Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram tre forslag. Det er:
forslag nr. 1 og 2, fra Jan Tore
Sanner på vegne av Høyre
forslag nr. 3, fra Gunnar Kvassheim på vegne
av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
Forslag nr. 3 er ikke innlevert innen den reglementsbestemte
tid, men ettersom forslaget gjelder en inkurie i innstillingen,
vil presidenten likevel foreslå at det behandles sammen
med innstillingen. Det anses vedtatt.
Presidenten refererer først forslag
nr. 1 fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede ulike alternative ordninger for å styrke
eiers rettsstilling ved fredning av kulturminner, deriblant, innføring
av en egen erstatningsparagraf i kulturminneloven, og
spørsmålet om staten bør dekke kostnadene
fullt ut til særskilt gransking for iverksetting av tiltak,
jf. kulturminneloven § 10. Formålet
må være å sikre en bedre balanse
mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter
eier av et kulturminne har. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
i egnet form i løpet av år 2000.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til
A.
Lov
om endringer i lov 9 juni 1978 nr. 50
om kulturminner
I
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres
følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Er marken over et automatisk fredet kulturminne
eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet
til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse
formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer
noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet
må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.
§ 4 første ledd
bokstav a skal lyde:
Følgende kulturminner fra oldtid og
middelalder (inntil år 1537) er fredet:
a) Boplasser, huler, hellere med spor
etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter,
kirker, hus og byggverk av alle slag,
og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds-
og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser
og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem.
§ 4 tredje til og med
sjette ledd skal lyde:
Automatisk fredet er de
til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden
1537- 1649, dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet.
15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk
fredete byggverk fra perioden 1537-1649. Dispensasjon fra fredningen
kan skje etter 15 a.
Bestemmelsene i 16-18
kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt
i første til tredje ledd så langt det passer.
Objekt eller område registrert
av vedkommende myndighet eller avmerket i GAB-registeret, jf. lov
av 23. juni 1978 nr. 70 (Delingsloven) 4-1 fjerde ledd, som automatisk
fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet
kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte.
Departementet avgjør i
tvilstilfelle med bindende virkning om et kulturminne er automatisk
fredet etter bestemmelsen her.
§ 5 skal lyde:
5 Tinglysing av automatisk
fredete byggverk
Vedkommende myndighet
skal sørge for at alle byggverk som er automatisk fredet etter
4, med tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet eiendom.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går mot hele lovendringsforslaget.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.23.34)Videre var innstillet:
§ 12 tredje til og med
syvende ledd skal lyde:
Departementet
kan ekspropriere løse kulturminner som nevnt i første ledd bokstav
a-c, dersom gjenstanden bør være i offentlig eie ut fra nasjonale
kulturminnehensyn og inngrepet utvilsomt er mer til gagn enn skade.
Når særlige grunner foreligger omfattes også løse kulturminner uten
hensyn til alder.
Departementet skal påse
at eiere, rettighetshavere og andre som har særlig interesse i saken,
gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det skal settes
en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6
uker. Når et forslag til ekspropriasjon er utarbeidet, skal det
kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er alminnelig
lest på stedet, at forslaget om ekspropriasjon er lagt ut til offentlig
ettersyn.
Eiere av og rettighetshavere
til løse kulturminner som blir ekspropriert, har krav på erstatning
av det offentlige for økonomisk tap som følge av vedtaket. Dersom partene
ikke blir enige om hvilken erstatning som skal gis, fastsettes erstatningen
ved rettslig skjønn.
For øvrig kommer lov av
23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom til anvendelse
så langt det passer.
Selges slike gjenstander
på auksjon, har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune
eller kommune hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse,
rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker.
Presidenten: Til syvende ledd foreligger et avvikende forslag,
nr. 2, fra Høyre:
«I lov
av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende
endring:
§ 12 syvende ledd skal lyde:
Selges løse kulturminner som nevnt
i første ledd bokstav a-c på auksjon, har staten,
eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune
hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har
sin opprinnelse, rett til å tre inn i høyeste
bud innen tre uker. Når særlige grunner
foreligger omfattes også løse kulturminner
uten hensyn til alder.»
Det voteres først over forslaget,
og deretter over innstillingen.
Votering:
1. Forslaget fra Høyre ble
med 61 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.24.08)
2. Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.24.32)
Videre var innstillet:
Kap. IV skal lyde:
Kapittel IV. Skipsfunn og fartøyvern
§ 14 a skal lyde:
14 a Fredning av båter
Departementet kan frede
båter av særlig kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter
fast inventar og utstyr. Når særlige grunner tilsier det, kan også
større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand
særskilt spesifiseres.
I fredningsvedtaket kan
departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak
som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.
Vedtak om fredning skal
om mulig avmerkes i vedkommende skipsregister. Bestemmelsene i
15 a og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. 16-18 kommer til anvendelse så
langt det passer.
§ 15 fjerde ledd skal
lyde:
Dersom det i fredningsvedtaket
ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive,
flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta
andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut
over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter 15
a. Dette omfatter også fast inventar.
§ 16 skal lyde:
16 Pålegg om utbedring
etter skade på fredet byggverk eller anlegg
Påbegynner eier eller
bruker arbeid i strid med fredning eller gjør han skade på fredet
byggverk eller anlegg, kan han pålegges å føre kulturminnet tilbake
til tidligere stand innen rimelig frist. Det samme gjelder når noen
andre gjør skade på fredet byggverk eller anlegg og eier eller bruker
kjente til dette, uten å søke å forhindre skaden.
Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende
myndighet la arbeidet utføre på eiers eller brukers
bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Vedlikehold av fredet byggverk m.v.
Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er
i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold,
kan byggverket undersøkes. Er
det fare for at det forfaller, kan - med samtykke av departementet
- eieren eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre
tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget får § 16
tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller bruker påviser
at han ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner.
Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd
til vedlikehold, eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet
etter loven her.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Skade ved brann m.v.
Blir fredet byggverk m.v.
skadet ved brann eller annen ulykke, skal eier eller bruker melde
fra til vedkommende myndighet så snart som mulig.
Denne avgjør innen 6 uker om kulturminnet skal istandsettes
eller gjenreises. Fristen kan forlenges av departementet.
Er byggverket forsikret
og selskapet er underrettet om fredningen, plikter det å melde
fra til vedkommende myndighet når forsikringstilfellet
er inntrådt. Denne kan bestemme at selskapet ikke skal
utbetale forsikringssummen før saken er avgjort etter første
ledd.
§ 22 nr. 1 første
ledd skal lyde:
1. Når et arbeid med fredning etter
denne lov (jf. 15, 19 og 20) starter
opp, skal det tas kontakt med berørte kommuner for å drøfte
avgrensning av området, innhold i fredningsbestemmelser
og spørsmål for øvrig av betydning for
kommunens og fylkeskommunens planarbeid.
§ 22 a skal lyde:
22 a Fredning av byggverk
og anlegg i statens eie
Departementet kan vedta
forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt
i 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget
ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. 22 nr. 5.
Bestemmelsene i 15
tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder
tilsvarende.
Fredning av område til
beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter
19, jf. 22.
§ 23 første ledd
skal lyde:
Uten departementets tillatelse må det
ikke føres ut av landet:
a) Automatisk fredete kulturminner
i medhold av loven her.
b) Bygninger av alle slag og deler
av slike, mynter, arkivsaker, manuskripter, segl og signeter, møbler
og annet innbo eller løsøre, drakter, våpen og liknende ting av kunst-,
kultur- eller personalhistorisk interesse som er eldre enn 100 år. Når
særlige grunner taler for det, kan departementet
fastsette at utførselsforbudet skal omfatte slike gjenstander
uten hensyn til alder.
c) Samiske kulturminner uten hensyn til alder.
d) Minner om fremstående eller sentrale
personer og minner fra virksomheter og hendelser av betydning for norsk
historie uten hensyn til alder.
e) Malerier, skulpturer og annen bildende
kunst, kunsthåndverk og prototyper for designprodukter eldre enn 50
år.
f) Båter, motorvogner, luftfartøy og
skinnegående materiell eller deler av slike eldre enn 50 år.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Kommunen plikter å sende
søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk
eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire
uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring
av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende
myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller
vesentlig endring.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
forbud, påbud, vilkår eller bestemmelser gitt
i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller
fengsel i inntil 1 år. Under særdeles
skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år
anvendes. Medvirkning og forsøk straffes på samme
måte. Overtredelse av første punktum
anses som en forseelse.
§ 28 første ledd
skal lyde:
Kongen fastsetter hvem som er rette myndighet
i medhold av §§ 3, 4, 5,
6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15 a, 16, 17,
18, 21, 23 b og 25.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet
at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.24.55)Presidenten: Det skal så voteres
over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
«II
Loven trer i
kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre bifaltes enstemmig.(Voteringsutskrift kl. 21.25.25)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her
vil stemme imot.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2001 fremme konkrete forslag til forbedrede støtteordninger
og andre incitamenter for å sikre vernetiltak, restaurering,
oppussing og annet vedlikehold i henhold til kulturminneloven.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.