Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten også her blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ane Sofie Tømmerås (A): Ved mange anledninger har justiskomiteen pekt på hvor viktig det er at det går kort tid fra et lovbrudd blir begått, til lovbryteren får en reaksjon. Det er uholdbart at det går uker, måneder og noen ganger år fra noe er gjort, til samfunnet viser sin reaksjon. Det er svært uheldig overfor førstegangsforbrytere, som dermed kan vikle seg enda mer inn i kriminalitet siden ingen reaksjon kommer. Det er også svært uheldig overfor gjengangere, som får tid og mulighet til å gjøre flere lovbrudd.
Også for sivile saker er det viktig at sakene går radig gjennom rettssystemet. På den måten vil folk få sin rett raskere. I mange saker kan det være uholdbart med uavklarte rettstilstander over lang tid.
Komiteen er derfor glad for at Regjeringen nå har lagt fram en proposisjon med en rekke endringer som kan effektivisere gangen noe gjennom det ene leddet, nemlig domstolene. Det er ingen revolusjon Regjeringen har lagt opp til. De fleste endringene kan vel knapt kalles særlig prinsipielle. Derimot dreier det seg om en rekke små grep som hver for seg rydder litt opp, og som i sum forhåpentligvis vil føre til et noe mer effektivt rettsvesen. På den annen side understreker komiteen at hensynet til effektivitet ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten for den enkelte.
Til tross for at denne innstillingen neppe blir folkelesning, har komiteen prøvd å gi en politisk forklaring på hvorfor vi går inn for de ulike endringene. Proposisjonen er svært teknisk, med liten vekt på de politiske beveggrunnene bak endringene.
Flere av endringene er tatt opp etter initiativ fra domstolene selv, og det er prisverdig at domstolene selv søker etter mer effektive og enklere saksbehandlingsregler. Forslagene er samlet opp fra flere høringsbrev fra 1996 til 1998.
En sak som kan forvirre både legmann og lærd i dag, er alle de ulike fristene for å bruke et rettsmiddel. Vi har to måneder for vanlig anke, to uker for kjæremål, én måned for oppfriskning og i tillegg en haug med særfrister i lovverket. Dette kan være ganske kaotisk å forholde seg til, og dessuten har det den alvorlige siden at folk kan tape sine rettigheter fordi man i beste tro har forholdt seg til gale frister. Derfor skjærer vi nå gjennom og setter en felles frist på én måned. Den fristen vil nok være en utfordring når det gjelder omfattende ankesaker, og særlig der avgjørelsen om en anke skal finne sted, skal tas i flere ledd, som i en stor bedrift eller i kommunal forvaltning hvor kanskje et folkevalgt organ også skal inn.
Imidlertid mener komiteen at dette må være overkommelig. Det betyr at rettssaker må inn i en raskere behandlingsform som gjør at slike avgjørelser tas i tide. Det betyr også at drøftelser rundt et forlik må komme i gang raskere. Et slikt press på partene kan det nok rett og slett være betimelig å sette.
For noen saker, særlig når det gjelder kjæremål, vil en måned være unødvendig lang tid. Imidlertid utnyttes sjelden toukersfristen i dag, og det er ingen grunn til å tro at kjæremålene vil komme inn noe senere selv om det blir adgang til det, siden det er i partenes egen interesse å fremme dem raskt.
Komiteen regner med at man ved revidering av frister i ulike særlover i tiden framover slutter opp om den felles fristen på en måned, slik at det etter hvert blir en felles rettsmiddelfrist gjennom hele lovverket.
Som jeg nevnte, gjøres det flere praktiske grep som kan få saker kjappere gjennom domstolssystemet. Jeg kan f.eks. nevne:
-
Advokatene sender selv kopi av prosesskriv til partene. Da slipper domstolene det arbeidet, og motparten mottar det tidligere.
-
En høyere rett kan ta avgjørelser om saksomkostninger når saken er skikkelig opplyst, og slipper derved å sende spørsmålet tilbake til en underliggende rett for ny behandling.
-
Vitner blir som hovedregel innkalt av partene og ikke på den gammeldagse og tungvinte måten ved forkynning fra domstolen.
-
Kompetansedelingen mellom lagmann og lagmannsrett ved avgjørelse om ankesamtykke skal gis, oppheves. Slik unngår man en ekstrarunde i systemet.
-
Det innføres en generell oppmøteplikt for vitner. Reglene for unntak på grunn av reiseavstand er ikke endret siden 1915, mens kommunikasjonsmulighetene er ganske annerledes i dag enn den gang. Fritak skal nå bare gis unntaksvis. Komiteen vil i den sammenheng også vise til de nye teknologiske mulighetene vi har med fjernavhør osv., og forutsetter at dette tas i bruk i større utstrekning enn i dag.
Komiteen går også inn for flere endringer som må kunne kalles god forbrukerpolitikk eller et vern for folk flest. For eksempel overoppfyller vi Luganokonvensjonen, og det er det ingen grunn til at vi skal gjøre. Nå skal saksøkte få forholde seg til sitt eget verneting. Saksøkers verneting skal bare gjelde når vedkommende har hjemting utenfor Norge. Vi vil verne vitner fra mulig sjikane og trusler, ved at de ikke behøver å oppgi adresse i retten. Det er i tråd med det komiteen pekte på da tilsvarende ble gjort for straffesaker. Sannsynligvis vil det være aktuelt i en mindre andel av de sivile sakene, men det er likevel like nødvendig for det vitnet som måtte trenge det. Det å ikke oppgi adresse er dessuten et beskjedent og uskyldig tiltak, ikke minst i forhold til mer omfattende tiltak som vurderes for å beskytte vitner.
Et annet eksempel på god forbrukerpolitikk er at salg av gjenstander, særlig biler som ikke er hentet hos håndverker, nå kan skje gjennom namsmannen. Det er enklere enn tvangsauksjon og gir kjøperen sikkerhet for at heftelser er strøket. Enda et eksempel er at man ved tvangsbruk av fast eiendom nå også kan gjøre tvangsbruken gjeldende for driftsløsøre og varelager som er nær tilknyttet eiendommen og driften av denne. Vi får også likere regler for tvangssalg av bolig, enten man eier boligen eller man leier den, noe som er typisk i borettslag.
Komiteen går også inn for å fravike de vanlige habilitetsreglene, slik at tvangssalg av bolig også kan skje ved en banks eiendomsmegler, for derved å få større sjanser til å oppnå høyest mulig pris.
Videre ønsker vi å styrke forliksrådets rolle noe. Dermed kan vi også avlaste det ordinære rettsapparatet. Det kan avlastes for en del saker ved at også saker mot stat og kommune kan bringes inn for forliksrådet, og også ved det grepet som gjøres når vi åpner for at partene kan møtes i forliksrådet, selv om den innklagede er enig i kravet fra klageren. Ved et møte i forliksrådet er det større mulighet for at man kan finne fram til fornuftige løsninger på hvordan den innklagede kan oppfylle kravet, og dermed kan vi være i forkant og unngå rettssaker fordi man ikke klarer å oppfylle kravet.
Vi gjør også en del endringer i prosessreglene for Høyesterett, og minst en av dem er ganske etterlengtet. Det gjelder adgangen til å ha prøveadvokat på begge sider i en sak. Komiteen understreker at den vil beholde ordningen med at en advokat må vise seg skikket til å føre saker for Høyesterett gjennom to saker før hun får løyve til å føre saken for den høyeste domstolen vår.
Imidlertid kan det i enkelte saker styrke rettssikkerheten at det er en prøveadvokat som fører saken. Forutsetningen må være at den samme advokaten har ført saken for underliggende rett, og at spesielle grunner gjør at hun bør fortsette å føre den. Slike grunner kan være at saken er spesielt stor og omfattende, eller at et særlig tillitsforhold mellom advokaten og parten er viktig i saken. Det kan være enkelttilfeller hvor slike grunner gjør at det er rimelig at det slippes til prøveadvokater på begge sider i en sak.
Videre går komiteen inn for å avgrense noe muligheten til å komme med nye bevis og omstendigheter etter at kjæremålsutvalget har henvist en sak til ankebehandling i Høyesterett. I dag ser vi at saker kan endre art og karakter på grunn av nye innspill fra partene, og dermed blir jo selve grunnlaget for henvisningen en annen enn det Høyesterett ender opp med å behandle. Dette mener komiteen må unngås, og den går derfor inn for den foreslåtte endringen. Men komiteen er klar på at formålet med endringen er å hindre at saken får en ny karakter. Nye bevis og omstendigheter som ikke rokker ved sakens karakter, bør derfor kjæremålsutvalget godta. Dette er ett av punktene i proposisjonen hvor den nye regelen må anvendes med kløkt for å sikre at rettssikkerheten ikke svekkes.
Et annet punkt komiteen noe nølende går inn for, gjelder hvor lang tid det skal gå før en bøtestraff er foreldet. I forhold til andre typer foreldelsesfrister mener komiteen at fem år synes mest rimelig. Imidlertid åpnes det også for mulighet til lønnstrekk over fem år, slik som ved trekk for skyldig skatt, og komiteen ser at Statens innkrevingssentral dermed kan trenge noe mer tid for å drive inn pengene. Vi slutter oss derfor til en foreldelsesfrist på ti år.
Det er bare ved én endring betenkelighetene er såpass store at det er en dissens i innstillingen. Arbeiderpartiet vil ikke være med på å utvide adgangen til å gå rett over i hovedforhandling under et muntlig forberedende møte når begge partene motsetter seg det. Som hele komiteen understreker, er et slikt møte ment å skulle forberede hovedforhandlingen. Men dersom saken er ukomplisert og synes tilstrekkelig opplyst, har dommeren i dag adgang til å felle en dom umiddelbart, selv om den ene parten motsetter seg det. Nå går flertallet inn for at dommeren skal kunne avsi dom når det er ubetenkelig å gjøre det, selv om begge partene motsetter seg det.
Arbeiderpartiet står på det synet som en enstemmig justiskomite hadde sist dette forslaget var oppe: Det vil neppe finnes en sak hvor det er ubetenkelig å avsi en dom umiddelbart dersom begge parter motsetter seg at det skal skje. Dessuten mener Arbeiderpartiet at en slik form for overkjøring kan være uheldig sett i et rettssikkerhetsperspektiv. Det er dessuten minimal, om noen, effektiviseringsgevinst å hente ut, ettersom dette vil gjelde veldig få saker.
Når det gjelder reglene for hvordan pantsatt løsøre skal kunne selges, støtter komiteen å forenkle reglene. Når vi nå hadde reglene om håndpant på bordet, ønsket Arbeiderpartiet en total gjenomgang av ordningen. Dette er en måte å skaffe seg kreditt på som oppstod for lenge siden – på en tid da det å pante sine personlige verdigjenstander for mange var den eneste måten å skaffe seg kreditt på. Slik er et heldigvis ikke lenger. I Arbeiderpartiet ønsket vi derfor å få vite i hvor stort omfang ordningen blir benyttet, i hvor stor grad innleverte gjenstander blir tvangssolgt, hvor stor del av dette markedet som er under tilsyn og blir registrert, og dessuten å få en vurdering av hvor hensiktsmessig og formålstjenlig denne ordningen egentlig er. Dessverre ble vi stående helt alene om dette ønsket. Men siden justisministeren er kjent for å være en handlekraftig og aktiv mann, føler jeg meg trygg på at ingen vil henge ham om han likevel skulle mene at det var grunn til å se nærmere på ordningen med håndpant.
Ja, dette var et skjønnsomt utvalg av en rekke endringer i rettergangslovene våre. Det er mange jeg ikke har omtalt, så det er bare å gyve løs på innstillingen for den som vil ha en bedre innsikt i effektiviserende tiltak i domstolene. Vel bekomme!
Presidenten: Presidenten antar at dette med å henge statsråden ikke var bokstavelig ment.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 3 Om lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. blir i dag vedtatt av Odelstinget. Det betyr i grove trekk en del endringer, harmoniseringer og forenklinger som tilpasser rettergangslovgivningen bedre til tidens hverdagsvirkelighet. Men det er viktig at en mer effektiv og hurtig saksbehandling ikke går på bekostning av rettssikkerheten. Kristelig Folkeparti tror ikke det vil skje i forbindelse med disse endringene, men det er viktig å holde problemstillingen levende og aktuell.
Den grundige gjennomgangen som saksordfører hadde av innholdet i innstillingen, og som understreket den store enighet det er mellom Regjeringen og justiskomiteen, medfører at jeg begrenser kommentarene til noen få enkeltforhold i innstillingen. Først til punkt. 3.10 der Arbeiderpartiet skiller lag med den øvrige komite i problemstillingene omkring utvidet adgang til hovedforhandling i muntlig saksforberedende møte. Forslaget fra Regjeringen betyr at dommeren faktisk kan bestemme at partene i et tvistemål skal gå direkte over i hovedforhandling i det muntlige saksforberedende møtet med etterfølgende domsavsigelse, selv om den ene eller begge partene motsetter seg dette.
Min første reaksjon var sterk tvil, ikke bare om hensiktsmessigheten, men også om riktigheten i å lovfeste adgang for retten til å bestemme direkte overgang til hovedforhandling når begge parter motsetter seg dette. Ja, jeg vurderte også om det ikke ville være et lite anslag mot rettssamfunnets demokrati å frata en person muligheten til å få sin sak bedre belyst enn den forberedelse som skjer til et muntlig saksforberedende møte.
Når jeg likevel ikke støtter Arbeiderpartiets forslag, skyldes det de argumentene som er listet opp i flertallsinnstillingen, og som jeg tillater meg å referere her:
-
1. Dommeren vil ofte ha en klar formening om hva som blir utfallet av saken når partene har forklart seg.
-
2. Partene vil bli spart for nye rettsmøter med de kostnader dette innebærer.
-
3. Den foreslåtte adgangen vil være mest aktuell i relativt ukompliserte saker.
-
4. Det er rimelig å anta at partene er godt forberedt også til muntlig saksforberedende møter, fordi
-
5. dagens regler, der en av partene må samtykke før overgang til hovedforhandling, innebærer at partene må være forberedt på en slik mulighet.
-
6. Departementet forutsetter at dommeren tar hensyn til en part som med rimelig grunn setter seg imot direkte overføring.
Det er med bakgrunn i disse forutsetninger og vurderinger at jeg støtter forslaget om at dommeren skal kunne bestemme at et forberedende rettsmøte skal gå over i hovedforhandling selv om partene ikke er enig i dette.
Et annet punkt hvor Arbeiderpartiet står alene i innstillingen, gjelder ordningen med tvangssalg av pantsatte gjenstander. Saksordfører har redegjort for partiets begrunnelse. I Kristelig Folkeparti ser vi ingen tungtveiende grunner til å endre panteloven nå slik at det ikke lenger skulle være adgang til å drive pantelånervirksomhet. Det er hovedsakelig Christiania Bank og Kreditkasse som driver pantelånervirksomhet. Det finnes tre filialer i Oslo som til sammen har en omsetning på omkring 20 mill. kr i året. Av de samlede pantsatte gjenstandene blir ca. 5 pst. solgt gjennom pantegodsauksjoner. Vi mener at omsetningen ved denne type utlånsvirksomhet er av en slik størrelse at den har en viss betydning i utlånsmarkedet, og følgelig vil vi ikke avskaffe ordningen. Kristelig Folkeparti synes heller ikke det er fornuftig å bruke tid på dette tidspunkt til en fullstendig gjennomgang av ordningen med utlån mot håndpant, eller å gå inn på revisjon av de bestemmelsene som gjelder i dag.
Regjeringen og statsråden er opptatt av å foreslå endringer som gjør det enklere å drive saksbehandling i domstolene. Slik kan det bli mer effektiv og raskere behandling av noen saker. Det har statsråden og Regjeringen justiskomiteens støtte til. I dag bekrefter også Odelstinget Regjeringens linje.
Statsråd Odd Einar Dørum: Justiskomiteen har i forbindelse med Ot. prp. nr. 3 for 1999-2000 behandlet en omfattende mengde lovforslag innenfor sivilprosessens område, som på en utmerket måte er presentert av saksordfører. Selv om hvert av endringsforslagene i seg selv ikke er omfattende, betrakter jeg dette som et viktig ledd i arbeidet med å effektivisere og forenkle rettergangen, samtidig som rettssikkerheten overfor borgerne blir ivaretatt.
Jeg er glad for at justiskomiteens flertall støtter forslagene i proposisjonen, herunder harmonisering av fristene for anke og kjæremål, forslagene om effektivisering av bøtestraffen og en rekke endringer i saksbehandlingsreglene for herreds- og byretten, lagmannsretten og Høyesterett.
Forslaget om harmonisering av fristen for anke og kjæremål og øvrige rettsmiddelfrister til én måned vil bidra til å gjøre det lettere for advokater og andre brukere av rettsapparatet å forholde seg til de frister som løper i ulike typer saker, og gjennom dette bedre tilgjengeligheten til domstolene. I et større perspektiv kan forslaget også knyttes til Regjeringens felles målsetting om et enklere Norge. Fra Justisdepartementets side legges det også stor vekt på at den nye fristen må legges til grunn for fremtidig revisjon av rettsmiddelfrister i andre lover.
Tvistemålsloven foreskriver på en del områder en noe gammelmodig og tungvint prosessuell fremgangsmåte, og mange av lovforslagene som nå er til behandling, har som et klart siktemål å gjøre prosessen enklere både på herreds- og byrettsnivå og for lagmannsretten. Jeg kan i den sammenheng spesielt nevne regler om direktesending av prosesskriv, utvidet adgang til overprøving av saksomkostningsavgjørelser, innkalling av vitner i sivile saker, utvidet adgang til å gå over til hovedforhandling i muntlig saksforberedende møte, saksbehandling ved fremme av anker under ankesummen og vitnepliktens geografiske utstrekning.
Også de prosessuelle endringer som gjelder Høyesterett, er av stor betydning. Arbeidet med disse forslagene ble satt i gang etter henvendelser fra Høyesterett selv. Jeg føler at vi nå får på plass et regelverk som gjør Høyesterett bedre i stand til å fylle den funksjon som Høyesterett skal ivareta som den øverste domstol i landet. Forslagene vil gi Høyesterett den arbeidsform og smidighet som er nødvendig for å effektivisere saksbehandlingen, samtidig som hensynet til god saksopplysning og partenes interesser ivaretas.
Også forslagene om effektivisering av bøtestraffen står sentralt. For å oppnå positive allmenn- og individualpreventive virkninger er det viktig at inndriving av bøter skjer effektivt. Dersom bøter ikke inndrives på en tilstrekkelig effektiv måte, vil bøtestraffen lett kunne bli illusorisk. Ettersom bøter er den mest aktuelle straffereaksjonen på mange områder, er det en situasjon som må unngås.
Jeg vil også understreke at selv om Tvistemålsutvalget nå arbeider med en fullstendig revisjon av tvistemålsloven, vil en rekke av endringene i dette lovforslaget kunne gi verdifulle erfaringer som Tvistemålsutvalget kan bruke i sitt videre arbeid. Jeg vil også påpeke at det stadig er behov for endringer og justeringer i prosessreglene. Jeg viser i den forbindelse til Ot. prp. nr. 27 for 1999-2000, som også nå er til behandling i Odelstinget. Jeg regner derfor med at dette arbeidet i tiden fremover vil bli fulgt opp med forslag om andre lovendringer, og håper at disse kan bli tatt godt imot i Odelstinget.
Jeg vil knytte noen enkle merknader til spørsmålet om tvistemålsloven § 305. Det er her foreslått en endring som gjør at retten ensidig kan bestemme at et saksforberedende møte kan gå over til hovedforhandling. Begrunnelsen for endringen er at domstolene skal få et effektivt virkemiddel for å korte ned på saksbehandlingstiden i enkelte saker. I likhet med komiteens flertall legger jeg til grunn at ordningen først og fremst vil ha betydning i ukompliserte saker der dommeren gjerne har en klar formening om hva som kan bli utfallet i saken. Selv om det er overlatt til dommeren å avgjøre om saken skal gå over til hovedforhandling, vil partenes synspunkter og begrunnelse for eventuelt å vegre seg mot overgang til hovedforhandling, være av betydning. I tillegg til at det må være ubetenkelig å gå over til hovedforhandling i et saksforberedende rettsmøte, må retten i innkallingen til møtet ha gjort partene oppmerksom på denne muligheten. Jeg legger til grunn at retten ikke vil ta en slik reservasjon i innkallingen med mindre dommeren klart ser behovet for en forenkling av saksbehandlingen i den konkrete sak. Jeg finner ikke at det er grunn til å tro at ordningen vil gli ut slik at en prosessfullmektig må nedlegge mye ekstraarbeid foran et saksforberedende møte. Uansett vil slik forberedelse sjelden være bortkastet, for hvis ikke hovedforhandlingen blir gjennomført i tilknytning til det saksforberedende møtet, vil forberedelsen komme til nytte når hovedforhandlingen senere gjennomføres.
Når det gjelder pantelånsforretninger og pantegodsauksjoner, har representanten Marthinsen gjort rede for volumet på dette, at det er ca. 20 mill. det gjelder, og at det er ca. 5 pst. som omsettes ved tvangssalg. Jeg er en aktivist, men jeg vil ikke ta imot invitasjonen til å være aktivist og gjennomgå dette. Jeg har dels ved egen aktivitet og dels ved vennlig aktivitet fra Stortinget og justiskomiteen fått så mange oppgaver å henge fingrene i at jeg skal konsentrere meg om å sørge for at disse blir levert til rett tidspunkt og med den rette kvalitet til Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 277)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (harmonisering
av rettsmiddelfristar, effektivisering
av bøtestraffa og endring av prosessreglane for Høgsterett
m.m.)
I
§ 10 første leddet
tredje punktum skal lyde:
Fastsettingen foretas av lensmannen når
eieren ikke er kjent og ikke har meldt seg og legitimert sin rett
innen utløpet av 3-månedersfristen etter
hittegodsloven § 7.
§ 2 fjerde leddet andre
punktum vert oppheva.
§ 14 andre leddet andre
punktum skal lyde:
Retten skal snarest mulig sørge for
at melding om umyndiggjørelsen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad og
i en avis som er alminnelig lest på stedet, og tinglyst eller
registrert i:
1. løsøreregisteret,
2. grunnboken og andre lignende realregistre, for så vidt den
umyndiggjorte eier fast eiendom eller andre registrerte
eiendeler, og
3. Foretaksregisteret, hvis den umyndiggjorte er innehaver
eller ansvarlig medlem av et foretak som er innført der.
3 I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) vert det gjort følgjande endring:
§ 74 skal første
og andre leddet lyde:
Ilagt bot foreldes 10
år etter at avgjørelsen ble endelig.
Foreldelse av bøtestraff er uten betydning
for utleggspant, utleggstrekk eller
annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp.
§ 74 fjerde leddet skal
lyde:
Subsidiær fengselsstraff faller bort
etter 5 år, med mindre fullbyrding av
den er påbegynt etter fristens utløp.
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:
1. vergemålsrettene;
2. jordskifterettene;
3. de skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77
60;
4. de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29;
5. konsulrettene i utlandet;
6. Riksretten.
For de domstoler som er nevnt under nr. 1-5,
gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten
gjelder den ikke.
§ 9 skal lyde:
Høyesterett skal ha en
direktør, som leder domstolens kontor, og dessuten så mange protokollsekretærer
og utredere som saksmengden krever.
§ 17 vert oppheva.
§ 24 vert oppheva.
Overskrift til kapittel 3 skal lyde:
3dje kapitel. Dommere
og rettens øvrige embets- og tjenestemenn.
§ 61 skal lyde:
Direktøren i Høyesterett
er embetsmann.
Protokollsekretærer og
utredere ved Høyesterett tilsettes av departementet, eller av Høyesterett
etter bestemmelser gitt av departementet. Protokollsekretærer og
utredere kan tilsettes på åremål.
§ 62 skal lyde:
For tjenestemenn ved domstolene
gjelder lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. dersom
ikke annet følger av loven her.
Etter bestemmelser gitt
av departementet kan domstolens leder for kortere eller lengre tid
eller for den enkelte sak oppnevne stedfortredere for domstolens
tjenestemenn.
§ 66 nr. 3 skal lyde:
§ 86 første leddet
sjette punktum skal lyde:
Trekning av meddommere
til straffesaker ved lagmannsretten kan likevel foretas blant dem
som er trukket ut til å være lagrettemedlem i en sak som skal behandles på
samme rettssted umiddelbart før eller etter meddomsrettssaken. Dersom
hovedforhandlingen i lagrettesaken har tatt til, foretas trekningen
blant de lagrettemedlemmer som gjør tjeneste.
§ 91 første leddet
skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer,
som etter § 106 eller § 107 ville være
utelukket fra å gjøre tjeneste i noen
av sakene, eller som har meldt eller vites å ha gyldig
forfall, skal han forbigås. Det samme gjelder, når
vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 81
første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en
straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff
eller tap av offentlig stemmerett. Lagrettemedlem eller meddommer
som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske språk,
bør forbigås. Avgjørelsen treffes av
rettens formann eller en annen dommer.
§ 92 skal lyde:
Utfallet av loddtrekningen
og de avgjørelser som er truffet etter § 91 nedtegnes og oppbevares blant sakens dokumenter.
§ 106 nr. 8 skal lyde:
§ 110 første
leddet skal lyde:
Ingen som står i et forhold
til saken som nevnt i 106 nr. 1 til 6, kan delta i saken som protokollsekretær
eller utreder, jf. 61, eller forestå trekning av meddommere eller
lagrettemedlemmer.
§ 113 andre leddet skal
lyde:
Er et lagrettemedlem,
et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan
stilling, skal han si fra til rettens formann.
§ 138 andre leddet skal
lyde:
Stillingen som rettstolk kan forenes med stillingen som protokollfører eller rettsvitne.
§ 162 andre leddet skal
lyde:
Notarius og stevnevitne
plikter å gi bevitnelse om noen krever det.
§ 163 a nytt fjerde ledd
skal lyde:
Advokater som skal innkalle
vitner etter tvistemålsloven 200 ved forkynning av vitnestevning,
kan forkynne vitnestevningen gjennom posten, enten i vanlig brev
vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.
§ 163 a gjeldande fjerde
ledd vert nytt femte ledd.
§ 179 tredje leddet skal
lyde:
Ellers må underskriften være
bevitnet av en dommer, notarius, advokat eller
et stevnevitne.
§ 221 andre leddet andre
og nytt tredje punktum skal lyde:
Prøven omfatter utføringen
av to muntlige saker. Minst en av disse må
være en sivil sak for den ankende part med mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg
av særlige grunner gir tillatelse til annet.
Gjeldande tredje og fjerde punktum vert fjerde
og nytt femte punktum. Femte punktum skal lyde:
I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg av særlige
grunner gir tillatelse til annet.
§ 223 første
leddet skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en
autorisert fullmektig til å opptre for seg i
rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett,
ved hovedforhandling for lagmannsrett eller
ved hovedforhandling for herreds- eller byrett i saker om straff
for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6
år, med mindre vedkommende har tillatelse etter § 221
eller § 220 til å være advokat ved vedkommende
rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak
tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling
i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven
kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
§ 225 tredje og fjerde
leddet skal lyde:
Dersom noen som Tilsynsrådet fører
tilsyn med, har opptrådt i strid med regler
gitt i eller i medhold av denne eller annen lov, kan Tilsynsrådet
meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller
kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel. Finner
Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219
tredje ledd eller § 230, fremmer det forslag om
det overfor Advokatbevillingsnemnden.
Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet
etter §§ 218, 220, 221, 223, 228 eller 233 eller
etter forskrift gitt i medhold av § 219 første
ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235
annet ledd, og som er til ugunst for den det retter seg mot, kan
påklages til Advokatbevillingsnemnden. For øvrig
kan avgjørelser truffet av Tilsynsrådet ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet, reises mot staten ved Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
§ 226 første
og andre leddet skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden skal bestå av
tre medlemmer. Lederen skal være dommer, og
ett av medlemmene skal være praktiserende advokat. Medlemmer
og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.
Advokatbevillingsnemnden avgjør saker
etter § 219 tredje ledd og § 230 etter
forslag fra Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden.
Dersom Advokatbevillingsnemnden ikke tar forslaget til
følge, kan den i stedet meddele vedkommende en
irettesettelse eller en advarsel. Nemnden er dessuten klageinstans
for avgjørelser truffet av Tilsynsrådet
som nevnt i § 225 fjerde ledd. Avgjørelser truffet av
Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Advokatbevillingsnemnden,
reises mot staten ved Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 tredje leddet skal
lyde:
Klager over at en advokat har opptrådt
i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med
denne eller annen lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden.
En advokat som har opptrådt i strid med god advokatskikk
eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, meddeles
en irettesettelse eller kritikk.
I alvorlige tilfeller kan vedkommende meddeles en advarsel. Disiplinærnemnden kan også behandle klager fra
klienter som ikke får tilbake salær etter avgjørelser truffet av
andre disiplinærorgan. Finner nemnden at det bør
treffes vedtak etter § 230, fremmer den forslag om det
overfor Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 sjuande leddet skal
lyde:
Disiplinærnemndens vedtak kan ikke
påklages. Søksmål mot avgjørelser
truffet av Disiplinærnemnden, reises mot staten ved Disiplinærnemnden.
§ 229 første
leddet første punktum skal lyde:
Embetsmenn i dømmende stilling,
fylkesmenn, embets- og tjenestemenn hos domstolene og fylkesmennene samt
embets- og tjenestemenn ved påtalemyndigheten
og i politiet kan ikke utøve
advokatvirksomhet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 6 tredje leddet skal
lyde:
Begjæring om samtykke
fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter
til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Før samtykke gis, skal motparten ha
fått adgang til å uttale seg. Etter at søknaden er avgjort, sendes
sakens dokumenter tilbake til den rett hvis avgjørelse angripes.
§ 16 skal lyde:
Er hovedforhandlingen begynt når
retten finner at den etter reglene om tvistegjenstandens verdi ikke
er domsmyndig, kan saken likevel fremmes.
På grunn av feil ved avgjørelsen
av tvistegjenstandens verdi kan dommen ikke kjennes ugyldig.
§ 25 skal lyde:
Søksmål om en forpliktelse
som bygger på kontrakt kan reises i den rettskrets
der forpliktelsen er oppfylt eller kan kreves oppfylt.
Dersom søksmål som nevnt
i første ledd gjelder kontraktsforpliktelse til å betale penger,
får bestemmelsen i første ledd ikke anvendelse når saksøkte har
hjemting her i riket etter 17, 18 eller 21.
§ 44 første leddet
første og andre punktum skal lyde:
Som prosessfullmektig for Høyesterett
under muntlig hovedforhandling kan bare
brukes advokater som har tillatelse til å være
advokat ved Høyesterett. Under forberedelsen av saker for
Høyesterett, ved skriftlig ankebehandling og
ved kjæremål til Høyesteretts
kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som
prosessfullmektig.
§ 115 andre leddet skal
lyde:
Hvis parten blir fritatt
for møteplikt etter 199 første ledd annet punktum, kan han
avhøres ved en annen rett etter reglene i kapittel
16.
§ 120 skal lyde:
Ethvert prosesskrift må være
underskrevet. Det bør nevne:
1. domstolen, sakens nummer, partenes
og i tilfelle deres lovlige stedfortrederes navn, stilling, bopel
og prosessstilling og partenes prosessfullmektiger,
2. de bilag som følger med, og om de er i original
eller avskrift,
3. til hvem gjenpart av prosesskriftet
med bilag i tilfelle er sendt direkte.
§ 123 første
leddet skal lyde:
Prosesskrifter innleveres til retten hvis ikke
annet er bestemt. Skal skriftet meddeles til andre eller forkynnes for
andre, sørger retten for det dersom
ikke annet er bestemt. Har en advokat avgitt et prosesskrift uten
at det skal forkynnes for motparten, drar inn nye krav eller inneholder
en erklæring om bruk av rettsmidler, og advokaten har sendt gjenpart
av prosessskriftet til noen det skal meddeles til, kan retten unnlate
å meddele det til vedkommende. Om retten finner grunn til å fastsette
en frist for å svare på prosesskriftet, meddeles dette parten.
§ 125 andre leddet skal
lyde:
Rettsboken skal angi:
1. retten, tiden og stedet for rettsmøtet, dommernes, protokollførerens, rettsvitnenes
og partenes navn og sakens nummer og gjenstand;
2. om partene møter personlig, hvem som møter
for dem, navnene på de vitner og sakkyndige som har møtt,
og de dokumenter og bevisgjenstander som er fremlagt.
§ 133 tredje leddet skal
lyde:
Rettsboken underskrives av dommerne, protokollføreren og rettsvitnet.
§ 134 andre leddet vert
oppheva.
§ 140 skal lyde:
Adgang til å overvære rådslagningen
og stemmegivningen har bare protokollføreren. Rettens
formann kan likevel gi særlig tillatelse til
andre, som av hensyn til sin juridiske utdannelse eller av lignende
grunner ønsker å være tilstede.
Ny § 148 a skal lyde:
Når en dom pålegger noen
å betale rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m. for et tidsrom etter dommens avsigelse,
skal rentens størrelse angis ved en henvisning til den rente som
er fastsatt i medhold av forsinkelsesrentelovens 3 første ledd
første punktum. For skyldnere som er skyldnere i egenskap av forbrukere
skal det i stedet vises til forsinkelsesrenten for forbrukerrskyldnere
etter 3 første ledd.
§ 181 første
og andre leddet skal lyde:
Spørsmålet om tilkjenning
og utmåling av saksomkostninger kan bare prøves
av høyere rett, når saken selv bringes inn for
denne.
Kjæremål kan likevel erklæres
på det grunnlag at omkostningsspørsmålet
er avgjort i strid med loven. Hvis saken er avgjort ved dom, er
kjæremålsretten bundet av den underordnede rettens
bedømmelse av sakens beviser. Kjæremålsretten
kan selv treffe ny avgjørelse om omkostningene hvis den finner at
saken er tilstrekkelig opplyst.
§ 199 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne
ved herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan
frita et vitne for møteplikt dersom vitnet har mer enn 800 km reise
med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller
en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte,
og fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader
sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse
etter særskilt lov.
§ 200 første
leddet skal lyde:
Retten innkaller vitnene gjennom forkynning
av vitnestevning. Når en part har
advokat som prosessfullmektig, sørger advokaten for innkalling av
de vitner som parten ønsker ført, og i tilfelle for utarbeidelse
og forkynning av vitnestevninger, dersom ikke retten bestemmer annet. Retten
kan også ellers pålegge en part eller dennes prosessfullmektig å
sørge for innkalling av vitner som parten ønsker ført.
§ 215 skal lyde:
Rettens formann spør vitnet om navn,
fødselsår og -dag, stilling, bopel og forhold
til partene. I stedet for bopel kan vitnet
oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig, kan rettens formann
pålegge vitnet å oppgi sin bopel til retten. Dersom det er
særlig grunn til det, spørres vitnet også om
andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen
av forklaringen.
§ 220 skal lyde:
Utenfor hovedforhandlingen kan vitneførsel
bare foretas:
1. når retten under særlige
omstendigheter finner, at det er av betydning allerede under saksforberedelsen å få kjennskap
til et vitnes forklaring;
2. når det er ønskelig, at vitnet avhøres
på åstedet og den dømmende rett ikke
vil bli satt der eller begi seg dit;
3. når der på grunn av sykdom, forestående
bortreise eller lignende er fare for, at vitnet ikke vil kunne føres
under hovedforhandlingen, eller når vitnet på grunn
av sykdom, alderdomssvakhet eller lignende må avhøres
i sitt hjem eller i nærheten av det, og den dømmende
rett ikke vil begi seg dit;
4. når vitnet bor eller oppholder seg i utlandet
eller er fritatt for møteplikt etter 199
første ledd annet punktum;
5. når det av andre grunner ville være
forbundet med ulempe å avhøre vitnet under hovedforhandlingen
eller omkostningene ved dette ville være uforholdsmessige hensett
til sakens og vitnesbyrdets betydning og partenes økonomiske
evne.
§ 273 nr. 3 skal lyde:
§ 274 første
leddet nytt nr. 10 skal lyde:
§ 277 andre leddet skal
lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig
ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd.
Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som
driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven,
opptre som prosessfullmektig etter samme regler som advokater
ved inngivelse av forliksklage i inkassooppdrag som
inkassatoren har for klageren. Videre kan den som har rett til å drive
rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218
annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved
inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende
har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.
§ 277 fjerde og femte
leddet skal lyde:
I saker hvor forliksrådet kan avsi
uteblivelsesdom, jf. §§ 1 og 288, og
klageren har krevd dom i forliksrådet, skal forliksrådet
i stedet forkynne klagen for innklagede med pålegg om at
denne innen en bestemt frist på minst en uke ved prosesskrift
eller muntlig inngir tilsvar til forliksrådet.
Innklagede oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt
standpunkt til klagerens påstand. I pålegget
skal det gjøres oppmerksom på når og
hvor innklagede kan møte fram for forliksrådet
for å inngi tilsvar muntlig. Innklagede skal gjøres
oppmerksom på at det kan bli avsagt dom på grunnlag
av klagens framstilling av saken dersom tilsvar ikke inngis
innen fristens utløp. Samtidig meddeles innklagede
at partene vil bli innkalt til forliksmekling dersom klagerens påstand
bestrides, og at det vil bli avsagt dom i samsvar
med klagerens påstand dersom innklagede godtar påstanden, med mindre
klageren i klagen eller innklagede i tilsvaret har krevd at det
likevel skal innkalles til mekling. Om adgangen til å opptre
som prosessfullmektig ved inngivelse av tilsvar gjelder
annet ledd tilsvarende.
Dersom innklagede i tilsvaret bestrider klagerens
påstand, eller klageren eller innklagede
har krevd mekling selv om innklagede har godtatt klagerens påstand, berammer
forliksrådet møte for behandling av klagen. Det samme
gjelder dersom det er opplyst eller sannsynlig at innklagede har
vært hindret ved gyldig forfall fra å inngi tilsvar
og forliksrådet ikke finner det hensiktsmessig å gi ny
tilsvarsfrist. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Tilsvaret forkynnes
for klageren samtidig med innkallingen. Klagen forkynnes for innklagede
dersom denne ikke har mottatt klagen tidligere.
§ 278 skal lyde:
Partene eller deres lovlige stedfortredere
plikter å møte personlig når de ikke
har gyldig forfall eller bor utenfor kommunen. Gjelder saken et
formueskrav, kan en part likevel alltid møte ved sin ektefelle,
sitt barn eller svigerbarn eller ved en som er fast ansatt i hans
tjeneste.
Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger
og boer kan alltid møte ved et medlem av styret. Staten,
kommuner og offentlige innretninger kan alltid møte ved
fullmektig.
I tilfeller der det innkalles
til mekling selv om innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand,
kan partene møte ved fullmektig uavhengig av første og annet ledd.
§ 279 nytt andre ledd
skal lyde:
En part som ikke har personlig
møteplikt etter 278, kan under meklingen møte sammen med en medhjelper eller
en forliksfullmektig som fyller vilkårene etter første ledd eller
la seg representere av en slik forliksfullmektig. Dersom den ene
parten har medhjelper eller forliksfullmektig, kan motparten også
ta med en medhjelper som nevnt. Forliksrådet kan også i andre tilfeller
tillate at en part som har personlig møteplikt, møter sammen med
en medhjelper som oppfyller vilkårene etter første ledd.
Gjeldande andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:
En part som ønsker å bruke advokat som forliksfullmektig eller medhjelper etter første
ledd, må opplyse om det i forliksklagen eller
i tilsvaret eller i en egen, skriftlig underretning som må være
sendt både motparten og forliksrådet minst en
uke før møtet. Dersom en
part har varslet om at denne ønsker å bruke advokat som medhjelper
eller forliksfullmektig, har den andre parten rett til å bruke advokat
eller en annen som oppfyller vilkårene etter første ledd, uten å
varsle om det på forhånd.
Gjeldande tredje og fjerde ledd blir nye fjerde
og femte ledd.
§ 288 skal lyde:
I saker der det etter § 277 fjerde
ledd er gitt pålegg om tilsvar, avsies uteblivelsesdom
dersom innklagede ikke har gitt tilsvar innen tilsvarfristens utløp. § 289
annet ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Har innklagede i tilsvaret godtatt klagerens
påstand, avsies dom i samsvar med påstanden, om ikke en av partene har krevd at det likevel
skal innkalles til megling.
Finner forliksrådet at dom likevel
ikke kan avsies, innkalles partene til mekling.
§ 288 a tredje leddet
andre punktum skal lyde:
§ 279 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 296 skal lyde:
Anke over en dom som avsagt av forliksrådet,
går til herreds- eller byretten. Saken bringes inn og behandles etter
reglene i kapittel 22 og 23. Stevning må være
inngitt til retten innen en måned etter
forkynnelsen av forliksrådets dom.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 305 andre leddet skal
lyde:
Dersom begge parter begjærer det og
dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling foregå i
samme møte, enten uten bevisførsel eller med en
bevisførsel som foregår med det samme. Det samme gjelder uten at partene begjærer det,
hvis de i innkallingen er gjort oppmerksom på muligheten.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet
at de går imot andre punktum.
Det voteres over første punktum.
Torny Pedersen (A) (fra salen): President! Jeg stemte feil.
Presidenten: Da blir det 45 stemmer for komiteens innstilling
og 29 stemmer imot.
Videre var innstillet:
§ 306 skal lyde:
Blir saken ikke pådømt etter § 305,
oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter
reglene i § 188 og til å uttale seg om hverandres
bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges med det samme.
Er en part ikke forberedt på å gi
fullstendig bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre
sin oppgave ved et prosesskrift.
§ 317 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
Partene skal si fra om de krever meddommere
tilkalt til hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt
seg om det tidligere.
§ 317 skal lyde:
Hvis særlige omstendigheter gjør
det nødvendig, kan dommeren, før hovedforhandlingen
berammes, beslutte at ytterligere forberedelse skal foregå gjennom
prosessskrifter eller personlig møte.
Retten kan pålegge en saksøker
som har advokat som prosessfullmektig, innen en bestemt frist ved
prosesskrift å utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse
for sakens faktiske side. Redegjørelsen meddeles saksøkte
av retten med oppfordring om i tilfelle å si
fra innen en bestemt frist ved prosesskrift om
hvilke deler av redegjørelsen saksøkte bestrider
og hvilke deler av sakens faktiske side denne mener er utelatt.
En part kan også uten pålegg
inngi ytterligere forberedende innlegg gjennom
prosesskrift. Retten skal så vidt mulig meddele innlegget
til motparten.
Dersom partene kommer fram til enighet, avsies
dom på dette grunnlag.
En advokat som er prosessfullmektig
for en part, bør meddele prosesskrift til motparten ved gjenpart
samtidig med at de sendes retten, dersom motparten har en advokat
som sin prosessfullmektig. Det skal fremgå av prosessskriftet hvem
det er sendt gjenpart til. Retten kan fastsette innen hvilken frist
prosesskriftene må besvares og meddeler partene fristen. Retten
kan i særlige tilfeller påta seg å meddele prosesskrifter til partene.
§ 322 fjerde leddet skal
lyde:
Saker om formuesverdier der
tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20 000 kroner behandles
ved forenklet rettergang selv om partene ikke har avtalt det. 9 til
16 gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig
rettergang dersom det etter regler i kapittel 5 eller
6 skal behandles i samme sak som krav som skal behandles ved alminnelig
rettergang
§ 333 skal lyde:
Skriftlig bevis leses
opp av den som fører beviset, når ikke retten bestemmer noe annet.
Hvis retten finner det tilstrekkelig, kan det vesentlige av innholdet i skriftet gjengis.
Påstår en part, at gjengivelsen på noe
vesentlig punkt avviker fra innholdet, kan parten kreve
at skriftet skal leses opp.
§ 356 skal lyde:
Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten
samtykke av lagmannsretten når
anken gjelder en formuesverdi under 20 000 kroner. 166 kommer ikke til anvendelse.
§ 359 andre leddet skal
lyde:
Begjæring om samtykke
fremsettes i ankeerklæringen.
§ 360 første
leddet skal lyde:
Fristen for anke er en
måned når ikke annet er bestemt ved lov.
§ 365 nytt tredje ledd
skal lyde:
Ved anke til Høyesterett
skal den ankende part angi forhold som nevnt i første ledd nr. 7
og klargjøre hva som er nytt i forhold til det som tidligere er
gjort gjeldende eller som den angrepne avgjørelse bygger på. Den ankende
part bør uttale seg om forhold av betydning for avgjørelsen etter
373 tredje ledd.
Gjeldande tredje leddet vert nytt fjerde ledd.
§ 370 første
leddet skal lyde:
Retten gir den ankende part bevitnelse om at
anke er erklært. Ankeerklæringen skal uten opphold
forkynnes for motparten. Er samtykke gitt til å bringe
saken direkte inn for Høyesterett, skal dette samtidig
forkynnes.
§ 371 første
leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Ved anke til Høyesterett
gjelder 365 tredje ledd og fjerde ledd tilsvarende for innstevnte.
§ 372 skal lyde:
Etter utløpet av tilsvarsfristen sendes
sakens dokumenter til ankedomstolen. Ved anke til Høyesterett
sendes de til kjæremålsutvalget. Retten
skal si fra dersom den mener at anken gjelder en formuesverdi som
ikke oppfyller kravet til ankesum i 356 eller 357.
Hvis noen del av sakens
dokumenter fremdeles trengs ved den underordnede rett, sendes
kopier eller avskrifter isteden.
Er tilsvar innkommet, skal det meddeles den
ankende part.
Om meddelelse av senere
prosesskrifter gjelder 317 femte ledd.
§ 373 tredje leddet og
nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Kjæremålsutvalget kan nekte å fremme anken helt
eller for en del, når det enstemmig
1. finner det klart, at anken ikke vil
føre frem,
2. eller finner at anken ikke vil kunne gis medhold uten
at Høyesterett fraviker den påankede avgjørelse
i et punkt hvor det antas å ha vært av vesentlig
betydning, at retten har hatt høve til umiddelbart å høre
forklaringer av parter eller vitner eller til å foreta
en granskning, som ikke kan foretas av Høyesterett,
3. eller finner, at den ankende part ikke har sannsynliggjort,
at det er uten hans skyld at nye påberopte beviser som
under punkt 2 nevnt ikke har vært ført umiddelbart
for den rett som har dømt i saken,
4. eller finner at verken avgjørelsens betydning
utenfor den foreliggende sak eller andre forhold gir grunn
til at anken blir prøvd av Høyesterett.
Kjæremålsutvalget bestemmer
hvorvidt uttalelse bør innhentes fra den ankende part før det treffes
avgjørelse etter tredje ledd.
Dersom avgjørelsen i annen
ankesak for Høyesterett kan ha betydning for henvisningsspørsmålet,
kan Høyesteretts kjæremålsutvalg enstemmig beslutte at behandlingen
av en ankesak skal stanses i inntil seks måneder. Dersom det foreligger
særlige grunner, kan tiden forlenges. Før det treffes beslutning
om stans eller forlengelse av slik stansing, skal partene gis anledning
til å uttale seg.
§ 374 tredje leddet skal
lyde:
Den ankende part kan pålegges
å utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske
side innen en fastsatt frist. Redegjørelsen meddeles ankemotparten,
som innen en fastsatt frist skal tilkjennegi om det er innsigelser
mot redegjørelsen.
Gjeldande tredje og fjerde leddet vert nye
fjerde og femte ledd.
§ 375
skal lyde:
Ved forberedelse av ankeforhandling
i lagmannsretten skal rettens formann eller den forberedende dommer, så
snart vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene at
ankeforhandlingen vil bli berammet eller frist satt for
levering av det første innlegg i skriftlige saker,
dersom partene ikke innen en fastsatt frist har mer å anføre.
Etter utløpet av denne frist kan nye
ankegrunner ikke fremsettes for lagmannsretten med
mindre motparten samtykker eller retten finner at han
ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringer. Det
samme gjelder nye omstendigheter og nye bevistilbud, enten det er
den ankende part eller motparten som kommer med dem.
Etter utløpet av fristen kan partene
heller ikke kreve at retten skal settes med meddommere.
Når en anke til Høyesterett
er henvist til behandling, kan nye omstendigheter og bevis ikke
gjøres gjeldende uten at Høyesteretts kjæremåsutvalg finner at særlige grunner
taler for det. Avgjørelsen treffes av kjæremålsutvalget etter innstilling
fra forberedende dommer.
§ 398 første
leddet skal lyde:
Kjæremålsfristen er en måned, når ikke annet er bestemt.
§ 401 nytt tredje ledd:
Om meddelelse av prosesskrifter
gjelder 317 femte ledd.
§ 403 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget
enstemmig finner det klart at et kjæremål til
Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan føre
frem, kan det avvise eller forkaste kjæremålet, eller stadfeste den påkjærte avgjørelsen, uten
annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her.
§ 407 første
leddet nr. 1 skal lyde:
1. når en dommer eller protokollfører, som har tatt del i behandlingen
av saken, eller motparten eller hans lovlige stedfortreder eller
prosessfullmektig har gjort seg skyldig i en straffbar handling
med hensyn til saken, og det er grunn til å anta, at dette
har hatt innvirkning på avgjørelsen;
§ 415 nytt andre punktum
skal lyde:
Er en anke til Høyesterett
nektet fremmet i medhold av 373 tredje ledd, skal en begjæring
om gjenopptakelse rette seg mot lagmannsrettens dom, hvis den ikke
er begrunnet med feil ved saksbehandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
§ 438 første
leddet skal lyde:
Søksmål mot et medlem av Høyesterett hører under Høyesterett. Søksmål mot et medlem av lagmannsretten hører
under en annen lagmannsrett. Søksmål mot
et medlem av herreds- og byretten hører under lagmannsrett.
§ 466 første
leddet første punktum skal lyde:
Er innanking for en ny voldgiftsrett forbeholdt,
er ankefristen en måned regnet
fra meddelelsen om voldgiftsdommen, hvis annet ikke er avtalt.
§ 485 skal lyde:
Er søkeren
lagt inn tvangsmessig, kan han anke muntlig eller skriftlig for
styreren (direktøren) for sjukehuset eller institusjonen.
Er anken muntlig, skal mottakeren sørge for at den blir
skrevet ned. Anken skal uten opphold sendes til den retten som har
avsagt dommen.
For anke fra saksøkeren gjelder ikke § 364
andre ledd og § 365.
Den retten som mottar anken, avgjør
om forberedende ankebehandling skal finne sted.
For ankebehandling i lagmannsretten
gjelder 478 til 484 så langt de passer. For ankebehandling i
Høyesterett gjelder § 478 og §§ 481
til 484 så langt de passer.
§ 21 første leddet
nytt sjette punktum skal lyde:
For ytterligere forberedende
innlegg gjelder tvistemålsloven 123 første ledd og 317 femte
ledd.
§ 31 andre leddet skal
lyde:
Klagen må fremsettes innen en måned etter at parten har fått
meddelelse om den avgjørelse han angriper. Retten
kan gi oppreisning på de samme vilkår som ville
gjelde om avgjørelsen var truffet under rettergang.
§ 33 første leddet
skal lyde:
Begjæring om overskjønn må fremsettes
innen en måned etter at underskjønnets
slutning er forkynt, når ikke annen frist er fastsatt ved
lov. Tvistemålsloven § 360 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
§ 33 a tredje leddet nytt
tredje punktum skal lyde:
Ved oversendelse til lagmannsretten
skal herreds- eller byretten si fra dersom den mener at kravet til
ankesum i 32 tredje ledd jf. tvistemålsloven 356 ikke er oppfylt.
§ 2 femte leddet skal
lyde:
Konsesjonen med tilknyttede vilkår
skal tinglyses for konsesjonhavers regning. Alle senere tinglyste
heftelser på de i post 17 omhandlede eiendommer og gjenstander bortfaller
når disse ifølge konsesjonen går over
til staten eller innløses av denne. Når vannfallet
går over til staten, skal meddelelse om dette fra vedkommende
departement sendes tinglysingsmyndighetene for
tinglysing.
§ 5 skal lyde:
Domstolen skal dra
omsorg for at samtlige utdrag blir trykt eller på annen
måte mangfoldiggjort i det nødvendige antall eksemplarer. Domstolen påser at avtrykkene stemmer
med de innleverte utdrag, og at avtrykk blir gitt til dommerne i
god tid før ankeforhandlingen.
Er utdrag ikke innlevert så tidlig,
at de nødvendige avtrykk har kunnet skaffes før
saken tar til, foregår bevisførselen uten bruk
av utdrag.
Domstolen skal forsyne
et avtrykk av hvert utdrag med bevitnelse om at det har vært
benyttet i Høyesterett, og oppbevare det blant
sakens dokumenter.
§ 6 skal lyde:
I tvistemål plikter den part som har
istandbragt utdrag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen. Departementet kan likevel frita en part
for å betale disse utgifter.
Ved innleveringen av utdrag til Høyesteretts
kontor skal det beløp som etter domstolens skjønn
vil gå med til mangfoldiggjørelsen, nedlegges
ved rettens kontor. Høyesteretts justitiarius
kan likevel samtykke i at nedleggelse unnlates, når
han finner det sannsynlig at vedkommende part i henhold
til første ledd vil bli fritatt for å betale
utgiftene ved mangfoldiggjørelsen. Det offentliges utgifter
er tvangsgrunnlag for utlegg.
En part kan selv sørge for mangfoldiggjørelsen
av sitt utdrag når det gjøres på en måte som domstolen godkjenner.
§ 10 andre leddet skal
lyde:
Når særlige grunner taler
for det, kan retten også ellers i saker for lagmannsrett
og i saker for herreds- og byrett kreve at utdrag utarbeides. Departementet
gir nærmere forskrifter om hva utdraget skal inneholde.
For øvrig gjelder reglene i §§ 1-9 tilsvarende.
§ 7 skal lyde:
Notarius er inhabil dersom
han står i et forhold til saken som nevnt i lov om domstolene
106 nr. 1 til 6. Samme lovs 109, 110 tredje ledd, 111-113 og
118-121 gjelder tilsvarende.
§ 8 skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold
av lov kan avgjørelser under notarialforretninger påkjæres
til lagmannsretten. For den som har fått underretning
om avgjørelsen, er fristen for å erklære
kjæremål en måned fra
den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen en måned fra den dag da vedkommende har
fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen,
likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet. Tinglysingsloven § 3 annet ledd
og § 10 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. For
avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er Borgarting lagmannsrett
kjæremålsinstans.
§ 7 skal lyde:
Underdommer-, skifteforvalter- og tinglysingsforretninger legges til den
underrett som Kongen fastsetter.
§ 24 første leddet
skal lyde:
I rettsboken føres inn tid og sted
for rettsmøtet, navnene på dommere, protokollfører, parter og deres representanter,
vitner og sakkyndige.
§ 46 nr. 4 vert oppheva.
§ 5 skal lyde:
Bestemmelsene i § 4 første
og annet ledd får tilsvarende anvendelse på dem
som på skifterettens vegne utfører
forseglings- og registreringsforretninger. For øvrig gjelder lov om domstolene §§ 111-113,
118, 120 og 121.
§ 40 første leddet
andre punktum skal lyde:
Ankefristen er en måned regnet
fra utlodningsdagen.
§ 5 skal lyde:
Som protokollfører ved
Riksretten tjenestegjør Høyesteretts
direktør. I stedet for eller ved siden av denne kan presidenten
anta en eller flere særskilte protokollførere.
§ 6 skal lyde:
Om ugildhetsgrunner for dommere og protokollførere i Riksretten gjelder forskriftene
i lovgivningen om de alminnelige domstoler. Også den dommer
som det er spørsmål om å utelukke som
ugild deltar i avgjørelsen.
§ 26 første leddet
skal lyde:
I forbindelse med domsavsigelsen fastsetter
retten den godtgjørelse som tilkommer anklageren, forsvareren
og særskilt oppnevnte protokollførere.
Godtgjørelsen utredes av statskassen. Har Høyesteretts direktør eller noen av Høyesteretts protokollsekretærer tjenestegjort
som protokollfører ved Riksretten, kan
han tilstås godtgjørelse i den utstrekning retten
finner rimelig.
§ 10 første leddet
skal lyde:
For den som har fått underretning
etter § 9, er fristen for å erklære
kjæremål en måned fra
den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen en måned fra den dag da vedkommende har
fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til
avgjørelsen, jf. likevel §§ 10
a og 10 b.
§ 5 nytt andre ledd skal
lyde:
Dersom det er nødvendig
for at rettsstiftingar i tingen skal kunne slettast frå eit offentleg
register, eller for at kjøparen skal kunne meldast som ny eigar
til offentleg styresmakt etter føresegn i eller i medhald av lov,
kan kravshavaren krevja at tingen vert seld gjennom namsmakta etter
reglane om tvangssal så langt dei høver. Føresegnene i tvangsfullføringslova
8-16 første leddet gjeld ikkje.
§ 37 tredje leddet skal
lyde:
Er andelseieren kastet ut av boligen eller
har han eller hun flyttet i henhold til oppsigelsen eller hevningen,
kan laget straks gå fram etter reglene i § 18
første ledd annet og tredje punktum. Det
samme gjelder uavhengig av om andelseieren har flyttet dersom laget
har tvangskraftig tvangsgrunnlag for fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13.
§ 22 første leddet
skal lyde:
Oversitter den avgiftspliktige eller testamentfullbyrderen
den forfallstid som følger av §§ 20 eller
21, plikter han å svare forsinkelsesrenter.
Hvis avgiften i medhold av § 20 tredje ledd, først
blir betalt senere enn den forfallstid som følger av de øvrige
bestemmelser, pliktes forsinkelsesrente av
avgiftsbeløpet i det mellomliggende tidsrom for
så vidt forsinkelsen skyldes at den avgiftspliktige
eller testamentfullbyrderen har forsømt sin opplysningsplikt
etter kapittel VI.
§ 70 andre leddet nye
fjerde, femte og sjette punktum skal lyde:
Om løysingssummen ikkje
skal betalast straks, skal retten etter krav frå saksøkte påleggje
saksøkjaren å stille slik trygd for løysingssummen som retten fastset.
Retten skal i tilfelle g setje ein rimeleg frist til å oppfylle
eit slikt krav. Dersom særlege omsyn ikkje gjer seg gjeldande, skal
fristen etter førre punktum vere ein månad.
§ 75 skal lyde:
Dersom saksøkjaren ikkje gjennomfører
odelsløysinga eller stiller pålagt
trygd for løysingssummen til den tid som er fastsett i fråviksorskurd
eller rettskraftig dom, misser han odelsretten til eigedomen.
Dette gjeld likevel ikkje når løysing blir gjennomført
på eit seinare tidspunkt enn det retten har fastsett eller trygd ikkje vert stilt som pålagt av retten
og dette har grunnlag i avtale mellom partane.
§ 3 første leddet
nytt tredje punktum skal lyde:
Endring i forsinkelsesrentens
størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har
krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.
§ 63 første og
andre leddet skal lyde:
Fristen for anke er ein
månad. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet,
jfr. § 22 andre ledd fjerde punktum, men slik
at når det etter § 62 er høve til å anke straks,
skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har
fått avgjerda forkynt.
Fristen for kjæremål er ein månad.
§ 28 tredje leddet skal
lyde:
For den som har fått underretning
om avgjørelsen, er fristen for å erklære
kjæremål en måned fra
den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen en måned fra den dag da vedkommende har
fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen
likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet.
§ 20 vert oppheva.
§ 20 tredje leddet skal
lyde:
Under rettsmøte til saksforberedelse
bestemmer retten i hvilken utstrekning forklaringer skal protokolleres.
§ 76 skal lyde:
Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten
føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat
med rett til å føre saker for Høyesterett
eller en fullmektig ved riksadvokatembetet.
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett
blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører
påtalemyndigheten, eller advokater. Når særlige
grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som
har juridisk embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre
saker ved lagmannsrett eller ved herreds- eller byrett. I saker
ved herreds- eller byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten
møte ved en polititjenestemann som ikke hører
til påtalemyndigheten. Det samme gjelder ved rettsmøter
i forhørsrett.
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett
som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel
i mer enn 6 år, eller sak hvor tiltalen
omfatter sikring, skal under hoved- og
ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av
gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven
232 kommer ikke i betraktning. Når særlige
grunner foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til
en advokat, en polititjenestemann som hører til
påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre
en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan
statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenestemann
som tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder
når siktede i retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes
av de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel
i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder tilsvarende.
Saker for herreds- eller byretten om forseelser
føres som regel av polititjenestemenn som hører
til påtalemyndigheten.
§ 109 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne
ved herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan
frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel
eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels
på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte
vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet
med vitnets betydning for sakens opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse
etter særskilt lov.
§ 270 første
leddet skal lyde:
Bevisopptak forut for hovedforhandlingen kan
holdes når et vitne er fritatt for
møteplikt etter 109 første ledd annet punktum, beviset ikke
kan føres under hovedforhandlingen uten uforholdsmessig
ulempe eller utgift, eller det er fare for at beviset ellers kan
gå tapt eller verdien av det bli forringet.
§ 327 nytt annet ledd
skal lyde:
Avgjørelser som nevnt
i 54, med unntak av bevisopptak etter 338 annet ledd, kan under
saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder
ankeforhandlingen eller etter dennes innstilling av Høyesteretts
kjæremålsutvalg.
Ny § 387 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget
enstemmig finner det klart at et kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg
ikke kan føre frem, kan det avvise eller forkaste kjæremålet uten annen
begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen
kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
Et kjæremål fra påtalemyndigheten,
som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte
avvise når det enstemmig finner at kjæremålet gjelder spørsmål av
mindre betydning eller at det ellers ikke er grunn til at kjæremålet
tas under behandling.
§ 388 nytt andre ledd
skal lyde:
Dersom Høyesteretts kjæremålsutvalg
enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende
sak eller andre forhold tilsier at et kjæremål mot lagmannsrettens
avgjørelse av et kjæremål tas under behandling, kan det avvise kjæremålet.
Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres
til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
§ 432 tredje leddet skal
lyde:
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder
reglene i tvistemålsloven §§ 146 til 148 a.
§ 456 tredje og fjerde
leddet skal lyde:
For krav som nevnt i første ledd første
punktum kan Innkrevingssentralen beslutte trekk i lønn
og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, eller stifte utleggspant for kravet dersom panterett
kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning
til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretning
kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven
7-9 første ledd. For andre krav som Innkrevingssentralen innkrever,
kan den beslutte det samme når det følger av særskilt lovbestemmelse. Ved
Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse gjelder tvangsfullbyrdelseslovens
regler om gjennomføring av utleggsforretningen,
herunder klage, bortfall og opphevelse av utlegg.
§ 153 første
leddet skal lyde:
Fristen for anke og kjæremål
er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4
tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.
§ 2-7 tredje leddet skal
lyde:
Utlegg i lønnskrav m v kan bare tas
i krav som har forfalt eller forfaller innen to år, jf
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Trekkperioden
for bøtekrav er fem år. For skattekrav kan utlegg alltid tas
i krav som forfaller inntil fem år etter utgangen av det
inntektsåret skatten gjelder, eller i tilfelle endring
av ligningen fem år etter utgangen av det kalenderår
da endringsvedtak ble truffet. For bidragskrav gjelder ingen tidsbegrensning.
§ 1-3 nytt tredje ledd
skal lyde:
Når et foretak med rett
til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven
1-4, låner ut penger mot håndpant i løsøre ved at pantet overleveres
til foretaket, kan det inngås forhåndsavtale om at panthaveren selv
kan selge løsøret til dekning av pantekravet dersom pantsetteren
ikke har innfridd pantekravet innen en frist på minst en måned som
panthaveren har fastsatt i et skriftlig varsel som er sendt skyldneren
etter forfall. Salget skal skje på forsvarlig måte. Leddet her gjelder
ikke løsøre som kan registreres i et realregister eller motorvogner
som skal registreres etter vegtrafikkloven 15 jf. 16.
§ 2-10 andre leddet skal
lyde:
Om habilitet for medhjelper gjelder § 2-5
første ledd tilsvarende. Det kan likevel
oppnevnes en medhjelper uavhengig av første punktum
dersom det finnes ubetenkelig, og vedkommende har særlige
forutsetninger for å forestå salget.
§ 7-20 første
leddet tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder ved utlegg i utinglyst
rettighet i fast eiendom. For tilbehør, også driftstilbehør
til fast eiendom som nevnt i panteloven
3-4, gjelder annet ledd første og annet punktum
tilsvarende.
§ 11-9 tredje leddet andre
punktum skal lyde:
Realregisteret skal bekrefte at anmerkningen
er registrert og samtidig opplyse om hvem som er hjemmelshaver
til formuesgodet og i tilfelle om tvangsdekning
allerede er besluttet på grunnlag av en annen begjæring.
§ 11-11 andre leddet skal
lyde:
Saksøkeren i et senere besluttet tvangssalg
kan kreve å tre inn som saksøker i et tidligere
besluttet salg. Et senere besluttet tvangssalg kan ikke gjennomføres
på annen måte før et tidligere besluttet
tvangssalg i tilfelle er rettskraftig hevet. Namsretten
underretter saksøkeren om det tidligere besluttede salget. Krav
om inntreden fremsettes for namsretten, som varsler medhjelperen
eller den namsmyndighet som skal holde auksjon. En saksøker som
har trådt inn etter foreleggelsen etter § 11-29
eller etter auksjonsmøtet, får likevel
ikke stilling som saksøker dersom et av budene blir stadfestet.
§ 11-12 tredje leddet
vert oppheva.
§ 11-13 nytt andre ledd
skal lyde:
Er omsetningen av formuesgodet
underlagt konsesjon, skal namsmyndigheten bringe på det rene den
høyeste pris som vil bli akseptert før formuesgodet blir lagt ut
for salg. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt
til å gi namsretten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli
godkjent.
Gjeldande § 11-13 andre leddet vert
nytt tredje ledd.
§ 11-16 første
leddet skal lyde:
Medhjelperen skal så langt det er
mulig straks underrette partene, personer som er varslet etter § 11-8,
og kjente rettighetshavere om tvangssalget med
opplysning om hvem som er saksøker og hvilket krav tvangssalget
er begjært for.
§ 11-18 andre leddet første
punktum skal lyde:
Salg av fast eiendom skal også omfatte driftstilbehør som nevnt i panteloven 3-4 som
saksøkeren har panterett i.
§ 11-18 tredje leddet
første punktum skal lyde:
Den som har panterett i en fast eiendom med
prioritet etter saksøkerens krav, og i tillegg
panterett i driftstilbehør som nevnt
i panteloven 3-4 som ikke omfattes av bedre prioriterte
panthaveres panterett, kan kreve at salget skal omfatte også driftstilbehøret.
§ 11-26 første
leddet andre punktum skal lyde:
Med namsrettens samtykke
kan det likevel tas hensyn til bud med kortere bindingstid ned til 15 dager.
§ 11-27 andre leddet skal
lyde:
Betales hele eller en del av kjøpesummen
etter oppgjørsdagen, men innen to uker etter at stadfestelsen
er rettskraftig, betales et rentetillegg fastsatt
av Kongen. Betales ikke kjøpesummen, eventuelt med
tillegg av renter etter første punktum, innen betalingsfristen
etter første ledd, gjelder § 11-32.
§ 11-46 andre leddet nytt
sjette punktum skal lyde:
Det skal fremgå at nødvendige
opplysninger om salgsordningen kan fås ved henvendelse til namsmyndighetene.
Gjeldande § 11-46 andre leddet sjette
punktum vert nytt sjuande punktum.
§ 11-54 første
leddet skal lyde:
Dersom det ikke blir gitt bindende bud eller
saksøkeren i auksjonsmøtet erklærer
at ingen av budene vil bli begjært stadfestet, kan saksøkeren
innen en måned kreve nytt salgsforsøk. Dersom
saksøkeren har forbeholdt seg frist til å ta stilling
til om bud skal begjæres stadfestet, kan saksøkeren
innen fristen i stedet kreve nytt salgsforsøk.
§ 11-55 skal lyde:
Tvangsbruken skal gjelde både hovedgjenstanden
og tilhørende ting og rettigheter som omfattes av panteretten.
Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av formuesgodet,
kan namsretten beslutte at tvangsbruken skal utvides til å omfatte
hele formuesgodet dersom det blir gitt samtykke av saksøkte
eller en annen sameier som kan kreve sameiet oppløst ved
tvangssalg. Om tvangsbruk av driftstilbehør
som nevnt i panteloven 3-4 til en fast eiendom gjelder § 11-18
annet og tredje ledd tilsvarende.
Ved tvangsbruk av fast
eiendom kan en saksøker som også har panterett for pantekravet i
driftstilbehør som nevnt i panteloven 3-8 og 3-9 eller i varelager
som nevnt i panteloven 3-11, kreve at tvangsbruken også skal omfatte
disse verdiene dersom verdiene har en naturlig tilknytning til den
faste eiendommen, og det for disse verdienes del foreligger tvangskraftig
tvangsgrunnlag som nevnt i denne loven 8-2. Kravet må fremsettes
i begjæringen om tvangsbruk. 8-6 første og annet ledd og 8-7
første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
Namsretten bestemmer hvor lenge tvangsbruken
skal vare. For skip, luftfartøy og tillatelser som er registrert
i Petroleumsregisteret, kan brukstiden ikke settes lengre enn
to år. Det kan settes vilkår for tvangsbruken.
§ 11-57 første
leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Ved tvangsbruk som omfatter
driftstilbehør som nevnt i panteloven 3-4, 3-8 og 3-9 eller varelager
som nevnt i panteloven 3-11, kan disse verdiene skiftes ut eller selges
så langt det er forenlig med en forsvarlig drift.
§ 13-2 andre leddet bokstav
a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse
av at utlevering kan kreves når leien ikke blir betalt.
Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering
kan unngås dersom leien med renter, utenrettslige
inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir
betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.
§ 13-2 tredje leddet bokstav
a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse
av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt. Det
skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering
kan unngås dersom leien med renter, utenrettslige
inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir
betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.
§ 13-6 første
leddet tredje punktum skal lyde:
Det skal opplyses at fullbyrdelsen kan unngås
ved at kravet blir oppfylt innen fristen etter første punktum, eller
når fullbyrdelsen er begjært etter § 13-2
annet ledd bokstav a eller tredje ledd bokstav a, ved
at leien med renter, utenrettslige
inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir
betalt innen fristen.
Del I nr. 17 vert oppheva.
§ 16 første leddet
siste punktum skal lyde:
Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken
på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre
punktum for eit areal på eitt dekar
(daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg
avrunda etter tilhøva på staden.
§ 33 første leddet
nytt fjerde punktum:
Kongen kan i forskrift
gje nærare føresegner om vilkåra for og gjennomføringa av slik innløysing.
§ 33 første leddet
fjerde og femte punktum vert nye femte og sjette punktum.
I del I nr. 9 vert det gjort følgjande
tilføying mellom endringa i §§ 2 og 84:
§ 76 tredje leddet skal
lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett
som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel
i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten
vil påstå overføring tiltvungent psykisk helsevern etter straffeloven
39 eller forvaring, skal under hoved- og ankeforhandling
føres av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen
på grunn av gjentakelse, sammenstøt
av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven § 232
kommer ikke i betraktning. Når særlige grunner
foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en
polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten,
eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre
en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate
til en advokat eller polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, å føre
saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt
en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige
opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre
fengsel i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder tilsvarende.
Saker for herreds- eller byretten om forseelser føres som
regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
§ 13-2 andre leddet bokstav
e siste punktum skal lyde:
For dommer forkynt etter lovens ikrafttredselse, gjelder ankefristen i tvistemålsloven § 360.
II
Ikraftsetjings- og overgangsføresegner
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.