en nasjonal kontekst, men også i et nært samarbeid med EU.

Mer kraft innebærer også naturgass. EU-kommisjonen har overfor meg gitt klart uttrykk for at norske gassleveranser er ønsket og sentrale for å komme gjennom energikrisen og bygge et godt fundament for energiomstillingen. EU støtter oss i vårt arbeid for å lete etter og å produsere olje og gass til Europa. Regjeringen vil legge til rette for at Norge fortsatt skal være en stabil, forutsigbar og langsiktig eksportør av olje og gass.

Så litt om noen av de aktuelle sakene.

Som dere vet, har energiregelverket i EU gjennomgått en rekke revisjoner de siste årene, nettopp for å bygge opp under energisikkerhet og energieffektivitet, og for at dette skal foregå på en ordentlig og ryddig måte.

Vi jobber nå med å gå gjennom Ren energi-pakken, Klar for 55-pakken og REPowerEU for å få oversikt over alt det det innebærer, bl.a. hva som er EØS-relevant. Og det er viktig at vi her gjør en grundig jobb med dette. Det er for tidlig nå å si når dette arbeidet vil være sluttført, men vi har fullt fokus på å få sluttført det og gjennomført det. Vi har mye til felles med EU, men det er også sentrale forskjeller.

Norge har, i motsetning til de fleste EU-land, olje- og gassproduksjon og eksport. Vi bor i et langstrakt land med spredt bosetting og med høy grad av elektrifisering. Så å si all kraftproduksjon er fornybar, og en stor andel er regulert vannkraft med betydelig effektkapasitet. Det er viktig at EU-regelverket utredes og vurderes nøye i EØS-prosessen og tar hensyn til de forskjellene som er mellom det norske kraftsystemet og det europeiske kraftsystemet, og at det kan være samspill i dette.

Det er viktige beslutninger om energisikkerhet og bruk av naturressurser som fortsatt skal ligge hos norske myndigheter. Den suvereniteten er også regjeringen opptatt av. Fornybar energi er et viktig satsingsområde både internt i EU og i vårt samarbeid med EU. Vi har innlemmet fornybardirektivene fra 2001 og 2009 i EØS-avtalen. En oppdatert versjon er som kjent en del av Ren energi-pakken fra 2018, og EU gjorde ytterligere endringer i 2023. Disse endringene går vi gjennom nå. I henhold til beregningene som benyttes i fornybardirektivet, har Norge en fornybarandel på godt over 70 pst., og vi har de høyeste fornybarandelene i EU/EØS sammen med Island. Høy andel av fornybar kraft har bidratt til teknologiutvikling i Norge, fordi det kreves sterke virkemidler for å kutte utslipp. Det gjør oss også godt posisjonert når det utvikles nye og sterkere verdikjeder og regler innenfor bl.a. hydrogen, CCS og havvind i Europa.

I april i fjor signerte statsministeren og kommisjonspresidenten en grønn allianse mellom Norge og EU. Sentralt i alliansen er energisamarbeidet på havvind, CO₂-håndtering og hydrogen. Vi deltar allerede som en likeverdig partner i The North Seas Energy Cooperation, der bl.a. markedsdesign, regulering og Nordsjønett er viktige temaer og er en forutsetning også for utviklingen av havvind i Norge.

Norge er i tillegg ledende på CO₂-håndtering, og Europakommisjonen vil om kort tid legge fram en strategi for industriell håndtering av CO₂. Vi følger denne prosessen tett, og jeg hadde senest for to dager siden møte med energikommissæren om dette. Vi tror ikke EU vil kunne nå sine lagringsmål innen 2030 uten å ha et samarbeid med Norge, og uten et samarbeid med EU blir det heller ikke kommersielt interessant for oss å utvikle karbonfangst og -lagring videre, eller i hvert fall lagringsperspektivet.

Å øke energieffektiviseringen er en viktig politisk ambisjon både i Norge og i EU. Å redusere energiforbruket har vært et sentralt virkemiddel for å redusere forbruk av russisk gass i EU. Og EU har i forbindelse med Klar for 55-pakken vedtatt et nytt energieffektiviseringsdirektiv høsten 2023 og blitt enige om et nytt bygningsenergidirektiv, som vil bli vedtatt om kort tid. Spesielt har forslaget til nytt bygningsenergidirektiv fått mye oppmerksomhet i Norge. Flere har vært bekymret for at det vil medføre høye kostnader for norske boligeiere.

Det har vært lange forhandlinger i EU knyttet til det nye bygningsenergidirektivet, og forslaget har gjennomgått vesentlige endringer siden det først ble lagt fram av EU-kommisjonen i desember 2021. Forslaget som EU nå er enige om, stiller ikke krav til boligeiere. Forslaget setter imidlertid krav om at medlemslandene skal redusere energibruken i boligmassen med henholdsvis 16 pst. i 2030 og 20–22 pst. i 2035. Når EU har vedtatt direktivet, vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil foreta en vurdering av direktivets EØS-relevans og behovet for norske tilpasninger. Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har vist oss at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger. Dette har vært tilpasninger framforhandlet med EU for å ivareta norske interesser. Det er med andre ord ingen automatikk i at direktivet vil bli gjeldende i Norge slik det nå foreligger. Det vil være nødvendig med en grundig vurdering før det eventuelt innlemmes i EØS-avtalen.

Økodesignkrav og energimerking av produkter er to andre sentrale deler av EUs regelverk om energieffektivisering som bidrar til å holde energiforbruket vesentlig lavere enn hva det ellers hadde vært.

EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til EU. Energisamarbeidet er viktig både for Norge og for EU, og jeg understreker at det er av største betydning for Norge. Vi utreder konsekvensene av EØS-innlemmelsen av hver enkelt rettsakt i Ren energi-pakken på en grundig måte nå, og de grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Framdrift på innlemmelse i EØS-avtalen av energiregelverket innebærer at vi fortsatt vil føre en politikk som sikrer at vi beholder kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge og den videre utbyggingen av norsk kraft, og energimiksen i Norge.

Til slutt vil jeg si at det er viktig ikke å undervurdere den betydningen EØS-avtalen har hatt også på energiområdet. Framover vil samarbeidet gjennom avtalen spille en sentral rolle i utviklingen av nye, grønne næringsmuligheter for Norge, som havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, som igjen betyr nye muligheter for Norge forutsatt at vi opprettholder det gode og nære samarbeidet vi har med EU.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål og kommentarer. Vi begynner med Mathilde Tybring-Gjedde.

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Takk for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål som tar utgangspunktet i noe statsråden har uttalt til energiogklima.no i dag, etter møtet med energikommisæren. Da uttaler statsråden at man i møtet har tatt opp utfordringer på norsk side knyttet til ren energi-pakken, og energikommisæren har pekt på hva som er utfordringen på EUs side, og at man nå vurderer å dele opp pakken. Kan statsråden si litt mer om hva Norge konkret har sagt? Hvilke deler av de åtte ulike forordningene og direktivene i ren energi-pakken har regjeringen og Norge uttalt bekymring ved? Hva konkret er den bekymringen?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråden kom inn på strøm til Europa. I den sammenhengen sa statsråden at det ville styrke vårt system på beste måte, hvis jeg fikk notert det korrekt. Kan statsråden drøfte litt det utsagnet i forhold til det å ivareta det som mange oppfatter som det helt sentrale, nemlig å ha stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser i Norge? Altså stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser i Norge – blir det oppfylt slik at det styrker vårt system på beste måte?

Marius Arion Nilsen (FrP): Jeg har tre kjappe spørsmål. Det ene som ble nevnt her, var LNG og Europas satsing på flytende terminaler. Er det også en push fra Europa når det gjelder LNG? Har man kjøpt opp LNG, så har det gått til verdensmarkedet og i stor grad forskjøvet energiproblemet til andre deler av verden – ved å kjøpe opp gass som de hadde kjøpt tidligere. Er det en push fra Europa for å få mer gassproduksjon i Norge og en vilje til og interesse av å være med og finansiere utbygging opp til Barentshavet o.l. med gassrørledning? Det var det første.

Det andre er: Du nevnte her at CCS måtte være kommersielt interessant. Kunne du utbrodert det litt og fortalt litt om hva holdningen til CCS er i Europa? Er det betalingsvilje? Hva er planene framover?

Og sist, men ikke minst: Når man snakker om energi, hadde det også vært litt interessant faktisk å høre hva EU sier om kjernekraft. Hva er holdningen der? Det ser ut som det endres litt i Europa, så gjerne en orientering om det også.

Møtelederen: Takk for det. Da tror jeg vi tar de tre i én bolk, og så er det flere som har tegnet seg til spørsmål etterpå.

Statsråd Terje Aasland: Takk for spørsmålene.

Mathilde Tybring-Gjedde stilte egentlig spørsmål om det er mulig å dele opp Klar for 55-pakken. Det har jeg hatt to samtaler med energikommisæren om, og de forstår at for Norge, med vårt spesielle kraftsystem, er det følsomme temaer som diskuteres, og at det er nøye vurderinger som må gjøres i tilknytning til det. Min forståelse av energikommisærens tilnærming til det, er at det er fullt mulig å dele pakken – dele opp regelverket – og jobbe med det som ulike tilnærminger til de sakene som ligger i den samlede pakken. Så det er fullt mulig.

Når det gjelder hva som er vanskelig å gjennomføre, ut fra den følsomheten og det engasjementet som ligger i energispørsmålet og samarbeid med EU, er det ingen tvil om at det som kanskje er det mest følsomme, er forholdet til det som er vår egen nasjonale selvråderett over naturressursene. Det er det viktige og det følsomme, og som det er viktig at vi på en god måte klarer å ivareta gjennom et videre og fortsatt samarbeid med EU. Det gjelder både hvilke naturressurser en ønsker å bygge ut, hvor mye en skal bygge ut og hvordan dette systemet og koblingene til det europeiske kraftsystemet faktisk blir. Det er viktig. Slik som jeg oppfatter debatten, er det vanskelige temaet i noe av dette å opprettholde selvråderetten. Men det er ingen tvil om at det som er lagt fram fra EU nå, ikke rokker ved selvråderetten i Norge, verken til å bygge nett, bygge ut naturressursene eller ivareta naturressursene på noen som helst måte. Så jeg mener det er et veldig godt grunnlag for et videre samarbeid på akkurat det temaet. Men det er følsomt og komplisert i den offentlige debatten knyttet til det.

Så spurte Per Olaf Lundteigen om hva jeg la i uttrykket om at dette ville styrke kraftsystemet. Når vi ser utviklingen i europeisk fornybar energiproduksjon, så er den formidabel. Det er investert betydelig på solsiden, men det er også investert betydelig på vind. Når vi ser planene f.eks. i nordsjøsammenheng, er det store mengder fornybar energi som kommer til å bli produsert i løpet av en veldig kort tidshorisont, og som det kommer til å bli investert i. Det er klart at det samspillet som da kommer mot norsk kraftsystem, utvilsomt vil være en fordel for Norge i en situasjon hvor vi kommer til å bruke veldig mye mer kraft i tiden framover. NVE har anslått at vi skal bruke 57 TWh mer fram til 2040. For å få dekket opp dette på en fornuftig måte uten å bygge totalt ned norsk natur er det en fordel at vi får et samspill mellom de ulike investeringene som ligger. Med det mener jeg at det også er en styrking av det norske kraftsystemet. Men da må vi være villig til å håndtere kraftutvekslingen på en fornuftig, balansert og symmetrisk måte. Det betyr at vi også må kunne importere kraft når vi virkelig trenger det. I mitt møte med landene rundt oss, men også med EU, er jeg veldig tydelig på at det må være en viktig forutsetning i tilknytning til det.

Jeg kan bare nevne i den forbindelsen at ACER nå har tatt opp en sak mot Tyskland om prisområdene i Tyskland. Det er for øvrig en interessant sak. Nå har ikke ACER noen vedtaksmyndighet over nasjonalstatene, men det er klart at ved en deling av Tyskland i flere prisområder og hvor også Nordvest-Tyskland må produsere strøm, noe de i enkelte sammenhenger ikke gjør i dag, vil det være kraft som kan flyte til Norge og være en del av styrkingen av det norske kraftsystemet.

Så samspillet tror jeg er viktig i fortsettelsen, og kanskje viktigere i fortsettelsen enn det har vært til nå.

Det samme gjelder f.eks. når svenskene nå skal bygge ut, som de sier, kjernekraft. Da får de en grunnlast som står i det svenske kraftsystemet, og som det vil være veldig fint at vi også kan veksle på. Når det er mye uregulerbar kraftproduksjon på toppen av det igjen, vil det være med på å styrke vårt vannkraftsystem og gjøre at vi kan opprettholde effektreservene i vannkraften vår. Så jeg mener det er en vinn-vinn-situasjon for norsk kraftsystem, og som vil stå seg veldig godt i tiden framover. Det vil også være med på å stabilisere prisene, etter min vurdering.

Marius Arion Nilsen tar opp LNG og om det er noe push fra EU om at en skal bygge videre ut olje- og gassressursene i Norge. Jeg viser til det som jeg sa i redegjørelsen. Vi har full støtte fra EU i videreutvikling av aktiviteten på norsk sokkel, men vi vet at EUs gassforbruk og oljeforbruk vil gå ned i årene fram mot 2040. De vil selvfølgelig importere den gassen og de ressursene som er laveste med hensyn til både klimagassutslipp og pris. Det er viktig at vi klarer å lykkes med å kutte utslipp på norsk sokkel i fortsettelsen, men samtidig at vi klarer å bidra i et godt samarbeid med EU og europeiske land om å utvikle f.eks. lav- eller nullutslippsbruk av fossil energi, som f.eks. understrekes av det samarbeidet som er mellom Norge og Tyskland nå på blått hydrogen. Jeg mener det er viktige ting for å være relevante med tanke på en framtidig eksport av energi fra Norge til det europeiske markedet.

Så blir det spurt om karbonfangst og -lagring er kommersielt interessant. Jeg kan bare understreke at det er tegnet to kommersielle avtaler med Northern Lights og som ligger i kjømda på det. Når vi ser trykket og merker utviklingen i Europa nå, er det ingen tvil om at karbonfangst og -lagring blir kommersielt veldig interessant, et veldig viktig tema. Det siste energikommisæren sa til meg, var at nå hadde dokumentet forlatt henne og det ligger til diskusjon. Kommisjonen har satt 50 millioner tonn lagring som mål i 2030. Det kan ligge an til at det blir forsterket til 80 millioner tonn i 2030. Det er klart at hvis Norge og norsk sokkel kan være en del av løsningen for den lagerkapasiteten, vil det være interessant også kommersielt for Norge å delta i, spesielt for dem som har lagringskapasitet og eventuelt sitter på en infrastruktur som kan transportere CO₂-en fra Europa til Norge.

Til slutt kjernekraft: Jeg opplever vel at EU har et pragmatisk forhold til det. Det er ikke slik at EU som organ er opptatt av det, det ligger til nasjonalstatene, og det er ulike føringer og ulike dragninger med tanke på det i Europa.

Møtelederen: Da er det Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V): I dag importerer vi mer enn vi eksporterer, og det har vi også gjort den siste måneden.

Jeg vil takke for redegjørelsen. Jeg tror du var innom alle de store direktivene og pakkene. Nå er det en voldsom utvikling av regelverk i EU, og det er også en voldsom endring. Det er mye fornybar energi som bygges ut, og utslippskuttene er også ganske formidable, egentlig i kontrast til her hvor det står mer stille på begge områder. Da handler dette om tempo. Jeg blir ikke helt beroliget av statsråden, for det var veldig mye snakk om grundighet og utredninger og eventuelle tilpasninger til norske direktiver. Jeg vil bare understreke at det som er viktig, er at vi ikke tilpasser oss ut fra slik energisystemet er i dag, men slik det kommer til å bli. For det kommer stort sett og for det meste til å være fornybart også med de landene som vi handler med.

Vi har gjort tilpasninger tidligere som har vist seg ikke å være korrekte, bl.a. bygningsenergidirektivet hvor vi ikke har dette regelverket med tilført energi, men ser på energien i bygget. Det trenger vi å endre på. Det gjorde vi i 2009, og det burde ikke vært gjort.

Så mitt spørsmål er: Hvilket tempo kommer vi til å ha for å kunne få regelverket? Hvor raskt vil vi kunne få direktivene, eller risikerer vi at vi nå også blir sittende med prosesser 5–7 år fram i tid før vi får dette på plass i Norge?

Une Bastholm (MDG): Takk for redegjørelsen. Vi har et nært energisamarbeid med Europa i dag som statsråden er innom. Men statsråden er også inne på at vi kan ha litt ulike interesser. Blant annet ble det nevnt at Norge er en olje- og gasseksportør. Kunne statsråden sagt litt mer om hvordan energidialogen med EU preges av det? Har Norge og EU ulike interesser i hvor stor del av f.eks. energieksporten fra Norge som skal være olje og gass, og hvor mye som skal være fornybart framover?

Et underspørsmål er om det er en del av denne energidialogen å snakke om noen felles milepæler i dette energisamarbeidet framover, f.eks. vippepunktet når Norge eksporterer mer fornybart enn fossilt til Europa, i og med at Europa har høye ambisjoner på fornybarandel i sin energimiks og også har store ambisjoner på utslippskutt. Jeg ønsker å høre hva som er regjeringens posisjon her, og om vi har noen ambisjoner om at f.eks. det vippepunktet hvor Norge eksporterer mer fornybart enn fossilt, skal være så tidlig som mulig, eller om det skal være markedet som bestemmer det.

Ingjerd Schie Schou (H): Takk til statsråden for redegjørelsen. Jeg fortsetter med to spørsmål og følger opp særlig det som Ola Elvestuen var innom. Det som går på bygningsenergidirektivet er viktig. Hva er planen for implementering i både tid og omfang?

Det andre er at vi importerer mer enn vi eksporterer – vi er tidvis avhengig av EU. Så er det slik at EU har både faset ut det som går på kull og redusert importen av olje fra Russland med 90 pst. Så er likevel tilgangen i EU-landene bedret både i fjor og i år når det gjelder gass, kull og olje. Medlemslandene har nødlager av olje, slik jeg har lest meg opp om. Men det står anført at ytterligere produksjonskutt fra OPEC og Russland kan påvirke de globale energimarkedene og potensielt også EUs forsyningssikkerhet. Mitt spørsmål er da: Hvilke vurderinger gjør statsråden med tanke på at vi kan være sikre på at vi kan importerer fra EU?

Sofie Marhaug (R): Takk til statsråden for orienteringen. Jeg merker meg at statsråden snakker om følsomhet og følelser, ikke om politiske interessemotsetninger eller ideologisk uenighet når han omtaler uenigheter om energi- og kraftpolitikk. Mitt spørsmål dreier seg om fjerde energimarkedspakke, eller den såkalte ren energi-pakken. I notatet til møtet i dag står det litt om hvordan den innebærer utvidet myndighet for ACER, bl.a. gjennom elektrisitetsforordningen. Jeg lurer på om statsråden kunne si litt mer om det, hva det konkret innebærer, og hva det eventuelt ville bety dersom – for det er et politiske valg – vi skulle slutte oss til pakken.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere spørsmål, så da kan statsråden få svare.

Statsråd Terje Aasland: Til Elvestuen: Jeg er egentlig helt enig i problembeskrivelsen, altså i grunnlaget. Det er en voldsom endring. Det er et voldsomt taktskifte. Jeg tror at selv med det taktskiftet vi nå ser, går det fremdeles for sent. Vi må øke investeringene mer i fornybar energi samlet sett i Europa, samlet sett i verden, og en må gjøre mer for å kutte utslipp fra bruk av fossil energi og i størst mulig grad fase ut bruk av fossil energi. Det grunnlaget er jeg helt enig i.

Så sier en at det er en voldsom endring i Europa og ingen endring i Norge. Det mener ikke jeg, men for det første overtok vi et betydelig etterslep når det gjelder regelverket fra EU, og i tillegg har EU eskalert tempoet på bakgrunn av den situasjonen en har stått i med energikrisen spesielt. Det er viktig at vi følger opp det tempoet, hvis ikke blir vi akterutseilt. Det handler også om innføringen av de ulike rettsaktene, og om de forholdene og det regelverket vi er avhengig av for å kunne ha et godt, nært og tillitsfullt samarbeid med Europa.

Mitt utgangspunkt og regjeringens utgangspunkt er at vi vil gjøre det så raskt som mulig, men samtidig ivareta det som er de annerledeshetene vi har i Norge. Da har jeg vektlagt, som jeg har sagt noen ganger, f.eks. vannkraften vår og vannkraftens betydning i dynamikken i det. Det blir vesentlig at vi klarer å sørge for at vi får mulighet for import – import i tilstrekkelige mengder – for å ivareta den kvaliteten som vannkraften har, også i et framtidig perspektiv hvor forbruket øker, ikke bare i Norge, men i landene rundt oss, og hvor en baserer mer av forbruket på uregulerbar kraft som innsatsfaktor.

Bastholm er innom dette med om det er ulike interesser osv. Jeg oppfatter at det er veldig samstemt når vi snakker politisk med EU om utviklingen på energiområdet og klimaområdet. Vi har felles interesser i å løse de store oppgavene som ligger framfor oss når det gjelder å produsere nok fornybar energi, at en har nok energi tilgjengelig, osv.

Så trekkes det opp en diskusjon eller et spørsmål om når vippepunktet vil komme mellom olje og gass og fornybar som en eksportdel fra norsk side. Da kan jeg minne om at vi i dag eksporterer noe sånt som 1 250 TWh omgjort til elektrisitet med gass til det europeiske markedet. Kraftutvekslingen på fornybar energi er langt mer beskjeden og svært liten i så måte. Det jeg tror er viktig i den sammenhengen, er at vi hele tiden fokuserer på å kutte utslipp fra norsk sokkel, og at vi deltar i samarbeid med EU på områder hvor vi kan bruke fossil energi uten utslipp, eller tilnærmet uten utslipp, sånn som i hydrogensamarbeidet, slik jeg nevnte. Det tror jeg vil være en fordel for EU, for klimaet og for Norge. Samtidig kan vi bidra til at der hvor en fanger CO₂-en, kan vi stille med lagringskapasitet – trygt, godt og permanent. Jeg tror også det er viktig for at vi skal ha et fornuftig fornybart kraftsystem, at vi øker investeringene i tilknytning til fornybar både gjennom vannkraften vår og gjennom vindkraft – eventuelt på land, men også havvind. Havvind vil spille en vesentlig rolle i den sammenhengen.

Etter hvert vil selvfølgelig eksporten av fossil energi gå ned og andelen fornybar energi gå opp, også i kraftutvekslingssammenheng. Når skjæringspunktet kommer, vil jeg ikke spå om, for det blir en ren spådom, men med temposkiftet i investeringer i fornybar energi som vi ser foregå i Europa, og som jeg håper også Norge kan være en del av, vil de tilnærmingene bli bedre.

Både Elvestuen og Schou var inne på bygningsenergidirektivet og tidsplan. Jeg kan ikke legge fram noen eksakt tidsplan nå, men jeg håper at vi snart kan legge fram flere saker som handler om å implementere det regelverket EU har gjennomført, også med tanke på EØS-avtalen og grunnlaget der.

Det ble også spurt om de eventuelle konsekvensene av kutt fra OPEC sin side og forsyningssikkerheten osv. Det er egentlig et komplisert spørsmål. Det er ingen tvil om at både når det gjelder olje, og når det gjelder gass, er det fremdeles usikkerheter i markedene med hensyn til energisikkerheten, og det er vel noe av det som er utslaget, hvis vi ser på prisene akkurat nå. Usikkerheten danner grunnlaget for det. Vi er i hvert fall opptatt av å kunne være en stabil, langsiktig energileverandør til Europa og at det samspillet kan utvikle seg begge veier. Det tror jeg vil være en særdeles god styrke for Norge.

Marhaug er til slutt innom dette med følsomhet kontra politiske uenigheter. Ja, det er politiske uenigheter. Det er ingen tvil om det, men det er også en følsom debatt totalt sett. Det er likevel de politiske uenighetene og realitetene som er det viktigste, altså de politiske realitetene ved det. Jeg mener at et videre samarbeid med EU på energifeltet, en forsterkning av samarbeidet hvor en har gjensidig tillit til det regelverket som foreligger, er særdeles viktig. ACERs myndighet og endringene i det ble nevnt. Ja, de får en noe justert vedtaksmyndighet, noe de ikke har i dag, i det nye regelverket, men sett med norske øyne tror jeg at det noen ganger kan være en fordel. Som jeg sa: Hvis ACER hadde hatt vedtaksmyndighet, f.eks. når det gjelder prisområder i Tyskland, hadde det vært til fordel for Norge. Det har de altså ikke, og det får de vel heller ikke direkte på det spørsmålet etter det regelverket som foreligger nå. Det er helt opplagt at vi må følge opp det regelverket som er, i samspillet med andre. Det er også viktig at vi er trygge på at vi kan få tilgang til den kraften som produseres, når den produseres, når vi trenger den, og det bør være grunnlaget og gjensidigheten i det samarbeidet vi har med EU på energifeltet.

Møtelederen: Takk for det. Jeg har ikke registrert flere spørsmål til energiministeren, så da kan han også få permitteres, hvis han ønsker det.

Vi går videre til de aktuelle rettsaktene.