Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Thore Aksel Nistad (Frp) (ordfører for saken): Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4. Følgende emner blir behandlet: Ny § 23 b, forbud mot bruk av elektronisk utstyr, der utstyret kan forstyrre fører, og § 28 nytt annet ledd, godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer.

Departementet ser det av trafikksikkerhetshensyn som viktig å sikre seg hjemmel til, i takt med den teknologiske utviklingen, å kunne regulere bruk av elektronisk utstyr i motorvogn. Det foreslås på denne bakgrunn en ny § 23 b i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om forbud mot bruk av slikt utstyr, der dette er egnet til å forstyrre føreren. Blant annet er det ønskelig å kunne regulere førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn.

Det andre forslaget går på § 28 nytt annet ledd, godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy.

Forskrift av 14. juni 1993 nr. 531 om obligatorisk opplæring i glattkjøring for fører av tunge kjøretøy fastsetter obligatorisk glattkjøringskurs for person som skal erverve førerkort første gang i klassene C, CE, D eller DE.

Forskriften gjelder i dag for kandidater fra 14 av landets fylker, og glattkjøringsbaner i Våler, Kristiansand og Lenvik brukes til denne opplæringen.

Det er etter departementets oppfatning ønskelig at kursdeltakerne gjennom kursavgiften ved obligatorisk opplæring i glattkjøring kun skal belastes med utgifter som knytter seg til glattkjøringsopplæringen. Samferdselsdepartementet ønsker å lovfeste ovennevnte forutsetning gjennom nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28.

Komiteens medlemmer viser til at Regjeringen i ny § 23 b vil innføre forbud mot bruk av elektronisk utstyr der utstyret kan forstyrre føreren. Komiteen vil vise til at den generelle aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3 også omfatter bruk av mobiltelefon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil under § 23 b vise til at rapport 387/1998 fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at bruk av mobiltelefon under kjøring generelt medfører en viss økning i ulykkesrisiko. Flertallet mener at den pedagogiske virkningen av forbud vil ha en positiv, forebyggende effekt.

Flertallet peker også på at den foreslåtte endringen i § 23 b gjør det mulig å regulere motorvognførerens bruk av annet elektronisk utstyr enn mobiltelefon.

Til § 28 nytt annet ledd: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag til nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener under § 23 b at å forby bruk av elektronisk utstyr der utstyret muligens kan forstyrre fører, er unødvendig, da det ivaretas av dagens lovgivning. Fremskrittspartiet mener at det er fører av motorvogn som har ansvar for at vedkommende ikke blir forstyrret av personer eller elektronikk under kjøring. Fremskrittspartiet mener at forskriften om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon går for langt, og at det heller bør satses på holdningsskapende arbeid. Fremskrittspartiet mener at § 3 i vegtrafikkloven, som bestemmer at en fører skal være aktpågivende og varsom i trafikken, er dekkende også når det gjelder mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr i bil.

Vi er også meget betenkt over at staten her får en gyllen sjanse til å bøtelegge alle bilister som holder i en mobiltelefon. Vi har nok av UP-folk som lurer i buskene for å bøtelegge oss. Dette er nok en sjanse for det offentlige til å samle inn mer penger i avgiftskassen. Fremskrittspartiet går derfor klart imot dette nye lovforslaget.

Det er trist at det kun er Fremskrittspartiet som står på skansen mot nye forbud. Alle de andre partiene elsker tydeligvis å lage nye forbud og nye avgifter.

Under § 28, om øvingsbaner, mener Fremskrittspartiet at det er uheldig å fastsette en standardpris som vil hindre konkurranse om obligatorisk opplæring for førere av tunge kjøretøyer. Fremskrittspartiet vil peke på at lik kursavgift innebærer at en eliminerer konkurransen mellom de ulike øvingsbaner, og peker på at kostnadene ved drift av ulike baner trolig vil kunne være forskjellige, slik at det ikke nødvendigvis vil være riktig at kursavgiften er den samme ved de ulike baneanlegg.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag avvise nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28.

Eirin Faldet (A): De endringer som gjøres i vegtrafikkloven i Stortinget i dag, er små, men viktige. De er viktige fordi de setter søkelyset på trafikksikkerhet og oss som trafikanter.

Vi kunne kanskje gjort flere endringer når vi først var i sving, men i denne omgang dreier altså endringene seg om «forbud mot bruk av elektronisk utstyr, der utstyret kan forstyrre fører» og «godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy». Endringene kommer som en konsekvens av at den teknologiske utvikling har gjort det mulig for oss alle å snakke i telefon samtidig som vi kjører bil.

Som bilførere har vi alle et ansvar. Bilen er et meget godt hjelpemiddel, men med uforstand kan bilen fort bli et farlig våpen. Som trafikanter må all vår oppmerksomhet rettes mot trafikken og det trafikkbilde vi befinner oss i.

Vi må i ansvarlighetens navn tåle noen restriksjoner når det dreier seg om hensynet til medmennesker og medtrafikanter. Det er selvsagt ikke populært med forbud og påbud. Vi ønsker alle frihet til å ferdes hvor vi vil, og snakke med hvem vi vil mens vi kjører, men vår egen frihet kan fort bli andres ufrihet dersom vår oppmerksomhet flyttes fra trafikken og bilkjøringen over til å lete etter nummer til noen vi gjerne skulle snakket med, eller for den saks skyld bare ringe til. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan volde andre og oss selv store skader. Derfor har komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttet departementets forslag om å forby bruk av elektronisk utstyr i bil, der utstyret kan forstyrre fører. Arbeiderpartiet mener at når en vet at bruk av mobiltelefon under kjøring kan føre til økt ulykkesrisiko, kan vi ikke la være å innføre et forbud.

Trafikksikkerhet er viktig, og for å hindre trafikkulykker kan ingenting være uprøvd. De menneskelige tragediene i de trafikkulykkene vi har vært vitne til i de senere årene, bør tilsi at vi må gjøre alt som står i vår makt for å forebygge slike tragedier. Trafikkulykker er også samfunnsøkonomisk forkastelig.

Departementet foreslår at forskriften trer i kraft fra 1. januar 2000. Arbeiderpartiet vil her advare departementet sterkt mot – eller skal jeg si anmode om ikke – å innføre et forbud med så kort tidsfrist. Montering av håndfritt system i bil koster penger og tar dessuten tid dersom et verksted skal utføre monteringen.

Det er derfor nødvendig å gi bileiere tid til å ordne dette på en hensiktsmessig måte, og vi anbefaler departementet å utvide tidsrammen for innføringen av ordningen, slik at folk får nødvendig tid til omstillingen. Arbeiderpartiet kunne tenke seg å utsette iverksettelsen med seks måneder, f.eks. til 1. juli 2000.

Når det gjelder godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer, vil jeg understreke at tunge kjøretøyer er involvert i svært mange trafikkulykker på våre veier. Men her vil jeg tilføye at lastebiler i hovedsak ikke er de som forårsaker ulykkene. Lastebiler er en viktig transportør, og næringslivet i distriktene er helt avhengig av sikker transport av varer og gods. Derfor påhviler det førere av tunge kjøretøyer et spesielt ansvar.

Derfor har da også myndighetene sett det som nødvendig å gi sjåfører av tunge kjøretøyer et spesielt opplæringsopplegg. Det ble derfor innført obligatorisk opplæring i glattkjøring for fører av tunge kjøretøyer som skal ta førerkort første gang i klassene C, CE, D eller DE i 1993.

Arbeiderpartiet ønsker å holde kursavgiften på et nivå som gjør det mulig for flest mulig å ta dette glattkjøringskurset. Departementet antyder i Ot.prp. nr. 85 at kursdeltakerne kun skal belastes for utgifter som knytter seg til glattkjøringsopplæringen. Jeg sier selvsagt, men jeg vil da raskt replisere at departementet, før de skrev dette, burde sjekket hvordan de enkelte glattkjøringsbaner fører sitt regnskap. Departementet burde ha undersøkt hvilke utgifter det dreier seg om for å holde slike baner i drift. Uten andre inntekter fra andre aktiviteter på disse banene ville det blitt vanskelig å gi et kvalifisert tilbud til førerne av tunge kjøretøyer. Kanskje det bør være av interesse for statsråden å foreta et besøk på disse banene.

For egen regning vil jeg fra denne talerstol anbefale departementet å forholde seg til motorsport som noe positivt, både med henblikk på opplæring og som et forebyggende tiltak for å lære ungdom kjøreferdigheter og for å gi glattkjøringsbanene en kjærkommen tilleggsinntekt. Dette skal selvsagt – selvsagt - holdes atskilt fra regnskapet for de obligatoriske kurs i glattkjøring for tunge kjøretøyer.

Jeg anbefaler flertallsinnstillingen med noen anmodninger: Innføringsdato for forbudet mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn, der utstyret kan forstyrre fører, settes til f.eks. 1. juli 2000. Når det gjelder godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer, bør prisen være i samsvar med de faktiske utgifter for drift og vedlikehold av banene.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Kristelig Folkeparti støtter Samferdselsdepartementets forslag til ny § 23 b i vegtrafikkloven, som gir hjemmel for forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn der utstyret kan forstyrre føreren.

For Kristelig Folkeparti er utgangspunktet for dette hensynet til trafikksikkerheten. For å unngå uaktsomhet i trafikken, som igjen medfører fare for ulykker, er det viktig at bilførere holder oppmerksomheten fast på det å føre bilen og ikke gjøre andre ting samtidig.

Kristelig Folkeparti vil understreke at dette ikke bare handler om håndholdt mobiltelefon, selv om dette får særskilt omtale i Ot.prp. nr. 85. Utviklingen går i retning av at stadig mer elektronisk teknologi gjøres tilgjengelig i motorvogner. Dette er utstyr som ikke nødvendigvis er påkrevd eller direkte knyttet til selve bilkjøringen. Elektroniske kartverk gjør det f.eks. mulig å drive ruteplanlegging under kjøring. Trådløs telefoni gjør det mulig for bilføreren å sende telefaks fra førersetet under kjøring. Bruken av dette ekstrautstyret er med på å ta oppmerksomheten bort fra det som er førerens hovedoppgave i trafikken, med fare både for seg selv og andre. Kristelig Folkeparti ser det derfor som viktig å sikre hjemmel for å forby ulike typer elektronisk utstyr i bil som kan forstyrre føreren under kjøring.

Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra departementet gjennomført en undersøkelse av mobiltelefonens betydning for trafikksikkerheten. Denne rapporten konkluderer med at mobiltelefonbruk under kjøring medfører en viss økning i ulykkesrisiko. Kristelig Folkeparti er på det rene med at Samferdselsdepartementet med denne lovendringen først og fremst ønsker å forby bruk av håndholdt mobiltelefon. Vi støtter dette, men vil vise til rapporten fra Transportøkonomisk institutt, som ikke avdekker noen forskjeller i ulykkesrisiko ved bruk av håndholdte mobiltelefoner og mobiltelefoner generelt. Det kan altså se ut til at det er mobiltelefonsamtalen i seg selv som tar noe av oppmerksomheten bort fra trafikken. Jeg tror de fleste av oss som kjører bil, og av og til også tar en telefon, har merket at man mister litt av oppmerksomheten om det som er det viktigste når man kjører bil. Kristelig Folkeparti vil derfor kritisk følge utviklingen, både i trafikk og teknologi, slik at bruk av elektronisk utstyr i bil ikke får øke ulykkestallene på norske veier. Jeg tror også at et slikt forbud vil ha en pedagogisk virkning og understreke den faren som virkelig er forbundet med slik mobiltelefonbruk. For alle som nå etter hvert har mobiltelefoner, både en og to – det er spesielt myntet på ungdommen – kan et forbud ha en pedagogisk effekt ved å vise at det faktisk er en fare med slik bruk.

Så har jeg et spørsmål til representanten Eirin Faldet om hvor i innstillingen det er skrevet om dette med utsettelse til 1. juli, som er anmodningen, riktignok, fra representanten Faldet. Jeg må bemerke til denne anmodningen at det faktisk ikke er en menneskerett å bruke mobiltelefon i bil. Dersom man ønsker å bruke mobiltelefon i bil, har man jo mulighet til, når man har håndholdt mobiltelefon, å stoppe bilen langs veien og ta den telefonen som man er nødt til å ta. Så jeg kan ikke skjønne at det kan være noen grunn til, at man skal utsette iverksettelsen av denne viktige trafikksikkerhetssaken i et halvt år. Det har vært annonsert ganske tidlig, så dette bør vi støtte og få til så fort som mulig.

Kristelig Folkeparti støtter også Samferdselsdepartementets forslag til § 28 nytt annet ledd, som skal gi hjemmel for godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy.

Vårt hovedanliggende i denne saken er hensynet til rettferdig pris for deltakere på obligatoriske glattkjøringskurs i kjøreopplæringen. Flere steder drives det andre aktiviteter enn glattkjøring på disse banene. Denne driften kan medføre en viss økonomisk risiko for anleggene. Kristelig Folkeparti ser det som viktig at kursdeltakere på glattkjøringsopplæringen ikke blir belastet for dette, men bare må betale for utgifter som knytter seg til gjennomføringen av selve kurset. Kristelig Folkeparti ser derfor positivt på at Samferdselsdepartementet skal godkjenne prisene for bruk av øvingsbaner til glattkjøring.

På denne bakgrunn støtter vi forslagene til ny § 23 b og § 28 nytt annet ledd i vegtrafikkloven.

Jorunn Ringstad (Sp): Det vil alltid vere viktig å leggje stor vekt på tiltak som kan vere med på å betre trafikktryggleiken på vegane våre. Trafikktryggleiken er avhengig av mange faktorar, som f.eks. standard på vegane og trafikkmengd. Men også andre faktorar kan ha stor innverknad på trafikktryggleiken, bl.a. at føraren er oppteken med andre oppgåver enn å føre motorvogna, som f.eks. bruk av ein del elektronisk utstyr. Utviklinga går i retning av at stadig nye typar elektronisk utstyr blir gjorde tilgjengelege for bruk i motorvogn. Det er all grunn til å tru at denne utviklinga berre vil halde fram.

Di meir elektronisk utstyr som blir tilgjengeleg for bruk i motorkøyretøy, di meir vil dette vere med på å ta merksemda bort frå sjølve førarfunksjonen og trafikksituasjonen. Når motorvognføraren blir oppteken med andre oppgåver enn dei som har med køyreoppgåva å gjere, vil dette utan tvil vere med på å redusere aktsemda til motorvognførarane og dermed auke ulukkesrisikoen. Transportøkonomisk institutt har då òg peika på at f.eks. handhalden mobiltelefon under køyring fører til auka ulukkesrisiko.

Senterpartiet ser det difor som naturleg og nødvendig at når bruk av mobiltelefon, også i motorvogn, har fått det omfanget det har i dag, bør ein innføre forbod mot bruk av handhalden mobiltelefon ved køyring av motorvogn. Vi støttar difor at det blir fastsett forskrifter i tråd med dette.

Vi er òg merksame på at den føreslegne ordlyden i § 23 b vil gjere det mogeleg å regulere motorvognførarars bruk av anna elektronisk utstyr enn mobiltelefonen. Men også med denne opninga vil Senterpartiet slutte seg til departementets forslag.

Til slutt nokre få kommentarar om nytt andre ledd i vegtrafikklova § 28 om at departementet kan gi nærare reglar om godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for førarar av tunge køyretøy.

Det må sikrast at elevar som skal gjennomføre obligatorisk opplæring, får så låge utgifter som mogeleg. Dette må også berre vere utgifter som knyter seg direkte til glattkøyringsopplæringa. Det er naturleg at departementet har eit ansvar for at dette skjer, og Senterpartiet støttar difor departementets forslag.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å redusere antall drepte og alvorlig skadde i trafikken. Som et ledd i dette arbeidet vil vi som kjent utarbeide en nasjonal trafikksikkerhetsplan i forbindelse med Nasjonal transportplan som legges fram til våren 2000. I den proposisjonen som er til behandling i dag, er også ønsket om å oppnå ulykkesreduksjon i fokus, i dette tilfellet gjennom regulering av bruk av elektronisk utstyr – i første rekke håndholdt mobiltelefon – under føring av motorvogn.

Det er med tilfredshet jeg har kunnet konstatere at Regjeringen har tilslutning fra komiteens klare flertall til at det er behov for å kunne fastsette særskilte regler for bruk av elektronisk utstyr i motorvogn når dette kan forstyrre fører og medføre redusert aktsomhet i trafikken. Slike regler kommer i tillegg til den generelle aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3.

Stadig nye typer elektronisk utstyr gjøres tilgjengelig for bruk i motorvogn, uten at dette utstyret er knyttet til eller påkrevd i forhold til motorvognens primærfunksjon som transportmiddel. Her kan nevnes teknologisk avansert utstyr som mobiltelefon, telefaks, elektroniske informasjonssystemer, kartverk og ruteplanleggere. Regjeringen ser i denne utviklingen en fare for at motorvognføreren får en redusert aktsomhet i forhold til hva som er påkrevd ved selve førerfunksjonen og mot trafikken for øvrig, og dermed også en økt ulykkesrisiko.

Ut fra hensynet til trafikksikkerheten er det derfor viktig å sikre seg hjemmel til å kunne regulere bruk av elektronisk utstyr i motorvogn i takt med den teknologiske utviklingen. Dette er bakgrunnen for at vi har fremmet forslag til en ny § 23 b i vegtrafikkloven som vil gi Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om forbud mot bruk av slikt utstyr, der dette er egnet til å forstyrre føreren. I denne forbindelsen er det spesielt ønskelig å kunne regulere førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn.

En rekke europeiske land, som f.eks. Italia, Sveits, Frankrike, Østerrike, Spania og Portugal, har innført ulike former for lovfestede restriksjoner på bruk av mobiltelefon i motorvogn. Jeg kan også nevne at et forbud mot at fører bruker håndholdt mobiltelefon under kjøring ble innført i Danmark fra 1. juli 1998.

På bakgrunn av den økte ulykkesrisikoen ved bruk av mobiltelefon under kjøring, kombinert med den sterke økningen i antall mobiltelefoner, har jeg derfor kommet til at bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn bør forbys. Et slikt forbud vil også ha en pedagogisk virkning, og understreker faren som er forbundet med slik mobiltelefonbruk. Forbudet vil være viktig selv om det skulle være et mindre antall ulykker som kan tilbakeføres direkte til mobiltelefonbruk, og som dermed vil unngås på grunn av forbudet.

Samferdselsdepartementet vil i tråd med dette og med hjemmel i den nye § 23 b fastsette forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn. Fordi det er tale om innføring av en forskrift av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet er det fornuftig å operere med en viss overgangstid før forskriften trer i kraft. I tiden fram til forbudet trer i kraft vil derfor både bilførere, politi og bransjer knyttet til salg og produksjon av mobilutstyr, få mulighet til å tilpasse seg det nye forbudet. Jeg tar derfor sikte på at forskriften skal tre i kraft fra og med 15. mars 2000.

Jeg vil for ordens skyld understreke at det bare er sjåførens bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring som vil bli regulert. Dersom motorvognen står i ro, vil selvsagt også føreren lovlig kunne bruke håndholdt mobiltelefon. Passasjerers bruk av mobiltelefon vil for øvrig heller ikke bli omfattet av forskriften.

Regjeringen fremmer i samme proposisjon også forslag om godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy, for bl.a. å sikre at elevene kun betaler for utgifter knyttet til denne opplæringen, og foreslår derfor et nytt annet ledd i § 28 i vegtrafikkloven. Glattkjøringskurs er obligatorisk for personer som skal ta førerkort for første gang i klassene C, CE, D eller DE. Ordningen gjelder i dag for kandidater fra 14 av landets fylker, og glattkjøringsbaner er etablert i Våler, Kristiansand og Lenvik. Til bygging av samtlige baneanlegg er det gitt statlige tilskudd.

Regjeringen er kjent med at det også foregår andre aktiviteter enn de obligatoriske ved glattkjøringsbanene for tunge kjøretøyer, hvilket vi stiller oss positiv til, fordi dette både kan gi alternative inntekter og bedre utnyttelsen av banens kapasitet. Dersom disse aktivitetene blir ulønnsomme, vil de imidlertid kunne påvirke baneanleggets totale økonomi i negativ retning. I en slik situasjon kan det oppstå en fare for at kursdeltagere blir belastet med kostnader som knytter seg til andre aktiviteter enn den obligatoriske opplæringen dersom forutsetninger for prisfastsettelse ikke er formalisert.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirin Faldet (A): Kofoed-Larsen sa så flott at det ikke var «en menneskerett» å snakke i mobiltelefonen. Hun nevnte at man kunne kjøre til side og snakke i telefonen. Men Kofoed-Larsen vet vel at det er derfor vi behandler denne lovendring i dag. Det er fordi folk ikke kjører til side. Hadde folk gjort det, hadde denne debatten vært fullstendig unødvendig.

Jeg antydet en utsettelse av innføringsdatoen nettopp fordi folk skal ha råd – penger altså – til monteringen og få tid til å gjøre dette. Når man innfører forbud eller påbud, er det kjempeviktig at folk selv føler at det er en riktig lovendring. Det er den pedagogiske biten av det. Derfor hadde jeg et ønske om at vi skulle antyde en noe løsere ramme for innføringen, og det har jeg forstått at samferdselsministeren tar med seg tilbake. Da er jeg svært fornøyd med det.

Siv Jensen (Frp): Først til Eirin Faldet, som gav uttrykk for at folk måtte føle at dette var et riktig forbud. Jeg tror faktisk ikke at folk, uansett hvor lang tid man bruker på å gjennomføre forbudet, vil klare å føle at dette er riktig. Dette er et stjerneeksempel på et lovforbud som kan vitne om at dette huset av og til har for lite å gjøre.

Det er ikke slik at det er fare forbundet bare med bruk av mobiltelefon i bil. Det kan trekkes opp utallige andre eksempler på forstyrrelser av en bilfører. Hva med urolige unger i baksetet? Hva med en kranglete ektefelle ved siden av seg? Hva med mat, drikke, musikkanlegg, hvor man skal skifte CD-er i hytt og vær? Hva med disse flotte Hennes & Mauritz-plakatene langs veikanten som enkelte – i hvert fall fyrige mannfolk – til tider har blitt distrahert av? Hva med unge, søte piker i miniskjørt på en vakker sommerdag? Skal man begynne å forby alt dette også fordi det kan virke distraherende på en bilfører?

Jeg syns at det er helt ufattelig hva dette huset kan få seg til å bruke tid på å forby. Det er kanskje enda mer overraskende at Høyre, som påberoper seg å være et parti som ikke vil være med på for mange lovforbud og lovendringer, støtter dette forslaget. Fremskrittspartiet står alene om å være mot dette.

Jeg skulle like å se hvordan man har tenkt å la politiet håndheve dette forbudet. Nå har vi fått mobiltelefoner som er så små at de kan skjules inne i håndflaten. Skal politiet da ved mistanke, hvis en bilfører sitter og støtter hånden til øret, gripe inn og sjekke om bilføreren faktisk hadde mobiltelefon inni hånden, eller om han bare lente seg til hånden mens han satt og kjørte bil? For det er realiteten; mobiltelefoner er blitt så små. Det må være en grense for hva slags forbud man skal innføre og ikke minst pålegge politiet å følge opp at blir etterfulgt. Eller skal man bare i tilfeller hvor det er ulykker, sjekke om det kunne vært mulig at bilføreren hadde mobiltelefon i hånda?

Jeg syns at dette vitner om detaljregulering av en annen verden, og vi burde kanskje ha brukt tiden vår på noe som var litt viktigere enn å forby bruk av håndholdt telefon i bil.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Det er ganske utrolig å høre Fremskrittspartiets talskvinne i en del saker, Siv Jensen, som nå undrer seg over hva Stortinget kan «få seg til å bruke tid på», og refererer da til en sak som gjelder trafikksikkerhet og som går på å få et forbud bl.a. mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil.

Jeg lurer faktisk på hva Fremskrittspartiet gjør i forhold til trafikksikkerheten. Jeg tror de fleste av oss, inkludert Fremskrittspartiet forhåpentligvis, er opptatt av å få ned antall ulykker på veiene. Dette er faktisk et område vi kan gjøre noe konkret med, et område der det viser seg at det faktisk er mulig å gjøre noe.

Jeg tror at de fleste av oss som kjører bil, og som av og til snakker i telefonen og ser hvor opptatt vi blir av det i forhold til det vi egentlig gjør, nemlig kjøre bil, skjønner at dette er noe som kan skape trafikkulykker. Derfor er jeg veldig fornøyd med at flertallet i komiteen, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, går inn for nettopp å få denne hjemmelen for et forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn.

Siden representanten Siv Jensen også nevnte annet elektronisk utstyr, er det jo bare det å si at den samme hjemmelen går faktisk også på elektronisk utstyr som kan komme. Det er jo en rivende utvikling på dette området, og her er det om å gjøre å være i forkant, slik at en har mulighet til å se på hva det er som tar bort vår oppmerksomhet fra bilkjøringen, og hva det er som er viktig å ta inn av forbud som kan bidra til å redusere ulykkestallene ganske kraftig. Det er det de fleste av oss er opptatt av, det er det vi har visjon om: null drepte, eller hardt skadde i trafikken. Og dette er faktisk et viktig ledd i en slik målsetting. Jeg skulle jo ønske at også Fremskrittspartiet kunne være med på en slik visjon.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har behov for å understreke at forbudet går på førerens bruk av mobiltelefon under kjøring. Det er ikke snakk om bruk av mobiltelefon i bil generelt. Derfor bekymrer det meg, når vi vitterlig vet fra en rekke undersøkelser at dette fører til trafikkforstyrrelser, dette fører til trafikkulykker – for meg er én drept én for mye – at vi bagatelliserer dette, eller at man utenfor dette hus latterliggjør begrensede forsøk vi gjør i trafikksikkerhetens navn.

Vi vil selvfølgelig bruke den hjemmelen loven gir, med all mulig fornuft. Men det er ikke, som andre i denne salen har sagt, av noen som helst betydning hva som kommer inn i bøter. Mitt håp er at det kommer inn null kroner fordi det ikke blir behov for å bøtelegge noen som helst. Det er det som er det trafikksikkerhetsmessige målet. Og så håper jeg at akkurat dette forbudet, disse forskriftene, vil gjøre at dødsstatistikken bedres, om det så bare måtte være med én, da er det fornuft i det lovvedtaket som gjøres i dag i Odelstinget.

Siv Jensen (Frp): Det er jo ikke sånn at det finnes noen som ikke er opptatt av å få ned antall dødsulykker eller antall trafikkskadde. Selvfølgelig er én dødsulykke én for mye. Selvfølgelig ønsker man ikke at ofrene for trafikkulykker skal være for mange. Men vi har altså allerede i loven en § 3 som gir regler om aktsomhet for bilfører. Ja, aktsomhet betyr at man som fører av bil har et ansvar for å være oppmerksom, følge med på det man gjør, og ikke la seg distrahere av en rekke forstyrrende elementer i trafikken. Det burde i seg selv være en god nok regulering og et godt nok ansvar for bilføreren. Det hadde holdt, i forhold til en detaljregulering fra Stortingets side.

Men hvis det er sånn at målet skal være å begrense antall ulykker, noe jeg er helt enig i, hvorfor har man da innført forbud mot piggdekk f.eks., som helt åpenbart vil være mye, mye viktigere i forhold til å begrense antall ulykker i trafikken? Men piggdekk skal man ikke ha, for da kommer miljøhensynene foran hensynet til å bekjempe dødsulykker eller trafikkskader. Da er altså det viktigere enn trafikksikkerheten. Jeg syns, med respekt å melde, at hvis man skal sette det å bekjempe ulykker i høysetet, da må man gjøre det fullt og helt og ikke ha vikarierende argumenter når det plutselig er miljøhensyn som er viktig. Aktsomhetsparagrafen regulerer dette, og enhver bilfører har altså plikt til å ha kontroll over det kjøretøyet han fører.

Sverre Myrli (A): Det var voldsomme dimensjoner Fremskrittspartiet ønsker å gi dette forslaget om at det heretter skal være påbudt å montere fast mobiltelefonen sin hvis man på død og liv skal ringe når man kjører bil.

Aller først til Siv Jensen: Så vidt jeg veit, eksisterer det ingen steder piggdekkforbud. Det er heller ikke slik at alle bilister nå blir påbudt å montere fast mobiltelefon i bilen sin. Men det blir slik at hvis man skal ringe og prate i telefonen mens man kjører bil, så må telefonen være fastmontert. Det skulle være liten grunn til å bestride at hvis man sitter og kjører bil og holder i mobiltelefonen med den ene hånda, så er man en dårligere sjåfør. Hvis man da skal gire opp eller ned, har man plutselig ei hand for lite. Jeg kan ikke fatte og begripe annet enn at man i det øyeblikket er en dårligere bilfører – i tillegg til at man selvfølgelig bruker konsentrasjonen sin på andre ting enn trafikkbildet.

Så er det slik at noe kan Stortinget regulere i lovs form, andre ting ser jeg det som svært vanskelig å regulere i lovs form. Om telefonen skal være montert eller ikke, går det an å regulere, mens derimot Siv Jensens eksempler om urolige unger og kranglete ektefeller er det etter mitt syn svært vanskelig for Stortinget å regulere i lovs form. Jeg har i alle fall ingen erfaringer på det punktet som jeg kan bringe med meg i lovs form, eller eventuelt komme med privat lovforslag om.

I forhold til spørsmålet om aktsomhetsparagrafen i vegtrafikkloven: Ja, det er riktig, enhver bilfører er i henhold til vegtrafikklovgivninga pliktig til å oppføre seg hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken. Det vil selvfølgelig bli prøvd ved ei eventuell ulykke om vedkommende sjåfør har oppført seg i strid med dagens vegtrafikklovgivning. Men poenget her er jo å unngå trafikkulykker, og vi vil unngå å måtte få prøvd om en bilfører har oppført seg i strid med gjeldende regelverk.

Derfor ønsker vi altså å slå fast at hvis man skal ringe mens man kjører bil, må man montere fast telefonen. Verre er det ikke. I land etter land i Europa er det innført restriksjoner om akkurat det samme. Danmark har innført totalforbud mot håndholdt mobiltelefon, slik som vi nå gjør i Norge.

Dette er ingen stor sak for flertallet, men det er Fremskrittspartiet som har gjort dette til en stor sak her i dag.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det pedagogiske ved vedtaket i dag er det viktigste, det som kan oppnås som et resultat av vedtaket, er viktig for dem som er trafikkulykkesutsatt.

Paragraf 3, aktsomhetsparagrafen som det er henvist til flere ganger, er en paragraf som i hovedsak håndheves i ettertid.

Paragraf 23 b, som vi behandler i dag, er en paragraf som kan gi hjemmel for et forbud på forhånd, slik at føreren vet hva han har å forholde seg til, og at dette i så fall er et forbud som vil bli håndhevet.

Når det gjelder piggdekkgebyrene, har det spredt seg den forståelsen at det i Norge eksisterer et forbud. Det forbudet eksisterer ikke. Det er ikke noe piggdekkforbud i Norge. Men dette bygger på Fremskrittspartiets gode, gamle modell om at forurenser skal betale. De som forurenser gjennom bruk av piggdekk, skal også betale et gebyr for forurensningen. Der har vi med andre ord fulgt Fremskrittspartiets tankegang helt ut, så vidt jeg kan skjønne. Men det er lokalt slike vedtak gjøres. Det er Oslo, Bergen og andre byer som må fatte vedtak om hvorvidt de ønsker å praktisere det. Hjemmelen har vi skaffet til veie, men praktiseringen bestemmer man lokalt.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg synes det er litt trist at hver gang vi har en samferdselsdebatt, skal det dreie seg om forbud, mer pengeinnkreving og en surere tilværelse for landets bilister. Bør det ikke snart være en statsråds eller en regjerings oppgave å komme tilbake til denne salen med en langsiktig strategi for hvordan vi skal bygge ut veinettet i Norge for å bedre samferdselen for bilistene og næringslivet, istedenfor for å få dette med piggdekkavgifter og mobiltelefonforbud? I avisene gis det nå flere meldinger om at vi skal få rushtidsavgift, vi skal få økte bompengeavgifter med flere veianlegg – alt går på det negative, på å ta bilistene mest mulig. Når skal vi få en langsiktig strategi? Andre europeiske land har en langsiktig strategi for utbyggingen av sitt veinett. Her skal vi altså føre lange debatter om hvorvidt vi skal avgiftsbelegge folk med 500 kr eller 300 kr – eller hva det enn blir – når de holder en mobiltelefon opp foran øret.

Jeg vil vise til en statistikk både i NRK i går og i Aftenposten tidligere: Det er 20 ganger så farlig å krangle med kona eller ungene som å føre en samtale i mobiltelefon. Vil man forby å ha unger og koner? Vil man avgiftsbelegge å ha dem i bilen? Det er mye farligere å drive og punche inn på cd-en eller radioen i bilen. Det sier man ingenting om. Statistikken viser helt klart at det er ti ganger farligere. Nederst på statistikken ligger mobiltelefonen. Men den er fin å ta, for her kan man bare sette i gang UP, og så er det 500 kr hver gang man ser at den holdes oppe.

Til slutt til representanten Myrli, som var svært opptatt av at det var så vanskelig å holde mobiltelefonen og gire samtidig. Da bør representanten kjøpe seg automatbil, eller så får han kjøre til side og ta telefonene sine der, istedenfor at det skal gå ut på å ta bilistene ved absolutt enhver anledning man har.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg minne representanten Thore Aksel Nistad om at det han etterlyser, er akkurat det Regjeringen kommer til Stortinget med i slutten av mars, nemlig en helhetlig tenkning når det gjelder veisektoren, jernbanesektoren, luftsiden og sjøsiden. For første gang i historien skal vi legge fram en nasjonal transportplan, og målet er fremdeles å få den presentert i slutten av mars.

Så gjentar jeg mitt håp: Jeg håper at vi får null inntekter av forbudet mot å bruke håndholdt mobiltelefon når man kjører bil, fordi det ikke blir behov for å bøtelegge noen. Jeg håper at de byene som innfører piggdekkgebyr, kan oppheve det mer eller mindre i løpet av et par år, når målet om 80 pst. piggfrie dekk er nådd. De som ønsker å fortsette å kjøre med piggdekk, har anledning til det, og de betaler en del kroner for å gjøre det, av hensyn til forurensningen. Men å fremstille dette forslaget og en del andre forslag som bevisst negative samfunnsmessig sett eller i forhold til miljø eller i forhold til bilister, er etter mitt syn galt, veldig galt, for det er den motsatte vinklingen som hele tiden ligger til grunn, nemlig å sikre liv, redde liv, unngå trafikkulykker og spare helse og miljø. Greier vi å gjøre dette pedagogisk riktig, som flere har sagt i dag, greier vi også å få meg som bilist og andre som bilister til å forstå at det er fornuft bak det Stortinget og Odelstinget vedtar i forbindelse med disse sakene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.