Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov av
21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og endringar i einskilde
andre lovar.
I.
I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. (jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
Eigedomar som det er vanskeleg å nytte
ut på tenleg måte etter tid og tilhøve,
kan leggjast under jordskifte etter denne loven.
Det same gjeld når tilhøva
vil bli utenlege som følgje av:
gjennomføring
av tiltak, byggjing, utbetring, vedlikehald og drift av anlegg,
herunder nedleggjing av private jernbaneovergangar.
offentleg regulering av eigarrådvelde.
§ 2 skal lyde:
Jordskifte kan gå ut på å:
løyse opp sameigetilstanden
når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk.
forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn og rettar.
gi reglar om bruken i område
der det er sam- bruk mellom eigedomar.
gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk
mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar.
gi reglar om bruken i område der det går
føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49
om reindrift § 2. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom
dei som utøver slik reindrift.
gi reglar om bruken i personleg sameige
i skogeigedom og i fjellstrøk som for storparten ligg over
barskoggrensa når det ligg føre særlege grunnar.
avløyse bruksrettar som er nemnde i § 36.
skipe slike sams tiltak som er nemnde i § 34 a
og lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 31.
forme ut og dele eigedomane
når grunn og rettar skal avhendast i samsvar med formålet
i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord.
dele ein eigedom med tilhøyrande
rettar etter eit bestemt verdiforhold.
Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire
av desse tiltaka.
§ 5 nytt femte ledd skal
lyde:
Offentlege styresmakter
med heimel for oreigning til tiltak og anlegg eller regulering av
eigarrådvelde etter 1 andre ledd, kan krevje jordskifte.
§ 5 sjette ledd vert oppheva.
§ 5 noverande sjuande
og åttande ledd vert nye sjette og sjuande ledd.
§ 6 skal lyde:
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband
med offentleg oreigning for gjennomføring av
tiltak, byggjing, utbetring, vedlikehald og drift av anlegg og tiltak,
jf. 1 andre ledd bokstav a, held jordskifteretten oreigningsskjønnet
som del av jordskiftesaka.
Blir jordskifte halde
samtidig eller i samband med offentleg regulering av eigarrådvelde,
jf. 1 andre ledd bokstav b, og det er rettskraftig avgjort av
dei ordinære domstolane at det skal ytast erstatning for råderettsavgrensing,
eller vedkomande offentlege styresmakt sjølv legg dette til grunn,
kan jordskifteretten halde erstatningsskjønnet som del av jordskiftesaka.
Blir jordskifte halde
samtidig eller i samband med friviljug avståing til føremål det
er oreigningsheimel for, eller samtidig eller i samband med at det
friviljug blir avtala avgrensingar i eigarrådvelde, kan partane
avtale at jordskifteretten skal halde skjønn som del av jordskiftesaka.
I andre høve enn nemnt
i første til tredje ledd, kan partane avtale at jordskifteretten
som eiga sak held oreigningsskjønn eller erstatningsskjønn ved offentleg
regulering av eigarrådvelde.
Jordskifteretten sin kompetanse
til å halde skjønn etter denne paragraf er avgrensa til å gjelde
for areal som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder
i medhald av 20-4 nr. 2 i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr.
77 eller er regulert til slik bruk eller vern, eller i uregulert
område. Jordskifteretten kan likevel halde skjønn etter første,
andre og tredje ledd når det er nødvendig av omsyn til jordskiftet,
når dei interesser som vert berørt gjeld landbruk, naturvern eller
friluftsliv eller når det ligg føre særlege grunnar.
Denne paragraf gjeld ikkje
for oreigning og regulering av eigarrådvelde i vassdrag.
§ 6 a skal lyde:
Jordskifteretten kan i
særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn
etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift. Reglane for jordskifte
gjeld på tilsvarande måte i desse sakene
så langt dei høver. Med unntak for 6 b gjeld
reglane i denne lov for handsaminga av desse sakene samt 26 i
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Ved anke
til jordskifteoverrett gjeld dessutan 32 fjerde ledd og 35 i
skjønnsloven for overskjønnet.
Ny § 6 b skal lyde:
Skjønn jordskifteretten
held som eiga sak med heimel i 6 fjerde ledd eller i anna lov
følgjer reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker.
I saker etter 6 første,
andre og tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
4, 8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54-54b, 55, 57 og 58.
For handsaminga elles gjeld føresegnene i denne lova så langt dei
høver.
I saker etter 6 første,
andre og tredje ledd der både skjønsmenn frå skjønnsmannsutvalet
og jordskiftemeddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del,
jf. 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha godtgjersle
etter reglane for skjønsmenn, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonsaker 20 a.
Ved krav om skjønn etter
6 første, andre og tredje ledd gjeld lov 13. august 1915 nr. 6
om rettargangsmåten for tvistemål 63 og 64.
§ 7 andre ledd skal lyde:
I kvart jordskiftedøme skal det vere
ein eller fleire jordskifteoverdommarar,
og i kvar jordskiftesokn ein eller fleire jordskiftedommarar. Når
saksmengda krev det, kan det tilsettast jordskiftedommarar utan
fast tenestekrins, og det kan nemnast opp ein jordskiftedommar
til å styre einskild sak.
§ 9 skal lyde:
I den einskilde saka er jordskifteretten samansett
av ein jordskiftedommar som formann og 2 oppnemnde jordskiftemeddommarar,
og jordskifteoverretten av ein jordskifteoverdommar som formann
og 4 oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Såframt jordskiftedommaren
finn det ubetenkeleg, kan jordskifteretten settast utan jordskiftemeddommarar
dersom ein part gjer framlegg om det og ingen andre partar protesterer
innan ein frist som jordskifteretten fastset. Jordskifteretten kan
settast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar når ein part gjer
framlegg om det og retten ut frå sakas omfang eller karakter finn
det ønskjeleg.
Blir ei sak som har gått
utan jordskiftemeddommarar i jordskifteretten, anka til jordskifteoverretten,
blir jordskifteoverretten sett med to oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Jordskifteoverretten skal likevel settast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar
dersom ein part krev det eller jordskifteoverdommaren sjølv finn
det ønskjeleg.
Rettsformannen nemner opp jordskiftemeddommarane
frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene.
Domstollova § 88 gjeld tilsvarande for jordskiftesaker.
Det skal nemnast opp varamedlemmer for jordskiftemeddommarane.
Så langt råd er, skal det
nemnast opp personar som er særleg kunnige i det som jordskiftet
i hovudsaka gjeld. Til gransking av minneleg jordskifte, og til
overjordskifte bør det om mogleg nemnast opp personar
som før har vore med på offentleg jordskifte.
Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter,
eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde
varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan
rettsformannen nemne opp andre for møtet. I slike høve
kan det oppnemnast personar som ikkje står i utvalet, om
det er uråd på rimeleg tid å få tak
i nokon som står der.
I saker etter § 6 første,
andre og tredje ledd skal retten setjast
med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Lov 1. juni 1917 nr. 1
om skjønn og ekspropriasjonssaker 11 første ledd siste punktum
og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande. Halvparten av jordskiftemeddommarane
ved jordskiftet skal oppnemnast frå utvalet etter 14 i same lova.
I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg oppnemnast
frå dette utvalet. § 12 i lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
gjeld tilsvarandre i desse sakene.
§ 12 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Kravet skal forkynnast for
dei som er nemnde i kravet så snart som råd.
§ 13 første ledd
andre punktum skal lyde:
Innkalling påført namna på jordskiftemeddommarane skal forkynnast for alle eigarar, bruksrettshavarar,
grannar og andre som skiftet vedkjem, med varsel på minst
3 veker.
§ 14 første ledd
skal lyde:
Jordskifteretten blir sett til fastsett tid
og på fastsett stad. Først avgjer retten
om saka skal fremmast. Vedtak om dette skal grunngivast i samsvar med reglane i 17 b. Saka kan
fremmast endå om ein part ikkje møter, men er det
ikkje gitt lovleg varsel, må det ikkje takast avgjerd i noko
som gjeld hans interesser.
§ 17 skal lyde:
Tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller
anna innan skiftefeltet eller med utanforståande skal jordskifteretten,
om det trengst av omsyn til jordskiftet, avgjere ved dom.
Tvist i rettsutgreiingssak
og grensegangssak skal avgjerast ved dom.
Dersom det i sak som nemnt
i andre ledd, eller i skjønnssak etter 6 første ledd til tredje
ledd, er tvist om eit underliggjande rettshøve som nemnt i første
ledd, og som det er nødvendig å taka stilling til for at saka skal kunne
avgjerast, skal jordskifteretten etter krav frå ein part avgjere
dette ved dom.
Dommen skal grunngivast i samsvar med § 144
i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Retten bør først prøve
mekling i saka og kan reise spørsmål om partane
vil leggje tvisten under voldgift.
Ny § 17 a skal lyde:
Når retten skal ta avgjerd
som gjeld grenser, rettar eller plikter for ein eller fleire partar,
skal det nyttast vedtak dersom det ikkje skal avseiast dom. Vidare
skal det nyttast vedtak ved avgjerd etter 14 om å fremje jordskiftesak.
Når vedtaket går ut på
verdsetjing eller regulering, skal dei partane som vedtaket gjeld,
få høve til å uttale seg om spørsmålet. Retten skal deretter utarbeide
eit framlegg som skal leggjast skriftleg fram for partane. Partane
skal ha ein frist som ikkje skal vere kortare enn to veker for å
kome med merknader, og skal gjevast høve til å uttale seg om dei
merknadene som har kome inn. Etter dette skal vedtak fattast så
snart som råd. Dersom partane er samde om det og retten samtykkjer,
kan retten i einskilde høve gjere vedtak om verdsetjing og regulering
utan slik handsaming som følgjer av andre og tredje punktum. I kombinerte
saker etter 6 kan vedtak om bonitering, verdsetjing og skifteplan
utstå til hovudforhandlinga for skjønnet dersom partane er samde
om det.
Når vedtaket er rettsfastsettande
eller gjeld avgjerd etter 14 om fremjing av jordskiftesak, skal
dei partane som vedtaket gjeld, få høve til å uttale seg om spørsmålet,
og til dei merknadene som kjem inn. Etter dette skal vedtak fattast
så snart som råd.
Når vedtaket er rettsfastsetjande
og byggjer på at partane er samde, skal retten forkynne utkastet
for partane og gje dei ein frist til å seie frå dersom det inneheld feil
eller mistydingar eller det likevel ikkje er semje. Når fristen
er ute, skal vedtak fattast så snart som råd.
Når eit vedtak om verdsetjing
eller regulering er fatta, kan det berre endrast dersom særlege
grunnar gjer at vedtaket ikkje kan bli ståande. Rettsfastsetjande
vedtak kan ikkje endrast.
Ny § 17 b skal lyde:
Eit vedtak skal innehalde:
namnet på retten,
namna på dommarane og opplysning om kva tid og stad vedtaket vert
gjort,
kven som er partar og eventuelt prosessfullmektigar, og
registereininga til eigedomane,
opplysning om kva slag vedtak det er
og heimelen for vedtaket,
ei kort framstilling av kva vedtaket
gjeld, kva partane i hovudsak har lagt fram og eventuelt kva påstander dei
har lagt ned,
dei vurderingane som retten har gjort
som ligg til grunn for resultatet, og dei faktiske og rettslege
tilhøva som desse vurderingane i hovudsak byggjer på,
slutning,
Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege avgjerder i kap.
12 i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) gjeld tilsvarande
for vedtak, med unntak av §§ 152 og 154.
§ 20 skal lyde:
Når alt førebuande arbeid
er gjort, skal jordskifteretten lage utkast til skifteplan
som skal leggjast fram til drøfting med partane i rettsmøte. 17 a andre ledd tredje til sjette
punktum gjeld tilsvarande.
Det skal gjerast greie for det rettslege grunnlaget,
faktiske omstende og andre tilhøve som har hatt mest å seie for
skifteplan, skjønn og takstar.
§ 20 tredje ledd vert
ny § 20 a og skal lyde:
Jordskifteretten skal samrå seg med
offentlege styresmakter dersom skifteplanen har verknad for tilhøve
som ligg under slike organ. Det same gjeld når tilhøve
som krev vedtak av offentlege styresmakter, har verknad for skifteplanen.
§ 22 første ledd
skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder
under saka i samsvar med reglane i kap. 12 i lov av 13. august 1915 nr.
6 om rettergangsmåten for tvistemål, slik at § 154
første ledd gjeld for dommar og vedtak
som vert sett til påanke, § 164 andre ledd for orskurder
og § 165 andre ledd for andre avgjerder.
§ 24 første ledd
fjerde punktum skal lyde:
Etter tinglysinga skal utdraget
oppbevarast på jordskiftekontoret.
§ 24 første ledd
femte punktum vert oppheva.
§ 25 første ledd
andre punktum vert oppheva.
§ 25 nytt andre ledd skal
lyde:
Jordskifteretten kan sette
ein frist for framsetting av krav om utviding av skiftefeltet. Krav
som vert sett fram etter denne fristen, skal avvisast. Jordskifteretten
kan likevel ta kravet til følgje dersom han finn at gode grunnar talar
for det. Det skal mellom anna takast omsyn til korleis dei andre
partane stiller seg til utvidingskravet og til om saka vil bli mykje
forseinka.
§ 25 noverande andre ledd
vert nytt tredje ledd.
§ 26 første ledd
nytt tredje punktum, skal lyde:
25 andre ledd gjeld
tilsvarande.
§ 28 nytt andre ledd skal
lyde:
Dersom det framtidige
verdiforholdet mellom eigedomane ikkje blir endra på avgjerande
måte ved skifte i skog og det er mindre tenleg å skifte på grunnlag
av grunnverdien åleine, kan verdien av standskogen dragast inn i
skiftegrunnlaget eller ein kan skifte på grunnlag av samla bruksverdi.
§ 29 første og
andre ledd skal lyde:
Utforming av eigedom og
omforming av bruksrett skal vere tenleg etter tida og tilhøva.
Når eigar og jordleigar
er samde og leigetida er ti år eller meir når saka blir fremja,
kan leigejord inngå i driftseininga til jordleigar. Eigar kan krevje
at eigedomen hans blir utforma for bortleigeføremål i landbruksnæring.
§ 29 noverandre andre ledd vert nytt tredje
ledd
Ny § 29 a skal lyde:
Det skal takast omsyn
til at naturressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar
sine behov. Forvaltninga av naturressursane skal vere miljøforsvarleg og
mellom anna ta omsyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor
og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse
og trivsel for menneske, dyr og planter.
§ 30 noverande andre ledd
vert oppheva. Noverande tredje ledd vert andre ledd.
§ 34 a skal lyde:
Jordskifteretten kan skipe
sams tiltak i samband med utnytting og bruk av eigedomar i område
som er lagt ut etter 20-4 nr. 2, 3 og 5 i plan- og bygningslov
14. juni 1985 nr. 77 eller som er regulert til slik bruk eller vern eller
i uregulert område. Utanfor områder som nemnt, kan jordskifteretten
berre skipe sams tiltak som er nødvendig av omsyn til jordskifte,
når interessene som blir berørt er landbruk, naturvern eller friluftsliv
eller når det ligg føre særlege grunnar.
Jordskifteretten kan g
skipe sams tiltak som gjeld tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar
eller bruksrettshavarar.
Ny § 34 b skal lyde:
Jordskifteretten skipar
dei lag som er nødvendig for å kunne ordne bruk og sambruk innan
skiftefeltet.
Kvar av deltakarane i
laget svarar i høve til tredjemann etter sitt høvetal, jf. 27,
28 og 42 tredje ledd.
Tiltak som kan innebere
stor risiko, kan berre gjennomførast av eit driftsselskap. Laget
tek avgjerd om gjennomføring ved fleirtalsvedtak. Kvar av deltakarane har
rett til å vere med i driftselskapet så langt det svarar til høvetalet.
Om nokon vil vere med som ikkje røysta for, skal det seiast frå
så snart råd er og seinast 3 veker etter at han har fått skrifleg
melding om vedtaket med opplysning om denne fristen. Driftsselskapet
skal svare vederlag for utnyttingsretten til laget, som fordelar
dette til deltakarane etter høvetalet deira.
Når partane er samde,
kan andre tiltak enn nemnt i tredje ledd første punktum gjennomførast
av eit driftsselskap. Tredje ledd tredje og femte punktum gjeld
tilsvarande. Jordskifteretten skal setje ein frist for partane til
å leggje fram slik avtale. Fristen kan ikkje setjast kortare enn
tre veker.
Jordskifteretten fastset
vedtekter for det einskilde lag. Departementet kan gi nærare føresegner
om normalvedtekter.
§ 35 bokstav h skal lyde:
fastsette reglar for sams bruk av sand- og
grustak, vassrettar, og sams bruk i samband med rekreasjons- og turistformål i område som er lagt ut etter 20-4 nr. 2,
3 og 5 i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 eller som er
regulert til slik bruk eller vern eller i uregulert område. Utanfor
områder som nemnt kan jordskifteretten berre fastsette slike reglar
når det er nødvendig av omsyn til jordskiftet, når interessene som
blir berørt er landbruk, naturvern eller friluftsliv eller når det
ligg føre særlege grunnar.
§ 58 andre ledd andre
punktum skal lyde:
Retten kan ta avgjerd om å utsette
varig grensemerking og tilhøyrande grensebeskrivelse
til etter at jordskiftet har rettskraft, der han finn at særlege
grunnar talar for det.
§ 59 andre ledd får
nytt andre og tredje punktum, som skal lyde:
Det skal ikkje settast
lengre fristar enn det som er nødvendig for å gjennomføre avgjerdene,
og berre i serlege høve kan ein frist settast til meir enn 5 år.
Ikkje i noko høve kan det settast lengre frist enn 10 år.
§ 61 andre ledd skal lyde:
Dom etter § 17 og
rettsfastsettande vedtak etter 17 a kan ankast til lagmannsretten.
Rettsforlik kan ankast til lagmannsretten i samsvar med § 286
andre ledd i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål. Vedtak etter 87 første
punktum i saker etter 6 første til tredje ledd kan ankast til
lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming.
Det same gjeld for vedtak etter § 62 femte og sjette ledd.
I saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd
kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga
ankast til lagmannsretten. For øvrig kan jordskifterettens
avgjerder i saker som nemnt i § 6 første til fjerde
ledd berre påkjærast etter tredje ledd.
§ 62 skal lyde:
Med dei unntak som denne paragrafen nemner,
er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel før
jordskiftet er slutt.
Dom etter § 17 og
rettsfastsettande vedtak etter 17 a kan påankast
straks av granne og av nokon som verken er godkjent som eigar eller
som bruksrettshavar i skiftefeltet. Jordskifteretten kan
ta avgjerd om at det same skal gjelde for andre som har ankerett.
Slik avgjerd må takast inn i dommen eller vedtaket.
Rettsforlik kan påankast straks.
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje
ledd kan påkjærast straks. Opplysning
om dette, om frist etter § 63 andre ledd og at
avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.
Når jordskifteretten
finn det tenleg, kan vedtak om fremme av jordskifte, jfr. § 14
første ledd andre punktum, stillast til påanking
straks.
Er det mykje om å gjere å kome
i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan
jordskifteretten ta avgjerd om at vedtak om dette skal stillast til påanking
til jordskifteoverretten straks.
§ 69 første ledd
første punktum skal lyde:
For overjordskifte gjeld reglane for jordskifte
så langt dei høver, men om loven krev at ei avgjerd i jordskifteretten skal vere
samrøystes, trengst det likevel berre vanleg
fleirtal i jordskifteoverretten til stadfesting av ei slik avgjerd.
§ 70 siste ledd skal lyde:
Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskifteoverretten
om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten.
Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising,
får rettskraft om dei ikkje blir påkjæra
innan fristen er ute.
§ 73 skal lyde:
Avgjerder teke av jordskifteretten
eller jordskifteoverretten i dom, vedtak eller skjønn kan takast
opp att etter dei reglar som gjeld for oppattaking av dommar i lov
13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål kap. 27. Orskurder
kan takast opp att etter reglane for oppattaking av orskurder i
same lov.
Vidare kan eit jordskifte
takast opp att dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet,
blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen
ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i 3 bokstav
a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast
oppattaking etter dette leddet når fristen etter 59 for gjennomføring
av tiltaket er ute.
Jordskifteretten utfører
dei endringar som oppatttaking etter første og andre ledd fører
med seg. Det skal ikkje gjerast større endringar enn det som trengst
for å rette opp mishøvet. Gjeld det endringar av grenser
o.l. der kostnadene ikkje vil stå i rimeleg høve
til det ein oppnår, kan endringar gjerast opp heilt eller
delvis i pengar, skog eller andre verdiar.
§ 74 nytt tredje ledd
skal lyde:
For skjønn jordskifteretten
held etter lov 5. mai 1961 om grannegjerde 16 andre ledd, veglov
21. juni 1963 nr. 23 60 andre ledd og lov 29. november 1968 om
særlege råderettar over framand eigedom 19 andre ledd skal ein
betale 2 ganger rettsgebyret for grenser eller gjerder pr. påbegynt
0,5 km. Første ledd gjeld tilsvarande for skjønn jordskifteretten
held etter 6 tredje ledd.
§ 74 noverande tredje
til niande ledd vert nye fjerde til tiande ledd
§ 75 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Blir krav om oppattaking
tatt til følgje, skal kostnadene utliknast på partane etter nytten
av heile skiftet. Det skal takast omsyn til kostnadsfordelinga i
den tidlegare saka. For øvrig gjeld reglane i kap. 10 tilsvarande
så langt dei høver.
§ 80 tredje ledd andre
punktum skal lyde:
Retten kan òg ta
avgjerd om at det skal svarast rente av andre krav som kjem
av skiftet.
§ 81 andre ledd skal lyde:
Er jordskifte kravt i samband med oreigning eller offentleg regulering av eigarrådvelde
etter 6 første eller andre ledd, 43 andre ledd eller 44 tredje
ledd, skal oreignaren til vanleg bere jordskiftekostnadene,
men det er og høve til å leggje slike kostnader
på dei andre partane i skiftet dersom dei får
netto nytte i høve til tilhøva før jordskiftet. Det same gjeld saker etter 6 tredje ledd om avtale
om at jordskifteretten skal halde skjønn. I sak etter 6 første,
andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker 42, 54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten
og ved anke eller kjæremål jf. 61.
§ 86 nytt andre ledd skal
lyde:
Når partane i eit avtaleskjønn
etter 6 fjerde ledd er samde om det, held jordskifteretten eigedomsdeling.
§ 87 andre punktum skal
lyde:
Ved anke gjeld reglane i 61.
Kap. 11 overskrift skal lyde:
Grensegang, rettsutgreiing m.m.
§ 88 skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser
og grenser for alltidvarande bruksrett. Dette gjeld og slike grenser
som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 2, § 3
og § 4.
Når det gjeld grenser for alltidvarande
bruksrett, kan og bruksrettshavar krevje grensegang. I område
der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni
1978 nr. 49 om reindrift § 2, kan og leiar av reinbeitedistrikt
krevje grensegang. Er distriktsstyre ikkje
oppretta, kan utøvar av reindrift krevje grensegang. I tilfelle
som nemnt i § 5 andre ledd, kan departementet krevje grensegang.
Grensegang kan også krevjast etter
lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering
av grunneiendom § 2-2 siste ledd. I slike høve
kan jordskifteretten fastsette grenser for festa grunnareal
når festetida er meir enn 10 år.
Kravet om grensegang skal
nemne kva for grenser retten skal taka stilling til. Retten kan
ikkje gå utanfor dette. Dersom ein part krev utviding av saka, skal
retten i vurderinga av kravet mellom anna leggje vekt på omfanget
av den kravde utvidinga, samanhangen med resten av kravet og korleis
dei øvrige partane stiller seg til utvidinga.
Ulaglege grenser prøver retten å få regulert
ved minneleg makeskifte. Kjem ein ikkje fram til semje, kan jordskifteretten
regulere grensene på den måten han meiner er mest
tenleg for dei eigedomane det gjeld. Dersom det
ikkje er landbrukseigedom på nokon av sidene, kan jordskifteretten
berre regulere ulaglege grenser etter krav frå ein part.
Ny § 88 a skal lyde:
Eigar eller innehavar
av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje
og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre
område der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre seg reindrift
etter lov 9. juni 1978 om reindrift 2, når dette er nødvendig
av omsyn til ein rasjonell bruk av området.
88 andre, fjerde og
femte ledd og 89 første ledd gjeld tilsvarande.
§ 89 første ledd
andre punktum skal lyde:
Men § 3 bokstav a gjeld
berre når grensene skal regulerast.
§ 89 andre ledd skal lyde:
Dersom det i grensegangssak eller
rettsutgreiingssak blir sett fram krav om jordskifte, og retten
godtar kravet, kan slik sak fremmast med dei jordskiftemeddommarane som
er oppnemnde i grensegangssaka eller rettsutgreiingssaka.
Det same gjeld om grensegang eller
rettsutgreiing blir kravt på staden etter at jordskifte
er nekta fremma.
§ 97 skal lyde:
Etternemnde reglar i lov av 13. august 1915
nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjeld
i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og
grensegangssaker, enten
på tilsvarande måte
så langt dei høver, for § 22, kap. 3,
kap. 4, § 64, § 70, § 75, § 76, § 77, § 78, § 79, § 85, § 86, § 87, § 88, § 91, § 97, § 98, § 99
jfr. § 285, § 286, § 287 kap. 12, § 169, § 170
heile andre delen, 327-354, § 338
andre ledd, § 361, § 369, § 467, § 468,
§ 469, § 470, § 471 jfr. § 472,
eller
slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for kap.
9, kap. 11, § 144, § 154 første ledd, § 164
andre ledd, § 165 andre ledd, kap. 13, kap. 15, § 286
andre ledd, § 301, § 335, kap. 25, § 398
a - 404 og kap. 27.
For rettsutgreiingssak og
grensegangssak etter kap. 11 gjeld også § 63.
II.
I lov av 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16
lyde:
Skjøn etter denne lova (gjerdeskjøn)
skal i lensmannsdistrikt styrast av lensmannen. Det skal
i alle gjerdeskjøn vera to skjønsmen.
I områder som er lagt
ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk
eller vern eller i uregulert område, held jordskifteretten skjønet
dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten. Når
partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid
som del av saka. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte 58,
61 d og 74 tredje ledd gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved skjøn om gjerdehaldstvang
og gjerdehaldsdeling etter §§ 7 og 8 ber partane
i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt
ikkje skjønet finn grunn til ei anna deling.
Om skjønskostnaden elles gjeld det som er fastsett i kapittel
13 i lova om rettargangsmåten for tvistemål.
III.
I veglov av 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60
nytt andre ledd lyde:
I områder som er lagt
ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk
eller vern eller i uregulert område, held jordskifteretten skjønn
etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten.
Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig
oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om
jordskifte 58, 61 d og 74 tredje ledd gjeld tilsvarande.
IV.
I lov av 29. november 1968 um særlege
råderettar over framand eigedom vert det gjort følgjande
endringar:
§ 18 andre ledd vert oppheva.
Noverande § 18 tredje ledd vert nytt andre ledd.
§ 19 skal lyde:
Skjøn etter denne lova skal i lensmannsdistrikt
styrast av lensmannen. Det skal vera to skjønsmenn i alle
skjøn.
I områder som er lagt
ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk
eller vern eller i uregulert område, held jordskifteretten skjønet
dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten. Når
partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid
som del av saka. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte 58,
61 d og 74 tredje ledd gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved skjøn etter denne lova
skal leggjast på den parten som krev skjøn,
når ikkje skjønet finn grunn til anna. Er omskipnaden
til gagn for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg
sum på kvar.
V.
Loven trer i kraft frå den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over
overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.