Odelstinget - Møte torsdag den 16. desember kl. 13.50

Dato: 16.12.1999

Dokumenter: (Innst. O. nr. 17 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 10 (1999-2000))

Sak nr. 4

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

Talere

Votering i sak nr. 4

Jan Petter Rasmussen (A) (ordfører for saken): Siden økningen av rettsgebyret er behandlet særskilt med utgangspunkt i Ot.prp. nr.10, finner jeg det på sin plass å komme med noen kommentarer i tråd med det jeg sa under behandlingen av justisbudsjettet tidligere i desember.

Jeg har sett litt på utviklingen av størrelsen på rettsgebyret siden budsjettet for 1993, og finner at det har vært en varierende økning – en forholdsvis liten økning på 10 kr til det ble 15 kr i fjor, ett år var det ikke økning, til vi kommer til den store økningen nå i år, som er på 70 kr. Dette er en betydelig økning, og det representerer en merinntekt til staten på 145 mill. kr. Denne økningen skal bl.a. gå til inndekning av økte dommerlønninger, utvikling av et nytt saksbehandlingssystem for domstolene i første og andre instans, og økt advokatsalær. I fjor bad et flertall i justiskomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet,

«Justisdepartementet undersøke i hvilken grad størrelsen på rettsgebyret kan virke ekskluderende for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet».

Justisdepartementet kom i budsjettproposisjonen i år, tilbake med en ganske fyldig gjennomgang av ordningen og virkningen av den. Departementets konklusjon er at

«størrelsen på rettsgebyret i liten grad virker ekskluderende for borgernes muligheter til å benytte seg av rettssystemet».

Denne konklusjonen har flertallet tatt til etterretning, og det går inn for den foreslåtte økningen. Samtidig ber vi departementet følge utviklingen nøye for virkelig å bringe på det rene hvilken følge økningen har, eventuelt å få bekreftet at departementets konklusjon holder. Jeg forutsetter at en ved neste års statsbudsjett kommenterer dette igjen.

Grunnen til at Arbeiderpartiet finner det nødvendig å ta dette opp igjen, er innspill vi i arbeiderpartifraksjonen har fått, som ikke gjør meg helt trygg på at departementets konklusjon nødvendigvis er den rette. Hvis så er tilfellet, blir det ekstra ille sett i relasjon til de formål jeg innledningsvis nevnte gebyrøkningen bl.a. skal gå til.

Jeg går ut fra at statsråden og flertallet i komiteen har de samme intensjonene når det gjelder den funksjonen og den virkningen rettsgebyret skal ha i det norske rettssystemet, og at tykkelsen på den enkeltes lommebok ikke skal ha noen innflytelse på den demokratiske retten den enkelte har til å ivareta sine interesser i den norske rettsstaten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 199)

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 skal § 1 andre ledd lyde:

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 600.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2000.

Votering:Komiteen innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.