Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken): Finanskomiteen slutter seg til store deler av Regjeringens forslag til ny børslov – og jeg vil derfor la de tingene ligge.
Det er imidlertid viktig å understreke at komiteen, som Regjeringen, mener det er viktig at det blir innført et nytt regelverk for børsen som i større grad er tilpasset dagens behov – et regelverk som ikke minst bidrar til å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.
Etter dagens børslov er det ikke konsesjonsplikt knyttet til børsvirksomhet. Denne plikten inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet, bruker begrepet «børs» ved omtale at sin virksomhet. Komiteen er enig i at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig. For autoriserte markedsplasser derimot har Lovutvalget foreslått en regulering av konsesjonsplikten, slik at det er frivillig for et foretak som driver virksomhet, å søke om konsesjon. Departementet har på sin side foreslått at slik virksomhet skal være konsesjonspliktig.
I Norge er det i dag tre markeder for aksjer. Det er børsnoterte aksjer, aksjer som er registrert på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer, og det er andre unoterte aksjer. De to sistnevnte omtales gjerne under fellesbetegnelsen «gråmarkedet». I dag har børsnoterte aksjer den mest omfattende regulering gjennom verdipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerforetak som mellommenn. Meglerforetak er underlagt regulering i verdipapirhandelloven. For meglerforetak gjelder derfor samme regelverk enten de omsetter unoterte eller børsnoterte aksjer. All omsetning av unoterte aksjer som er registrert hos Norges Fondsmeglerforbund, skal registreres i deres informasjonssystem, hvor det skjer løpende oppdatering hvert femtende minutt. Det betyr at de som kjøper og selger aksjer i dette markedet, kan kontrollere at de handler til markedsvilkår. Daglig omsettes det for ca. 50 mill. kr i unoterte aksjer på denne listen. Det betyr at dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, særlig fordi det stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene.
Et flertall i komiteen mener at departementets forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på denne listen. Mange av disse bedriftene er nye, de er små, og de er gjerne lokalisert i distriktene. Mange av dem er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For disse bedriftene er dette markedet viktig, særlig som en forberedelse til en eventuell fremtidig børsnotering. Denne listen skaper større oppmerksomhet om selskapene, og gir større likviditet i omsetningen. Derfor mener flertallet at Regjeringens forslag blir for komplisert og uklart. Flertallet er bekymret for at forslaget vil kunne medføre økte administrative belastninger, med dokument- og rapporteringsplikt som kan gjøre det vanskeligere å søke om opptak, som igjen kan svekke bedriftenes tilgang på risikokapital.
Men der ender for så vidt også flertallet. Fremskrittspartiet, Høyre og Steinar Bastesen tar konsekvensen av dette og går mot Regjeringens forslag. Vi foreslår at Lovutvalgets forslag blir fulgt slik at man kan videreutvikle den positive trenden man har sett i dette markedet og ikke skyver flere bedrifter inn i et – for å si det slik – enda svartere gråmarked hvor informasjonsflyten er betraktelig mindre. Sentrumspartiene derimot foreslår en eller annen merkelig alternativ modell til Regjeringens opprinnelige forslag, mens Arbeiderpartiet står på Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle med unntak av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om å omdanne Oslo Børs til et allmennaksjeselskap og mener dette er viktig for ytterligere å effektivisere børsen som markedsplass.
Regjeringen har foreslått å sette en eierbegrensning på 10 pst. for den enkelte aksjonær i den nye børsen. Komiteen er enig i at ingen enkelteier bør få en for dominerende eierposisjon, og at dette bør balanseres mot hensynet til å få inn aktive og langsiktige eiere. Fremskrittspartiet og Høyre har likevel foreslått at grensen settes ved 20 pst. Dette fordi det i land det er naturlig å sammenligne seg med, ikke er vanlig med en grense lavere enn 20 pst.
Formålet med eierbegrensning er selvsagt å sikre eierspredning og forhindre maktkonsentrasjon, men det er også viktig at børsen fremstår med høy integritet. Eierbegrensningsregler kan også medføre at et foretak blir administrasjonsstyrt. Mindretallet er derfor enig med lovutvalgets flertall, som mener det er rimelig å anta at de større aksjonærene i en børs vil være strategiske investorer som kjennetegnes av at de faktisk møter på generalforsamlingen for å utøve stemmerett, slik at muligheten for å kunne ha dominerende innflytelse med en mindre aksjepost ikke vil være like aktuell som i andre virksomheter.
I den senere tid har vi hatt avsløringer om uheldige opptredener i gråmarkedet og kameraderikultur i deler av norsk næringsliv. Dette har finanskomiteen tatt alvorlig og har i forbindelse med børsloven kommentert innsidehandel og kursmanipulasjon. Regjeringen har foreslått en rekke endringer i verdipapirhandelloven som strammer opp regelverket for finansielle instrumenter tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass. Men komiteen er opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt, og det skal være tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er notert eller unotert. Slik er ikke regelverket i dag. Gjeldende regelverk er åpenbart heller ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel vanskelig kan bevises. Det synliggjøres i og for seg gjennom Økokrims stadig vanskeligere etterforskning i denne typen saker. Derfor mener komiteen det er nødvendig med et regelverk som virker preventivt, men som samtidig gjør det enklere å reagere i forhold til lovbrudd. Komiteen mener dette vil bidra til å øke tilliten til aksjehandel og til å redusere mulighetene for kursmanipulasjon i næringslivet. Komiteen har derfor bedt Regjeringen om i sitt videre arbeid med innsidereglene å fremme forslag som bidrar til at alle aksjer som er gjenstand for såkalt alminnelig omsetning, skal underlegges en likere og ikke minst streng lovgivning for innsidehandel.
Komiteen peker også på at ikke bare ansatte som daglig er involvert i forvaltningen, men også ansatte som periodisk får innsikt i forvaltningen, må være omfattet av reglene. Vi peker også på at Regjeringen nok bør vurdere hvorvidt andre som ikke er ansatt, men som likevel får periodisk innsikt, også bør omfattes av slike regler.
I tillegg ber komiteens flertall departementet vurdere hensiktsmessigheten av å opprette et aksjetilsyn. Her har ikke komiteen sterke meninger om hvorvidt det vil være hensiktsmessig eller ei, men vi vil i hvert fall be om en vurdering av et slikt aksjetilsyn for å se om det kan bidra til også å bedre troverdigheten og tilliten til et så viktig marked, som tross alt kanaliserer betydelig kapital hver eneste dag til vårt næringsliv.
I forlengelsen av omdanningen til allmennaksjeselskap har Regjeringen foreslått at provenyet fra en slik omdanning skal tilfalle statskassen. Her er også komiteen delt i sitt syn. Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at provenyet skal settes av til en egen stiftelse, hvor formålet skal være å yte bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, til utdannelse, til markedsføring og til opplysningsvirksomhet knyttet til formålet.
Verdipapirhandel er et område hvor Norge ligger langt tilbake; ikke har vi egne professorater, ikke foregår det mye på forskningssiden og i tillegg er informasjonsflyten til befolkningen svært lav på tross av at stadig flere enkeltmennesker plasserer sparepengene i aksjer. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for slikt informasjonsarbeid. Da vil det etter vårt skjønn være hensiktsmessig å bruke provenyet ved omdanning til aksjeselskap nettopp til et slikt formål, på lik linje med det som har blitt foreslått både av lovutvalget og av andre instanser som har vært til høring i saken. Likevel har Regjeringen og Arbeiderpartiet i Stortinget foreslått at hele provenyet skal tilfalle statskassen. Det er med undring jeg har registrert det.
Vi bad Regjeringen om en vurdering av hvordan dette hadde seg i forhold til Grunnloven. Og når man får et brev tilbake fra departementet der det vises til at lovavdelingen, som har sett på dette forholdet, antar – jeg gjentar antar – at det ikke er grunnlovsstridig å konfiskere disse midlene til statskassen, så er det et relativt tynt grunnlag å inndrive penger på, særlig fordi disse midlene ikke på noe tidspunkt har vært statens. Det er aktørene på Oslo Børs som har stått bak dette, ikke staten. Likevel mener altså staten seg berettiget til denne relativt formidable pengemengden uten egentlig å ha rett til midlene.
Men den tredje mindretallsløsningen fra komiteen fremstår nesten som mer underlig fordi den er helt prinsippløs, og det er sentrumspartienes landing. For sentrum har for så vidt ikke klart å ta et klart oppgjør i forhold til Grunnloven på dette punktet, men valgt å si at vi legger litt inn i statskassen, og så legger vi litt inn i et fond, men vi er ikke helt sikre på hva dette fondet skal gjøre ennå, så det må vi be Regjeringen om å finne ut av.
Dessverre er det nødvendig for Fremskrittspartiet å gi subsidiær tilslutning til dette forslaget på tross av at det er helt prinsippløst, fordi det faktisk bringer oss nærmere hovedmålet, nemlig at vi får etablert et organ som aktivt skal arbeide med å formidle informasjon og kunnskap om verdipapirhandel. Men jeg vil understreke at det er viktig at Regjeringen i arbeidet med dette ser grundig på hvordan dette skal utformes, slik at man faktisk får et system som virker i tråd med intensjonene fra komiteens side, selv om jeg forstår at det kan bli vanskelig i og med at det er relativt lite tydelig hva sentrumspartienes forslag egentlig bærer bud om.
Komiteens flertall har i motsetning til Regjeringen funnet det nødvendig allerede nå å innføre motregningsregler eller såkalt netting for kraftderivater, særlig fordi den behandlingstiden som departementet i utgangspunktet har lagt opp til, blir for lang. Hele komiteen, hvis jeg ikke husker feil, mener det kan komme til å svekke den norske markedsplassen for finansiell elhandel.
Liberaliseringen av kraftmarkedet i Europa medfører at antallet konkurrenter til de norske aktørene øker. Det vokser frem elbørser i stadig flere land, og det er viktig at vi ikke blir sittende med et særnorsk regelverk som i seg selv er til hinder for vekst og utvikling av en allerede veletablert markedsplass i Norge.
Jeg viser helt avslutningsvis til finanskomiteens innstilling og tar opp de mindretallsforslag som Fremskrittspartiet er forslagsstiller til.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til.
Presidenten vil før en går videre på talerlisten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte i forbindelse med denne saken. – Det anses bifalt.
Ottar Kaldhol (A): Innleiingsvis vil eg peike på at denne innstillinga viser at Regjeringa får fleirtal på alle vesentlege punkt i den nye lova om børsverksemd.
Hovudmålsetjinga med denne lova er å legge til rette for effektive, velordna og tillitvekkande marknader for aksjar og andre finansielle instrument.
Vi har i det siste sett døme på korleis finansakrobatar har skodd seg på små investorar. Det nye konsesjonskravet til alle marknadsplassar for finansielle instrument og Regjeringa si varsla skjerping av innsidereglane vil vonleg skape ein del problem for finansakrobatane og gi dei trongare kår.
Børsar og andre marknadsplassar for finansielle instrument står framfor store internasjonale utfordringar, bl.a. på grunn av økonomisk integrasjon og den teknologiske utviklinga som vi ser. Den lova som vi no skal vedta, er utforma slik at ein tek omsyn til at norske marknadsplassar skal kunne delta på ein gagnleg måte i dei strukturendringane som no går føre seg.
Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument er eit av hovudpunkta i Regjeringa sitt lovforslag. Eg er glad for at Arbeidarpartiet sikrar fleirtal i lag med sentrumspartia og SV på dette viktige punktet. Konsesjonskravet må vi sjå i samanheng med dei teknologiske og internasjonale utfordringane vi står overfor på dette området, og ikkje minst omsynet til ordna marknadsforhold.
Dei autoriserte marknadsplassane vil verte underlagde offentleg tilsyn av Kredittilsynet. Kredittilsynet har i dag tilsyn med meklarane, uavhengig av om dei meklar noterte eller unoterte papir. At også marknadsplassane vert underlagde tilsyn, kan medverke til eit betre samla tilsyn med denne marknaden.
Konsesjonskravet vil også gi brukarane større tryggleik for at handelen og noteringa er undergitt visse minimumskrav. Dette vil kunne betre kapitaltilgangen for selskapa som er noterte på dei autoriserte marknadsplassane. I Danmark har dei det same systemet.
Dersom det ikkje skulle kunne krevjast konsesjonsplikt for autorisert marknadsplass, slik som Framstegspartiet og Høgre går inn for, vil det vere nok å ha konsesjon som verdipapirforetak for å drive ein marknadsplass for finansielle instrument.
Intensjonen vår er å førebygge. Det er lett å tenkje seg dei interessekonfliktane som kan oppstå dersom same selskap skal mekle aksjar mellom kjøpar og seljar – og gjerne også motta store provisjonar – og samtidig drive sjølve marknadsplassen med dei krav til likebehandling, lik informasjon osv. som det er naturleg å stille til ein marknadsplass som ønskjer å oppnå tillit.
Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument har også gjort enkelte urolege for at dette vil kunne verke fordyrande og kompliserande både for sjølve marknadsplassen og for dei selskapa som vert tekne opp til notering. Her er det etter mi oppfatning viktig å vise til at Regjeringa sitt lovforslag stiller meir lempelege krav til dei autoriserte marknadsplassane og selskapa som vert omsette der, samanlikna med dei krava som vert stilte til børsar og dei selskapa som vert omsette der.
Til dømes er det slik at for ein autorisert marknadsplass vert det ikkje stilt krav til kontrollkomite eller eigaravgrensingsreglar. Dei autoriserte marknadsplassane vil stå fritt til å fastsetje opptaksvilkår så lenge desse er innafor hovudprinsippet om nøytralitet, likebehandling osv.
I tillegg opnar lova for at selskapa si opplysnings- og rapporteringsplikt overfor autoriserte marknadsplassar vert mindre omfattande enn overfor børs.
Samla sett skulle det derfor ikkje vere nokon grunn til å vere uroleg for at kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument vil verke fordyrande og kompliserande, verken for marknadsplassane sjølve eller for dei selskapa som vert tekne opp til notering.
Eg meiner det er grunn til å peike på utgangspunktet for konsesjonskravet, at vi ønskjer effektive og tillitvekkande marknader for slike finansielle instrument.
Det er også semje i komiteen om behovet for eigaravgrensingar. Også på dette viktige punktet stiller fleirtalet seg bak Regjeringa sitt forslag. Det betyr at ingen skal kunne eige meir enn 10 pst. av aksjane i ein børs.
Regjeringa og fleirtalet si grunngjeving for å sette ei avgrensing på 10 pst. er enkel. Vi ønskjer ikkje dominerande innverknad frå enkelteigarar som samtidig er aktørar på børsen. Dette vil kunne svekke brukarane sin tillit. 10 pst. er også den generelle regelen for eigaravgrensinga i finansinstitusjonar.
Framstegspartiet og Høgre foreslår ei eigaravgrensing på 20 pst., og eg meiner at dette vil kunne vere uheldig.
Ei 20 pst.-grense vil kunne svekke marknaden sin tillit til børsen. Sterk og einsidig eigarkonsentrasjon aukar faren for at enkelte grupper eller aktørar kan verte spesielt tilgodesette. Eg går ut frå at det ikkje er nokon som ønskjer dette. Dessutan vil ei grense på 10 pst. etter mitt syn gi tilstrekkeleg høve til å etablere eit så monaleg eigarskap at vi må kunne forvente at desse aksjonærane vil følgje opp overfor dei styrande organa.
Det skulle ikkje vere nokon grunn til å svekke eigaravgrensinga for å vareta desse omsyna.
10 pst.-regelen kunne derimot vere eit monaleg hinder om f.eks. Oslo Børs skulle inngå eit strategisk samarbeid med ein annan børs. Regjeringa sitt forslag opnar derfor for at ein norsk eller ein utanlandsk børs kan ha opp til 25 pst. eigardel som ledd i ein langsiktig strategisk samarbeidsavtale. Dette vil gi børsane større fleksibilitet og handlingsrom i forhold til den stadig større internasjonaliseringa som vi ser skjer på dette området.
Lovforslaget inneber at stiftelsen Oslo Børs vert omgjord til eit allmennaksjeselskap. Eit breitt fleirtal, Arbeidarpartiet og mesteparten av sentrum, ikkje Senterpartiet, støttar Regjeringa sitt forslag. Salet av aksjar i det nye selskapet trur ein vil gi eit monaleg beløp.
Mens vi i Arbeidarpartiet kan tenke oss å bruke desse inntektene på viktige velferdssatsingar i neste års statsbudsjett, ønskjer Framstegspartiet og Høgre å bruke pengane på ei finansnæring som ikkje akkurat manglar til salt i maten, om vi skal døme etter det som vi ser i mediebiletet i dag.
Dersom Framstegspartiet og Høgre stemmer subsidiært for sentrumspartia sitt forslag på dette punktet, betyr det at dette er noko som ein må kome tilbake til i revidert til våren.
Sjølv om sentrumspartia sitt forslag om oppretting av eit fond til diverse formål for finansnæringa, m.a. forsking, ikkje får følgjer for inndekninga på neste års statsbudsjett, meiner eg at slike løyvingar som det her vert lagt opp til, må gå gjennom dei vanlege kanalane, dei vanlege vurderingane, som t.d. i Forskingsrådet. I tillegg er eg sterkt i tvil om det er denne delen av norsk næringsliv som skal prioriterast i forskingssamanheng. Eg registrerer likevel med glede at inntektene frå salet av aksjane i Oslo Børs vil verte overførte til statskassa og brukte til auka satsing på velferd i 2001-budsjettet. Så får vi heller kome tilbake til andre akt i dette spørsmålet til våren.
I samband med behandlinga av denne proposisjonen har det dukka opp ein diskusjon om innskjerping av innsidereglane. Dette er ein diskusjon som vi i Arbeidarpartiet ønskjer velkomen. Eg vil her berre kort vise til at finansministeren har skrive til komiteen og sagt at nye forslag om innskjerping av innsidereglane vil verte lagde fram, slik at dei eventuelt kan behandlast av Stortinget i vårsesjonen. Men det som det er viktig å få markert i denne samanhengen, er at det her er snakk om ei målsetting, og, som det også avteiknar seg i den nye børslova, er det snakk om skjerpingar som vi støttar fullt ut. Og vi trur at dette vil auke tilliten til finansmarknaden og gi meir effektive og velordna marknadsplassar for finansielle instrument. Og etikk og moral, kva som er rett og kva som er gale, kan dessverre ikkje regulerast, for det viser seg å vere eit personleg spørsmål. Eg vil i denne samanhengen vise til saksordføraren sitt innlegg og også den vekta som komiteen har lagt på dette spørsmålet i komiteinnstillinga.
Regjeringa foreslår at den nye børslova sine reglar skal kunne gjelde på marknadsplassar for varederivat, men at sjølve reguleringa med handel av varederivat i sin heilskap skal verte behandla i ein eigen proposisjon seinare. Dei andre partia – utanom Arbeidarpartiet og SV – ønskjer å behandle spørsmålet om netting av varederivat allereie no. Varederivatutvalet, som la fram si innstilling i september 1999, foreslår reglar som opnar for slik netting. Denne ordninga vil kunne ha særleg mykje å seie for norske kraftbørsar sin konkurransesituasjon i forhold til utanlandske kraftbørsar som har ei slik ordning i dag. Vi er truleg ikkje ueinige med dei andre partia i sak, men i Arbeidarpartiet støttar vi Regjeringa sitt syn om at alle spørsmåla som er knytte til sjølve reguleringa av handelen med varederivat, vert behandla i ein eigen proposisjon som vi no er kjende med kan leggast fram så tidleg som til våren. Det betyr at Arbeidarpartiet stemmer mot forslaget til § 10-1 i lov om verdipapirhandel, slik som det går fram av innstillinga.
Lars Gunnar Lie (KrF): Det er ei sentral og viktig lov for næringslivet Odelstinget i dag skal gjera vedtak om. Lova skal vera grunnlaget for og medverka til at vi får ein effektiv, ordna og tillitvekkjande marknad for omsetnad av finansielle instrument. Dette har svært mykje å seia i ein samfunnsøkonomisk samanheng, med tanke på kapitaloppbygging og at kapitalen vert kanalisert der den gjev mest igjen.
Børsen si viktige oppgåve er m.a. å leggja til rette for sjølve marknadsplassen, for handelen og for rolla som kontrollør av at visse krav vert oppfylte for det som skal omsetjast og noterast på børsen, og for dei som skal handla på børsen. Det er òg viktig å understreka at lovframlegget har ei utforming som gjer at børsen og eventuelle andre marknadsplassar skal kunna vera med i dei strukturendringane ein reknar med vil koma, og lova er forma slik at ein kan møta den teknologiske utviklinga på dette området.
Under handsaminga i komiteen er det brei tilslutnad til dei fleste av paragrafane og til dei områda som er tekne opp i lovframlegget. Tilrådinga frå komiteen er derfor så klårgjerande at eg ikkje finn grunn til å gå inn på andre område enn dei vi frå Kristeleg Folkeparti si side har vore spesielt opptekne av.
Det første eg vil koma inn på, gjeld omgrepa «børs» og «autorisert marknadsplass». Kristeleg Folkeparti meiner at desse omgrepa berre skal kunna nyttast for føretak som får konsesjon. Vi kan heller ikkje sjå at det vil vera så tyngjande for ein autorisert marknadsplass å søkja om konsesjon at det vil hindra utviklinga av alternative marknadsplassar. Samstundes er det viktig for meg å leggja til at det bør og skal vera skilnad på dei krava som vert stilte til børsverksemd der det er relativt store verksemder, samanlikna med dei krava som skal stillast til autoriserte marknader der ein stort sett har små og nystarta verksemder. Derfor er det rimeleg at krava til rapportering og opptak er noko annleis og mindre omfattande enn dei som vert stilte til børsverksemd.
Det er ein samla komite som har vore oppteken av at børs- og marknadsplassar og omsetnad av verdipapir skal gå føre seg på ein måte som vekkjer tillit. I den samanhengen har ein i komiteen òg vore innom spørsmålet om det vil vera fornuftig å oppretta eit aksjetilsyn. Etter svaret frå finansministeren om dette i brev av 3. oktober har komiteen samla seg om at ein ønskjer å få dette vurdert frå departementet si side, og at det så vert lagt fram for Stortinget på ein eigna måte.
Når det gjeld organisasjonsform, meiner Kristeleg Folkeparti at allmennaksjeselskap er den beste forma for Oslo Børs. Deregulering, internasjonalisering og framvekst av ny teknologi inneber at dei nasjonale børsane står framfor ein heilt ny konkurransesituasjon som også vil medføra endringar i form av ulike måtar å samarbeida på. Og då vil allmennaksjeselskapsforma vera den mest tenlege måten å organisera børsen på.
I tråd med ønsket om spreiing av eigarskap, at ein einskildeigar ikkje skal få for dominerande posisjon i børsen, sluttar vi oss til Regjeringa sitt framlegg om å setja ei avgrensing på 10 pst. for den einskilde aksjonæren, men at vi samstundes opnar for høve til å gje dispensasjon for opp til 25 pst. i samband med strategiske samarbeidsavtalar.
Det siste punktet eg vil koma inn på, gjeld verdiane i Oslo Børs slik den er i dag, og korleis dei skal disponerast når børsen vert aksjeselskap. Frå Kristeleg Folkeparti si side meiner vi at det vil vera rett å bruka ein del av dei inntektene ein får ved sal av børsen, til eit fond som fremjar auka kunnskap om kapitaldaning, sparing, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikken og forsking på desse områda. Det er naturleg at ein del av dei verdiane som er skapte gjennom Oslo Børs si verksemd gjennom dei åra børsen har eksistert, bør kunna forsvarast brukte i ein slik samanheng. Derfor ønskjer vi at Regjeringa i samband med revidert budsjett for 2001, når ein ser storleiken på den kapitalen som kjem fram ved salet, kjem attende til Stortinget med framlegg om at det skal opprettast eit fond som har dette føremålet. Storleiken på dette fondet må vera av eit slikt omfang at avkastinga på det gjev inntekter som gjer at ein kan få midlar til både forsking på høgt nivå, informasjon og kunnskap om kapitaldaning, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikk, nasjonalt eigarskap, nyskaping osb. Dette meiner eg er viktige signal om kva vi meiner skal leggjast som premiss for eit slikt fond, og det er også svar på det representanten Siv Jensen etterlyste i sitt innlegg. Eg vil elles gje uttrykk for takksemd til Framstegspartiet for signal om subsidiær støtte til vårt framlegg.
Eg tek med dette opp framlegget frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i innstillinga.
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Lars Gunnar Lie har tatt opp det forslag han viste til.
Børge Brende (H): Når man leser gjennom den proposisjonen som Regjeringen har fremmet, er det utrolig å tenke på at tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Einar Førde, for en del års tid siden sa at det ikke var noen vits i å bære havre til en død hest – og da var det børsen han tenkte på – for i den proposisjonen som finansministeren og andre har satt navnet sitt under, står det at børsen i dag spiller en viktig rolle i det å bidra
«til kapitaloppbyggingen i samfunnet, og til at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i fordelingen av samfunnets ressurser».
Hesten var ikke så død som man trodde! Det er åpenbart at børsen er det viktige instrument vi har i Norge for at bedrifter som trenger mer kapital til å utvikle seg og til å gjennomføre prosjekter, blir tilført egenkapital. Det er en grei erkjennelse å ha i bunnen.
I tillegg til børsen har vi også et såkalt marked for ikke-børsnoterte selskaper, gråmarkedet. Daglig omsettes det for 50 mill. kr i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets liste. Det er faktisk slik at komiteen skriver i innstillingen at man er enig om følgende:
«Dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene.»
Regjeringen foreslår noen endringer på dette området, og det er at de autoriserte markedsplassene som vi har i dag, skal bli konsesjonsbelagt, slik som det også skal gjøres til børsen. Her er komiteens flertall kritisk til at det skal være de samme konsesjonskrav for børs og autoriserte markeder, og skriver også i innstillingen at det
«vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert til distriktene og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon.»
Det er da slik at Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at de autoriserte markedsplassene ikke skal konsesjonsbelegges, mens sentrum er med på konsesjonskravet, men gjør det helt klart at det ikke skal stilles de samme krav til informasjonsplikt for de små selskapene som det gjøres for de store børsnoterte. Jeg synes det kunne være greit om finansministeren utdyper i sitt innlegg om han tar med seg den flertallsmerknaden i det videre arbeidet. Dette er en avveining. Men vi må ikke stille oss slik at konsesjonskravet bidrar til at det skal være årsberetninger og krav for disse bedriftene på lik linje med de store børsnoterte, som Hydro o.l. Det er for oss vesentlig.
Det ble nevnt fra Arbeiderpartiets side at man i Danmark også har konsesjonsbelagt de autoriserte markedsplassene. Det er riktig, men så har man heller ikke noe gråmarked som fungerer i Danmark. I Sverige har man et gråmarked som fungerer, og der har man ikke konsesjonsbelagt dette. Vi er vant til å høre at hvis man ikke får det som i Sverige, så flytter man over kjølen. Men da må man være oppmerksom på i den videre behandlingen at det ikke må utformes slik at så skjer. Der synes jeg man har et betydelig ansvar. Men samtidig vet vi at gråmarkedet ikke er helt slik som det bør være. I avveiningen mellom å konsesjonsbelegge de autoriserte markedsplassene og det å stramme inn innsidereglene, ville jeg valgt det siste – prøvd med det – fordi innsidereglene som gjelder for børsvirksomhet for øvrig, gjelder ikke for gråmarkedet, og det bør de. Brevet fra finansministeren var derfor beroligende i så måte. Vi ønsker først å forsøke det og imøteser en proposisjon fra Regjeringens side om at innsidereglene også får anvendelse for gråmarkedet. Det er det behov for, for det må også være tillit til at det ikke bare er de som sitter med innsideinformasjon som kan tjene penger i gråmarkedet, for det vil svekke også de små og mellomstore bedriftenes muligheter.
Endringer i konkurransesituasjonen internasjonalt gjør at de tradisjonelle børsene kommer under sterkt konkurransepress og må effektivisere sin virksomhet, dels gjennom å inngå allianser for å overleve i den nye konkurransesituasjonen. Slik sett er det fornuftig å gi børsen en mulighet til å omdanne seg til AS. Det er helt riktig, og jeg synes også at det kan være riktig å la langsiktige eiere få eie mer enn 10 pst. Jeg tror faktisk det kan skape større stabilitet i eierforholdene, jf. en del av våre finansinstitusjoner, enn med en 10 pst.-regel. Derfor velger vi å gå inn for en 20 pst.-opsjon.
Så til spørsmålet om salgsprovenyet. Først har det en juridisk side. Departementet og Regjeringen foreslår at hele salgsprovenyet skal gå rett inn i statskassen. Dette har man innhentet lovavdelingens syn på, og lovavdelingen har i en betenkning til departementet skrevet at «man antar» at dette ikke vil være i strid med Grunnloven § 105. Jeg synes ikke det er et veldig sterkt juridisk grunnlag for å ta disse midlene, og komiteen har da også fått oversendt en betenkning fra prof. dr.jur. Geir Woxholth, som har konkludert med at å ta disse midlene fra børsen – det er jo innskutte midler fra dem som faktisk har brukt børsen – er i strid med Grunnloven § 105 og ren konfiskasjon. Jeg lurer på om statsråden i sitt innlegg kunne kommentere den betenkningen som har kommet fra Woxholth, og si noe om hvor sikker han føler seg på at han har et trygt juridisk grunnlag for å ta disse midlene.
Men det å avvise fullt ut å ta disse midlene inn i statskassen, har ikke fått flertall i komiteen, det er bare representanten Bastesen, Fremskrittspartiet og Høyre som står bak det. Men sentrum har heldigvis gått halvveis inn for det som var Børslovutvalgets forslag, knyttet til å fremme et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter. Det kan være et nyttig bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, utdannelse samt markedsføring og opplysningsvirksomhet knyttet til formålet å bruke deler av disse midlene til et fond, en stiftelse. Så i likhet med representanten Jensen, som vel åpenbart håper at også Høyre slutter seg subsidiært til sentrums forslag, vil jeg glede representanten Lie og varsle at forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vi slutte oss subsidiært til, hvis vårt forslag faller.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg viser til innlegget fra Lars Gunnar Lie, som har redegjort for de områder hvor sentrum står samlet. Jeg viser også til innstillingen, hvor Senterpartiets standpunkt i de ulike spørsmål framgår. Jeg skal derfor nøye meg med å kommentere et par forhold.
Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om innsidehandel, manglende tillit og for svak kontroll med børsens virksomhet opp. Investorer – også store investorer – klager på manglende kontroll, bl.a. med innsidehandel. Og børsen på sin side klager på Kredittilsynet, over at for få av de saker som oversendes, ender i reaksjoner.
Tillit til børsen er helt avgjørende for den virksomhet som børsen skal drive. Verken børsen, næringslivet, investorer eller samfunnet er tjent med et kapitalmarked som er preget av holdninger som at vi er så få i dette landet, som har vært en gjenganger i enkelte kretser i det aller siste. Hvis ikke håndhevelsen av regelverket oppfattes som effektiv av markedet, og dersom risikoen for å bli oppdaget hvis uregelmessigheter foregår, ikke er tilstrekkelig stor, kan det lett gå mot en utvikling hvor tilliten til børsen svekkes stadig mer. Dette er ingen av oss tjent med, og det er derfor nødvendig å ha en streng kontroll og et strengt tilsyn med virksomheten i verdipapirmarkedet og ved Oslo Børs.
Jeg er derfor glad for at innsidereglene blir gjennomgått, og at det også er tilslutning til vårt ønske om å få til en vurdering av opprettelse av et aksjetilsyn. Jeg tror dessverre det er en helt nødvendig vei å gå. Og når jeg sier dessverre, er det fordi vi på en rekke områder har ulike tilsyn, men på dette området har vi altså sett en utvikling i den senere tid som etter min oppfatning i aller høyeste grad rettferdiggjør opprettelsen av et slikt aksjetilsyn.
Senterpartiet og SV står sammen om et forslag om å opprettholde børsen som en selveiende stiftelse. Etter min oppfatning er det viktig å ha en nasjonal børs. En omdannelse til et allmennaksjeselskap vil etter min oppfatning lett føre til at børsen i løpet av noen år ikke lenger er en nasjonal børs, men en del av f.eks. en nordisk børs. Det er en utvikling vi ønsker å motvirke. Det er ikke sannsynliggjort noen gevinst ved omdannelse til et aksjeselskap som vi har funnet er tungtveiende nok argument for å gjøre et slikt grep.
Senterpartiet ønsker derfor å videreføre børsen som en selveiende stiftelse, og jeg vil på det grunnlag ta opp det forslag der vi er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslag han selv refererte til.
Øystein Djupedal (SV): La meg helt kort kommentere et par forhold i innstillingen der SV har et avvikende syn – også på et par viktige punkter.
Bakgrunnen for dagens lovutkast er altså Børslovutvalgets innstilling, og når det gjelder organisering av Oslo Børs, kom ikke Børslovutvalget med noen entydig anbefaling. Tvert imot sa utvalget at både en selveiende stiftelse som børsen er i dag, og et allmennaksjeselskap kunne ha sine fordeler. Jeg er derfor overrasket over at Regjeringen legger fram et forslag om allmennaksjeselskap uten videre refleksjoner. Det vil i realiteten bety et AS med omsettelige aksjer, og for en børs fører det til mange betydelige problemer, som jeg skal komme litt tilbake til.
SVs utgangspunkt er at vi ønsker at børsen skal videreføres som en selveiende stiftelse, først og fremst fordi børsen er en viktig markedsplass for omsetning av verdipapir og ikke skal komme i konflikt med sine eiere – en situasjon man fort kan komme i.
Det er viktig å ha en nasjonal børs. Det er viktig at Oslo Børs ikke blir en filial, slik Norge dessverre er i ferd med å bli et rent filialland, der utenlandske selskaper eier viktig norsk næringsvirksomhet. Det kan godt skje i dette tilfellet også. Det betyr at et lite land som Norge ikke vil ha mulighet til å sørge for at man har omsetning av verdipapir av betydning på sin egen nasjonale børs. Jeg tror at en selveiende stiftelse i så måte hadde vært langt mer gunstig for omsetning av verdipapir i Norge.
Jeg synes også det er vanskelig å tenke seg – eller i hvert fall burde det ha vært problematisert langt mer – at det da er de samme aktørene som er på Oslo Børs, som skal eie Oslo Børs. Dette systemet kjenner vi jo fra mange andre land, så sånn sett er det godt mulig å tenke seg at det vil fungere, men samtidig er Norge en svært liten nasjon med svært lav omsetning på børsen og svært få betydelige selskaper. Dette blir spesielt problematisk når man ser at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en eierbegrensning på 20 pst. Tross alt er det bedre med 10 pst. som flertallet, inkludert SV, nå går inn for, men samtidig er det problematisk at Storebrand, Hydro, Statoil – kanskje ikke Statoil, det er ikke blitt aksjeselskap ennå – eller hvem vet jeg, skal eie den samme verdipapiromsetningsbørsen som de selv er aktør på.
Med tanke på alle de konflikter – etiske habilitetskonflikter – vi ser i norsk næringsliv, tror jeg vi skal unngå at norsk næringsliv har mulighet til å havne i den type trøbbel. Det er SVs utgangspunkt for at vi mener at børsen burde vært organisert som en selveiende stiftelse.
Som konklusjon vil jeg si at det kan tenkes at utviklingen kan gå sånn at Norge vil få en liten og marginalisert børs hvis den slås sammen med eller kjøpes opp av utenlandske selskaper. Det ligger ingen garanti her for at ikke Oslo Børs rett og slett blir en ren filial.
La meg også kommentere de pengene som Oslo Børs vil skaffe ved et salg. Vi er ikke imot forskning, ei heller imot at man bruker en del av disse pengene på forskning når det gjelder alt som går på omsetning av verdipapir, men vi mener at det må ses i sammenheng med all annen forskning her i landet, og at disse pengene ikke nødvendigvis skal øremerkes til denne type forskning. Det betyr at det er viktig at man tar disse pengene inn i statskassen, og så får statskassen gå videre på hvordan man prioriterer norsk forskning, gjennom Norges forskningsråd.
Dessverre er SV, sammen med Senterpartiet, i mindretall her når det gjelder det viktigste spørsmålet. Jeg registrerer at sentrum har sprukket, jeg ser at det i medlemsavisen Sentrum er betydelig uro på grunn av Senterpartiets veivalg, knyttet til sentrumsalternativet, så det kan jo være et forsiktig forsøk fra Senterpartiet på å løsrive seg fra en allianse man ikke har fått så mye politisk gevinst av.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Formålet med børsloven er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for verdipapirer og andre finansielle instrumenter.
Børser og andre markedsplasser for finansielle instrumenter står foran viktige internasjonale utfordringer som følge av bl.a. økt økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling. Lovforslaget er utformet under hensyn til at norske markedsplasser skal kunne delta på en hensiktsmessig måte i de strukturendringene som må forventes å gjøre seg gjeldende. Lovforslaget tar bl.a. sikte på å redusere børsers tilknytning til og oppgaver innenfor offentlig forvaltning.
Etter utredning av alternative modeller for organisering av børsvirksomhet er det i proposisjonen foreslått at børs skal organiseres som allmennaksjeselskap. I praksis betyr det at Oslo Børs må omdannes, noe Oslo Børs selv har ønsket.
Det legges opp til å regulere såkalte autoriserte markedsplasser. Børser og autoriserte markedsplasser underlegges tilsyn fra Kredittilsynet. Proposisjonen inneholder også en generell oppdatering av børsloven. Det er videre foreslått enkelte endringer i verdipapirhandelloven, kredittilsynsloven og finansieringsvirksomhetsloven.
Jeg konstaterer at komiteen i innstillingen har fulgt opp de aller fleste delene av Regjeringens forslag.
Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til komitemerknadene på fire områder.
Når det gjelder autoriserte markedsplasser, har jeg merket meg at et flertall støtter forslaget om konsesjonsplikt for autoriserte markedsplasser. Jeg har også merket meg at et annet flertall understreker at det bør være forskjell både på kravene for markedsplasser sammenliknet med børs, og på kravene til utstedere notert på markedsplasser sammenliknet med utstedere notert på børs.
Lovforslaget åpner nettopp for dette. Det er noe enklere krav til autoriserte markedsplasser enn til børs. Markedsplassene kan etter lovforslaget på viktige områder selv bestemme hvilke krav de skal sette til utstederne. Formålet med å foreslå lovregler for autoriserte markedsplasser er nettopp å legge til rette for markedsplasser som kan stille noe mindre krav til utstederne enn det børsen gjør. Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at vi i lovforslaget har gått noe lenger enn det utvalget foreslo med å fastsette at flere av innsidereglene enn det utvalget foreslo, skal gjelde for handel med instrumenter notert på autoriserte markedsplasser.
Når det gjelder salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs, er det både i proposisjonen og i senere brev til komiteen vist til at det ikke er noe rettslig til hinder for at Stortinget fastsetter at salgsinntektene skal overføres til staten.
Vi har også et internt språk i Stortinget, og begrepet «antar» er nok et noe sterkere juridisk uttrykk enn det er i det folkelige uttrykk.
Jeg har merket meg at det er et flertall i komiteen for at det fastsettes i loven at den formue som oppstår ved salg av aksjene skal overføres til staten.
Jeg har merket meg at en samlet komite
«mener det er behov for å sikre et høyt nivå innenfor akademisk forskning og utdanning».
Jeg legger til grunn at dette synspunktet er generelt og ikke alene har sammenheng med tilfeldige inntekter staten måtte få på forskjellige tidspunkter.
Salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs må forventes å bli store, og de formål som eventuelt skulle tilgodesees, er så brede at det ikke ville være fornuftig å øremerke bruken av disse salgsinntektene. Tvert imot er det viktig at midlene som skal gå til støtte av akademisk forskning, høyere utdanning og informasjon, sees i sammenheng med andre bevilgninger til formålet og den generelle prioritering mellom satsing innenfor statsbudsjettets samlede utgifter. Jeg har imidlertid merket meg forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som er varslet subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og vil selvfølgelig forholde meg til det.
Når det gjelder nettingregler for kraftderivater, har jeg merket meg at komiteen har sluttet seg til forslaget om en forskriftshjemmel som vil gjøre det mulig å gi børskonsesjon til markedsplasser for varederivater. Jeg har også merket meg at et flertall ønsker at det nå gis hjemmel for å utforme forskrifter som innebærer at reglene i verdipapirhandelloven § 10-2 og 10-3 om at skriftlig motregningsavtale og sikkerhet overfor oppgjørssentral skal kunne opprettholdes i konkurs, skal kunne omfatte også avtaler om omsettelige termin- og opsjonskontrakter knyttet til varer og tjenester.
Et utvalg har vurdert behovet for regulering av handel med varederivater og kommet med forslag til lovregler om dette. Utvalget drøfter regulering av markedsplass, mellommenn og selve handelen samt tilsynsspørsmål. Det er en lang rekke spørsmål som må avklares i tillegg til de spørsmål komiteen nevner i denne innstillingen. Et vanskelig spørsmål er f.eks. om innsidehandelsforbudet i verdipapirhandelloven også skal gjelde for handel med varederivater. Jeg har lagt opp til å behandle disse spørsmålene mest mulig samlet på bakgrunn av varederivatutvalgets innstilling.
Når det gjelder innsideregler, har jeg merket meg at:
«Komiteen er opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt og ikke minst tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er notert eller unotert.»
Komiteen anfører også:
«Gjeldende regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel vanskelig kan bevises.»
Jeg vil i den forbindelse nevne at det i Ot.prp. nr. 72 for 1990-91 ble foreslått en regel om omvendt bevisbyrde for primærinnsidere som handlet mens det faktisk forelå fortrolig, kurssensitiv informasjon om utstederen. Komiteen sluttet seg imidlertid ikke til det på dette tidspunktet.
Som nevnt er det i det lovforslaget vi nå behandler, foreslått at forbudet mot innsidehandel også skal gjelde for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på autoriserte markedsplasser.
Som jeg også har sagt bl.a. i finanstalen og i brev til komiteen, vil jeg legge fram et forslag til klargjøring, effektivisering og skjerping av reglene om ulovlig innsidehandel til våren. Behovet for slik skjerping er ytterligere fastslått gjennom den siste tids øvelser i finansmiljøene.
Siv Jensen (Frp): Jeg skal være kort, men jeg vil veldig gjerne be finansministeren utdype litt Regjeringens synspunkter i forhold til provenyet fra omdanningen.
Det er registrert at finansministeren gav uttrykk for at fordi det ikke rettslig sett, i henhold til Regjeringens vurdering, er noe i veien for å konfiskere pengene, ja, så gjør man det. Mener Regjeringen at fordi det ikke er noe rettslig i veien for det, så er det ok? Eller mener Regjeringen at den har krav på midler som for så vidt ikke er statskassen vedkommende? Det spørsmålet registrerte jeg at finansministeren ikke svarte på. En betydelig del av innvendingen som mindretallet har, er jo at det ikke er åpenbart at statskassen har rett til disse pengene. Man har altså funnet en eller annen rettslig argumentasjon som på en måte skal forsvare konfiskasjonen. Det vil jeg veldig gjerne har en utdyping av, særlig fordi det er kommet svært gode forslag og grunner til hvordan man kan benytte provenyet på en annen og hensiktsmessig måte. Jeg registrerer at finansministeren har en viss bekymring over at dette er så store midler. Mener man da at fordi dette er så store midler, så er statskassen bedre skikket eller bedre egnet til å forvalte disse pengene, enn en børsstiftelse som skal bruke dette på forskning, utdanning og informasjonsarbeid?
Jeg vil veldig gjerne at statsråden utdyper dette litt nærmere.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først reservere meg mot bruk av ordet konfiskasjon, som jeg ikke kjenner meg igjen i i forhold til det tema vi her diskuterer.
Det er to forhold som her er vesentlig. Det ene er det rettslige grunnlaget. Det mener vi er avklart, og at det ikke er noe til hinder for den framgangsmåte som Regjeringen har foreslått. Det andre er spørsmålet om det er hensiktsmessig eller riktig å gjøre det. Regjeringens samlede vurdering er altså at de midlene riktigst bør tilfalle statskassen, og der inngå i den samlede prioritering som legges til grunn. Jeg konstaterer at et flertall i Stortinget også legger til grunn det som et utgangspunkt, men at det er en vurdering at noe av midlene skal kunne disponeres til nærmere angitte formål. I den utstrekning det blir vedtatt i dag, tar jeg selvfølgelig det til etterretning.
Når det gjelder størrelsen på beløpet, er jo dette et beløp som er lagt inn på Tilfeldige inntekter i budsjettforslaget for 2001, slik at også disponering av deler av midlene har som konsekvens at bevilgningen på posten Tilfeldige inntekter blir tilsvarende mindre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 59)
Gunnar Skaug gjeninntok her presidentplassen.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen
forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre
forslag nr. 3, fra Lars Gunnar Lie på vegne av
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne
av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 3, fra Kristelig folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap
om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt
næringslivsetikk og også forskning på disse
områdene.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om børsvirksomhet m.m. (børsloven)
Del I Innledende bestemmelser
Kapittel 1 Alminnelige regler
§ 1-1 Lovens formål
Lovens formål er å legge
til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for
finansielle instrumenter.
§ 1-2 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder virksomhet som børs
eller autorisert markedsplass i Norge. Kongen gir forskrift
om denne lovs anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen
og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Loven gjelder også virksomhet som
norsk børs eller autorisert markedsplass driver
i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet,
med mindre annet er fastsatt av departementet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 1-3 Definisjoner
Med autorisert markedsplass menes foretak som
organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der
det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering av finansielle instrumenter.
Med børs menes foretak som organiserer
eller driver et marked for finansielle instrumenter der
det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering
i overensstemmelse med kravene i § 5-6 med forskrifter.
Presidenten: Til § 1-3 første
ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Bastesen. Forslaget lyder:
Ǥ 1-3
første ledd:
Med autorisert markedsplass menes foretak som
organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter
der det legges til rette for handel ved regelmessig og
offentlig kursnotering av finansielle instrumenter, og
som har tillatelse etter loven her.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.03.14)Videre var innstillet:
§ 1-4 Lovens anvendelse
for markedsplasser for
varederivater
Departementet kan i forskrift fastsette at
denne lov og forskrifter gitt i medhold av denne lov helt eller
delvis skal få anvendelse for foretak som organiserer eller
driver et marked for varederivater. Departementet kan
også i forskrift gi regler for slike foretak som utfyller,
supplerer eller avviker fra regler gitt i eller i medhold av loven.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel 2 Krav om tillatelse m.v.
§ 2-1 Tillatelse
til å drive virksomhet som børs eller autorisert
markedsplass
Virksomhet som børs eller autorisert
markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse
til dette fra departementet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om en virksomhet omfattes av bestemmelsen i første
ledd.
Foretak som ikke har tillatelse som børs
etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen børs
i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet,
dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket
har tillatelse som børs etter denne loven. Foretak som
ikke har tillatelse som autorisert markedsplass etter denne loven kan
ikke benytte betegnelsen autorisert markedsplass i eller som tillegg
til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken
er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon
som autorisert markedsplass etter denne loven.
Med regulert marked menes foretak med tillatelse som
børs eller autorisert markedsplass. Foretak som ikke har
tillatelse som børs eller autorisert markedsplass
kan ikke benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg
til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken
er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon
som børs eller autorisert markedsplass etter denne loven.
Presidenten: Til første ledd foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
Ǥ 2-1
første ledd:
Virksomhet som børs kan bare drives
av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departementet
kan etter søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet
som autorisert markedsplass.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.03.52)Videre var innstillet:
§ 2-2 Konsesjonsmyndighet.
Søknad om tillatelse
Departementet kan gi tillatelse som børs
eller autorisert markedsplass til foretak som oppfyller
kravene i loven her. Søknad om tillatelse som
børs eller autorisert markedsplass skal inneholde
de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden
og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Utkast til regler
og forretningsvilkår i henhold til kapittel 5 eller kapittel
6 skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere
opplysninger.
Vedtak om tillatelse skal meddeles søker
snarest mulig og senest seks måneder etter at
søknaden ble mottatt. Dersom ikke søknaden inneholder
opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
§ 2-3 Bortfall, endring
og tilbakekall av tillatelse
Tillatelse etter § 2-2 bortfaller
dersom børs eller autorisert markedsplass kommer under
konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.
Departementet kan helt eller delvis endre,
herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle
tillatelse som børs eller autorisert markedsplass dersom:
a. foretaket ikke
gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir
uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive
virksomhet som børs eller autorisert markedsplass
i mer enn seks måneder,
b. foretaket har fått tillatelsen
ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
c. foretaket ikke lenger oppfyller de
vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene
til ansvarlig kapital og likviditet,
d. foretaket alvorlig eller systematisk
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
e. mislige forhold hos foretaket gir
grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan
skade allmenne interesser, eller
f. foretaket ikke etterkommer pålegg
gitt i medhold av § 8-4 eller lov 7. desember 1956 nr.
1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel m.v. § 4 første ledd nr. 7.
§ 2-4 Sammenslåing
og deling av børs m.v.
Vedtak om sammenslåing og deling av
foretak med tillatelse som børs skal meddeles departementet
minst tre måneder før vedtaket gjennomføres.
Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en vesentlig del
av børsens konsesjonspliktige virksomhet. Kongen avgjør
i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig
del av den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet
kan innen tre måneder fra den dag melding er
mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse som
nevnt i første og annet punktum, sette vilkår
for gjennomføring av transaksjonen eller endre den konsesjon
som foreligger.
§ 2-5 Virksomhet i utlandet
Norsk børs eller autorisert markedsplass
som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom
datterselskap eller filial, skal ha tillatelse
fra departementet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Del II Børs
Kapittel 3 Organisasjonsform, organer m.v.
§ 3-1 Organisasjonsform
Børs skal være organisert
som allmennaksjeselskap.
Vedtektene og endringer i disse skal forelegges
departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om
innhold og godkjenning av børsers vedtekter.
Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av
den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring.
Presidenten: Til første ledd foreligger
et avvikende forslag, nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
Ǥ 3-1
første ledd:
Børs skal være organisert
som selveiende institusjon. Departementet kan gi nærmere
regler om børs organisert som selveiende institusjon.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.04.37)Videre var innstillet:
§ 3-2 Styre og ledelse
Børs skal ha et styre med minst fem
medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar
i ledelsen av børs skal ha relevante kvalifikasjoner og
yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke
ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta
at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig
måte.
Børs skal gi Kredittilsynet melding
ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder
eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten.
Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd,
og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner
og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet.
Kredittilsynet kan gi pålegg om at
endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre
at vilkårene i første og annet ledd ikke oppfylles.
§ 3-3 Kontrollkomité
Børs skal ha en kontrollkomité på minst
tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal
føre tilsyn med at børsen følger lover,
forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter
og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere
sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen
skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen
skal godkjennes av Kredittilsynet. Kontrollkomiteen skal hvert år
gi melding til generalforsamlingen og Kredittilsynet om
sitt arbeid. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om
sammensetningen av og virksomheten til børsers kontrollkomité.
§ 3-4 Internkontroll
Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og
forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres
og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar
med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan
gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll.
Daglig leder skal sørge for at internkontroll
etableres og gjennomføres i henhold til lov og
forskrifter, samt styrets retningslinjer og pålegg.
§ 3-5 Revisor
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om revisors arbeidsoppgaver i børs.
§ 3-6 Taushetsplikt
Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen
plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap
til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige
eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne
eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre
bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og
salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a
til 13e får tilsvarende anvendelse.
Taushetsplikten gjelder også etter
at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.
Taushetsplikt etter første og annet
ledd i denne bestemmelse er ikke til hinder for at opplysninger
gis tilsynsmyndighetene.
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, verdipapirsentral,
oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske
tilsynsmyndigheter.
§ 3-7 Habilitetsregler
Tillitsvalgte og ansatte ved børs
må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen
av spørsmål som har slik særlig betydning
for egen del eller for noen nærstående at
vedkommende må anses for å ha en fremtredende
personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen
eller avgjørelsen av noe spørsmål
som har fremtredende økonomisk særinteresse for
selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon
som vedkommende er knyttet til.
Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger
i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv eller
bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt
til notering og handel på vedkommende børs.
Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte
og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme
konsern som børs.
§ 3-8 Adgang til å eie
finansielle instrumenter m.m.
Børs kan ikke eie finansielle instrumenter
som er opptatt til notering og handel på vedkommende børs,
eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater
utstedt av en EØS-stat.
Børsens ansatte kan bare erverve eller
avhende finansielle instrumenter i den utstrekning det
følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet
kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang
til å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette
forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen
eller Kredittilsynet egne handler og handler foretatt av nærstående.
Reglene i annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ansatte
og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme
konsern som børs.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel 4 Eier- og kapitalforhold m.v.
§ 4-1 Eierbegrensninger
Ingen kan eie aksjer som representerer mer
enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.
Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli
eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv
av aksjene. Departementet kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra reglene i leddet her.
Begrensningene i første ledd er ikke
til hinder for at en børs eies 100 prosent av et foretak
med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet
enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene
ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet
eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette.
Første ledd gjelder tilsvarende for slike foretak.
Departementet kan gi tillatelse til at norsk
eller utenlandsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler
svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene
i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale
mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten,
når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide
børsen med flertall som for vedtektsendring,
så lenge avtalen gjelder.
Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid
med reglene i paragrafen her kan departementet fastsette frist for å bringe
eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen
overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene
om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt de passer.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16
kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om
at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet
sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt
nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet
enn retten til å heve utbytte og til å utøve
fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Presidenten: Til første ledd første
punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet
og Høyre. Forslaget lyder:
«Ingen
kan eie aksjer som representerer mer enn 20 pst. av aksjekapitalen
eller stemmene i en børs.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.05.18)Videre var innstillet:
§ 4-2 Stemmerettsbegrensninger
På generalforsamlingen i børs
kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket
eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert
på generalforsamlingen.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke på generalforsamling
i børs som omfattes av bestemmelsene i § 4-1 første
ledd tredje punktum, og annet og tredje ledd.
§ 4-3 Konsolidering av
eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i
forhold til reglene i § 4-1 og § 4-2 de aksjer
som eies eller overtas av
a) aksjeeierens
ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende
forhold,
b) aksjeeierens mindreårige
barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav
a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik
innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren,
og
e) noen som det må antas aksjeeieren
har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre
bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer
etter reglene i første ledd.
§ 4-4 Opptak til notering
av finansielle instrumenter utstedt av børsen
m.v.
Børs kan ikke oppta til notering omsettelige
verdipapirer utstedt av børsen, eller finansielle
instrumenter knyttet til slike.
Departementet kan gi samtykke til at en børs
opptar til notering omsettelige verdipapirer som er utstedt
av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende børs
eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles
vilkår for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal
underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet, samt at foretaket
skal ha opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.
Departementet kan gi nærmere regler
om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende
slikt opptak, om løpende notering og om tilsyn med utsteder
og børsen.
§ 4-5 Krav til ansvarlig
kapital
Børs skal til enhver tid ha en ansvarlig
kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i foretaket.
Ved vurderingen av foretakets risiko skal det
blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko,
operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet
er eksponert for.
Departementet kan gi nærmere regler
om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav
til ansvarlig kapital.
§ 4-6 Likviditetskrav
Børs skal ha en beholdning av likvide
midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut
fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet
kan gi nærmere regler om beregning av likvide midler og
om hva som kan anses som betryggende beholdning.
Kapittel 5 Virksomhetsregler
§ 5-1 Generelle
krav til virksomheten m.v.
Børsvirksomhet skal drives med tilbørlig
hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av
aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet
og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes
markedsverdi.
Børs skal ha de systemer for gjennomføring
av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning
og markedsovervåking som er nødvendige
i forhold til den måten virksomheten er organisert
på.
Til utfylling av denne lov med forskrifter
skal børsen fastsette regler og forretningsvilkår
om opptak til børsnotering, kursnotering, samt om rettigheter
og plikter for utsteder av børsnoterte finansielle instrumenter
og børsmedlemmer. En børs" regler og
forretningsvilkår, og endringer i disse, skal
innsendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan kreve disse endret
dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet
kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler
og forretningsvilkår før endringen eller tillegget
settes i verk.
§ 5-2 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til børsvirksomhet kan børs
bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet
og som ikke svekker tilliten til børsens integritet
og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle
om vilkårene i første punktum er oppfylt.
Dersom børs driver oppgjørsvirksomhet
etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten
drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak
gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Kredittilsynet kan pålegge børs
som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 5-3 Kursnotering
Kursnotering foregår gjennom de kjøps-
og salgstilbud som fremsettes på børs,
samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres
til vedkommende børs.
Børs skal offentliggjøre
kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet.
Børs skal oppbevare innrapporterte
opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år.
Departementet kan gi nærmere regler
om kursnotering, om børsmedlemmenes rapporteringsplikt
og om børsens offentliggjøring av opplysninger
innrapportert etter denne paragraf.
§ 5-4 Deltagelse i kursnotering.
Børsmedlemskap
Bare børsmedlemmer opptatt av vedkommende
børs kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av
børsen.
Børs kan bare oppta medlemmer som
har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon,
og tilstrekkelige tekniske systemer, og som for øvrig
anses skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til
de forpliktelser medlemskapet innebærer. Børsmedlem
må ha de nødvendige offentlige tillatelser til å drive
den virksomhet børsmedlemskapet etter sin art innebærer,
og må oppfylle betingelser og plikter knyttet til børsmedlemskapet.
Børs skal gi foretak med hovedkontor
i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse til å yte
investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 1-2 første ledd nr. 1 til 4 adgang til å delta
i handel og kursnotering på like vilkår som andre
børsmedlemmer.
Departementet kan fastsette nærmere
regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.
Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og
ansatte hos børsmedlem er uten hinder av taushetsplikt
forpliktet til å gi vedkommende børs de opplysninger
som er nødvendig for at den skal kunne oppfylle sine plikter
etter denne lov og annen lovgivning.
§ 5-5 Opphør
og suspensjon av børsmedlemskap
Børs kan bestemme at børsmedlemskapet
skal opphøre dersom et børsmedlem opptrer i strid
med lov eller forskrifter gitt i medhold av lov, ikke lenger tilfredsstiller vilkårene
for medlemskap eller vesentlig misligholder sine plikter etter børsens
regler og forretningsvilkår eller på annen
måte viser seg uskikket som børsmedlem.
Børs kan på samme vilkår
som nevnt i første ledd, suspendere et børsmedlem.
Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet
og ikke ut over 21 dager. Børsen kan dersom særlige
grunner tilsier det vedta forlenget suspensjon for et bestemt tidsrom
ut over 21 dager. Vedtak om suspensjon av børsmedlem, unntatt
vedtak om ny suspensjon, kan ikke påklages.
§ 5-6 Opptak til børsnotering
Finansielle instrumenter kan opptas til børsnotering dersom
vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene
er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for
regelmessig omsetning. Opptak til børsnotering av omsettelige
verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utstederen.
Ved avgjørelsen av om et omsettelig verdipapir skal anses
egnet for børsnotering skal det blant annet legges
vekt på utstederforetakets økonomi. Opptak
til børsnotering av finansielle instrumenter
som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr.
4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel
med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle
instrumentene eller dersom det av et prospekt etter annet
ledd i paragrafen her eller etter verdipapirhandelloven § 5-1
fremgår at slik handel må forventes å skje innen
seks måneder fra tidspunktet fra offentliggjøring av
prospektet.
Utsteder som søker opptak til børsnotering
av omsettelige verdipapirer skal i samsvar med regler
gitt i medhold av tredje ledd og § 5-1 tredje ledd utarbeide prospekt
som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner.
Børsen kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller
annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle
instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om vilkår for å oppta finansielle instrumenter
til børsnotering, herunder om utsteders løpende
forpliktelser, om utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt
eller andre opplysninger. Departementet kan i forskrift fastsette unntak
fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder
av omsettelige verdipapirer som er børsnotert ved annen børs,
samt fra reglene om utsteders opplysningsplikt i § 5-7
for omsettelige verdipapirer som er børsnotert.
§ 5-7 Opplysningsplikt
for utstedere
Etter nærmere regler fastsatt av departementet
skal utstederen av omsettelige verdipapirer offentliggjøre
opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene,
og sende slike opplysninger til den børs der verdipapirene
er notert.
Børs kan kreve at utstedere av børsnoterte
omsettelige verdipapirer, utstederes tillitsvalgte og
ansatte uten hinder av taushetsplikt gir børsen de opplysninger
som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle
sine lovbestemte plikter.
§ 5-8 Strykning fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument
skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller
vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner
for øvrig tilsier det.
Utsteder av børsnoterte omsettelige
verdipapirer kan søke om at disse skal strykes fra børsnotering.
Søknad om at aksjer skal strykes fra
børsnotering kan bare fremmes dersom generalforsamlingen
i utstederselskapet har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer.
Søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering
kan bare fremmes dersom forstanderskapet i sparebanken
har besluttet dette etter reglene for vedtektsendringer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om strykning av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-9 Suspensjon fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument
skal suspenderes fra børsnotering dersom særlige
grunner tilsier det. Suspensjonen må ikke vare
lenger enn påkrevet og ikke i noen tilfelle utover
21 dager. Børsens vedtak om suspensjon kan ikke påklages.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om suspensjon av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-10 Stans av handel
og notering
Departementet kan i ekstraordinære
situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal
stanses. Så vidt mulig skal børsens og Kredittilsynets
uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets
vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet treffe slik
avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes,
kan børs treffe slik avgjørelse.
§ 5-11 Markedsovervåking
Børs skal overvåke handelen
og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse
med lov og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår.
Departementet kan gi nærmere regler om markedsovervåkingen
og om børsers medvirkning i myndighetenes tilsyn
med verdipapirhandelen.
Børs kan kreve at verdipapirsentral
og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt
gir slike opplysninger som er nødvendige for
at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første
ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål.
Departementet kan gi nærmere regler
om opplysningsplikten etter annet ledd, herunder om innskrenkninger i
denne og om det formål opplysningene kan benyttes
til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling
for kostnader ved utlevering av opplysninger.
§ 5-12 Overtredelsesgebyr
Ved brudd på denne lov, forskrifter
gitt i medhold av denne lov eller vesentlige brudd på børsens
regler og forretningsvilkår, kan børs pålegge
utsteder av finansielle instrumenter notert på vedkommende
børs eller børsmedlemmer å betale et
overtredelsesgebyr til børsen. Departementet kan gi nærmere
regler om ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 5-13 Løpende
mulkt
Børs kan pålegge et foretak
eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter denne
lov § 5-4 femte ledd eller § 5-7 eller forskrift
gitt i medhold av § 5-4 fjerde ledd eller § 5-7
første ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten
er oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt.
§ 5-14 Forvaltningslovens
anvendelse på avgjørelser truffet av børs
Når børs treffer avgjørelser
etter denne lov §§ 5- 4, 5-5, 5-6, 5-8, 5-9, 5-12
og 5-13, samt verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5, skal forvaltningslovens
kap. III, IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse.
Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
§ 5-15 Begrensninger i
styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon
Styret i et børsnotert allmennaksjeselskap
som befinner seg i en overtagelsessituasjon, kan ikke
foreta en rettet emisjon til en eller flere bestemt angitte personer eller
foretak på grunnlag av en fullmakt fra generalforsamlingen
etter reglene i allmennaksjeloven § 10-14, med mindre fullmakten
går ut på dette. Kongen kan fastsette
nærmere regler om når et allmennaksjeselskap
skal anses for å være i en overtagelsessituasjon
etter denne bestemmelse.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Del IV Autoriserte markedsplasser
Kapittel 6 Særregler for autorisert markedsplass
§ 6-1 Organisasjonsform
Autorisert markedsplass skal være
organisert som allmennaksjeselskap.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre
oppmerksom på en rettelse. Autoriserte markedsplasser skal
være del III, ikke del IV slik det står i innstillingen.
Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4,
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 6-1:
Autorisert markedsplass skal være
organisert som selveiende institusjon.
Departementet kan gi nærmere regler
om autorisert markedsplass organisert som selveiende institusjon.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling – med
den foretatte rettelse – og forslaget fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.24)Videre var innstillet:
§ 6-2 Krav til aksjeeiere
Erverv av betydelig eierandel i autorisert
markedsplass kan bare gjennomføres etter at melding om
dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.
Med betydelig eierandel menes direkte eller
indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent
av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte
gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse
over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers
egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies
av aksjeeiere som nevnt i § 6-3 nedenfor.
Kredittilsynet skal innen tre måneder
fra den dag melding som nevnt i første ledd er mottatt,
nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet
til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
foretaket.
Ved avhendelse av eierandel som medfører
at eierandelens størrelse kommer under grensene
som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som
nevnt i denne paragraf.
§ 6-3 Konsolidering av
eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i
forhold til reglene i § 6-2 de aksjer som eies eller overtas
av
a) aksjeeierens
ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med
i ekteskapsliknende forhold,
b) aksjeeierens mindreårige
barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav
a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik
innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren,
og
e) noen som det må antas aksjeeieren
har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre
bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer
etter reglene i første ledd.
§ 6-4 Generelle krav til
virksomheten m.v.
Virksomhet som autorisert markedsplass skal
drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet,
nøytralitet og likebehandling av aktører samt
for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at
kursnoteringene gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Markedsplassen skal ha de systemer for gjennomføring
av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning
og markedsovervåking som er nødvendige i forhold
til den måten virksomheten er organisert på.
Til utfylling av denne lov med forskrifter
skal markedsplassen fastsette regler og forretningsvilkår
om opptak til notering og handel, kursnotering, samt om rettigheter
og plikter for utsteder av finansielle instrumenter som
er opptatt til notering og handel og for markedsplassens medlemmer.
Markedsplassens regler og forretningsvilkår,
og endringer i disse skal innsendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet
kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller
forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av
endring og tillegg i regler og forretningsvilkår før
endringen eller tillegget settes i verk.
§ 6-5 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til virksomhet som markedsplass kan
autorisert markedsplass bare drive virksomhet som har
naturlig sammenheng med markedsplassvirksomheten og som
ikke svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhengighet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene
i første punktum er oppfylt.
Dersom en autorisert markedsplass driver oppgjørsvirksomhet
etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten
drives i et eget foretak. Departementet kan i forskrift
eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første
punktum.
Kredittilsynet kan pålegge autorisert
markedsplass som driver annen virksomhet, å drive
denne i et eget foretak.
§ 6-6 Investeringsforetak
med hovedkontor i annen EØS-stat
Autoriserte markedsplasser skal gi foretak
med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse
til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1 til 4, adgang til å delta
i handel og kursnotering på markedsplassen på like vilkår
som andre medlemmer. Departementet kan gi nærmere
regler til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 6-7 Opptak til notering
og handel på autorisert markedsplass
Opptak til notering og handel av omsettelige
verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utsteder.
Utsteder som søker om opptak av omsettelige
verdipapirer til notering og handel på autorisert
markedsplass, skal i samsvar med regler gitt i medhold
av annet punktum og § 6-4 tredje ledd utarbeide
prospekt som skal offentliggjøres før kursnotering
begynner. Departementet kan gi nærmere regler om utarbeidelse
og offentliggjøring av prospekt. Autorisert markedsplass
kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet
informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle
instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Autoriserte markedsplasser kan oppta børsnoterte
finansielle instrumenter til notering og handel. Departementet
kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd
om søknad fra utsteder av omsettelige verdipapirer som
er børsnotert, samt fra reglene om utsteders
opplysningsplikt i § 6-8, jf. § 5-7 for omsettelige
verdipapirer som er børsnotert. Markedsplassen skal rapportere
gjennomførte transaksjoner ved markedsplassen
i slike finansielle instrumenter til vedkommende børs
etter nærmere regler fastsatt av departementet.
§ 6-8 Øvrige bestemmelsers
anvendelse for autoriserte markedsplasser
Følgende regler for børsvirksomhet
i denne lov kommer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser:
§ 3-2 om styre og ledelse
§ 3-4 om internkontroll
§ 3-6 om taushetsplikt
§ 3-7 om habilitet
§ 3-8 om adgang til å eie finansielle
instrumenter m.m.
§ 4-4 om opptak til notering av finansielle instrumenter
utstedt av børsen selv m.m.
§ 4-5 om krav til ansvarlig kapital
§ 4-6 om likviditetskrav
§ 5-3 om kursnotering
§ 5-4 femte ledd om opplysningsplikt for børsmedlem
§ 5-7 om opplysningsplikt for utsteder
§ 5-8 om strykning fra børsnotering
§ 5-9 om suspensjon fra børsnotering
§ 5-11 første ledd om markedsovervåking
§ 5-12 om overtredelsesgebyr
§ 5-13 om løpende mulkt
Departementet kan fastsette nærmere
regler for organiseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. Slike
regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller
i medhold av denne lov. Videre kan fastsettes om og i hvilken utstrekning § 5-11
annet og tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte
markedsplasser.
§ 6-9 Forvaltningslovens
anvendelse for avgjørelser truffet av autoriserte
markedsplasser
Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken
utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når autorisert markedsplass
treffer avgjørelser. Departementet kan fastsette nærmere
regler om saksbehandlingen.
Del IV Fellesbestemmelser
Kapittel 7 Klagenemnd og søksmålsadgang
§ 7-1 Oppnevning og kompetanse
m.v.
Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd
for å avgjøre klager på slike vedtak
som nevnt i § 5-14. Klagenemnden skal ha en leder og en
nestleder som begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet
kan i forskrift fastsette at også andre vedtak
fattet av børs enn de som er nevnt i § 5-14 skal
kunne påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen.
Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser
truffet av autorisert markedsplass kan bringes inn for
klagenemnden.
I tvister mellom private parter som har tilknytning
til de børsnoterte selskaper eller børsomsetningen
eller tilsvarende tilknytning til en autorisert markedsplass,
kan partene avtale at klagenemnden skal opptre som voldgiftsnemnd
etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for
klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere
regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling
og om klagenemndens sammensetning og virksomhet. Slike regler kan
utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller
i medhold av denne lov.
§ 7-2 Dekning av klagenemndens
utgifter
Klagenemndens utgifter dekkes av børser
og autoriserte markedsplasser etter fordeling fastsatt
av departementet etter forslag fra klagenemnden. Departementet
fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage
som angitt i § 7-1 første ledd. Departementet
kan gi nærmere regler om når
gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
Departementet kan gi nærmere regler
om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det
offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger
fra andre parter.
§ 7-3 Søksmålsadgang
Søksmål mot vedtak som omhandlet
i § 5-14 kan ikke reises før klageadgangen er
utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller
gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål
mot avgjørelsen. Frist for søksmål
er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller
tillatelse til søksmål er gitt.
Søksmål mot vedtak truffet
av en børs eller autorisert markedsplass reises
mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre
inn i saken som hjelpeintervenient og kan etter avtale med børsen
eller den autoriserte markedsplassen overta saken.
Kapittel 8 Tilsyn
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Kredittilsynet forestår tilsyn med
børser og autoriserte markedsplasser.
§ 8-2 Opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet
Børs, autorisert markedsplass og selskap
i samme konsern som slike, har plikt til å gi de opplysninger
som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet,
samt til å fremvise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon
som angår virksomheten.
Dersom det inntreffer forhold som medfører
risiko for at børs eller autorisert markedsplass
ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til ansvarlig kapital
og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan
innebære betydelig risiko knyttet til driften av foretaket,
skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette.
Utsteder av finansielle instrumenter som er
børsnotert eller opptatt til handel på en
autorisert markedsplass, plikter å gi Kredittilsynet
de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre
om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene.
Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem plikter å gi
Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig
for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende
medlemskapet eller deltagelsen i handel på børs
eller autorisert markedsplass.
§ 8-3 Innskrenking av
Kredittilsynets taushetsplikt
Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med
børser og autoriserte markedsplasser får grunn
til å anta at noen er eller vil bli påført
tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold
av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om forholdet.
§ 8-4 Pålegg
fra Kredittilsynet
Kredittilsynet kan gi børs eller autorisert
markedsplass pålegg om retting dersom foretaket opptrer
i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne
regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom
foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller
kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2
annet ledd.
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel
ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet
etter § 6-2 første ledd, eller erverver aksjer
i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 6-2 tredje ledd, kan
Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet
til aksjene ikke kan utøves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel 9 Sanksjoner
§ 9-1 Straff
Med bøter straffes den som forsettlig
eller uaktsomt driver virksomhet som børs eller
autorisert markedsplass uten tillatelse etter § 2-1
første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller
autorisert markedsplass i strid med § 2-1 tredje
ledd.
Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter
sin opplysningsplikt etter § 5-4 femte ledd eller § 5-7
straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller
begge deler. Tilsvarende gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt
tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 6-8, jf. § 5-4
femte ledd eller § 6-8, jf. § 5-7. Foreligger
det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil
3 år anvendes.
Tillitsvalgte eller ansatte ved børs
eller autorisert markedsplass som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes
med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter
med fengsel inntil 1 år eller begge deler hvis ikke handlingen går
inn under noen strengere straffebestemmelse.
Medvirkning straffes på samme måte.
Presidenten: Til første ledd foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og representanten Bastesen. Forslaget lyder:
«§ 9-1 første
ledd:
Med bøter
straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet
som børs uten tillatelse etter § 2-1 første
ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert
markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)Videre var innstillet:
Kapittel 10 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser – endringer
i andre lover
§ 10-1 Ikrafttredelses-
og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft og lov 17. juni 1988
nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) oppheves
fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes
i kraft eller oppheves til ulik tid.
Børs som har tillatelse med hjemmel
i lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven)
gis en frist på inntil to år fra lovens ikrafttredelse
til å avvikle sin virksomhet. Eventuell søknad
om tillatelse som børs etter denne lov må fremmes
innen ett år fra lovens ikrafttredelse.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler,
herunder bestemme at hele eller deler av lov 17. juni
1988 nr. 57 om verdipapirbørs med forskrifter inntil videre
skal gjelde for børs med tillatelse etter nevnte lov. Kongen
kan gi bestemmelser om avvikling av eksisterende børser.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-2 Omdannelse
Selveiende institusjon som har tillatelse etter
lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs ved denne
lovs ikrafttredelse skal innen to år fra ikrafttredelsen
omdannes til allmennaksjeselskap.
Omdannelsen skal skje ved at børsens
eiendeler og forpliktelser overføres til et nystiftet allmennaksjeselskap.
Aksjene i det nystiftede selskapet skal selges. Den formue som oppstår
ved salget av aksjene skal overføres til staten, og den
selveiende institusjonen skal avvikles.
Kreditorer etter de overførte forpliktelser
kan ikke kreve utløsing på grunn av omdannelsen
eller motsette seg omdannelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om omdannelsen, salg av aksjene og disponeringen
av formuen.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr.
1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen til annet ledd tredje punktum samt til fjerde ledd. Forslaget
lyder:
Ǥ 10-2 annet
ledd tredje punktum:
Den formue som
oppstår ved salget av aksjene skal overføres til
en stiftelse med formål å fremme et velfungerende
marked for finansielle instrumenter.
§ 10-2 fjerde ledd:
Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen,
salg av aksjene og organisering av stiftelsen som nevnt
i annet ledd.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.07.54)Videre var innstillet:
§ 10-3 Endringer i andre
lover
Det gjøres følgende endringer
i andre lover. Disse endringene tar til å gjelde fra den
tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes
i kraft til ulik tid:
§ 1 første ledd
nr. 10 skal lyde:
10. Børser og
autoriserte markedsplasser.
§ 3 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Institusjonen plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet
måtte kreve og å la tilsynet få innsyn
i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens
protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale,
bøker, dokumenter, datamaskiner eller
annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig
ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger
av enhver art.
§ 4 første ledd
nr. 2 og 3 skal lyde:
2. å innrette
sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter,
3. å sende inn
oppgaver og opplysninger på den
måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet
mener det trenger for å kunne utføre
sitt verv, herunder til statistiske
formål,
§ 4 første ledd nr. 4 oppheves.
§ 4 første ledd nr. 5 til
9 blir nye nr. 4 til 8.
§ 4 første ledd ny nr. 7
skal lyde:
7. å rette
på forholdet dersom en institusjons organerikke har overholdt sine plikter i henhold til
bestemmelser gitt i eller eller i medhold av lov, eller handlet
i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens
organer ikke har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer
fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
§ 9 første ledd
fjerde punktum skal lyde:
Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes
på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer
eller revisjonsselskap og regnskapsførere,
regnskapsførerselskap eller regnskapslag.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt i eller
i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende
departement bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonenes
morselskap eller morselskapet i det konsern som institusjonen
er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale
en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg
om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 4-4 lyde:
§ 4-4. Kapitalinnskudd
i verdipapirfond kan bare plasseres i verdipapirer som:
a) er opptatt til
offisiell notering på børs i en stat som er part
i EØS-avtalen, herunder verdipapirer som er opptatt
til børsnotering på norsk børs
b) omsettes på et annet regulert
marked som fungerer regelmessig og er åpent for
allmennheten i stat som er part i EØS-avtalen
c) er opptatt til offisiell notering
på børs i en stat som ikke er part i EØS-avtalen
eller som omsettes i slik stat på et annet regulert marked
som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten,
dersom børs og marked er angitt i verdipapirfondets vedtekter
eller godkjent av tilsynsmyndigheten
d) er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene
inneholder bindende tilsagn om at det vil bli søkt
om opptak til offisiell notering på børs, herunder børsnotering på norsk
børs, eller marked som nevnt i bokstavene a, b og
c. Opptak til offisiell notering, herunder
børsnotering på norsk børs, må ha
funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens
utløp.
§ 4-4 bokstav g) skal
lyde:
g) I aksjeselskap
og allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning
er skjedd uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-1.
De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring
om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig,
skal prospektet og alt annet tegningsmateriale vedlegges,
og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet
er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-7 og til foretaksregisteret i samsvar
med verdipapirhandelloven § 5-8. Plikten
etter første punktum til å vedlegge prospekt
gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til Foretaksregisteret
i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-8.
Disse reglene kommer tilsvarende til anvendelse på grunnfondsbevis
og andel i kommandittselskap.
§ 5-1 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Når grunnlaget for det som innkommer
til registrering er tegning av aksje, grunnfondsbevis
eller andel i kommandittselskap, skal registerføreren
prøve om tegningsinnbydelse var nødvendig og i
tilfelle om tegningsmaterialet er innsendt til børsen for kontroll som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-7
eller til foretaksregisteret for registrering som nevnt
i verdipapirhandelloven § 5-8.
§ 2-11a
Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger
i markedsføring
Kongen kan ved forskrift
fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners adgang
til å bruke opplysninger om sikringsordninger
i sin markedsføring.
§ 1-3 oppheves.
§§ 1-4 til 1-6 blir nye §§ 1-3
til 1-5.
§ 1-7 blir ny § 1-6 og skal
lyde:
§ 1-6 Lovens anvendelse ved omsetning på autorisert markedsplass
Departementet kan fastsette at bestemmelser
i denne lov som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter,
helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle
instrumenter som noteres på autorisert
markedsplass etter børsloven § 2-1 første
ledd.
Departementet kan fastsette at kompetanse som
i denne lov kapittel 4 er tillagt børsen,
skal tillegges Kredittilsynet.
§ 2-1 første
ledd første punktum skal lyde:
Tegning, kjøp, salg eller bytte av
finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk
børs eller norsk autorisert
markedsplass eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke
foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de
finansielle instrumentene, utstederne av
disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke
kursen på de finansielle instrumentene vesentlig.
§ 2-2 tredje ledd skal
lyde:
Et foretak med børsnoterte finansielle
instrumenter eller med finansielle
instrumenter notert på autorisert markedsplass, skal
føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt
i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller
tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs eller autorisert markedsplass
etter børsloven § 5-7 eller § 6-8 jf. § 5-7, skal listen
vedlegges oversendelsen, samt oversendes Kredittilsynet.
Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år.
§ 2-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd
kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte
finansielle instrumenter eller finansielle
instrumenter notert på norsk autorisert markedsplass utstedt
av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder
før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap
eller to måneder før foreløpig årsregnskap
dersom dette offentliggjøres tidligere.
§ 2-3 tredje ledd skal
lyde:
Kredittilsynet kan
i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
§ 2-6 første
ledd skal lyde:
Ingen må søke uredelig å påvirke
kursen på et finansielt instrument som er notert
på norsk børs eller norsk
autorisert markedsplass.
§ 2a-4 nytt tredje punktum
skal lyde:
Ansatte i Folketrygdfondet
kan likevel delta i beslutninger som nevnt i første punktum,
selv om vedkommende er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet
kan i forskrift gjøre tilsvarende unntak for
ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken,
Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
§ 3-1 første
ledd skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd
skal straks gi norsk børs og autorisert
markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp,
salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller
av selskaper i samme konsern. Det samme
gjelder for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier
børsnoterte aksjer i et annet foretak eller
aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass,
og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende
foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer.
Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller markedsplassen dagen
etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted.
§ 3-1 fjerde og femte
ledd skal lyde:
Selskapet skal sende oversikt over personer
som nevnt i første ledd til vedkommende
børs og autoriserte markedsplass. Meldingen
skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type
tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig
arbeidsstilling.
Meldepliktige etter første ledd skal
sende vedkommende børs og autoriserte
markedsplass oversikt over personer og selskaper som nevnt
i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som
nevnt i første ledd og annet ledd.
§ 3-3 tredje ledd skal
lyde:
Vedkommende børs
og autoriserte markedsplass skal offentliggjøre meldinger
som nevnt i denne bestemmelse.
§ 5-1 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, avgjør
i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud.
§ 5-2 første
ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan
fastsette krav til omfanget av investeringsvirksomheten,
herunder kapitalforhold, som vilkår for slik
registrering.
§ 5-3 annet, tredje og
nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved tilbud som tar sikte på å skaffe
til veie midler til ideelle formål, kan vedkommende
børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som
nevnt i § 5-8, gjøre unntak fra reglene
i dette kapittel.
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan
i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre
prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer,
som
1. utstedes fortløpende
eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner,
2. utstedes av selskaper eller andre
juridiske personer som utøver sin virksomhet
på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske
persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig
statsgaranti, eller
3. utstedes av juridiske personer som
er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner
ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den
nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres
av staten.
Unntak som nevnt i tredje
ledd kan også fastsettes av departementet i forskrift.
§ 5-5 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Tillegget skal i samsvar
med §§ 5-7 og 5-8 sendes henholdsvis
vedkommende børs eller Foretaksregisteret og
offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar
med § 5-11.
§ 5-5 tredje ledd skal
lyde:
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan
kreve at prospekt utarbeides på norsk.
§ 5-6 innledningen skal
lyde:
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan
tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt [...]
§ 5-8 skal lyde:
Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke
er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes Foretaksregisteret for registrering
før det offentliggjøres.
§ 5-9 skal lyde:
Vedkommende børs
og Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyder til dekning
av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5-7 og registrering
som nevnt i § 5-8.
§ 5-11 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Vedkommende børs,
eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan
fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon
på andre måter.
Ny § 5-14 skal lyde:
§ 5-14 Klageinstans
for vedtak truffet av Foretaksregisteret
Vedtak truffet av Foretaksregisteret
med hjemmel i bestemmelser i dette kapittelet kan påklages
til Kredittilsynet.
§ 6-5 nytt annet, tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Taushetsplikten etter
første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn
og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral
utleverer opplysninger til børs som er nødvendige
for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5-11
første ledd.
Departementet kan gi nærmere
regler om utleveringsplikten etter første ledd, herunder
om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene
kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne
kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
Departementet kan fastsette
at bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde
i forhold til autorisert markedsplass.
§ 7-1 annet ledd skal
lyde:
Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som
utøves av Norges Bank, forvaltningsselskaper
for verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak med
tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller
oppgjørssentral eller for
virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs
eller autorisert markedsplass.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-1 skal lyde:
Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler
(FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer,
rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet
kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler
om andre finansielle instrumenter eller
avtaler om omsettelige termin- eller opsjonskontrakter knyttet
til varer eller tjenester etter nærmere bestemmelser
av departementet.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.08.34)Videre var innstillet:
§ 12-1 tredje ledd skal
lyde:
Dersom en børs eller
autorisert markedsplass har grunn til å anta at det
er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt
i strid med god forretningsskikk eller for øvrig
handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette
meddeles Kredittilsynet.
6. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. skal § 5-8 første ledd lyde:
Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de
1. er klassifisert
som omløpsmiddel,
2. inngår i en handelsportefølje
med henblikk på videresalg,
3. omsettes på børs
eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1,
og
4. har god eierspredning og likviditet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.