Anne Helen Rui (A): Jeg kommer til å fremme flere forslag.

Det første forslaget er på vegne av Arbeiderpartiet og lyder slik:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1.

§ 5-14 tredje ledd bokstav a første punktum antas å burde lyde:

«Fordel ved innløsning eller salg av ikke-børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10.»

2.

§ 5-14 tredje ledd bokstav b antas å burde lyde:

«Fordel ved erverv av og ved senere innløsning eller salg av børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Fordelen fastsettes slik:

• 1. Ved erverv av retten settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten.

• 2. Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.

• 3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

• 4. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her omsetningsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen.»

3.

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum antas å burde lyde:

«Fradrag kan enten gis med inntil 1 350 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.»

4.

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Fradrag kan samlet gis med inntil 1 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.»

5.

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 1 350 kroner årlig.»

6.

§ 12-17 første ledd antas å burde lyde:

«Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra foretak som overstiger 75G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke begrenses.»»

På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil jeg også fremsette følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1.

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd antas å burde lyde:

«(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med halvparten av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

• a. Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

• b. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet utdeles.

• c. For den del av samlet utbytte til aksjonæren som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.»

2.

§ 10-32 annet ledd antas å burde lyde:

«(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med halvparten av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.»»

Det neste forslaget er på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det lyder slik:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1.

§ 4-12 andre, tredje og fjerde ledd antas å burde lyde:

«(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(3) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(4) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.»

2.

§ 4-13 første ledd antas å burde lyde:

«(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 tredje ledd.»»

Det siste forslaget er på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og lyder slik:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

I. § 8-11 første, tredje, femte og sjette ledd og § 8-15 syvende ledd antas å burde utgå.

II. § 5-15 annet ledd fjerde punktum antas å burde utgå.»

Presidenten: Anne Helen Rui har sett fram dei framlegga ho refererte.

Per Ove Width (FrP): På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg fremsette følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

I lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) antas

1.

§ 5-13 første ledd første punktum å burde lyde:

«Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted.»

§ 6-12 annet ledd første punktum antas å burde lyde:

«Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 pst. av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet.»

2.

§ 6-20 antas å burde utgå.

3.

§ 6-81 første ledd bokstav a antas å burde lyde:

«a) Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.»

§ 6-81 annet ledd antas å burde lyde:

«(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kroner pr. påbegynt måned.»

4.

§ 7-11 første ledd bokstav a antas å burde lyde:

«Prosentinntekten beregnes til 1,875 pst. av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekten likevel beregnes til 3,75 pst.»

§ 7-12 sjette ledd bokstav a antas å burde lyde:

«Prosentinntekt beregnes med 1,875 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7-11 d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med 3,75 pst.»

5.

§ 8-11 første ledd bokstavene e, f og ny h antas å burde lyde:

• e. «andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10 40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15.

• f. aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15.

• h. aksjer i utenlandsk ikke-børsnotert selskap som driver skipsfartsvirksomhet.»

§ 8-11 annet og tredje ledd antas å burde lyde:

«(2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd e-hmå være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor ordningen.

(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-h. Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel i selskap som nevnt i første ledd e-f.»

§ 8-12 antas å burde lyde:

«§ 8-12 Lån og sikkerhetsstillelse

Unntaket i aksjeloven § 8-7 tredje ledd 2. alternativ kommer ikke til anvendelse på lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for konsernselskap, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3, utenfor ordningen. Skatteloven § 13-1 nr. 2 kommer også til anvendelse på lån og sikkerhetsstillelse mellom selskaper innenfor ordningen. Tilsvarende gjelder for slike disposisjoner ytet til eller til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.»

§ 8-15 nye annet og tredje ledd antas å burde lyde:

«(2) Tonnasjeinntekt beregnet etter § 8-16.

(3) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter, unntatt valutagevinster og -tap, er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-h. Kostnader og tap etter annet punktum som overstiger inntekter etter første punktum, kommer bare til fradrag for den del som tilordnes selskapets balanseførte finanskapital etter forholdet mellom balanseført realkapital og finanskapital ved inntektsårets utgang. Valutagevinst og -tap inntektsføres eller fradragsføres etter samme forhold. Underskudd etter dette ledd kommer til fradrag i inntekt etter åttende ledd. Underskudd som fremkommer etter reglene i dette ledd kan fremføres mot senere inntekt etter reglene i § 14-6. Underskudd som fremkommer etter dette ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter femte og sjette ledd og § 8-14 tredje ledd. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensningen kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i dette ledd for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.»

§ 8-15 nytt åttende ledd antas å burde lyde:

«(8) Dersom et selskap som nevnt i § 8-10 har en gjeld som er mindre enn halvparten av selskapets egenkapital ved inntektsårets utløp, anses differansen multiplisert med en normrente som skattepliktig inntekt. Normrenten fastsettes av departementet og skal gjenspeile lånerenten selskapene står overfor i markedet. Beregnet inntektstillegg etter denne bestemmelse kommer til fradrag ved fastsettelsen av inntekt eller tap som nevnt i § 8-15 nr. 3 første og annet punktum.»

§ 8-15 nytt syvende ledd siste punktum antas å burde lyde:

«Utdeling av kapital fra selskap som nevnt i § 8-11 h skattlegges ikke.»

§ 8-16 antas å burde lyde:

Ǥ 8-16 Tonnasjeinntekt

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i § 8-10 skal som alminnelig skattepliktig inntekt årlig inntektsføre en tonnasjeinntekt for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Inntekt beregnet etter første og annet punktum skal også beregnes for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende.

(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeinntekt ikke skal beregnes når skipet eller den flyttbare innretningen i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal beregne tonnasjeinntekt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å beregne tonnasjeinntekt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.»

§ 8-17 tredje ledd antas å burde lyde:

«(3) Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8-11, § 8-12 og § 8 13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Selskapet anses heller ikke trådt ut etter første ledd b dersom plikten til uttreden, sett i forhold til bruddets art og omfang, skattyters aktsomhet og forholdene for øvrig, vil innebære et uforholdsmessig tiltak overfor selskapet. Første punktum og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8-12 og § 8-13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd.»

§ 8-18 tredje til femte ledd antas å burde lyde:

«(3) Utdeling som nevnt i § 8-15 sjette ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf. § 10-10 til § 10-13.

(4)

• a. Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i § 10-4 er oppfylt.

• b. Ytet konsernbidrag er fradragsberettiget for giver etter § 10-12 og skattepliktig for mottaker etter § 10-13. Givers fradrag er begrenset til netto skattepliktig inntekt, jf. § 8-15 tredje og åttende ledd.

• c. Konsernbidrag etter a som ikke er fradragsberettiget hos giver og ytes av ubeskattet inntekt, skattlegges ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av skattlagt inntekt, legges til mottakerens konto for skattlagt inntekt. Konsernbidrag som ikke er fradragsberettiget hos giver anses først tatt fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8-15 fjerde ledd.

(5) Selskap som får sin inntekt fastsatt iht. § 8-15 kan tillegge sin konto for beskattet kapital et beløp beregnet til den utenlandske skatten delt på en hundredel av den norske skattesatsen for alminnelig inntekt, så langt den utenlandske skattesats er mindre eller lik den alminnelige skattesats på alminnelig inntekt. Er den utenlandske skattesatsen høyere enn den norske skattesatsen, skal hele den inntekten som er gjenstand for beskatning i utlandet tillegges konto for beskattet kapital.»

6.

§ 14-43 antas å burde lyde:

Ǥ 14-43 Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

• a. kontormaskiner og lignende – 30 pst.

• b. ervervet forretningsverdi – 30 pst.

• c. vogntog,     lastebiler,     busser,    varebiler,    drosjebiler og    kjøretøyer    for    transport    av    funksjonshemmede – 25 pst.

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 20 pst.

• e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20 pst.

• f. fly, helikopter – 12 pst.

• g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak – 5 pst.

• h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. – 4 pst.

• i. forretningsbygg – 2 pst.

(2) Bygg nevnt under h, og i, som er lokalisert i kommune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene kan avskrives med dobbel sats.

(3) Forhøyet avskrivningssats gjelder også for saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 pst.»

7.

I lov om betaling og innkreving av skatt antas

ny § 12A-1 å burde lyde:

«(1) Arbeidsgiver som har eller har hatt ansatt om bord på skip i fart, er etter denne bestemmelses nærmere vilkår fritatt fra plikten til å sende oppgjør for forskottstrekk til skatteoppkreveren som nevnt i § 12 første ledd.

(2) Fritaket omfatter forskottstrekk som nevnt i denne lovs kapittel II trukket av lønn og annen godtgjørelse til ansatt som er skattepliktig til Norge og omfattes av lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-61 første til tredje ledd. Fritaket omfatter ikke forskottstrekk trukket av ansatte i rutegående innenlandsk passasjertrafikk.

(3) Arbeidsgiver som vil påberope seg fritaket som nevnt i første ledd, må innen de samme tidsfrister som gjelder for innbetaling av forskottstrekk, innsende opplysninger og dokumentasjon som nærmere spesifisert på skjema utarbeidet av Skattedirektoratet. Skjemaet sendes til skatteoppkreveren i den kommune hvor arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt hovedkontor.

(4) Fritaket som nevnt i første ledd kommer ikke til anvendelse hvis den skattepliktige ikke legger frem skattekort og arbeidsgiver heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet.

(5) Når skatten ved likningen utgjør et større beløp enn det forskottstrekk som skal godskrives den skattepliktige, gjelder reglene i denne lovs § 23.

(6) Er tilbakeholdt forskottstrekk etter denne bestemmelse større enn den utliknede skatt, jf. denne lovs § 24, skal det overskytende beløp tilbakebetales av arbeidsgiveren etter krav fra skatteoppkreveren etter at ligningen for vedkommende arbeidstaker er lagt ut. For øvrig gjelder reglene i denne lovs § 31 nr. 4. Beløp mindre enn kr 1 000 per ansatt skal ikke tilbakebetales av arbeidsgiver. Denne bestemmelse endrer ikke den ansattes eller arbeidsgivers øvrige rettigheter og plikter etter lovgivningen for øvrig.

(7) Departementet eller den dette gir fullmakt, kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.»

8.

I lov om folketrygd (folketrygdloven) antas

§ 23-2 nytt niende ledd å burde lyde:

«Arbeidsgiver som er fritatt fra plikten til å sende oppgjør for forskottstrekk etter skattebetalingsloven § 12A-1 er på de samme vilkår fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift.»

Nåværende niende til tolvte ledd blir nytt tiende til trettende ledd.

Endringene antas å tre i kraft 1. januar 2003 med virkning fra inntektsåret 2003.»

Presidenten: Per Ove Width har teke opp det framlegget han refererte.

Petter Løvik (H): Eg viser til debatten om saka i Odelstinget, og har på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti gleda av å fremje følgjande forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

III § 5-15 annet ledd annet punktum antas å burde utgå.»

Presidenten: Petter Løvik har teke opp det framlegget han refererte.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.

Det vil først bli votert over framlegget frå Per Ove Width på vegner av Framstegspartiet, deretter over framlegget frå Anne Helen Rui på vegner av Arbeidarpartiet, så over framlegget frå Anne Helen Rui på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, så over framlegget frå Petter Løvik på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti, så over framlegget frå Anne Helen Rui på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti og til slutt over framlegget frå Anne Helen Rui på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Presidenten: Vedtaket i Odelstinget er dermed godteke av Lagtinget, og lovvedtaket blir å sende Kongen i samsvar med Grunnlova.