Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Grethe G. Fossum (A): De endringene som nå skal gjøres, kommer som en følge av at EUs fjernsynsdirektiv ble vedtatt tidligere i dag. I det store og hele slutter komiteen seg enstemmig til Regjeringens forslag, men Fremskrittspartiet har flere forslag om å reforhandle deler av direktivet som jeg regner med at de vil presentere selv. Det som er interessant, er at Fremskrittspartiet her egentlig nedlegger veto mot EØS-direktivet.

La meg også få påpeke at komiteen har hatt liten tid til å behandle denne saken – med klare føringer på at den måtte vedtas før nyttår. Derfor har det ikke vært mulig å ta seg den nødvendige tid i behandlingen av en så stor sak, slik komiteen skulle ønsket. Dette er derfor en oppfordring, ja nærmest et krav til Regjeringen om å komme til Stortinget med sakene tidligere, slik at implementeringsfristen ikke blir et hinder for en demokratisk og god behandling av sakene.

I forbindelse med denne proposisjonen innføres det nå regler som også gjør at selvfremmende virksomhet i kringkasterne skal regnes som reklame. For våre kommersielle kanaler har det ikke de store praktiske konsekvensene, utover at de på vanlig måte må forholde seg til de norske reglene for reklame. Det betyr en avveining og vurdering av hvor mye som skal sendes, og når det skal sendes. Men komiteen er klar over at for NRK kan dette bli et problem så lenge det ikke er tillatt å sende reklame for egne programmer. Derfor har komiteen lagt til grunn at det må være en vid tolkning av de unntakene som gjøres. Dette gjelder først og fremst omtale av programmer som kommer, eller såkalte programtrailere. Komiteen slår også fast at informasjon til seerne om undervisningsmateriell o.l. som kan anskaffes i forbindelse med f.eks. undervisningsprogrammer, ikke må omfattes av slike regler.

Det klargjøres også hvor en kringkaster hører hjemme, og hvilke rettigheter et land har i forhold til kringkastere utenlands. Det skal være mulighet til å gripe inn dersom en kanal er etablert i et land, f.eks. England, og sender mot et annet land, f.eks Norge, for å omgå reklamereglene i Norge. Dette er tilfellet i Norge i dag, og det bidrar til å svekke grunnlaget for de kringkasterne som er her, og som holder seg til våre norske regler. Derfor er det nå håp om at departementet kan ta initiativ overfor britiske myndigheter slik at vi får TV3 til å følge de norske reklamereglene.

Så til det mest omtalte og kanskje mest omstridte punktet, forholdet til særlig viktige begivenheter. I første omgang har det vært på tale å sikre at en del av de store sportsarrangementene, som OL, VM og EM i fotball og håndball og lignende begivenheter, skal sikres alle seere. Det vil i praksis si at de må sendes på NRK og TV2. Det har vi muligheten til dersom vi følger EU-direktivet. Og fordi det omhandler hele EU, kan det også bli virksomt.

Nå tas det ikke stilling til om det skal innføres en slik ordning i Norge, men jeg vil understreke at vi vil uansett ha en plikt til å sikre andre lands lister dersom det er begivenheter i Norge som står på andre lands lister. Regjeringen gis anledning til å opprette en slik liste, og ut fra publikums interesse er det klart at det vil være hensiktsmessig å sikre seerne tilgang på enkelte nasjonale begivenheter. Dette er en jobb departementet eventuelt må gjøre i samarbeid med rettighetshaverne, som ofte vil være idrettsforbundene, og kringkasterne.

I Aftenposten i går var fotballpresident Omdal ute og fortalte om sine motforestillinger mot dette direktivet. Det strir etter hans mening mot to prinsipper, nemlig idrettens mulighet til å tjene penger og allmennkringkasterens mulighet til å vise programmer for en hel befolkning. Folk er opptatt av idrett, og det er viktig at fellesopplevelser gis til alle. Idretten vil hele tiden være avhengig av å selge sine rettigheter slik at de tjener penger. De er redd for at markedspris er vanskelig å bestemme, slik at de vil tape penger på det, og de er også redd for at konkurransen mellom de ulike kanalene ikke blir reell. Man har fra Regjeringens side lagt opp til en mulighet for omkamp, og Eierskapstilsynet skal i den forbindelse være oppmann, eller kanskje vi skal si dommer på idrettsspråket. Men hvis det ikke kommer til noen avtale mellom partene om pris, er det rettsvesenet som skal tre inn.

Idretten har i de senere årene solgt sine rettigheter til de store kanalene. Men de av oss som har opplevd at store idrettskonkurranser har gått på TV3 eller på betalings-TV uten at vi har fått anledning til å se dem, synes at en slik liste burde komme. Utvikling av betalingskanaler tror jeg er noe vi kommer til å se i framtiden, og det medfører at skal vi sikre idrettsrettighetene, er dette kanskje en vei å gå.

Det eneste punktet der vi ikke følger Regjeringen, er i forhold til hvordan reklamen skal beregnes. Fram til i dag har dette vært beregnet etter løpende timer, mens en enstemmig komite vil ha beregningen gjort i forhold til faste klokketimer.

Dette oppfatter vi først og fremst som en praktisk ordning, uten de store politiske implikasjonene. Men dersom det skjer en opphoping av reklame slik at seerne blir misfornøyde, vil nok både kringkasterne selv og vi som politikere se nærmere på praksisen.

Klokketimeprinsippet er en lettere ordning å praktisere og kontrollere for kringkasterne. Det vil også være en fordel for våre kringkastere at vi har den samme beregningsmåten som en del andre land. Det er uhensiktsmessig å bygge opp et stort kontrollsystem for dette. Det koster både tid og penger for kringkasterne.

Problemene for kringkasterne har vi skjønt har oppstått i beregningen av reklame når kringkasterne har vært nødt til å kaste om på programmene fordi det skjer store ting. Det har da vært vanskelig å få datasystemet til å virke slik at man har kunnet komme med helt korrekt reklametid. Derfor kan en vel kanskje si at Regjeringen har fått stor tilslutning til sitt forslag.

Tore Nordtun hadde her overtatt presidentplassen.

Per Roar Bredvold (Frp): Vi skal nå behandle Ot.prp. nr. 2 for 1999-2000, en sak som er nær beslektet med St.prp. nr. 96 for 1998-99, som omhandler godkjenning av endringer i EØS-avtalens vedlegg om audiovisuelle tjenester, og derav endringer i kringkastingsloven.

Fremskrittspartiet er meget kritisk til en del av de detaljene som direktivet omhandler, og som blir pålagt medlemslandene på grunnlag av dette. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er en del av innholdet i direktivet av en unødvendig detaljgrad, og dette på områder hvor det etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke er behov for like standarder mellom landene. Store deler av direktivet er av en slik karakter at landene selv burde stå fritt til å regulere disse forholdene. Som eksempel på dette vil vi kunne vise til lovens § 3-1 om reklame, og da spesielt reglene om egenreklame. Fremskrittspartiet synes videre det er beklagelig at EØS-avtalen blir brukt til å hindre en bransje i å utvikle seg i tråd med markedets ønsker og behov. Fremskrittspartiet mener at Norge bør arbeide imot unødvendig detaljstyring, og heller bidra til å sikre et ytre regelverk som kan sikre en effektiv konkurranse.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at definisjonen av kringkaster bør være i tråd med den vurderingen som departementet gjør. Det må være en løpende vurdering i forhold til den tekniske utviklingen som sikrer en presis definisjon, slik at lover og regler skal fungere etter intensjonen.

Fremskrittspartiet ser behovet for at enkelte begivenheter gjøres tilgjengelige for allmennheten, og mener derfor at internasjonale regler er nødvendig for å sikre dette. Fremskrittspartiet vil imidlertid påpeke at man må være meget forsiktig med å innlemme for mange begivenheter inn under disse reglene, fordi det kan være stor uenighet om hva som skal anses som en viktig begivenhet. Fremskrittspartiet er i utgangspunktet skeptisk til regler som undergraver den styringsretten som arrangørene selv må ha over sine egne arrangementer, herunder å oppnå markedspris for egne rettigheter. Fremskrittspartiet mener derfor at Norge i størst mulig grad må bidra til at rettighetshaverne kan selge sine rettigheter til markedspris.

Fremskrittspartiet er bekymret for at de nye reglene for selvfremmende virksomhet kan ha utilsiktede virkninger. Det vil være uheldig dersom det innføres regler som hindrer publikum i å ta i bruk de muligheter som fjernsynet og digitaliseringen gir. Spesielt gjelder dette i forhold til undervisningsprogrammer og læremidler knyttet til dette. Derfor er Fremskrittspartiet glad for at en enstemmig komite forutsetter at departementet følger utviklingen og kommer tilbake til saken dersom det oppstår slike situasjoner.

Fremskrittspartiet mener dessuten at reglene om egenreklame er av en unødvendig detaljgrad som vil få store konsekvenser for de reklamefinansierte kanalene, og har i Stortingets møte tidligere i dag fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle reglene om egenreklame for kringkastingsselskaper, jf. Direktivets artikkel 19 A.»

Fremskrittspartiet er dessuten også imot at det skal innføres regler for hvor mye tid reklamesendinger kan ta av den totale sendetid pr. dag. Etter Fremskrittspartiets oppfatning bør det være opp til hvert enkelt selskap å vurdere hvor mye reklame det ønsker å sende, og fremmet også dette forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle direktivets regler om maksimumstiden for reklamesendinger pr. dag, jf. Direktivets artikkel 18.»

Når det gjelder delokalisering, vil Fremskrittspartiet også understreke at de endringer som gjøres, både gir tredjeland mulighet til å treffe tiltak overfor kringkastere i de tilfeller der etablering i en stat skjer for å omgå lovgivningen i en annen stat, og pålegger land å følge opp med tiltak rettet mot slike kringkastere. Det understrekes at departementet har et ansvar for at lover og regler blir fulgt, og det forventes at dette følges opp også ved såkalte delokaliseringstilfeller.

Når det gjelder våre forslag i denne saken, har de altså blitt tatt opp i en tilsvarende sak tidligere i dag, og Fremskrittspartiet ser derfor ingen logikk i at vi fremmer disse på nytt. Jeg vil for øvrig signalisere at Fremskrittspartiet vil stemme mot § 3-1.

Trond Helleland (H): Stort sett er det en samlet komite som står bak merknadene her, men jeg har jo merket meg at Fremskrittspartiet nå går til frontalangrep på detaljstyringen fra EU, som de sier, og mener at vi bør reforhandle dette EØS-direktivet. Realiteten er jo at det veldig mange av disse paragrafene omhandler, allerede er ganske detaljert regulert i norsk lovgivning. For eksempel Fremskrittspartiets ønske om at fjernsynsselskapene selv fritt skal kunne bestemme hvor mye reklame de skal sende, har egentlig ingenting med EØS-direktivet å gjøre, det er også nedfelt i norsk lovgivning. Så jeg syns på en måte at dette angrepet på EØS-avtalen – det er andre gangen i løpet av en ukes tid at Fremskrittspartiet nå nærmest ønsker å nedlegge veto eller i hvert fall reforhandle avtalen på bakgrunn av direktiv som vi får til behandling i komiteen – er litt pussig, men det føyer seg kanskje inn i den nyorienteringen Fremskrittspartiet er i ferd med å foreta i forhold til spørsmål om norsk EU-medlemskap, uten at man skal ta opp det her.

Ellers slutter Høyre seg til komiteens innstilling, og vil samtidig understreke at komiteen ikke har hatt de nødvendige høringsmøter ved behandlingen av denne saken. Det er beklagelig, som også Grethe Fossum sa, at korte tidsfrister meddelt fra departementet skaper problemer for en fullt ut tilfredsstillende saksbehandling.

Vi er glad for at en samstemt komite nå slutter seg til en annen måte å beregne reklametiden på enn det det var lagt opp til fra departementets side. «Any given hour»-prinsippet er lite hensiktsmessig med tanke på beregning av maksimal reklametid. Det er derfor positivt at komiteen nå stiller seg bak at klokketimeprinsippet kan tas i bruk i Norge i likhet med i en rekke andre land.

Høyre har merket seg at flere høringsinstanser, f.eks. Norsk Presseforbund, er kritiske til forslaget om å opprettholde særnorske begrensninger som kan svekke norske kringkastere i forhold til utenlandske konkurrenter. Denne kritikken deler Høyre. At Norge lager strengere regler enn det EØS-avtalen har, mener vi at vi bør være tilbakeholdne med og heller prøve å få til regler og reguleringer som er i samsvar med det våre naboland har.

Så til den saken som nok vekker størst interesse hos det sportsgale TV-seende publikum, nemlig hvorvidt det skal utarbeides en liste over viktige sportsbegivenheter som allmennheten skal ha tilgang til ved at de blir overført på allmennkanalene med over 90 pst. dekning. Debatten dreier seg om Norge skal utarbeide en slik liste, og hvilke arrangement som skal være med på listen. En enstemmig komite viser til at departementet vurderer en nasjonal liste bestående av fotball-VM og -EM samt kvalifiseringskamper, håndball-VM og -EM samt kvalik-kamper, sommer- og vinter-OL, VM på ski og friidrett. Det gjelder begge kjønns arrangementer i den kategori.

Vi er kjent med de innvendingene som rettighetshaverne har til en slik liste, og vi vil be departementet gå inn i en dialog med rettighetshaverne og ikke lage en for omfattende liste, dersom man i det hele tatt vil innføre en slik liste.

Så til slutt et par spørsmål til statsråden. Under forrige fotball-VM sendte TV3 en del kamper som NRK ikke hadde plass til på sin sendeplan. Vil dette være mulig i fortsettelsen dersom man begrenser dette til å gjelde allmennkanalene? Det er bare NRK1 og TV 2 som når ut til 90 pst. av befolkningen. Vil dette sette en bom for at f.eks. NRK2 eller TvNorge kan sende deler av de store begivenhetene som f.eks. vinter- og sommer-OL? Kan statsråden eventuelt si noe om hvordan de tolker dette?

Så til § 3-1 andre ledd, som går på reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, som Høyre gjentatte ganger har stemt imot. Det ønsker vi å stemme imot også denne gangen.

Unn Aarrestad (Sp): I denne saka vert det føreslått heimel for å treffa tiltak som, så langt det er mogleg, sikrar at viktige nyhendingar, som t.d. OL eller fotball-VM, ikkje berre vert sende i betalingskanalar som berre ein avgrensa del av folket har tilgang til. Det har vore ein auka tendens til at fjernsynsrettane til idrettsarrangement har vorte kjøpte opp av såkalla betalingskanalar. Dette har medført ei kraftig prisstiging på fjernsynsrettar til idrettsarrangement. Denne utviklinga kan me venta vil halda fram, m.a. på grunn av nye former for betalingsfjernsyn som kan auka inntektene frå slike sendingar.

Meininga nå er at ein stor del av fjernsynssjåarane skal kunna ta imot desse vederlagsfritt. Derfor vert det også sett opp ei liste over dei nyhendingane som ser ut til å vera av stor samfunnsmessig verdi.

Det har vore litt diskusjon om kven som skulle stå på denne lista. Her må det vera klart at den endelege lista først vil verta fastsett etter at dette har vore ute på ytterlegare høyring. Dermed bør alle partar verta tilfredsstilte, skulle eg tru.

Det vert også føreslått ei endring i kringkastingslova når det gjeld definisjon av reklame.

I tillegg er det forståeleg at det må verta eit konstant vurderingstema for reklamefinansierte kringkastarar å finna balansen mellom kor mykje reklame som bør sendast, i høve til å kunna halda på flest mogleg av sjåarane. All erfaring og alle undersøkingar syner at dersom reklamemengda vert for stor, går sjåartalet ned. Me veit òg at me skal ikkje ha mange minutt før me går over til andre kanalar eller til andre gjeremål. Tilhøvet mellom reklamemengd og redaksjonelt stoff og plassering og dosering av reklameinnslag vert fastsett av omsynet til å behalda ei størst mogleg sjåarmengde over lengre tid. I denne vurderinga spelar det truleg lita rolle om regelverket er basert på klokketimeprinsippet eller prinsippet om «any given hour». Det er responsen frå sjåarane og konkurransen frå andre fjernsynsselskap som vil vera avgjerande.

Det ligg også føre pålegg frå EØS om å sikra at fjernsynsselskapa ikkje skal senda visse program som kan vera til alvorleg skade for mindreårige, m.a. program med pornografiske scenar og valdsinnslag. Eg er glad for at forbodet mot dette nå skal presiserast i kringkastingslova. Me veit det finst program som i alvorleg grad kan skada mindreårige si utvikling, og som ikkje vert ramma av dei nemnde punkta i straffelova. Elles vil program som ikkje bør synast for born, kunna verta merkte, som vil vera eit godt hjelpemiddel for foreldre eller føresette. Dette er eg glad for.

Ågot Valle (SV): Også jeg vil be om når vi får slike saker senere, at vi får skikkelige tidsfrister for å gjøre skikkelig saksbehandling. Det har det ikke vært i denne saken.

Jeg vil også si at det er en nokså underlig situasjon når Fremskrittspartiet som tilhenger av EØS-avtalen foreslår å legge ned veto i to saker – dette er andre saken i dag – mens vi som er mot EØS-avtalen, ikke bruker disse anledningene, men velger oss andre anledninger til å motarbeide EØS-avtalen.

Jeg vil spesielt hilse velkommen – nå viser jeg til det Grethe Fossum og andre har sagt – at en gjennom å implementere dette fjernsynsdirektivet sikrer at viktige begivenheter blir allment tilgjengelig for det store flertallet av TV-seere – det gjelder særlig viktige idrettsbegivenheter.

Jeg vil kommentere akkurat dette med idrettsbegivenheter, fordi det har kommet en smule kritikk mot det flertallet kommer til å vedta i dag, men også fordi at det bare er to og et halvt år siden SV la fram et Dokument nr. 8-forslag om å sikre nasjonal dekning av viktige sportsbegivenheter. Vi mente den gangen at vi hadde handlingsrom til å gjøre det som fjernsynsdirektivet nå foreslår at vi skal gjøre. Flertallet henviste da til fjernsynsdirektivet som var til diskusjon allerede den gangen. Når det nå skal implementeres, også i forhold til å sikre tilgang til viktige begivenheter på TV, er vi glad for at intensjonen bak vårt Dokument nr. 8-forslag den gangen nå blir muliggjort.

På en måte kan jeg forstå at store særidrettsorganisasjoner, som får store inntekter ved å selge senderettigheter, reagerer. Men jeg mener at den reaksjonen er ganske kortsiktig. Idretten er vår største folkebevegelse og er på mange måter et viktig felleseie, gjennom at den får tilskudd både gjennom tipping, via skatteseddelen og kommunebudsjetter, gjennom kontingent fra alle hundretusener som er medlemmer, og ikke minst via dugnad og trener- og foreldreinnsats. Det er denne fellesinnsatsen som gjør at idretten har legitimitet. Det er derfor både riktig og viktig, også for oppslutningen om idretten, at flest mulig får anledning til å se viktige begivenheter på TV.

Det vi har observert – også utover i Europa – er at det har vært en akselererende prisspiral, der TV-rettigheter blir dyrere og dyrere. Kapitalsterke, reklamefinansierte TV-kanaler har på bakgrunn av at sport er godt stoff – også for seerne, og dermed også for annonsørene – drevet fram denne prisgaloppen. Det ekspanderende markedet har brakt inn et nytt ledd i kjeden, nemlig stråselskap som kjøper opp rettigheter med tanke på videresalg, gjerne til betal-TV, som har råd til å betale fordi mange av dem er eid av store mediemagnater. Dermed kan en risikere en utvikling der tilgang til TV-sendinger kan bli både geografisk og sosialt skeivfordelt, og det er heller ikke idretten tjent med. Det er verken god idrettspolitikk eller god mediepolitikk.

Så viser jeg også til at det nå er opp til departementet å sette opp lister over hva slags begivenheter hele det norske folk bør være sikret tilgang til. Jeg vil også understreke at det må skje i en god dialog med dem det gjelder. Men altså: Idretten er best tjent med at flest mulig har mulighet til å se de store begivenhetene.

Så til det som kanskje er litt overraskende, at også SV nå slutter seg til klokketimeprinsippet når det gjelder beregning av reklame. Det er fordi vi har sett at det er viktige argumenter for at dette er den mest praktiske måten å gjøre det på. Og enda viktigere: Det fører ikke til mer reklame i TV. Der er det andre reguleringer som kommer inn. Men det er veldig viktig for oss å si at hvis dette fører til opphoping av reklame, som også Statens Medieforvaltning og departementet har vært redd for, vil vi gjerne komme tilbake igjen og få stoppet det. Vi mener det er meget, meget uheldig dersom det fører til en opphoping av reklame. Men SV støtter altså innstillingen i dag.

Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til forslagene i Ot.prp nr. 2 for 1999-2000 om endringer i kringkastingsloven, med et lite unntak.

Som kjent er bakgrunnen for forslagene det tillegget til EØS-avtalens TV-direktiv som ble vedtatt av Stortinget tidligere i dag.

Et viktig forslag i proposisjonen er hjemmelen for å treffe tiltak som så langt det er mulig, skal bidra til å sikre at bl.a. viktige sportsbegivenheter skal kunne mottas vederlagsfritt hos en betydelig del av fjernsynsseerne. Formålet er å sikre at viktige begivenheter, f.eks. OL eller fotball-VM, ikke bare blir sendt i betalingskanaler som en begrenset del av befolkningen har tilgang til. Forslaget går ut på at det i forskrift kan bli satt opp en liste over begivenheter som er av vesentlig samfunnsmessig betydning. Dette er en regulering som er frivillig, men jeg mener at det er viktig for norske fjernsynsseere at vi gjør det vi kan for å bevare tradisjonelt populære sportsbegivenheter og eventuelt andre begivenheter på allmennkringkasterkanalene våre. Den norske listen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Jeg vil bare benytte anledningen til å bekrefte at vi selvsagt vil ha en god dialog med berørte instanser i utarbeidingen av disse listene. Vi vil sende listene på høring, og vi vil også legge opp til egne møter med f.eks. Fotballforbundet.

Det blir også foreslått bestemmelser som skal sikre at norske kringkastere respekterer at viktige begivenheter som står på andre EØS-lands lister, skal kunne mottas vederlagsfritt av en betydelig del av seerne i de respektive land.

Det blir videre foreslått en endring i kringkastingslovens reklamedefinisjon, som blir utvidet til også å omfatte selvfremmende virksomhet, dvs. egenomtale av kringkasterens egne produkter med videre. Det er reist spørsmål om hvordan gjennomføringen av direktivet på dette punktet vil innvirke på NRKs mulighet til å vise f.eks. egenprodusert undervisningsmateriell. Jeg vil understreke at NRKs adgang til å reklamere for slike produkter uansett vil være noe begrenset, siden det ikke er tillatt å sende reklame i NRKs allmennkanaler. Det ble vedtatt for et par uker siden.

I proposisjonen foreslås det også hjemmel til i forskrift å kunne fastsette forbud mot å sende program som i alvorlig grad kan skade barn og unge. Særlig gjelder dette program som inneholder pornografi og grove voldsscener. Det foreslås også forskriftshjemmel for å kunne regulere slik at ukodede fjernsynsprogram som kan skade barn og ungdom, skal sendes i perioder der barn og ungdom ikke kan forventes å utgjøre en betydelig seergruppe. Dette såkalte vannskilleprinsippet følges frivillig av norske kringkastere i dag, men har til nå ikke vært lovfestet. Det blir i tillegg foreslått forskriftshjemmel for at slike program skal varsles med enten et lydinnslag ved programstart eller ved et gjennomgående visuelt symbol.

Jeg registrerer at komiteen ikke ser noen vesentlige samfunnsmessige begrunnelser for det såkalte «any given hour»-prinsippet for beregningen av tillatt reklamemengde pr. time. Jeg tar til etterretning at beregningen heretter skal skje etter det såkalte klokketimeprinsippet, og vil sørge for at det innarbeides i reglene.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Helleland, om det vil være mulig for andre kanaler å kjøpe rettigheter for den tiden som ikke anvendes av allmennkringkasterne, er utgangspunktet her at NRK eller TV 2, som er dem det er snakk om på norsk side, ikke har noen sendeplikt, og det vil være fullt mulig for andre kanaler å kjøpe rettigheter for deler av arrangementene. Poenget er at programmene da skal tilbys NRK eller TV 2 for sending til mer enn 90 pst. av befolkningen.

Så til slutt: Når det gjelder tidsrammene for behandlingen av denne saken, er det slik at Regjeringen generelt bestreber seg på å gjennomføre EØS-direktivene innenfor de fastsatte tidsrammer. Det gjør at man i enkelte situasjoner er presset for tid. I denne saken var situasjonen at EØS-komiteens vedtak ble fattet 25. juni, stortingsproposisjonen ble lagt fram 17. september og odelstingsproposisjonen 8. oktober. Som sagt strever man her med å finne balansen i forhold til de gjennomføringskravene som settes i avtaleverket. Men jeg er opptatt av at vi generelt både må sørge for å få sakene raskt nok behandlet i EØS-komiteen, og må ordne oss på en slik måte at vi gir Stortingets organer så god tid som mulig til å foreta en forsvarlig behandling også av EØS-rettsaktene.

Gunnar Skaug hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Sandberg (Frp): Jeg fikk behov for å komme med noen bemerkninger, særlig i forhold til representanten Helleland, som nå for andre gang i dag prøver å stemple Fremskrittspartiets fremtreden i denne saken – vi hadde tilsvarende tidligere i dag – som å ha et ønske om et veto. Jeg skjønner jo at Høyre og representanten Helleland har et voldsomt behov for og klør etter en ny EU-debatt. Det er i hvert fall ikke det vi prøver å legge opp til. Det samme gjelder også representanten Fossum og representanten fra SV. Det at vi ønsker en reforhandling av § 3-1, kan ikke sammenliknes med ønske om veto. I så tilfelle ønsker representanten Helleland veto på en liten del av § 3-1 – jeg har forstått det slik at de vil stemme mot annet ledd i § 3-1, og da må jo det også betraktes å være i samme øyemed.

Det kunne selvsagt ha vært interessant heller å få høre Høyres prinsipielle syn på at EØS-avtalen på en måte brukes til å hindre en bransje i å utvikle seg i tråd med markedets ønsker og behov, istedenfor at man bruker tiden sin på å legge opp til prinsipielle syn omkring EØS og EU. Jeg ser jo ut fra Høyres merknader at de har registrert at det er det som skjer i denne saken, og at de mener at EU og EØS går lenger enn Høyre ønsker på slike områder. Men Høyre tar jo bare et lite grep, i motsetning til Fremskrittspartiet, i denne saken. Vi ønsker å få reforhandlet hele § 3-1 – og Høyre da en liten del av det for å markere sitt prinsipielle syn og sin politikk på dette området – men det ønsker altså ikke Høyre.

Så viser de selvsagt til at dette er et resultat av at folket sa nei til EU i sin tid. Ja vel, men det er i hvert fall det vi må forholde oss til. Hvis Høyre bruker veldig mye tid og energi på å få en ny EU-debatt og kanskje fortest mulig en ny folkeavstemning, må de gjerne gjøre det. Men Fremskrittspartiets forhold til EØS er ikke endret i og med dette. Et parti må jo få lov til å bruke tid på det politiske innholdet i proposisjoner som legges fram, og ikke på et system som er lagt i forhold til det.

Det eneste Fremskrittspartiet har gjort her, er at vi har brukt vår tid og energi på å gå inn i det politiske innholdet i den proposisjonen som vi behandlet tidligere i dag, og denne proposisjonen, og ikke på det systemet som eksisterer.

Trond Helleland (H): Jeg skal prøve ikke å gjenta det jeg sa i stad. Men det er åpenbart behov for at representanten Sandberg hører det to ganger, for det jeg sa, var at det er en del særnorske reguleringer, bl.a. § 3-1 om dette med reklameforbud mot livssyn og politikk, som jo ikke er omfattet av EØS-avtalen. Grunnen til at vi ønsker å stemme mot det andre leddet nå, er at vi, sammen med Fremskrittspartiet, konsekvent har stemt mot paragrafen før. Men dette er ikke en del av EØS-avtalen, og det er der Fremskrittspartiet gjør en feil. De ser nå på denne saken og sier at dette er detaljregulering fra EØS. Realiteten er at det er mindre endringer i kringkastingsloven. Kringkastingsloven er utarbeidet her i dette hus, så det er eventuelt hit man må rette kritikken mot at det er for stor detaljregulering, ikke nødvendigvis til EU og EØS.

Når det gjelder Sandbergs kommentarer om EU-debatt, skal jeg ikke gå inn på det, for vi har ikke noe ønske om å dra opp noen EU-debatt om medlemskap, verken i tilknytning til denne saken eller andre saker akkurat nå. Men det som er interessant, er at man nå registrerer en trend der Fremskrittspartiet for andre gang i løpet av kort tid sier at vi ønsker reforhandlinger om direktiv fra EØS som egentlig er relativt beskjedne. Så jeg ser med spenning fram til når det kommer større direktiv, om Fremskrittspartiet da er like på hogget for reforhandlinger eller eventuelt veto.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett – og anser det for vedtatt.