Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt med 10 minutt til Senterpartiet og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Det er vedteke.

Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): I proposisjonen fremmes forslag til ny lov om vaktvirksomhet som vil erstatte lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr. 29. Hovedformålet med lovforslaget er å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vekterne. Hovedtrekkene i tidligere lov foreslås videreført.

Høringsinstansene er, med få unntak, positive til forslagene i innstillingen. Det er imidlertid innvendinger i forhold til innskjerping av hundebruk, utvidet plikt for vekterne til å legitimere seg og grenseoppgangen mellom politiets og vaktselskapenes oppgaver. Det er en enstemmig komite som står bak innstillingen.

Komiteen er enig i at også statlige og kommunale virksomheter som tilbyr vakttjenester i konkurranse med private vaktselskaper, bør omfattes av loven, og støtter også en videreføring av gjeldende praksis når det gjelder livvakttjenester, slik departementet legger opp til. Komiteen slutter seg for øvrig til at slik virksomhet fra vaktselskapene betegnes som ledsagertjeneste.

Ansvaret for godkjenning og kontroll med vaktselskapene skal etter komiteens mening legges til politimestrene. Komiteen støtter departementets syn om at vilkårene for å få tillatelse bør skjerpes, og at alle tillatelser skal gis til foretak og ikke til enkeltpersoner som i dag.

Komiteen er enig i at kravet om tilfredsstillende vandel opprettholdes, og har merket seg at dagens regelverk ikke fanger opp tilfeller hvor vekterne begår kriminalitet under ansettelsesperioden, og at departementet mener regler som gir adgang til etterfølgende vandelskontroll, bør gis ved forskrift. Komiteen ber departementet utarbeide forskrifter som sikrer en vandelskontroll også etter tilsetting, eventuelt ved at kontrollen foretas i forbindelse med den årlige rapporteringen. Hvis vekterne er siktet i alvorlige straffbare handlinger, må arbeidsgiver etter komiteens mening kunne varsles spesielt om dette. Komiteen ber om en tilbakemelding til Stortinget om hvordan intensjonen om regelmessig vandelskontroll og varsling om straffbare handlinger vil bli ivaretatt.

Komiteen er opptatt av at det er et godt og tilfredsstillende utdanningstilbud til vekterne, og er enig med utvalget i at tilbud om vekterutdanningen i større grad bør være et offentlig ansvar. Komiteen har også merket seg at dette spørsmålet vil bli tatt opp med kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I den forbindelse ber komiteen departementet vurdere om et tilfredsstillende utdanningstilbud kan organiseres og gjennomføres av Politihøgskolen på en slik måte at Politihøgskolen har det faglige ansvaret for utviklingen av kursene, og at det eventuelt blir tilbudt som oppdragsvirksomhet fra Politihøgskolen til vaktselskapene.

Etter komiteens mening bør vekterne medbringe legitimasjon, og legitimasjon skal fremvises for politiet når det forlanges. Det samme gjelder overfor person som det er grepet inn overfor. Legitimasjonskortene skal inneholde opplysninger om selskap, stilling, ansettelsesnummer og navn. Komiteen har merket seg innvendinger fra vaktselskapene mot legitimering bl.a. på grunn av økt fare for trusler og represalier, og har forståelse for ønsket om å bedre sikkerheten for vekterne. Komiteen mener derfor det kan være behov for økt strafferettslig vern for vekterne, og viser til merknadene under pkt. 2.13 i innstillingen.

Komiteen er enig med utvalget og departementet i at adgangen for vaktselskapenes ansatte til å bære skytevåpen bør opphøre, og viser til den restriktive holdning til bevæpning som også gjelder i politiet. Komiteen har også merket seg at det ikke er kommet innvendinger fra bransjen til endringen.

Komiteen peker på at opprettholdelse av offentlig ro, orden og sikkerhet er en politioppgave. Vaktselskapene fyller imidlertid en viktig funksjon i forhold til å medvirke til å skape sikkerhet og trygghet i samfunnet. I samarbeid med politiet vil de således være et nyttig supplement.

Komiteen er opptatt av å klargjøre ansvarsfordelingen mellom politi- og lensmannsetaten og vaktselskapene og er enig i at politiloven gir gode retningslinjer for en slik klargjøring. Vi har lagt stor vekt på folks rett til trygghet og mener at det er naturlig at nye tjenester oppstår for å dekke et slikt økende behov.

Komiteen ser et økende behov for sikkerhetstjenester i private hjem, f.eks. ved innbrudd. En ser at det kan være en glidende overgang mellom «utrykning ved innbrudd» og «utrykning ved innbrudd og voldsutøvelse/husbråk». Komiteen ber departementet følge utviklingen på dette området nøye og eventuelt komme tilbake med forslag til et klarere definert skille mellom politi- og vaktoppgaver dersom den faktiske utviklingen skulle gjøre det nødvendig.

Komiteen understreker at en viktig premiss for ethvert lovbud på dette området, må være at befolkningens behov for trygghet for liv, helse og privat eiendom sikres.

Til slutt: Komiteen viser til at departementet i proposisjonen slår fast at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å utøve tillatelses- og kontrollfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at lovforslaget legger opp til å styrke kontrollfunksjonen. Det er anslått et behov for minst fem nye stillinger hos godkjenningsmyndighetene for å få den ønskede opptrapping av dette arbeidet. Komiteen mener det er viktig at intensjonene med de lovendringer som nå foretas, blir ivaretatt. Komiteen forutsetter derfor at departementet følger opp forslaget i de årlige budsjettene.

Helt til slutt tillater jeg meg å be om at Stortinget slutter seg til innstillingen.

Jan Petter Rasmussen (A): Med bakgrunn i saksordførerens gjennomgang og enstemmigheten i saken er det unødvendig for meg å si særlig mye.

Jeg vil imidlertid knytte noen kommentarer til det vanskeligste og prinsipielt viktige i denne proposisjonen, nemlig grensedragningene mellom politiets og vaktselskapenes virksomheter. Det er viktig å slå fast – som Justisdepartementet gjør – at opprettholdelse av offentlig ro og orden og sikkerhet er en politioppgave, og at rettshåndheving i organiserte former er en offentlig oppgave.

I dagens samfunn er det likevel åpenbart at vaktselskapene fyller en viktig oppgave ved å medvirke til å skape trygghet og sikkerhet i samfunnet. Med andre ord: Vaktselskapene er et viktig og nyttig supplement til politiet. Jeg vil understreke at vaktselskapenes virksomhet må basere seg på et samarbeid med politiet til beste for begge parter.

Ut fra Vaktvirksomhetslovutvalgets gjennomgang er det forståelig at utvalget ikke fant det mulig nå å formulere en lovregel som kan gi helt klare grenser for hva som er politiets oppgaver, og hva som er vaktselskapenes oppgaver. Men det er viktig å slå fast at politiloven § 26 om forbud mot privat rettshåndhevelse fortsatt skal brukes som utgangspunkt når det gjelder å trekke opp en grense for hva vaktselskapene skal kunne gjøre, noe som også har bred støtte i høringsuttalelsene.

De aller fleste av de områder vaktselskapene utfører tjenester på, er uproblematiske. Gråsoner finnes imidlertid. Eksempler på dette er patruljeringsvirksomhet eller tilnærmet patruljevirksomhet og utrykninger ved husbråk eller innbrudd. De såkalte livvakttjenestene kan også være problematiske. Utviklingen og praktiseringen når det gjelder disse tilfellene, må følges nøye. Derfor er det meget viktig at det er en samlet komite som ber departementet følge utviklingen nøye og om nødvendig komme tilbake med forslag om et klarere definert skille mellom politiets og vaktselskapenes oppgaver.

Når det gjelder uniformering, er det viktig å slå fast at det skal være en synlig forskjell mellom uniformen til en polititjenestemann eller -kvinne og uniformen til en som utfører vaktvirksomhet. Ingen må være i tvil om hvorvidt en har med politi eller vektere å gjøre.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er viktig med sikkerhet og følelsen av trygghet i samfunnet. Det er klart at gjennom den utviklingen som har skjedd i samfunnet i den senere tid, er det blitt behov for ytterligere tjenester. Det viser seg ved at vi pr. i dag har 6 500 vektere rundt omkring i landet, og at det er en omsetning innenfor denne bransjen på 3 milliarder kr. Det betyr at vi må følge dette på en slik måte at vi har kontroll både med utviklingen, med dens omfang og med de kvaliteter som er knyttet til vektervirksomheten.

Det er forskjell på politi og vektere, og det skal det være. Politiet er bemyndiget til å bruke makt, det er ikke vekterne. Politiet har den primære justismyndighet i det daglige og skal håndheve lovreglene. Vektere har ingen justismyndighet, men er et supplement til politiet med tanke på sikkerhet og kontroll. Politiet er den offentlige allemannsgarantisten for sikkerhet og trygghet. Vektere utgjør et privat tilbud der sikkerhet og vakttjenester kan kjøpes.

Det er nødvendig å holde fast ved politiloven § 26, som nedlegger forbud mot privat rettshåndhevelse. Derfor er det viktige ting som fastslås i den innstilling som vi i dag skal vedta i forhold til lov om vaktvirksomhet. Det er fra saksordførers side gitt en god gjennomgang av det som går på de enkelte ting, og jeg føler ikke spesielt behov for å kommentere så mange av disse. Jeg vil bare ganske enkelt gi uttrykk for at det er vesentlig at det er politimestrene som foretar godkjenningen av vaktselskapene, at det stilles krav både til alder, vandel og skikkethet og ikke minst at vaktselskapene pålegges å ha en ansvarsforsikring for sin virksomhet.

Når det gjelder kontrollen med vaktselskapene, tror vi at den vil bli ivaretatt ved at det etableres en rapporteringsordning, slik som det er nevnt i det som allerede ligger på bordet.

Når det gjelder krav til ansatte, har representanten Nymo gått gjennom det. Jeg skal ikke si noe mer, men bare avslutte med at det er vesentlig, også i forhold til de ansatte i vaktselskapene, at vi får et forslag til et bedret strafferettslig vern for disse.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.