Terje Knudsen (Frp) (ordfører for saken): Jeg skal ikke være så lang. Foreliggende innstilling til Odelstinget tar for seg en del endringer i sjøfartslovgivningen. Blant de viktigste endringene er forslaget til ny § 24 a i sjødyktighetsloven samt en mindre endring i sjødyktighetsloven § 24 annet ledd, som gir tilsynet, dvs. Sjøfartsdirektoratet og andre organer, mulighet for på rederens regning å bringe tilbakeholdt skip i en slik stand at skipet kan flyttes. I de tilfeller hvor rederen ikke ønsker å medvirke til den nødvendige utbedring av mangler eller at det ikke oppnås kontakt med rederen, mener komiteen at Sjøfartsdirektoratet for reders regning må kunne sørge for utbedring av mangler, samtidig som utleggene sikres som prioritert pant i skipet.
Videre slutter komiteen seg til en endring av sjøloven § 137 om at skipsføreren skal kunne motta meddelelser og forkynnelser på vegne av skipets reder. Dette vil medføre besparelser for det offentlige av både økonomisk og administrativ art. Enkelte lavstandardskip kan bli liggende lenge i norske havner og farvann fordi de holdes tilbake av norske myndigheter på grunn av manglende sjødyktighet, eller som følge av en begjæring om arrest. Komiteen fastslår derfor at forkynning overfor skipsfører kan gjøre det mulig å få realisert krav rettet mot skipet hurtigere enn det som har vært tilfellet hittil.
Videre har komiteen sluttet seg til en endring av sjøloven § 97 om at den som krever arrest eller tvangsfullbyrdelse i et skip, kan pålegges å stille sikkerhet for havneavgifter som påløper under saken. Bakgrunnen for forslaget var at man i perioden 1994-1995 ved enkelte havner opplevde at utenlandske skip ble liggende i norsk havn i meget lang tid i forbindelse med nettopp tvangsfullbyrdelse og arrest.
I tillegg til dette har komiteen også behandlet og sluttet seg til et par andre lovforslag. Komiteen legger således fram en enstemmig innstilling til Odelstinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 143)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i sjøfartslovgivningen
m.v.
I
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med
Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 4 tredje ledd oppheves.
Ny § 14 annet ledd skal
lyde:
Når Statens innkrevingssentral
er pålagt å innkreve gebyr som nevnt
i første ledd, kan den innkreve gebyrene ved trekk i lønn
og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern
ved registrering i et register eller ved underretning
til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel 5, og utleggsforretningen
kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9
første ledd.
Nåværende annet ledd blir
nytt tredje ledd.
§ 24 annet ledd nye annet
og tredje punktum skal lyde:
Dersom skipet blir liggende
tilbakeholdt uforholdsmessig lenge, kan tilsynet pålegge rederen
innen en rimelig frist å treffe tiltak som er strengt nødvendige
for å bringe skipet i en slik stand at det kan flyttes uten fare for
sikkerheten eller det marine miljø, til et annet sted anvist av
havnemyndighetene. Før pålegg gis, skal det foretas en interesseavveining
av tiltakets størrelse og betydning i forhold til ulempen ved at
skipet blir liggende.
Ny § 24 a skal lyde:
Dersom tilsynet har gitt
pålegg som nevnt i 24 annet ledd annet punktum og pålegget ikke
er etterkommet innen fristens utløp, kan tilsynet om nødvendig besørge at
pålegget gjennomføres for rederens regning.
Pålegg kan iverksettes
selv om det kan volde skade på eierens eller rederens eiendom, skip
og last.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling
av fartøyer gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt annet ledd skal
lyde:
Når Statens innkrevingssentral
er pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve
gebyrene ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven
2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering
i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel
5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor
etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-9 første ledd.
Nåværende annet ledd blir
nytt tredje ledd.
III
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 97 skal lyde:
Ved sak om tvangsdekning
eller arrest i skip skal det som vilkår for gjennomføringen kreves
at saksøkeren innen en uke stiller sikkerhet for havneavgift som
påløper under saken. Tvangsfullbyrdelsesloven 3-6 første og annet
ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet.
Sikkerheten skal til enhver
tid dekke havneavgiften for minst 14 dager fremover.
Etter begjæring fra havnemyndighetene
skal saken heves dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet
etter første og annet ledd. Sikkerheten kan kreves frigitt når saken
er endelig avsluttet og påløpte havneavgifter er betalt.
Namsretten kan gjøre unntak
fra regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd, herunder tillate
annen form for sikkerhet, når det er offentlig myndighet som begjærer
arrest eller tvangsdekning. Ansatte om bord på skipet er fritatt
for kravet til sikkerhet for så vidt gjelder forfølgning av krav
som er sikret med sjøpanterett i skipet, jf. 51.
Betaler saksøkeren eller
en sikkerhetsstiller havneavgiften, trer vedkommende for så vidt
inn i havnemyndighetens rett til dekning etter 51 første ledd
nr. 2.
Nåværende § 97 blir
ny § 98.
§ 137 første
ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I saker som gjelder skipet,
kan skipsføreren motta forkynnelser og meddelelser på vegne av skipets
eier og reder, så langt dette ikke vil være i strid med Norges folkerettslige
forpliktelser.
§ 228 oppheves.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2000.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.