Øystein Hedstrøm (Frp) (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om en ny lov om handelsvirksomhet med brukte og kasserte ting. Bakgrunnen for lovforslaget er behovet for omfattende endringer i handelsloven på grunn av endrede samfunns- og næringsforhold samt ønske om en forenkling og avbyråkratisering av handelslovgivningen. Endringene som foreslås, medfører at kun reglene om handel med brukte og kasserte ting gjenstår i handelsloven fra 1980. En enstemmig komite slutter seg til departementets syn om at det er formålstjenlig å oppheve gjeldende handelslov, og at reglene for handel med brukte og kasserte ting blir videreført i en ny lov.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger vedrørende forslaget om å oppheve forbudet mot oppsøkende handelsvirksomhet med dagligvarer utenom fast utsalgssted, fordi konkurranse mellom forskjellige omsetningsformer kan ha positiv innvirkning på pris, kvalitet og service.

Videre er komiteen enig i forslaget om å oppheve eksisterende bestemmelser om torghandel i handelsloven, fordi det kontrollbehov med torghandel kommunene kan ha, dekkes av annen lovgivning. Det er også samstemmighet om at det ikke foreligger et behov for en egen registreringsordning utover de registreringsordninger som gjelder for næringsdrivende rent generelt.

Komiteen vil også slutte seg til departementets forslag om å oppheve vilkårene for handelsrett på et generelt grunnlag. Det bør ikke gjelde andre regler for handelsvirksomhet enn for annen næringsvirksomhet. Reglene om handel med brukte og kasserte ting videreføres i en ny lov. Hensynet til å forebygge omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstander, taler for dette. Det er et klart behov for slike regler for at samfunnet skal komme helerivirksomheten til livs. Politiet, som har kontrollmyndighet og oversikt over stjålne gjenstander, skal fortsatt ha ansvaret for å gi tillatelse til slik brukthandelvirksomhet.

Komiteen er enstemmig i synet på å videreføre bestemmelsene i en ny lov, bl.a. fordi det gir bedre oversikt og letter tilgjengeligheten.

Jeg tillater meg å anbefale komiteens enstemmige innstilling.

Karin Andersen (SV): SV kommer ikke til å stemme imot endringene her, men i og med at vi ikke sitter i komiteen og derfor ikke har mulighet til å gi uttrykk for vårt syn, har jeg behov for noen korte merknader.

Det viktigste fra vår side er at vi opplever at enkelte av de endringene i vilkår for handelsrett som blir foreslått her, gir grunn til bekymring fordi forbrukervernet blir minsket. Det sier også Forbrukerrådet i sine merknader, og også Justisdepartementet har vært inne på det i sine høringsuttalelser til lovendringene.

Det er mye svært pågående salgsvirksomhet allerede, og vi frykter at denne kan øke med disse endringene, og at det kan bli mye vanskeligere for en forbruker å etterspørre selgerne og kunne gjøre sine rettigheter gjeldende i forhold til dem når man fjerner de bestemmelsene som er i loven i dag.

Så vidt jeg kjenner til, skal det nå også legges fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og jeg går ut fra at vi skal komme tilbake til disse spørsmålene da. Men jeg hadde behov for å si dette, fordi kjøpepresset generelt og ikke minst de kravene som etter hvert stilles til forbrukerne om å ivareta sine egne interesser ettersom myndighetene trekker seg lenger og lenger vekk fra sitt ansvar for å beskytte dem og lar det være opp til den enkelte, bekymrer SV. For det er snart slik at man minst må ha grunnfag for å gå på Rema 1000 og handle og å kunne forstå merkingen og etterprøve sine egne interesser. Og et slikt samfunn er vi bekymret for.

Så gjelder det opphevingen av forbudet mot handel med dagligvarer utenfor utsalgssted. Vi går heller ikke imot det, men vi ser ikke bort fra at dette kan være den siste spikeren i likkisten til en del utkantbutikker. For her kan man stable inn varer, f.eks. brus, eller man kan tenke seg andre varer som man kan lagre lenge, og så kjøre prisene ned på disse og slå det lille grunnlaget som er igjen for en utkantbutikk, over ende ved bare å selge enkelte slike varer kanskje så sjelden som én gang i måneden.

Det kan man på den andre siden si er en fordel for forbrukerne, men det kan bli vanskelig for dem som ønsker å ha muligheten til å handle kanskje et noe bredere spekter i en nærbutikk, for ikke å snakke om for alle de andre funksjonene som en slik butikk kan ha. Så vi ser på dette med litt bekymring, men vi har ikke funnet grunn til å stemme imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.