Sakene nr. 2 og 3 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 60 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Venstre 10 minutter og representanten Bastesen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Børge Brende (H) (ordfører for sak nr. 2): Med skatte- og avgiftsøkninger som mangler sidestykke i nyere norsk historie, har sentrumspartiene og Arbeiderpartiet gjort Norge til et skattepolitisk annerledesland. Skatteforliket fra 1992 er ikke lenger verdt papiret det er skrevet på, og manglende forutsigbarhet i skattesystemet er dessverre gjort til en dyd.

Skattekompromissets forutsetning om at ingen skal ha høyere marginalskatt enn 50 pst., er en saga blott. Etter press fra et radikalisert LO skyver Arbeiderpartiet alle prinsipper til side. Mot alle faglige råd innføres en dobbeltbeskatning av aksjeutbytte som bryter med nøytralitetsprinsippet og innebærer at de som satser sine penger på næringsvirksomhet, skal ha høyere skatt enn de som passivt plasserer pengene i banken. Så sent som i fjor høst fastslo Jens Stoltenberg i trontaledebatten at den effektive skattesats for overskuddet i bedriftene hadde gått kraftig opp som en følge av skatteforliket.

«Lavere skattesatser har altså gitt økte skatter ...»

Han sa også:

«Uten reformen ville den faktiske skatten på kapital vært lavere …»

Riktignok ble satsen redusert, men grunnlaget ble økt mye mer. Hva skjer nå? Jo, satsene for beskatning av utbytte økes kraftig, og i tillegg utvider man grunnlaget gjennom å forverre avskrivningsreglene.

Det er ikke lenge siden vi i Stortinget hadde et Dokument nr. 8-forslag fra Sosialistisk Venstreparti til behandling. Forslaget tok opp dette med dobbeltbeskatning. SV foreslo dobbeltbeskatning, og svaret fra Regjeringen kom fra finansministeren. Det står omtalt i Innst. S. nr. 133 for 1997-1998, og der sier komiteen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets grundige gjennomgang av de negative følger det vil få for norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbeltbeskatning av aksjeutbytte.»

Det er naivt å tro at de negative følgene ikke oppstår og er de samme halvannet år etter at dette brevet kom fra departementet og komiteen avgav denne innstillingen. Hva har skjedd i løpet av halvannet år som medfører at man kan forsvare å endre på et så grunnleggende prinsipp fra skattekompromisset? Enkelte fra Arbeiderpartiet har hevdet at på grunn av at stortingsflertallet har uthulet delingsmodellen, må man gå til det skritt å gjennomføre dobbeltbeskatning. Men det resonnementet henger jo ikke på greip, for Arbeiderpartiet foreslår innstramminger i delingsmodellen, slik at den da blir lik den delingsmodellen man hadde i 1992. Likevel foreslår man skatte- og avgiftsøkninger på 11,5 milliarder kr i tillegg. Provenyet av å få delingsmodellen tilbake til situasjonen i 1992 var 0,5 milliarder kr.

Det virker som om man helt har glemt at forutsetningene for skattekompromisset i 1992 var en bred enighet om at satsene skulle gjøres lavere, og at grunnlaget skulle utvides. Det at man nå bruker satsene og sammenlikner dem med satsene i andre land uten å ta i betraktning at Norge har det bredeste skattefundamentet, er veldig usaklig.

Med de store skatte- og avgiftsøkningene sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har blitt enige om, troner Norge på toppen i Vest-Europa, sammen med Sverige, når det gjelder å ha det høyeste skattetrykket på aksjer og investeringer i næringslivet. Forskjellen mellom svenskene og oss består i at den svenske sosialdemokratiske regjeringen, i likhet med andre europeiske regjeringer, reduserer skattene. Resultatet for Norges del blir at ideer og nyskapingsprosjekter realiseres i andre land, og at oljeavhengigheten øker.

I vår mente faktisk finansministeren, og skrev det også til Stortinget, at skatte- og avgiftsnivået i Norge allerede var høyt sammenliknet med andre land. For Fastlands-Norge var andelen 47,6 pst., og den har selvsagt blitt høyere med det finansministeren legger opp til nå, og som Stortinget vedtok tirsdag kveld. Gjennomsnittet i OECD er 32,4 pst. Norske bedrifter skal forholde seg til et skatte- og avgiftsnivå som er atskillig høyere enn det som er gjennomsnittet i OECD, der de skal forholde seg til at skattene og avgiftene utgjør 32 pst. av BNP. I Norge skal norske bedrifter forholde seg til et system hvor skatter og avgifter, med de endringene som nå er vedtatt, utgjør 48 pst. Dette vil medføre at norske bedrifter taper i konkurransen, at flere investeringer vil bli lagt til andre land enn Norge, og at skattekompromisset og forutsigbarheten for dem som ønsker å investere i Norge, nå er en saga blott.

Som et ledd i å gjennomføre dobbeltbeskatning av aksjeutbytte har Regjeringen foreslått en halvering av RISK for dem som er omfattet av beskatning. Jeg må si at denne halveringen av RISK for dem som har vært lojale mot systemet og ikke har tatt ut unødvendig store utbytter, er også meget urettferdig.

Høyre og Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag om å svekke grunnfondsbevisene, som er et viktig egenkapitalinstrument for det regionalt baserte sparebankvesen, ved å endre RISK-reglene også for sparebankene.

Heldigvis fikk sentrumspartiene i forhandlingene med Arbeiderpartiet drevet tilbake de verste forverringene overfor de aktive eierne, i forhold til delingsmodellen, som Arbeiderpartiet foreslo. Det synes jeg faktisk at sentrumspartiene skal ha honnør for. Dessverre slukte man ett forslag, nemlig at man igjen skal endre på kapitalavkastningsraten. Man foreslår å redusere den fra 5 til 4 pst., under henvisning til at

«…gjeldende nivå må anses å være høyere enn et rimelig påslag for risiko».

Jeg må si jeg er forundret over at Regjeringen mener at risikoen ved å satse på næringsvirksomhet i forhold til alternative investeringer bare er redusert i forhold til tidligere, uten å begrunne dette nærmere. Man må kunne forvente at et slikt utsagn ledsages av en grundig dokumentasjon for hva som er et rimelig påslag for risiko. Også for 2000 førte budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet til at risikotillegget ble redusert.

Et flertall i Stortinget påla i vår finansministeren å gjennomgå formuesbeskatningen og fjerne den for arbeidende kapital. Det fremlagte forslaget fra statsråden er begrenset og gir lettelser bare for en mindre del av de ikke-børsnoterte selskapene. I tillegg finansieres dette gjennom å oppheve aksjerabattene og 80 pst.-regelen. Dermed ville det blitt skatteskjerpelser for de fleste av bedriftene, ikke bedre rammebetingelser, slik stortingsflertallet bad om. Forslaget om fjerning av aksjerabattene og 80 pst.-regelen, ville ført til en svekkelse av næringslivet, sysselsettingen og nyskapingen. Jeg vil gjerne utfordre sentrumspartiene til å kommentere hvordan de nå har tenkt å følge opp forslaget sitt fra i vår om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Hvis vi ser på Europa for øvrig, er formuesskatten i ferd med å bli en særnorsk beskatning. Det er spesielt paradoksalt at de partiene som snakker mest om et norsk eierskap, er de partiene som nå også støtter formuesskatten. Det er klart at det er diskriminerende når man f.eks. ved å eie 100 000 Hydro-aksjer i Storbritannia slipper å betale formuesskatt, mens man hvis man eier dem i Norge, skal betale formuesskatt på 1,1 pst. av verdien. Det fører ikke til at det er lønnsomt å eie i Norge. Jeg lurer på hvordan man skal komme seg ut av dette.

Det som sentrumspartiene gjorde nå i høst istedenfor å foreslå lettelser i formuesskatten som de faktisk ønsket i juni, var å dra investeringsavgiften ut av flosshatten. Jeg er helt enig i at investeringsavgiften bør fjernes. Problemet er at når en da sier at en skal fjerne en avgift om et år, vil de fleste som skal gå til større investeringer, registrere det. Og hva skjer med norsk leverandørindustri og annen leverandørindustri i tiden fremover? De vil selvsagt vente på at investeringsavgiften – forhåpentligvis – fjernes, og at Stortinget gjennomfører dette. Det kan bli interessant å se hvordan det går med disse arbeidsplassene. Man så også det samme da sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om å fjerne de særegne avgiftene på fjernsyn. Det siste halve året er det nesten ikke kjøpt et eneste nytt fjernsyn, alle venter til etter 1. desember, når avgiften blir fjernet.

Jeg vil gjerne spørre sentrumspartiene om hvordan de tror det at man har lovet fjerning av investeringsavgift om et år, vil virke inn på nyinvesteringene i Norge i tiden fremover? Og som sagt vil jeg også gjerne vite hvordan sentrumspartiene har tenkt å følge opp det som var en kampsak i vår, nemlig en fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital. Hvorfor ble ikke dette prioritert i forhandlingene med Arbeiderpartiet, men man drog plutselig en annen avgift ut av flosshatten?

Odd Roger Enoksen (Sp) (ordfører for sak nr. 3): Jeg kan kanskje starte med å svare på et par av spørsmålene fra Børge Brende, hvis det har interesse. Sentrumspartiene har selvsagt til hensikt å følge opp vedtaket fra i vår om at skatt på næringsformue skal bortfalle. Det er et vedtak som er gjort i Stortinget. Bakgrunnen for at det er blitt utsatt i denne omgang, er at det forslaget Regjeringen kom med, rett og slett er for dårlig og at det trenger nærmere bearbeidelse. For øvrig bør dette helt naturlig inngå i en vurdering av skattesystemet i sin helhet.

Når det så gjelder bortfall av investeringsavgift om et år, er det opplagt at en del kanskje vil komme til å ta hensyn til den type bortfall. Men leverandørindustrien har altså heller ikke i dag investeringsavgift. Store deler av norsk næringsliv er allerede i utgangspunktet fritatt for investeringsavgift. De som nå vil få det, er i hovedsak de nye som kommer inn i momssystemet, som ikke har vært der fra før, og som vil få investeringsavgift i et år. Dette er også i en sektor hvor det er svært stor aktivitet, og hvor det kan være fornuftig å begrense aktivitet ut fra sterk kostnadsvekst osv.

Så over til det jeg egentlig fikk ordet for å snakke om: moms.

Det er en stor og omfattende sak Odelstinget har til behandling i dag ved at det nå fattes vedtak om at det skal innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra 1. juli 2001. Dette vil føre til at regelverket for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester blir i samsvar med det som i dag gjelder for omsetning av varer. Den generelle avgiftsplikten vil medføre at all tjenesteomsetning omfattes av merverdiavgiftssystemet, med mindre tjenesten unntas særskilt i loven. Flere typer tjenester, bl.a. innen helse, undervisning og kultur foreslås av Regjeringen fortsatt unntatt fra avgiftsplikten. Et flertall i komiteen gjør videre unntak og endringer på flere punkter som jeg vil komme tilbake til.

Forslaget om å snu merverdiavgiftslovens hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester bygger på et forslag som ble utredet av Storvik-utvalget i NOU 1990:11.

Utvalgets utredning har vært på en bred høring, og arbeidet med en momsreform har vært gjenstand for behandling i ulike regjeringer over lang tid.

Sentrumsregjeringen gav en bred omtale av merverdiavgiftsreformen i nasjonalbudsjettet for 2000.

Ideelt sett burde selvsagt en så omfattende reform som dette vært lagt fram som en stortingsmelding med påfølgende lovendringsforslag. Et flertall har imidlertid valgt å behandle den omfattende reformen nå, bl.a. fordi konsekvensene av momsreformen allerede er innarbeidet i neste års budsjett, og fordi reformen allerede har vært underlagt omtale i tidligere nasjonalbudsjett og vært gjenstand for omfattende arbeid i ulike regjeringer. I tillegg har NOU-en som ligger til grunn for vedtaket, vært kjent i mer enn 10 år.

Til tross for dette må en del av de spørsmål som det ville ha vært naturlig for Stortinget å gå nærmere inn i i forbindelse med behandlingen av en stortingsmelding, nå avklares av departementet i ettertid av lovvedtaket. De fleste av disse forhold er imidlertid av mer eller mindre teknisk karakter i og med at det er bred enighet om behovet for en speilvending av loven.

Jeg forutsetter at de enkelte partier vil grunngi sine standpunkter i saken. Jeg vil derfor ikke gå inn i disse, men holde meg til flertallets innstilling.

Etter gjeldende lov er merverdiavgiftsplikten for tjenester avhengig av at tjenesten uttrykkelig eller ad tolkningsvei er definert som avgiftspliktig. Hvilke tjenester dette angår, følger av § 13. Da det kun er enkelte typer tjenester som er avgiftspliktige, skaper dette problemer i grensedragningen mellom henholdsvis avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester. Dette er f.eks. tilfellet innen området edb. Elektronisk databehandling er etter gjeldende regelverk en avgiftspliktig tjeneste, med mindre edb kun benyttes som et hjelpemiddel ved utføringen av en annen tjeneste, f.eks. informasjonstjeneste – da foreligger det ikke avgiftsplikt. Nevnes kan også forskjellen mellom standard programvare innenfor edb-sektoren, som i dag anses som en avgiftspliktig vare, og en individuelt utviklet programvare, som er en ikke avgiftspliktig tjeneste. Listen over slike grensetilfeller er nærmest uendelig, og blir stadig lengre i lys av utviklingen av nye tjenesteområder, nye næringer og ny teknologi.

Det burde på bakgrunn av dette være åpenbart at det er behov for en generell og speilvendt lov som i utgangspunktet omfatter alle varer og tjenester, også nye tjenester, som automatisk blir pliktige med mindre de uttrykkelig blir gitt fritak for avgift. Innenfor en slik speilvending må det imidlertid foretas både politiske avveininger og avveininger i forhold til hva som er praktikabelt og kontrollerbart.

Flertallet går mot moms på persontransport og reiseliv, inkludert reisebyråer, adgangsbilletter til alpinanlegg og fornøyelsesparker. Flertallet går inn for at ferging av kjøretøy fortsatt skal ha nullsats. Flertallet går videre inn for at sirkus skal komme inn under momsfritaket for kultursektoren, og at unntaket for lotterier også skal omfatte lotterientreprenører.

Flertallet går også inn for å redusere momssatsen på matvarer til 12 pst. med virkning fra 1. juli 2001. Samtidig heves den generelle merverdiavgiftssatsen til 24 pst. fra 1. januar 2001, dog ikke som en del av lovvedtaket, men som følge av budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet.

Viktig å merke seg er også at Regjeringen har åpnet for en differensiering av momssatsene gjennom forslaget om 12 pst. moms på reiseliv og persontransport – to områder som komiteens flertall fortsatt vil gi fritak for moms. En slik differensiering av satsene har vært et av de sentrale diskusjonstema i forbindelse med omleggingen av avgiftssystemet. Hittil har vi hatt tre alternativer: full sats, fritak og nullsats. Nå får vi halv sats i tillegg. Dette gir bedre muligheter til å inkludere fordelingspolitiske, sosiale og næringspolitiske vurderinger i større grad enn hittil. Kompleksiteten i systemet øker, men det samme gjør treffsikkerheten i forhold til fordelingsvirkninger.

Komiteens flertall har valgt å overlate til Finansdepartementet å komme tilbake med avgrensninger og tilpasninger på en rekke områder, bl.a. fordi komiteen har hatt kort behandlingstid til rådighet. Når departementet gis denne fullmakt, er det ikke på grunn av, men på tross av det maleriske brev som finanskomiteen mottok under behandlingen av saken, der absolutt alle sider ved stående, alternativt sittende, pølsespising ble inngående beskrevet i forhold til ulike momssatser. Skulle det være full sats ved sittende bespisning og halv sats ved stående? Skulle det være halv sats dersom man fortærte pizza på stedet, og full sats dersom man fikk den brakt hjem – eller var det omvendt? Sikkert viktige problemer å ta stilling til, men jeg forutsetter at det utmerkede embetsverk som vi har i Finansdepartementet, nå bruker sin kreativitet til å finne enkle, praktikable og mest mulig rettferdige systemer og avgrensninger. Beslutningen om halvert matmoms og derved også tilslutning til prinsippet om differensierte satser er nå tatt. Jeg forutsetter at man i oppfølgingen av saken gjør sitt ytterste for å gjøre ordningen så solid som mulig.

Så vidt jeg vet, har stort sett samtlige EU-land for lengst vedtatt prinsippet om differensierte momssatser, og samtlige – med unntak av Danmark – en lav sats på matvarer. Selv om jeg ikke i alle sammenhenger er en like ivrig forkjemper for å dilte etter EU, kan jeg vel i alle fall driste meg til å anbefale en studietur dersom det blir for komplisert å utarbeide regelverk på egen hånd.

Komiteens flertall har i Budsjett-innst. S. nr. 1 pekt på at

«en ordning med lav sats på matvarer medfører avgrensningsproblemer i forhold til hvilke varer som skal omfattes av den reduserte satsen».

Det må i denne forbindelse pekes på at provenyberegningene i budsjettavtalen inkluderer halvert moms på alle matvarer, med unntak av alkoholholdige drikkevarer. Dette innebærer at avtalepartnerne har lagt en vid fortolkning til grunn. Det er imidlertid gode grunner til å ivareta også andre hensyn, som ernæringsmessige, i forhold til avgrensning. De nødvendige avveininger som må gjøres i forhold til at regelverket skal være praktikabelt og best mulig fra et ernæringsmessig synspunkt, samtidig som en reduksjon av moms på matvarer også må ha som målsetning å redusere grensehandel, innebærer at flere departement må samarbeide i utformingen av forskrifter. Jeg forutsetter at disse hensyn blir ivaretatt i det videre arbeid.

Også på andre områder har komiteen pekt på behovet for nærmere presiseringer og vurderinger. I proposisjonen legges det til grunn at avgiftsplikt for omsetning av rett til å bruke lokaler, anlegg m.v. for utøvelse av idrettsaktiviteter ikke skal omfatte bruk i regi av idrettslag og i forbindelse med aktivitetstilbud overfor medlemmer m.v. Departementet stiller imidlertid som forutsetning for dette avgiftsunntaket at omsetningen ikke skjer i vesentlig konkurranse med registrerte næringsdrivende som har tilsvarende omsetning. Departementet legger også til grunn at det generelle utgangspunktet for slikt unntak er om idrettslaget er, eller kunne ha vært, medlem i Norges Idrettsforbund eller Norges Olympiske Komite.

I innstillingen peker flertallet på at det sannsynligvis vil kunne oppstå avgrensningsproblemer mellom ulike typer organisasjoner og virksomheter som tilbyr tilgang til samme type lokaler, f.eks. svømmeanlegg, tennisbaner, treningsstudioer m.v., og flertallet ber på denne bakgrunn departementet vurdere nærmere avgrensninger og eventuelle ytterligere merverdiavgiftsfritak for idrettsaktiviteter og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Jeg vil for egen del legge til at det også i denne sammenheng må legges politiske vurderinger til grunn i det videre arbeid. Fysisk aktivitet – uavhengig av om denne arrangeres i regi av idrettslag, kommuner eller næringsdrivende – må stimuleres. Det er velkjent at fysisk aktivitet vil kunne spare samfunnet for store utgifter i form av redusert sykefravær og reduserte utgifter til helsevesen. Forebyggende arbeid bør derfor stimuleres også gjennom avgiftssystemet. Våre klimatiske forhold tilsier i tillegg at idrettsaktivitet ofte må foregå innendørs. Jeg tenker da på svømmehaller og også på treningsstudioer, som har hatt en betydelig framvekst de siste årene. Dette bør vurderes og tas hensyn til i det videre arbeid.

Komiteens flertall har i innstillingen bedt Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en nærmere vurdering av momsreformens virkning for tjenester utført av egne ansatte, og ved kjøp av tjenester. Dette er en problemstilling som er aktuell for kommunesektoren, for frivillige organisasjoner og f.eks. for banker som kjøper IT-tjenester, i forhold til banker som har egne ansatte. Jeg forutsetter at også disse vurderingene blir fulgt opp, og at de sammen med eventuelt andre avgrensninger blir presentert Stortinget på en egnet måte.

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Britt Hildeng (A): Som en konsekvens av det budsjettforliket som ble inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, foreslås det fra disse partiene endringer i Regjeringens opprinnelige forslag til lovtekster, slik at de samsvarer med det inngåtte budsjettforlik. Dette er bl.a. tilfellet når det gjelder forslaget om innføring av skatt på aksjeutbytte, forslag til endringer i delingsmodellen, forslag til lov om merverdiavgift og forslag vedrørende formueskattefritak for næringseiendeler.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som oppfattes som rettferdig, og som har bred legitimitet, og at skattegrunnlaget er så bredt at det kan finansiere en god velferdsstat.

Regjeringens skatteopplegg er dristig og tar tak i viktige skattepolitiske utfordringer. Det svarer på de utfordringene velferdssamfunnet står overfor, i den forstand at det gir grunnlag for økte inntekter, dels ved å utvide skattegrunnlaget gjennom en omfattende momsreform, dels ved å tette åpenbare skattehull, dels gjennom endringer i skatteloven som tar tak i de skattemessige urettferdigheter som ligger i nåværende skatteopplegg.

Regjeringens forslag får som følge at de med små og midlere inntekt får en skatt omtrent som nå eller noe mindre, mens de som har de høyeste inntektene, må betale vesentlig mer, dette som følge av en sterk næringsbeskatning.

Gjennom budsjettforliket og de forslag som følger av det, vil denne profilen fortsatt bli ivaretatt, skjønt personbeskatningen blir noe mer og næringsbeskatningen noe mindre. Men, som sagt, den opprinnelige fordelingsprofilen i skatteopplegget er fortsatt godt ivaretatt.

Det grep som har den største omfordelende virkning, er Regjeringens forslag om en skjerpet skatt på aksjeutbytte. Forslaget fra Regjeringen innebærer økt skatt på aksjeutbytte med 14 pst. Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er enige med Regjeringen om at det innføres en skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd, men at skattesatsen settes til 11 pst. med et bunnfradrag på 10 000 kr.

Utbytteskatten og endringer i gevinstbeskatningen er foreslått å gjelde fra 5. september. Det var den dagen det ble varslet at forslaget ville komme i statsbudsjettet. Virkningspunktet var nødvendig for å unngå skattemotivert tapping av selskapet i tiden fra forslaget ble kjent og til årsskiftet.

Delingsmodellen kom inn som en del av skattereformen i 1992. Prinsippet innebar at i aksjeselskap skal deling foretas dersom aksjonærene som deltar aktivt i driften, representerer mer enn to tredjedeler av aksjekapitalen eller har rett til mer enn to tredjedeler av selskapets utbytte.

Hovedformålet med delingsmodellen var å hindre at næringsdrivende og aktive eiere i aksjeselskap skulle kunne ta ut arbeidsinntekt som kapitalinntekt, og dermed få lavere skattesats.

Siden delingsmodellen ble innført, er det blitt foretatt en rekke endringer som bidrar til uthuling av prinsippene og de opprinnelige intensjonene ved at arbeidsinntekt i større og større grad forsøkes omgjort til kapitalinntekt. Denne utviklingen synes ut fra en rettferdighetssynsvinkel som meget urimelig.

I skatteproposisjon legger derfor Regjeringen opp til en rekke endringer i reglene for delingsmodellen. Regjeringen forslår således:

• endringer i verdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget

• reduksjon i avskrivningssatsene for ervervet goodwill

• endringer i identifikasjonsreglene

• begrensninger av personinntekt – de såkalte tak-reglene – i ikke-liberale foretak

Som en konsekvens av budsjettavtalen støtter et flertall i komiteen Regjeringens forslag til reduksjon i avskrivningsreglene samt en utvidelse av disse, og de støtter forslagene til endring i verdsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget. Dette gir begrensninger i næringsinntekten og er således et skritt i riktig retning.

Arbeiderpartiet har imidlertid ikke fått tilslutning til endringer i identifikasjonsreglene eller til forslag om begrensning av personinntekten. Det er imidlertid likevel grunn til å gi noen kommentarer til disse forslagene som Arbeiderpartiet også tidligere har fremmet.

For at delingsmodellen ikke skal kunne omgås, er det nødvendig å ha regler som hindrer eiere i å overføre aksjer til nærstående bare for det formål å unngå deling.

Etter forslag fra Høyre vedtok Stortinget i juni 1997 endringer i delingsmodellen, hvilket innebar at aksjer kunne overføres til barn over 18 år, til foreldre og ektefelles foreldre uten at disse aksjene skulle anses som «eiet av den aktive skatteyter selv».

Arbeiderpartiets tidligere skattepolitiske talsmann Tore Nordtun sa om dette i fjorårets debatt at dette er det nærmeste det borgerlige stortingsflertall har kommet en åpen invitasjon til lovlig skatteunndragelse de siste årene. Jeg deler dette synspunkt.

La meg også som et apropos til finansdebatten og spørsmål om iverksettelsestidspunkter minne om at dette smutthullet i delingsmodellen ble vedtatt i juni 1997 og gjort gjeldende for inntektsåret 1997.

Det er viktig for oppslutningen om et skattesystem at det oppleves som rettferdig og rimelig. De gunstige tak-reglene i delingsmodellen bidrar ikke til det. Med disse reglene har Norge et system som innebærer at næringsdrivende med inntekter under 780 000 kr beskattes etter regler for personbeskatning med ca. 55 pst., mens når inntekten kommer over dette beløpet, blir skatten 28 pst. Resultatet er at næringsdrivende med normale inntekter har nesten dobbelt så høy skattesats som dem med store inntekter. Dette skurrer i folks alminnelige rettferdighetssans.

I forbindelse med revidert budsjett bad et flertall i Stortinget Regjeringen legge fram et forslag til fritak for formuesskatt for næringsaktiva. Regjeringen har til tross for sin egen og sterkt uttalte skepsis fremmet et slikt forslag og kombinert det med forslag til endringer i aksjerabatten og 80 pst.-regelen.

Som en konsekvens av budsjettavtalen er sentrumspartiene og Arbeiderpartiet enige om at disse endringene ikke iverksettes, og flertallsinnstillingen inneholder da heller ikke disse forslagene. Men Arbeiderpartiet har ved flere anledninger vist til urimeligheten i vår formuesbeskatning, og tatt opp det urimelige i at enkelte formuesobjekter, som aksjer som ikke er notert på børsen, skal være betydelig lavere beskattet enn andre. Vi registrerer at det heller ikke nå er noe flertall for å få dette til.

Enda en brikke i kraftbeskatningsreglene synes med denne innstillingen å komme på plass. Regjeringen fremmer forslag til kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg med utgangspunkt i gjenskaffelsesverdien på anleggsdeler. Fordelingsreglene foreslås gitt virkning fra eiendomsskatteåret 2001. Jeg har behov for å understreke at forslaget innebærer fordeling av skattegrunnlaget kommunene imellom, og det synes ikke å være til hinder for at kommunene seg imellom kan gjøre avtale om hvordan selve skatteinntektene skal fordeles.

Helt til slutt vil jeg få gjøre Stortinget oppmerksom på en feil som har kommet inn i innstillingen på side 13. Der er det sitert et brev fra departementet som vi fikk som en lovteknisk bistand. Ved en inkurie er ordet «ikke» falt ut fire steder, og det gir jo teksten en helt annen mening. Vi har fått et brev fra departementet med en beriktigelse av dette, datert den 29. november 2000 og stilet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som inneholder en tekst som er i samsvar med det som var intensjonen. Siste setning i nest siste avsnitt og siste avsnitt i sitatet skal lyde:

«Jeg legger derfor til grunn at endringene når det gjelder utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse, enten i form av gevinst ved innløsning av enkeltaksje eller i form utbytte ved nedskriving av aksjens pålydende ikke skal ha virkning for kapitalnedsettelse som er vedtatt av generalforsamlingen etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-1 før 5. september.

For gevinst ved likvidasjon bør endringen ikke ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt oppløsning av selskapet etter al./aal. § 16-1 før 5. september. For kontantvederlag ved fusjon bør endringen ikke ha virkning i de tilfeller selskapenes generalforsamlinger har vedtatt fusjon etter al/aal § 13-4 før 5. september og tilsvarende for fisjon bør endringen ikke ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt fisjon etter al/aal § 14-6 før 5. september.»

Presidenten: Presidenten har notert de rettelser som Britt Hildeng har gjort oppmerksom på.

Kenneth Svendsen (Frp): Arbeiderparti-sentrumsblokken har gjennom sitt samarbeid konkludert med at Norge trenger en skatte- og avgiftsøkning på nærmere 12 milliarder kr, og det selv om vi har det største overskuddet noensinne.

Arbeiderpartiet mente i sitt opprinnelige forslag at næringslivet skulle ta den største belastningen med økningen. Målet for dette var at flere bedrifter i næringslivet skulle legges ned eller gå konkurs, slik at arbeidskraft ble frigjort til bruk i offentlig sektor.

At det trengs arbeidskraft til sykehus og eldreinstitusjoner, er det ingen som er uenig i, men at disse skal frigjøres gjennom overlagt drap på bedrifter gjennom å påføre dem skatter og avgifter i et slikt tempo og i en slik mengde at disse går sin visse død i møte, tar Fremskrittspartiet sterk avstand fra, og vi håper at befolkningen i Norge foretar en rettferdig straffeutmåling overfor disse partiene ved neste valg.

Som de fleste vet eller burde vite, lever konkurranseutsatt privat sektor i konstant konkurranse, noe som fører til at disse bedriftene må drive effektivt. Hvis de ikke gjør det, vil de gå konkurs eller bli lagt ned. I offentlig sektor derimot og i vernet privat sektor er ordet «konkurranse» et fremmedord. Og på grunn av at konkurransen er fraværende, er det ingen naturlige incitamenter til effektiv drift. Potensialet for effektivisering og derved frigjøring av arbeidskraft er derfor meget stort innenfor disse sektorene. Bare innenfor veivesenet er potensialet enormt, men også innenfor skoleverket, helse og offentlig administrasjon, for ikke å snakke om i vernede private bedrifter som driver med landbruksvirksomhet, er potensialet stort. Ved innføring av konkurranse innenfor disse sektorene vil alt behov for arbeidskraft innenfor helsesektoren bli dekket. I tillegg vil dette frigjøre arbeidskraft, slik at konkurranseutsatt sektor kan fortsette å utvikle seg.

Dette lukter ikke særinteressepartiene på. Det er bedre å opprettholde en ineffektiv offentlig og vernet privat sektor enn å beholde arbeidsplasser i den produktive delen av næringslivet, den delen av næringslivet vi skal leve av når oljeeventyret er over. Dette kaller arbeiderparti-sentrumsblokken å være fremtidsrettet. Det er ikke alt i denne verden som er like logisk.

Forslaget om konjunkturavgift, elavgift i industrien, forverring av delingsmodellen, moms på tjenester etc. ville ha rasert prosessindustrien, turistnæringen og transportnæringen. De fleste av disse bedrifter ligger som kjent i distriktene og er i stor grad hjørnesteinsbedrifter. Det er disse arbeidsplassene distriktspartiet for arbeidsfolk ønsker å fjerne.

Så kom sentrumspartiene på banen for å redde næringslivet, og resultatet ble som forventet, 11 pst. skatt på aksjeutbytte, skjerpede regler for avskrivning, varebilen forsvant og det ble innført konjunkturavgift på næringsbygg. Men rett skal være rett, avgiftene for næringslivet går opp i 2001, men ikke så mye som etter Regjeringens katastrofeforslag. Men hvor ble regningen sendt? Jo, til den vanlige husholdningen. Den vanlige lønnsmottaker fikk regningen. Økte strømutgifter, høyere moms, 15 pst. økning på ligningstaksten, alt ble overført til lønnsmottakerne.

Det ble ingen bedring med sentrumspartiene i budsjettforliket. Befolkningen og næringslivet må fremdeles betale nærmere 12 milliarder kr i økte skatter og avgifter. Det eneste som skjedde, var at noen av skatte- og avgiftsøkningene ble flyttet over fra næringslivet og til den vanlige lønnsmottaker. Snakk om narrespill!

Jeg synes det er flott at det fra 1. juli skal bli billigere mat, men jeg synes ikke det er en utpreget logikk som ligger bak at den samme maten fra 1. januar skal bli dyrere. Dette må være en mer avansert logikk, som er utarbeidet i mørke rom av kloke hoder som er medlemmer av arbeiderparti-sentrumsblokken.

Regjeringens opplegg fører til at stort sett alt blir dyrere fra 1. januar. En kan kort oppsummere at alle blir tapere første halvår. De som eventuelt blir vinnere, er de som spiser lite, tar bussen ofte og går på sirkus, men holder seg langt unna tivoli.

Det er sikkert rimelig logisk at fornøyelsesparker i den sentrale delen av landet skal ha momsfritak, mens tivoli, som reiser rundt i Distrikts-Norge fra Nordkapp til Lindesnes, skal pålegges moms. Men denne formen for logikk er for avansert for meg.

De som er redde for eiendelene sine og ønsker å bo i et trygt miljø, vil også bli tapere i momsomleggingen, fordi politiet blir svekket. Og for å gi de kriminelle ekstra spillerom blir også vaktselskapene påført merverdiavgift. Selv om ikke jeg ser fornuften i dette, gjør sikkert arbeiderparti-sentrumsblokken det.

Er en så uheldig at en blir utsatt for et overgrep eller en annen kriminell handling på en eller annen måte slik at en må engasjere advokat, blir også den tjenesten pålagt merverdiavgift. Hvem er det som rammes hardest av dette? Er det de rike som arbeiderparti-sentrumsblokken så forkastelig snakker nedlatende om, eller er det de som tjener minst, og som etter denne blokkens uttalelser skal vernes mot alle skatte- og avgiftsøkninger?

Det er vel rimelig klart at de såkalt rike ikke har problemer med å betale både for vakthold og advokattjenester, mens de som arbeiderparti-sentrumsblokken i festtaler sier de skal verne, får en økning på 24 pst. på vakthold og advokathjelp. Og dette hevder arbeiderparti-sentrumsblokken er å ta fra de rike og gi til de fattige. Sannheten er at de tar fra alle og ikke gir til noen. Dette er direkte usosialt og rammer de som har minst, mens de som denne blokken så forkastelig kaller rike, slipper unna.

Fremskrittspartiet ønsker halv matmoms fra 1. januar og ikke fra 1. juli. Men vi ønsker ikke å finansiere dette med en så usosial ordning at en innfører merverdiavgift på tjenester. Jeg kan enkelt og greit ikke forstå at et rikt land som Norge skal ramme befolkningen på en slik måte, spesielt med tanke på at staten ikke har behov for å dra inn disse midlene. Staten har enkelt og greit ikke behov for å pålegge befolkningen mer skatter og avgifter.

Selv om arbeiderparti-sentrumsblokken kom frem til at de skulle redusere avgiftsøkningene på næringslivet og påføre den vanlige mann og kvinne disse økningene, så slipper ikke næringslivet unna. Foruten innføring av konjunkturavgift, utbytteskatt, økt merverdiavgift, innføring av merverdiavgift på tjenester og økt elavgift, forverres avskrivningsreglene for næringslivet og det blir økning av ligningstaksten på 15 pst. Dette fører i realiteten til en økning av ligningstaksten på 25 pst. over to år. Dette viser at selv om sentrumspartiene, med Venstre i spissen, prøver å gi et inntrykk av at de kommer næringslivet til unnsetning og redder dem fra skatte- og avgiftsøkninger, er dette et forsøk på å føre befolkningen og næringslivet bak lyset. Det skal Fremskrittspartiet sørge for at de ikke lykkes med!

Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet, alene og sammen med andre partier i sakene nr. 2 og 3.

Presidenten: Representanten Svendsen har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Sjølv om dei fleste punkta i skatte- og avgiftsopplegget for komande år vart grundig debatterte og kommenterte i finansdebatten måndag og tysdag, er det viktig at me ved odelstingshandsaminga òg gjev oss tid til ein gjennomgang av nokre vesentlege moment.

Kristeleg Folkeparti er neppe åleine om å meina at skattesystemet vårt må oppfattast så rettferdig som mogleg. Eg trur òg me har mange med oss når me står for at dei med den sterkaste økonomiske ryggen må bera dei tyngste skattebørene, slik at dei med ein svakare økonomisk rygg kan sleppa med lettare skattebører.

Så vert det litt vanskelegare når me skal definera kva som kan oppfattast å vera rettferdig, kva som er definisjonen på ein sterk og ein svak økonomisk rygg osb.

Nett på denne bakgrunn er eg glad for at det i budsjettavtalen mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet er slege fast at Regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2002, skal leggja fram forslag til eit nytt system for skattlegging av nærings- og kapitalinntekter som skal gjelda frå 1. januar 2002. Som kjent er avtalepartane einige om at denne skattereforma skal byggja på følgjande prinsipp:

• ei meir rettferdig fordeling

• nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og verksemdsformer

• ei effektiv skattlegging av kapitalinntekter

• ei tilnærming mellom skattlegging av kapital og arbeid slik at delingsmodellen med det vert avvikla

• at den mellombels utbyteskatten skal avviklast frå 2002 i samband med innføring av det nye skattesystemet

Me har tradisjon for å søkja så brei semje som mogleg i samband med skattereformer. Det har å gjera med at skattesystemet vårt grip djupt inn i samfunnsstyringssystemet på mange måtar. Difor er det grunnleggjande viktig at endringar og nye system har eit breiast mogleg grunnlag.

På denne bakgrunn håpar eg at også den prosessen det no er lagt til rette for neste år, vert ein arbeidsdugnad med brei deltaking, konstruktive innspel og med ein sterk vilje til å finna samlande løysingar og med det medverka til å nå felles mål.

I Regjeringa sitt forslag til skatteopplegg for 2001 låg det inne ein utbyteskatt på 14 pst. Frå fleire hald kom det sterke reaksjonar på dette forslaget. Frå næringslivssida vart faren både for innelåsing og utflagging understreka. Ei av tapargruppene kunne t.d. bli dei ansvarlege slitarane som hadde bygd opp verksemda si, bokstavleg talt stein på stein, og som hadde pløgd det meste av overskotet tilbake i verksemda og sjølv levd på sparebluss. Når dei no var komne så pass ovanpå at dei kunne få det litt lettare òg privatøkonomisk, ville plutseleg døropninga vera monaleg innsnevra. Det utbytet som dei tidlegare kunne ha teke ut, utan utbyteskatt, men som dei altså valde å bruka til å byggja opp, tryggja og styrkja verksemda, ville no verta skattlagt med 14 pst., i tillegg til overskotsskatten på 28 pst.

Eg skal ikkje leggja skjul på at utbyteskatten var eit vanskeleg tema under forhandlingane. Ved kompromisset om eit botnfrådrag på kr 10 000 for å skjerma småspararane, ved å redusera skatteprosenten til 11, ved tydeleg og ufråvikeleg å slå fast utbyteskatten sin førebelse karakter, gjeldande berre for skatteåret 2001, og ved å sikra eit nytt og betre skattesystem frå 2002, fann me det til slutt forsvarleg å godta kompromisset.

Når det gjeld delingsmodellen, inneber budsjettavtalen at det ikkje vert endringar i identifikasjonsregelen for ikkje-liberale yrke eller i det såkalla låge taket. I Kristeleg Folkeparti meiner me bestemt at dette tener til beste for dei mange aktive eigarane i små og mellomstore bedrifter. Sjølv om det ikkje er vanskeleg å finna eksempel på både tilpassing, utnytting og misbruk av delingsmodellen, er det viktigaste for oss likevel å ta vare på alle dei praktiske slitarane som på ingen måte er styrtrike individ med stor skattevegring, men som er ærleg opptekne av å sikra aktivitet, arbeidsplassar og utvikling. Me ønskjer ikkje å koma i skade for å tømma barnet ut med badevatnet. Så skal det verta spennande å sjå kva me i løpet av komande år i fellesskap kan få til som erstatning for delingsmodellen.

I revidert i vår påla eit fleirtal i Stortinget Regjeringa å koma tilbake med eit forslag om å frita næringsaktiva for formuesskatt. På dette punktet var forslaget som kom frå Regjeringa i samband med framlegget til statsbudsjett for 2001 avgrensa, og det innebar dessutan oppheving av aksjerabattane og 80 pst.-regelen. Signala frå næringslivet var på dette punktet stort sett samanfallande med Kristeleg Folkeparti sine vurderingar. Me fann det difor å vera den beste løysinga ikkje å gjera endringar i formuesskattlegginga no. Å snikra saman kompliserte skatteopplegg i løpet av hektiske budsjettdagar skapar sjeldan den store suksessen. Det var difor ikkje eit vanskeleg punkt i budsjettavtalen å finna saman om å la formuesskattlegginga førebels stå uendra.

Me har likevel ikkje endra vårt prinsipale syn i denne saka. Difor er me opptekne av, på eit seinare tidspunkt, å sjå nærare på formuesskattlegginga.

Ot.prp nr. 1, som me har til behandling i dag, inneheld ganske mange sider som omhandlar kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt på kraftanlegg. Med respekt å melda er ikkje dette utprega lett stoff. Realiteten har likevel store konsekvensar for dei kommunane det gjeld.

Det er nøye samanheng mellom prinsippet for kommunefordeling og prinsippet for ny taksering av kraftanlegg. Som kjent vart det problem med det pårekna provenyet som låg til grunn for Stortinget sitt vedtak om nytt takseringsprinsipp på forsommaren i år. No har finansministeren varsla at han om kort tid vil koma med ein proposisjon for å retta opp dette provenytapet. Eg skal ikkje leggja skjul på at i Kristeleg Folkeparti er me litt urolege for at me endå ein gong kan få eit forsøk som ikkje er provenymessig treffsikkert. Derfor er vi veldig spente på kva som no kjem i den varsla proposisjonen frå Finansdepartementet.

I Kristeleg Folkeparti er me som sagt noko urolege – me kunne ha tenkt oss å ha litt betre tid. Men sidan uvissa er til stades, har sentrumspartia lagt inn ein komitemerknad der me gjer merksam på at me seinare kan finna det naudsynt å koma tilbake òg til fordelingsprinsippet når vi får den varsla proposisjonen om det pårekna provenyet og takseringsprinsippet – altså eigedomsskattelova § 8 – til handsaming om kort tid. Det vil sjølvsagt vera det beste om den varsla proposisjonen har ei innretning og eit innhald som er trygt, og som er overtydande for alle partar.

Alt i alt er skatteopplegget for neste år, inkludert forpliktinga til eit nytt skattesystem for skattlegging av nærings- og kapitalinntekter, no av ein slik karakter at me er rimeleg trygge for at det vil vera tenleg både for næringsliv og for enkeltpersonar.

Så må eg på tampen av innlegget mitt òg få seia litt om momsreforma, sjølv om min gode ven og kollega, representanten Lie, seinare i debatten vil gå nærare inn på dette temaet.

Me trur det var på høg tid med ei reform av meirverdiavgiftssystemet. Om lag ti år har gått sidan Storvik-utvalet la fram si utgreiing. Momsreform har sidan den tida vorte drøfta og vurdert både av lek og lærd. No skal me altså behandla resultatet. Frå 1. juli 2001 er momsreforma eit faktum – speilvending ved at tenesteomsetning vert avgiftspliktig, med mindre tenesta er særskilt unnateken i lova.

Ved å halda kultur, persontransport og reiseliv utanfor meirverdiavgiftssystemet og ved å oppheva investeringsavgifta frå 1. januar 2002 meiner me at viktige felles kultur- og næringslivsinteresser er ivaretekne.

Ved å få gjennomslag for halvert matmoms har me teke eit fordelingsmessig grep av dimensjonar. Det er ikkje tvil om at dette vil ha svært mykje å seia m.a. for barnefamiliar med eit stort matvarebudsjett.

Sidan momsreforma først trer i kraft frå 1. juli 2001, er det enno rimeleg tid for den avgrensing og innretning som departementet må utarbeida på bakgrunn av dei signal som har kome fram gjennom finanskomiteen si behandling, og som no kjem gjennom Odelstinget og Lagtinget si behandling av denne saka.

Eit av dei problemområda som me alt no ser, er at vilkåra for ein del frivillige lag og organisasjonar isolert sett kan verta forverra gjennom innføring av momsreforma. Dette er det teke høgd for ved at Regjeringa har fått i oppdrag å koma attende i revidert til våren med ei nærare vurdering av verknaden for m.a. slike organisasjonar.

Me vil heilt sikkert møta andre, både føresette og uføresette, utfordringar i det vidare arbeidet med denne svære saka. Ein del kan me rydda til sides før innføringsdatoen, men det vil vera uklokt å ikkje rekna med ein del «etterrakst» òg i tida etter innføringa.

Eg er likevel overtydd om at tida på det næraste er overmogen for momsreforma. Gjennom den reforma som me får, vil me venteleg få eit meirverdiavgiftssystem som er tilpassa dagens røyndom, som er meir i harmoni med omverda, og som representerer eit breiare avgiftsfundament.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har på følelsen at den politiske delen av denne debatten stort sett er en tilbakelagt sak, som foregikk i denne salen på mandag og tirsdag, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

SV var veldig fornøyd da vi endelig fikk gjennomslag for tankegangen om at den største urettferdigheten i skattereformen fra 1992 var den store forskjellen i skatt på arbeid og skatt på kapital, og at den viktigste grunnen til at forskjellene i Norge har økt på hele 1990-tallet, er at kapitalinntekter er veldig skjevt fordelt, og at de i tillegg har en meget gunstig beskatning. Derfor var vi veldig fornøyd da Arbeiderpartiet, etter alle disse årene, kom med forslag om skatt på aksjeutbytte. Vi er enig i at det er i den retningen nye omdreininger i skattereformene bør gå.

SV hadde også sansen for det hovedgrepet som Arbeiderpartiet tok da de ønsket å pålegge næringslivet en konjunkturavgift for å overføre penger fra privat til offentlig sektor. En annen stor fordelingsoppgave er nemlig å sørge for standarden på offentlig sektor, altså at det offentlige forbruket henger rimelig godt sammen med det private forbruket, for nå er standarden på mange offentlige tjenester langt under det mange er vant til privat. Så vi var enig i hovedgrepet, og det er faktisk nå det eneste som står igjen på det forslaget til konjunkturavgift som Regjeringen foreslo. Jeg tror kanskje at deler av næringslivet, etter hvert som de så hvordan dette ble erstattet av andre ordninger, hadde ønsket seg en mye flatere måte å trekke dette inn fra næringslivets side på, særlig fordi det kan ha betydelige utslag for en del vesentlige investeringer framover.

SV bemerker seg også ved å være imot å sette ned avgiften på bensin og diesel. Dette var ikke et veldig populært standpunkt i løpet av sommeren, da fryktelig mange hadde kommet til at dette nesten var det mest eksistensielle spørsmålet i vår tid, etter en intens lobbykampanje fra Norsk Petroleumsinstitutt, som gjorde at til og med jeg var en anelse irritert en gang da jeg fylte bensin i august. Men så kom jeg meg litt igjen, for en av de store utfordringene vi har i miljøpolitikken, er jo ikke at bensinprisen er spesielt høy i Norge – det er den ikke når man tar hensyn til inntekt – men det er de store klimautfordringene vi står overfor, og som jeg tror kanskje mange har fått seg en liten skrekkopplevelse på i løpet av de siste ukene. Derfor ønsker vi i budsjettsammenheng å prioritere og sier: Ja vel, det betyr at det koster for en del, men vi trenger faktisk den omleggingen hvis vi skal klare å få til en skikkelig satsing på kollektivtrafikk. Nå fører stortingsflertallet en bevisst politikk for å øke klimautslippene i Norge.

Jeg vil bare komme med noen kommentarer til den foreslåtte momsreformen. SV er uenig i at man skal prioritere å innføre halv moms på mat. Vi ønsker andre forslag for å bekjempe økende forskjeller, og mener at fellesgodene er viktigere å få gjort noe med. Vi setter også spørsmålstegn ved fordelingsvirkningen av redusert moms på mat. For øvrig er vi enig i de største grepene som forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene går ut på, men med noen endringer.

Vi ønsker at persontransport, kollektivtrafikken, ikke skal være fritatt, men ha nullsats. Det betyr altså en skjult subsidiering til kollektivtrafikken, fordi man da får fradrag for inngående moms. Vi ønsker rett og slett å bruke alle de mulighetene man har, for å gi kollektivtrafikken de fordelene vi kan klare å få til.

Det andre er at vi ønsker den samme ordningen for NRK. Det er den samme ordningen som avisene har, og som programvirksomheten i TV 2 har. Det ville også være en måte å sikre mer likebehandling av NRK på og ville gjøre vår reklamefrie allmennkringkaster i stand til mer offensivt å gå løs på viktige oppgaver framover.

Det tredje nullsatsforslaget som SV har, går på omsetning av elbiler.

For øvrig er SV enig i at man bør speilvende prinsippet når det gjelder moms på tjenester, at man ikke ut fra dagens forbruksmønster eller det vi vet om rettferdig fordeling, kan mene at det er mer rettferdig at tjenester som system stort sett er unntatt. Men det må tillempes, og det har også etter forliket blitt gjort noen fornuftige tilpasninger som gjør at utslagene for enkeltnæringer er litt mer tydelige.

Med dette vil jeg gjerne ta opp de forslagene som SV har i Innst. O. nr. 23 og i Innst. O. nr. 24.

Jorunn Ringstad hadde her igjen teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kristin Halvorsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lars Sponheim (V): Den merverdiavgiftsreformen Stortinget i dag vedtar, er et viktig skritt i fornyelsen av det norske skatte- og avgiftssystemet.

Momsreformen innebærer at momsgrunnlaget utvides mye ved at nye tjenester tas inn. Dette vil gjelde de tjenestene som tilbys i dag, men ikke minst alle de nye tjenesteområdene som kommer for fullt. Her ligger velferdssamfunnets kanskje største inntektsgrunnlag i årene framover.

Større momsinntekter gir grunnlag for å redusere andre skatter og avgifter, spesielt inntektsskatt. Gjennom forbruksbeskatning på et bredere grunnlag kan vi nettopp vri skattleggingen fra skatt på arbeid mot skatt på forbruk. Dette er i tråd med Venstres grønne skatteomlegging.

Reformen blir vedtatt omtrent slik den ble forberedt av sentrumsregjeringen, og sentrumspartiene har satt sitt tydelige stempel på resultatet: fjerning av investeringsavgiften fra 2002, halvert matmoms, ikke moms på reiseliv og persontransport mv.

Fjerning av investeringsavgiften fra 2002 vil være et viktig løft for arbeidsplasser og nyskaping i næringslivet, med lettelser på ca. 6,5 milliarder kr. Investeringsavgiften er i dag fragmentert. Den rammer tilfeldig, og det er betydelige innkrevingskostnader. Når vi fjerner investeringsavgiften, vil det også være et viktig skritt i retning av Venstre og sentrumspartienes prosjekt «Et enklere Norge».

En voksende og viktig næring som reiselivet unngår moms. Dermed sikres arbeidsplasser over hele Norge. Det kan være på sin plass å minne om at reiseliv er mer enn hoteller. For eksempel blir opplevelser en stadig viktigere del av reiselivet, ikke minst fordi Norge her har unike og naturgitte muligheter, som er attraktive også i internasjonal målestokk. Brevandring, rafting, hvalsafari og større opplevelssentra som Nordkapp er eksempler på slike bedrifter i en voksende og viktig del av reiselivet.

Etter ni måneder i regjering har Arbeiderpartiet gjentatte ganger bidratt til å spre pessimisme i reiselivsnæringen: forslaget om moms på reiseliv, kutt i bevilgningene til profilering av Norge og uttalelser om å flytte arbeidskraft fra reiselivet til offentlig sektor. Jeg håper de forbedringer Venstre og sentrum har fått til, gir grunnlag for ny optimisme i reiselivet over hele landet.

Innenfor skattesystemet er det gjennom budsjettavtalen foretatt klare forbedringer for arbeidsplasser og nyskaping i forhold til Regjeringens forslag. Næringslivet og det frivillige Norge slipper Arbeiderpartiets økning i arbeidsgiveravgiften. Forslagene om fjerning av aksjerabatten og 80 pst.-regelen er slått tilbake. Og de viktigste forverringene i delingsmodellen er unngått.

Det viktigste er likevel de store endringene i skattesystemet Venstre og sentrum har fått gjennomslag for fra 2002 – et langt enklere og mer rettferdig skattesystem med tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital og fjerning av delingsmodellen. Dermed kan vi styrke framtidas næringsliv og verdiskaping, samtidig som vi sikrer bedre fordeling.

I budsjettavtalen er dette slått fast gjennom følgende prinsipper:

• tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital, slik at delingsmodellen oppheves

• effektiv beskatning av kapitalinntekt

• mer rettferdig fordeling

• nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

Dette nye skattesystemet vil også erstatte den midlertidige utbytteskatten, som automatisk faller bort fra 2002.

Flatere skatt vil innebære både en kraftig økning av bunnfradragene og en betydelig reduksjon av toppskatten. Skattesystemet blir mer effektivt. Arbeidstilbudet øker, det blir mer lønnsomt å arbeide. De som tjener minst, får de største skattelettelsene. De med høyere inntekter får lavere skatt på den siste kronen man tjener. Det er også naturlig at redusert marginalskatt på sikt reduserer lønnsforskjellene.

Samtidig innebærer flatere skatt økning av kapitalbeskatningen. Det skal være nøytralitet mellom ulike former for kapitalinntekt, slik at kapitalen anvendes der den er mest lønnsom. Vi vil dermed unngå de problemene den midlertidige utbytteskatten fører med seg, der direkte investeringer i næringsliv og arbeidsplasser blir hardere beskattet enn andre kapitalplasseringer, f.eks. bankinnskudd.

Det er først og fremst forskjellen i kapitalinntekter som gir de store forskjellene i inntekt og formue i Norge. Økt kapitalbeskatning og redusert skatt på arbeid gjennom store bunnfradrag og redusert marginalskatt vil derfor ha bedre fordelingsvirkninger enn dagens sterke progressive beskatning av arbeidsinntekter.

Det er en myte at vi må ha et sterkt progressivt skattesystem for å sikre god fordeling. Flatere skatt med store bunnfradrag etter Venstres modell vil gi en langt bedre sosial utjevning.

I tillegg kommer de positive effektene på økonomien av redusert effektivitetstap og økte arbeidstilbud.

Den beryktede delingsmodellen som straffer aktive eiere i egen bedrift, er nettopp et resultat av de store forskjellene i skatt på arbeid og kapital. Delingsmodellen rammer dem som arbeider i egen bedrift. Aktive eiere må skatte opptil 55 pst. av inntekten, mens passive eiere slipper med 28 pst. skatt. Gjennom tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital kan delingsmodellen oppheves. Dermed får vi også en betydelig forenkling av skattesystemet.

Et enklere og mer oversiktlig skattesystem vil også være mer rettferdig. I dag kan de med store ressurser drive utstrakt skattetilpasning for å spare skatt. Vanlige lønnsmottakere har ikke disse mulighetene. Et enklere skattesystem vil først og fremst være en fordel for dem med vanlige inntekter.

Budsjettavtalen for 2001 slår fast at det nye skattesystemet fra 2002 skal bygge på nøytralitet i skattesystemet og tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital. Venstre er imot et system med progressiv overskuddsbeskatning, slik Arbeiderpartiet drøfter i sitt budsjettforslag.

Progressiv overskuddsbeskatning vil ha en rekke svakheter. For det første bryter et slikt system med nøytralitetsprinsippet. Videre vil bedrifter som går godt, straffes med ekstra høy skattebelastning. Dessuten vil et slikt system innebære at bedrifter med lav egenkapital, f.eks. kunnskapsbedrifter, vil kunne få betydelig høyere skatt enn andre virksomheter. I tillegg vil progressiv overskuddsbeskatning kreve et svært komplisert regelverk og føre med seg om mulig enda flere tilpasninger enn delingsmodellen.

Det er ikke mange måneder siden et samlet politisk miljø i Norge var opptatt av hva vi skal leve av i framtida, hvordan vi skal tette det voksende verdiskapingsgapet. Desto mer overraskende er det at Arbeiderpartiet vurderer et system som til de grader straffer de nyskaperne som skal løse denne oppgaven.

Med flatere skatt unngår vi disse problemene. Systemet er enkelt og rettferdig, oppmuntrer til nyskaping og gir god fordeling.

Grethe G. Fossum (A): Grunnlaget for reformer i merverdiavgiftssystemet ble lagt i Storvik-utvalgets innstilling allerede i 1990. Det å utvide skatt på forbruk til også å gjelde tjenester, har allikevel ført til at mange regjeringer har kvidd seg for å legge fram reformen. Den perioden vi søkte om medlemskap i EU og de pålegg et eventuelt EU-medlemskap ville ha gitt oss, gav også ventetid i forhold til momsreformen. I de seneste år har utsettelsen muligens vært knyttet til de mange hensyn flerparti-mindretallsregjeringer må ta. Derfor har det til syvende og sist blitt regjeringen Stoltenberg som fremmer denne nødvendige reformen.

Den gamle momsloven var moden for modernisering. Det regelverket vi har operert med inntil i dag, er i liten grad endret siden merverdiavgiftsloven ble vedtatt i 1969. Siden den gang har nye omsetningsformer, som f.eks. elektronisk handel, kommet til. Fordi det er viktig at et avgiftssystem skal være nøytralt, er det også vesentlig at lovverket ikke gjør forskjell på bl.a. elektronisk handel og annen handel.

Vårt forbruksmønster har også forandret seg. Tjenestenes andel av forbruket har økt fra 39 pst. av samlet privat forbruk i 1978 til 46 pst. i 1999. Målsettingen for Arbeiderpartiet er å arbeide for reformer i skatte- og avgiftspolitikken, slik at en får et bredere skattegrunnlag, enklere regler og færre smutthull.

Prinsippet bak merverdiavgiftssystemet er at det skal være en generell, ikke konkurransevridende avgift på forbruk. Vårt gamle regelverk manglet den fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som er påkrevd for å kunne følge opp den generelle samfunnsutviklingen. En gjennomføring av en speilvending av momssystemet til i utgangspunktet å gjelde alt forbruk, både varer og tjenester, har i virkelighetens verden ført til at det ideelle må tilpasses det mulige. I Arbeiderpartiets opprinnelige forslag var det lagt opp til unntak for tjenesteområder som helt eller delvis subsidieres av det offentlige. Dette var helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, idrett og kultur.

Tillat meg å si at pågangen fra et mangfold av interessegrupper har vært stor og detaljorientert. Ingen skal kunne si at næringslivsorganisasjoner ikke følger med i de politiske svingningene innenfor avgiftspolitikken! Noen av deres påpekinger har vært logiske og svært forståelige, andre mer kompliserte og krevende.

Arbeiderpartiet har, som når det gjelder budsjettet for øvrig, blitt enig med sentrumspartiene om et fremtidig momssystem. Den største prinsipielle endringen knytter seg til differensiert moms på mat med en sats på 12 pst. Finansieringen av halv matmoms, men også andre justeringer i budsjettet, bl.a. nedsetting av drivstoffavgiftene, har skjedd ved en økning av den generelle momssatsen til 24 pst. For meg som kommer fra grensefylket Hedmark, er lettelser i både drivstoffavgift og mat viktige grep i forhold til det en har sett fram til nå, nemlig en dramatisk økende grensehandel. At vi i tillegg også fritar reiseliv, vil være av stor betydning for en meget konkurranseutsatt distriktsnæring. Jeg har lyst til å nevne at fritak for persontransport også medfører at skiheiser får fritak for moms, noe som er helt nødvendig for å sikre denne delen av reiselivet.

Det lovverket vi nå vedtar, stiller store krav til departementets utforming av forskrifter fram mot 1. juli 2001. Vi vil sikkert i debatten her i dag møte mange morsomheter knyttet til en krevende avgrensing bl.a. for mat. Her er det ikke minst opp til departementet å velge formuleringer som ikke unødig bringer oss inn i medias vitsesider. Når det gjelder innholdet i reiselivsbegrepet, tror jeg også det vil finne sin avklaring i departementets kommunikasjon med stortingsflertallet.

En rekke nye næringsdrivende vil bli merverdiavgiftspliktige etter denne behandlingen i Stortinget. Det er nok nødvendig med en viss tid fra vi her i Stortinget vedtar loven, til den blir iverksatt. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om at utvidelsen av merverdiavgiften gjennomføres fra 1. juli 2001.

Lars Gunnar Lie (KrF): Eg vil starta med å visa til saksordførar Odd Roger Enoksen sin grundige gjennomgang av meirverdiavgiftsreforma og innstillinga til Odelstinget. Eg sluttar meg til hans synspunkt og den gjennomgangen han har gjort av komiteen si tilråding.

Det er ei naudsynt reform som no vert gjennomført, og det var naudsynt også å gjera relativt store endringar i det framlegget som kom frå Regjeringa si side, for at reforma skal få den positive verknaden på utviklinga av samfunnet vårt som vi alle ønskjer.

Frå Kristeleg Folkeparti si side er vi svært glade for ei pakke på momsreforma der vi får halvert matmoms, og der det vert fritak for reiseliv og kollektiv persontransport. Vårt syn har heile tida vore at momsreforma måtte vera eit «null-sum-spel». Halvering av matmomsen har fått den største merksemda etter at innstillinga var levert frå komiteen, men samstundes er det også viktig for meg å leggja til at fritaket for reiseliv og kollektiv persontransport kan ha svært mykje å seia både for næringslivet i distrikta og for miljøet med tanke på å få auka kollektivtransporten.

Det er to område eg vil omtala litt spesielt, og begge er relaterte til budsjettavtalen mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet og dei vurderingane som departementet skal gjera fram til revidert nasjonalbudsjett.

Det første dreier seg om tilhøvet mellom teneste som er utført av eigne tilsette, og kjøp av teneste. For mange forskingsinstitusjonar vil desse vurderingane vera avgjerande for utviklinga deira vidare. Som komiteen er vorten kjend med gjennom innspel i samband med handsaminga av proposisjonen, fryktar desse institusjonane at dersom ein ikkje får eit generelt unntak med heimel i meirverdiavgifslova § 70, vil dei kunna risikera å få meirverdiavgift på midlar frå Norges Forskningsråd trass i at proposisjonen seier det motsette. Dessutan må ein få det som skal løyvast til kompensasjon for det offentlege sitt kjøp av oppdragsforsking, inn i ei permanent ordning. Dette reknar eg med vert seriøst og grundig vurdert av departementet i samband med tilbakemeldinga til Stortinget. Forskings- og utviklingsarbeidet er svært viktig for utviklinga av næringslivet vårt, og også viktig med tanke på ei god offentleg forvaltning. Det offentlege kjøper forskingstenester frå ein del av institusjonane, og skal vi halda oppe og auka forskingsinnsatsen i Noreg, er det viktig å unngå konkurransevriding. Eg reknar med at finansministeren ser til at desse problemstillingane vert vurderte nøye, og at ein finn gode løysingar også for dei forskingsinstitusjonane som har oppdrag både for private og for det offentlege.

Vidare vil eg nemna ny § 5 b og finansielle tenester. Det området eg vil peika på her, gjeld nasjonale og regionale investeringsselskap som driv finansiell verksemd. Det er svært viktig å få ei avklaring i høve til om deira verksemd skal vera unnateken avgiftsplikta. Eg meiner at det burde vera mogleg med tanke på regelverket som skal verta utarbeidt til ny § 5 b, punkt 4 bokstav f, å få inn tenester som er ytt av investeringsselskap, og eg vil be om at departementet får dette nøye vurdert i samband med den tilbakemeldinga som er lova i revidert nasjonalbudsjett. Eg vil i denne samanhengen visa til situasjonen i Sverige og dei presiseringane som må gjerast for å definera investeringsselskap.

I budsjettavtalen punkt 6 er situasjonen for dei frivillige organisasjonane etter innføring av momsreforma spesielt teken opp. Frå Kristeleg Folkeparti si side vil eg svært sterkt understreka at vi ikkje vil at omlegginga av momssystemet skal slå negativt ut for den tredje sektor. Derfor må eg understreka at dei vurderingane som skal gjerast fram til mai 2001, har som målsetjing at tredje sektor skal koma ut av denne reforma utan å verta påført store kostnader.

Som oppsummering vil eg gje uttrykk for at det er ei viktig reform som i dag vert vedteken av Odelstinget, det er ei reform som er vorten mykje betre etter at den er «bearbeidd» i finanskomiteen, og etter at sentrale synspunkt frå Kristeleg Folkeparti og dei to andre sentrumspartia har fått gjennomslag i tilrådinga.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at tida for føremiddagsmøtet er omme. Under tvil vil presidenten føreslå at møtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla. Det står att to talarar på talarlista, og så har vi votering. Det er ikkje kome innvendingar mot dette forslaget, og presidenten ser det som vedteke.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Odelstinget behandler i dag en viktig reform ved at det foreslås å innføre en generell moms på tjenester med virkning fra 1. juli 2001.

Det er ikke tvil om at dette er en overmoden reform. Det norske merverdiavgiftssystemet har stort sett vært uendret siden 1970. Det har derfor i flere år vært varslet en reform av systemet hvor også omsetning av tjenester generelt blir avgiftspliktig på samme måte som omsetning av varer. Storvik-utvalget kom med sitt forslag til en generell merverdiavgift på omsetning av tjenester allerede i 1990.

Utgangspunktet for Regjeringens forslag var å etablere et mer moderne momssystem der unntakene er klart avgrenset, men hvor vi skjermer enkelte konkurranseutsatte sektorer og områder av særlig viktighet for den enkelte. Blant områder som Regjeringen i utgangspunktet ønsket å unnta, var organisert idrett, kultur, helsetjenester og undervisning.

Et viktig argument for å gjennomføre reformen er at det norske momssystemet er kommet i utakt med systemene i andre land. Det er viktig å være klar over at momssystemet i dag praktiseres i 116 land i alle verdensdeler, og at antallet er stadig økende. I alle OECD-land som har et momssystem, er det innført en generell moms på tjenester som hovedregel, men i Norge har det fram til nå vært det motsatte som har vært utgangspunktet, nemlig generelt unntak for tjenester. Likevel er enkelte tjenester belagt med moms. Det har gitt merkelige utslag og uheldige konkurransevridninger.

Merverdiavgiften er en av de viktigste kildene til å finansiere vårt offentlige velferdstilbud. Forbruket av tjenester har vokst og forventes å vokse sterkere enn forbruket av varer. I tillegg kommer det stadig nye tjenester inn på markedet. Det er derfor viktig at nye tjenesteområder blir omfattet av merverdiavgiftsplikten. For å sikre finansiering av velferdsgodene i framtiden er det spesielt viktig at også omsetningen av tjenester blir fanget opp av momssystemet. Jeg har merket meg at representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet har ønsket å utsette reformen, og at man har vært forundret over Regjeringens såkalte hastverk med å innføre moms på tjenester. Jeg er på min side forundret over hva man legger i begrepet hastverk. Denne reformen har tross alt vært bebudet siden 1990. Dessuten ble viktige prinsipper for en slik reform presentert med en bred omtale i sentrumsregjeringens budsjett sist høst. Sentrumsregjeringen varslet da fremleggelse av konkrete forslag til endringer før påske i år.

Jeg er glad for at sentrumspartiene under arbeidet med budsjettforliket støttet de hovedgrep som Regjeringen har foreslått i forhold til momssystemet. Samtidig betydde forliket endringer på enkeltpunkter i forhold til Regjeringens forslag, først og fremst ved at merverdiavgiften blir hevet fra 23 til 24 pst. med virkning fra 1. januar 2001. Videre erstattes Regjeringens forslag om momskompensasjon på kjøtt med en generell reduksjon av momssatsen på matvarer til 12 pst. fra 1. juli neste år. Videre førte forliket til at flere tjenesteområder unntas fra momssystemet. Det gjelder persontransport, overnatting og formidling av slike tjenester. I tillegg vil adgang til fornøyelsesparker og alpinanlegg bli unntatt, og det samme gjelder sirkus og lotterientreprenører. Videre ble vi enige om at omsetningen av elbiler skal ha nullsats fra 1. juli 2001.

Under arbeidet med forslaget til momsreform var Regjeringen opptatt av rammevilkårene for reiselivssektoren. Vi fant det imidlertid mest hensiktsmessig å foreslå redusert moms for persontransport og overnatting, slik også regjeringen Bondevik tok til orde for i nasjonalbudsjettet sist høst. Dette fordi en slik utviding av momssystemet ville bety en vesentlig forenkling av rutinene for de enkelte næringer, der bl.a. hotellvirksomhet som også driver med servering, dels omfattes av moms, dels faller utenfor momssystemet. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at bedrifter som nå blir momspliktige, samtidig får rett til å trekke fra merverdiavgiften ved innkjøp og investeringer til virksomheten. For overnattingsbedrifter ville dette betydd at de kunne trekke fra momssats på 23 pst. på investeringer, mens utgående moms ville bli 12 pst. Ifølge Finansdepartementets beregninger ville det gitt en eventuell samlet prisøkning på under 5 pst. for overnattingssektoren, mens prisvirkningen for persontransport ville blitt svært begrenset som følge av ulike kompensasjonsordninger.

Tilsvarende var også Regjeringen opptatt av å senke matvareprisene, ikke minst med sikte på å redusere grensehandelen. Kjøtt er den viktigste varen for nordmenn som handler i Sverige. Derfor foreslo vi en momskompensasjonsordning for kjøtt. Det var et målrettet tiltak som også ville være enkelt å håndtere for næringslivet så vel som for myndigheter. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene går nå inn for redusert moms på matvarer fra 1. juli. Vi får for så vidt et utfordrende arbeid med å sikre klare avgrensninger, og Regjeringen vil fram til 1. juli arbeide med å komme fram til et mest mulig enkelt og forutsigbart regelverk for iverksetting av disse vedtakene. Departementet har foreløpig anslått provenytapet av et slikt tiltak til å være i størrelsesordenen 6,5 milliarder kr på årsbasis. På bakgrunn av Stortingets avgiftsvedtak vil departementet som nevnt arbeide med å finne hensiktsmessige avgrensninger. Og siden den detaljerte avgrensningen ikke er endelig avklart, har jeg gjort Stortinget oppmerksom på at provenyanslaget er usikkert.

Som følge av budsjettforliket skal investeringsavgiftsloven oppheves med virkning fra 1. januar 2002. Investeringsavgiften er en særnorsk og uthulet avgift som vi lenge har hatt et ønske om å fjerne. Arbeiderpartiets regjering foreslo allerede i skattereformen av 1992 at investeringsavgiften skulle avvikles, men så langt har ikke et flertall i Stortinget prioritert det i forhold til andre endringer som det også har vært ønske om å gjennomføre. Nå er det et flertall for en slik endring.

Rammebetingelsene for luftfarten er blitt aktualisert denne høsten. ESA har krevd lik sats på innenlandsruter og utenlandsruter, og at det i prinsippet skal oppkreves avgift på alle innenlandsruter. Resultatet er at flyreiser til og fra utlandet blir billigere ved at avgiften reduseres fra 232 kr til 128 kr pr. passasjer.

Samtidig blir satsene på flyginger innenlands økt fra 116 kr til 128 kr, og avgiften vil omfatte flere flyginger innenlands. Regjeringen holder imidlertid fast ved at denne avgiften ikke skal omfatte ruter til, fra og innen Nord-Norge, unntatt Bodø og Tromsø. Avgiftsbelastningen vil imidlertid øke for innenlandsrutene i Sør-Norge for de tilfellene hvor man ikke har hatt avgift. For Regjeringen var det derfor viktig å sikre en nullsats for luftfarten i momssystemet. Nullsats innebærer at virksomheten får full fradragsrett, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift av omsetningen. Nullsatsen innebærer isolert sett en lettelse på 300 mill. kr for innenriks luftfart pr. år, og dette er det mest målrettede virkemidlet for å motvirke en sterk økning i avgiftsbelastningen på flyrutene innenlands.

Regjeringens forslag innebærer for øvrig at en rekke tjenester nå blir omfattet av merverdiavgiftsplikten. Det gjelder bl.a. advokattjenester, konsulent- og rådgivningsvirksomhet, inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet, edb-tjenester og kringkastingstjenester med unntak av NRKs lisens mv. Mens oppdragsforskning blir avgiftspliktig, blir annen forskning unntatt.

En tjeneste som Regjeringen har vært særlig opptatt av, er advokattjenester som ytes til vanlige forbrukere. Etter Regjeringens mening er det viktig for rettssikkerheten at alle kan få tilgang til slik hjelp, også de som har svak økonomi. Derfor foreslår vi å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp.

Offentlig forvaltning er i en særstilling fordi den ikke har fradragsrett for merverdiavgift og vil få økte kostnader når flere tjenester blir avgiftspliktige. Regjeringen har foreslått at både stat og kommune blir kompensert for merutgiftene som følger av utvidet merverdiavgiftsplikt.

Momsreformen er et viktig og nødvendig bidrag til arbeidet med å fornye skattesystemene i Norge, og tiden er mer enn moden for at den skal innføres. En generell avgiftsplikt på tjenester bidrar til at det norske regel-verket kommer mer på linje med regelverket internasjonalt. Vi får nå et mer robust og framtidsrettet system, tilpasset et samfunn der tjenesteyting spiller en stadig større rolle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Kristian Foss (H): Jeg skal ikke bruke tiden til å begrunne hvorfor Høyre går imot iverksetting av reformen nå. Det har vi begrunnet i en ganske omfattende debatt tidligere, i forbindelse med vårt forslag om å sende saken tilbake.

Men jeg har to konkrete spørsmål. I det hele tatt kan man si at avgrensningen av hva som skal unntas tjenestemoms og hva som skal omfattes, virker lite forberedt. I finansdebatten ble det fra bl.a. talere fra Arbeiderpartiet reist spørsmål om hva som menes med at turistnæringen skal fritas. En sterkt økende del av turistnæringen er bl.a. opplevelses- og aktivitetsselskaper. Er disse omfattet av begrepet turistnæringen? Kan statsråden uttale seg rimelig konkret om det, idet spørsmålet er reist både i uttalelser til departementet, i høring med komiteen og i den finansdebatt vi har lagt bak oss.

Mitt andre spørsmål gjelder forberedelse av den skattereform som er omtalt i budsjettforliket. Det har vært uttalt fra representanter for forlikspartiene, i særlig grad fra Kristelig Folkeparti, at denne reformen er en invitasjon til et bredere forlik. Hvordan er det mulig når man ikke aner noe om reformens innhold før den legges inn som en del av et budsjett for 2002? Man vil ikke, så vidt jeg forstår, gå veien om utredning, om kommisjon, om høring, om stortingsmelding. Alt dette var deler av skattereformen av 1992 og muliggjorde et bredere forlik. Man vil altså legge det inn i et budsjett, og et budsjett etter dagens behandlingssystem har det ved seg at det krever bare det nødvendige flertall og er sjelden gjenstand for brede politiske kompromisser, for å si det forsiktig. Det har det aldri vært. I sin natur er den behandlingsmåten man har lagt opp til, både lukket – stikk i strid med bl.a. det som de tidligere regjeringspartiene hevder – og i sin form heller ikke en invitasjon til bredere forlik.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Representanten viste til at forslaget til avgrensning av merverdiavgiften på mat virket lite forberedt. Ja, selvsagt. Regjeringen har ikke fremmet forslag om lavere merverdiavgift på mat, og Regjeringen har heller ikke fremmet forslag om konjunkturavgift på næringsbygg. Det er resultater av behandlingen i Stortinget, og da er det selvsagt også slik at Regjeringen ikke har et ferdig opplegg for de avgrensningene som her må gjennomføres. Det innebærer også at det er behov for å forberede disse avgrensningene gjennom forskriftsarbeidet. Det vil vi selvsagt gjøre, og vi vil gjøre det på en måte som vi mener i best mulig grad ivaretar de hensyn som flertallet i Stortinget har lagt til grunn.

Når det gjelder avgrensningen av merverdiavgiftsreduksjonen for mat, vil vi kunne trekke på de erfaringene man har, bl.a. fra Sverige. Men det er ingen tvil om at det er kompliserte avgrensninger i visse sammenhenger, og det er derfor nyttig at vi har tiden fram til 1. juli til å foreta alle disse avgrensningene.

Tilsvarende gjelder i forhold til konjunkturavgift på bygg hvor det er kommet en del spørsmål som også departementet er blitt kjent med. Da er det slik at en del avgrensninger framgår direkte av finanskomiteens merknader i innstillingen. De vil selvsagt bli lagt til grunn, men det er også en del gråsoner rundt det som vil måtte avklares gjennom forskrift og gjennom praksis. Det vil Regjeringen søke å gjøre, og da legger jeg til grunn de intensjonene som ligger i budsjettavtalen, og som ligger til grunn i innstillingen.

Så reiste representanten spørsmål om hva med opplevelser. Når det gjelder store opplevelsesanlegg som f.eks. Kristiansand Dyrepark, Norgesparken TusenFryd, Hunderfossen og for den saks skyld Nordkapplatået, er det rimelig klart at dette er eksempler på anlegg som vil komme innenfor unntaket. Så må vi foreta avgrensninger i forhold til ulike aktiviteter som kan defineres som reiseliv, og som også er opplevelser. Det er blant de avgrensingene som vi nå skal gjøre i departementet på bakgrunn av det vedtak som Stortinget gjør, men det er ikke mulig for meg i dag å gi en klar avgrensning på hvor langt unntaket vil strekke seg.

Børge Brende (H): Finansministeren bekreftet i sin svarreplikk til representanten Foss noe vi har hatt mistanke om, at den nye konjunkturavgiften for bygg og halvert moms på mat ikke har vært spesielt godt forberedte omlegginger. Vi får nå daglig henvendelser knyttet til konjunkturavgiften på bygg, hvor det er mange gråsoner.

Det jeg kunne tenke meg å spørre finansministeren om, er den nye skattereformen som statsråden varsler, hvor han sier at han ønsker innført en progressiv bedriftsbeskatning. En progressiv bedriftsbeskatning skal gå ut på at bedrifter som tjener mye og har høye overskudd – og overskudd som er over et visst nivå i forhold til egenkapital – skal få en høyere skattesats. Det interessante er hvordan man skal gå inn og beregne egenkapitalen i bedriften. En moden bedrift som har stor egenkapital, vil da kunne få en lav skattesats, fordi man har en moderat avkastning på den kapitalen som ligger der. En nystartet IT-bedrift, hvor hoveddelen av kapitalen er kompetansen som ligger i arbeidskraften, vil kunne tjene penger, og vil da få en høy skattesats på store deler av sitt overskudd.

Er dette en skattemodell som vil oppmuntre til de bedriftene vi vil ha flere av, nemlig kunnskapsorienterte og kunnskapsbaserte bedrifter? Synes finansministeren det er riktig å ha et skattesystem for bedrifter hvor bedrifter som har høy avkastning på egenkapitalen, skal straffes? Jeg trodde faktisk at bedriftenes oppgave var å sørge for høy inntjening, en inntjening som igjen kan reinvesteres i andre arbeidsplasser og i andre investeringer.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først få lov til å dvele ved noen merknader som representanten Brende kom med i sitt innlegg tidligere i dag i debatten. Han viste til skattekompromisset i forbindelse med skattereformen i 1992 og til at Regjeringen hadde gått bort fra det. Da må jeg få lov til å vise til at det har skjedd betydelige avvik i forhold til det kompromisset som ble inngått av et bredt flertall i Stortinget rundt reformen i 1992. Mest åpenbart er det gjennom den uthulingen som har skjedd gjennom delingsmodellen, og som har ført til at fordelingsegenskapene har blitt vesentlig svakere. Det ville ha blitt gjenopprettet gjennom noen av de forslag som Regjeringen har lagt fram i forbindelse med årets budsjett, men viktige forslag både når det gjelder identifikasjon og tak, har ikke fått tilslutning.

Et annet viktig brudd med skattekompromisset var rederibeskatningen, som vil bryte grunnleggende med den nøytraliteten som veldig mange har pekt på som et viktig element i skattekompromisset.

Så har jeg også lyst til å vise til at Norge har en lav selskapsskattesats sett i internasjonal sammenheng. Vi har fra Regjeringens side vært opptatt av at vi må bedre fordelingsegenskapene i systemet, samtidig som vi ivaretar hensynet til nøytralitet. Vi har sagt at det tilsier at vi arbeider med en reform, hvor vi legger til grunn en noe høyere beskatning på særlig høy avkastning. Jeg har sagt at vi trenger noe mer tid på å forberede en slik modell enn det som var mulig å ha tilgjengelig før fremleggelsen av budsjettet for 2001. Vi vil arbeide videre med det.

Det kompromiss som er inngått av et flertall i Stortinget, bygger på de samme prinsippene som fremgår av nasjonalbudsjettet, og bryter ikke i forhold til det. Det innebærer at Regjeringens arbeid vil bli videreført på dette området, og vi vil komme tilbake til det i budsjettet for neste år.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil gi finansministeren ett råd. Hvis man lurer på hva man skal svare på, svar på det det spørres om. Hvis man lurer på hva man skal si, si det som det er. Det som er tilfellet, er jo at regjeringspartiet Arbeiderpartiet har gått bort fra sitt syn på utbytteskatt. I 1998 gikk de mot. Så sier man at man nå går inn for det man gikk imot sist, fordi det har skjedd så vesentlige endringer, og det kaller man uthulinger av delingsmodellen. Men det var skjedd også i 1998. Det har ikke skjedd siden 1998.

Så bruker man også som begrunnelse at Norge har en lav kapitalskattesats i internasjonal sammenheng. Det er å snu på hodet de argumenter man brukte da man gikk inn for skattereformen i 1992, nemlig at lave satser var en tilsiktet virkning av skattereformen, fordi man utvidet grunnlaget. Lave satser førte likevel til mer skatt, fordi man tidligere hadde hatt et mye smalere grunnlag, altså man beskattet mer. Da kan man ikke snu på argumentet ti år etter og si at vi har så lave satser internasjonalt, og sammenligne oss med land som har et helt annet grunnlag.

Jeg må vende tilbake til mitt forsøk på å spørre finansministeren om hva han mener med turistnæringen. Jeg spurte ikke om mat. Jeg spurte ikke om konjunkturavgift på bygg. Jeg spurte ikke om opplevelsesanlegg, som var det statsråden svarte på. Jeg spurte om hva som gjelder opplevelsesselskaper. Siden dette ikke er et nytt spørsmål for finansministeren – det samme spørsmålet ble i finansdebatten tatt opp av hans partifelle Eirin Faldet – regnet jeg med at jeg kunne minne om det, for liksom å gjøre statsråden rimelig forberedt på spørsmålet. Det har altså vært oppe for et par døgn siden. Så jeg gjentar det spørsmålet: Er opplevelsesselskaper som en del av turistnæringen nå fritatt for moms, eller de ikke det? Så gir jeg statsråden til slutt anledning til å svare på det spørsmål han ikke svarte på: Hvordan vil han forberede en skattereform på en måte som gjør at det blir åpenhet om det, høringer om det og muligheter for bredere forlik enn bare som en del av et budsjett?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Når det gjelder hva jeg svarte på av spørsmål fra representanten Foss, var det så vidt bredt anlagt at det var fullt mulig å forstå hans spørsmål slik at han også stilte spørsmål om hvilke avgrensninger som generelt skulle gjøres.

Når det gjelder det mer konkrete, som han her gjentar, faller det inn under det som jeg har redegjort for. Her er det behov for nærmere avgrensninger gjennom forskriftsarbeidet i departementet. Det er ikke slik at Finansdepartementet er beredt til å svare på alle spørsmål om de avgrensninger som skal foretas. Derfor er jeg tilfreds med at det er noe tid fram til iverksettelsen av reformen. Men det er altså slik – og jeg vil veldig sterkt understreke det – at når Finansdepartementet fremmer forslag til en reform, er den selvfølgelig vel forberedt, men man kan ikke forvente at Finansdepartementet og Regjeringen skal være forberedt på en reform som gjennomføres som følge av behandlingen i Stortinget. Da vil vi lojalt følge de beslutninger Stortinget gjør, prøve å rette oss etter de merknadene som er gitt og etter den avtale som er inngått, og gjøre det på den måte som vi mener er mest mulig i samsvar med det.

For øvrig er det også viktige avgrensninger som kan leses ut av de beløp som avtalepartene har trukket opp i avtalen, av virkningen av de avgrensningene som skal være f.eks. når det gjelder reiseliv, som er viktige forståelsespunkter i hvor langt unntaket skal strekke seg.

Så til spørsmålet om utbytteskatten. Ja, Arbeiderpartiet har vært imot en skatt på utbytte på mottakers hånd. Men det er jo slik at hvis man kommer til at situasjonen nå er annerledes, er det fullt mulig å ta et annet standpunkt. Det har vi gjort. Vi mener at det er viktige begrunnelser for det. Én viktig begrunnelse er at fordeling av utbyttet har blitt stadig skjevere, det er blitt et større volum på utbyttet og det er fordelt stadig skjevere. En annen er at fordelingsegenskapene i skattesystemet er blitt uthult. Derfor mener vi at det er riktig å iverksette tiltak som gjenoppretter det.

Når det gjelder spørsmålet om en bredere enighet rundt reformen, kommer vi til å ta sikte på å ha en åpenhet i forhold til næringslivet og de parter som berøres. Forslaget vil bli fremsatt i forbindelse med budsjettet for neste år. Det vil altså ikke bli fremlagt en særskilt melding i forkant.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Kjellaug Nakkim (H): For Høyre er det et problem at momsreformen ikke er behandlet på en demokratisk måte.

Dagens lovendringsforslag, som omfatter en generell momssats på tjenester, er basert på en utredning som ble ferdig i 1990. Utvalgets utredning ble deretter sendt ut på høring. Men lovendringsforslaget baserer seg da på en ti år gammel høring. Det er mange berørte næringsorganisasjoner og bedrifter som overhodet ikke har fått lov til å uttale seg til lovendringsforslaget. Dette er et demokratiproblem. De mange henvendelser komiteen har fått, vitner også om dette.

Loven tar utgangspunkt i en speilvending av dagens regelverk, slik at i prinsippet skal alle varer og tjenester være momspliktige så sant det ikke er gitt eksplisitt unntak.

Høyre støtter denne tilnærmingen. Vi mener at et slikt system fanger opp utviklingen av nye varer og tjenester i samfunnet. Men hvorfor vi ikke går inn for denne lovendringen nå, har vi grunngitt tidligere, jeg skal ikke komme nøyere inn på det nå i denne omgang, når vi ser ut til å ha så dårlig tid som vi har mot slutten av møtet.

Men jeg vil gjerne si at når vi nå har loven til behandling, vil Høyre følge opp sine løfter. Vi er derfor enig i at reiselivsnæringen, persontransport og kultur inklusive idrett ikke skal ilegges moms. De avgrensninger flertallet i dag gjør, er vi derimot ikke enige i.

Det kunne kanskje være nok, når det gjelder spørsmålet om halvert moms på matvarer, å henvise til budsjettdebatten. Men jeg finner på nytt å måtte understreke at dette er det minst målrettede fordelingspolitiske tiltak som er blitt vedtatt på mange år, enten målsettingen nå er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket.

Når man så finansierer dette med å øke den generelle momssatsen til 24 pst., er begeret mer enn fullt. Det som imidlertid er positivt, er at det er vilje til å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2001. Men dessverre, spørsmålet om hvordan dette skal finansieres, svever i det blå. Høyre vil på det sterkeste advare mot å øke den generelle momssatsen eller foreta andre skatteøkninger.

Departementet skriver flere steder i proposisjonen om de vanskelige avgrensningsspørsmålene, om hva som skal unntas, og hva som bør være avgiftspliktig. Dette fremkommer klart av Regjeringens forslag og de endringer flertallet foreslår. Det er med undring man registrerer at sirkus og faste opplevelsessentre, som TusenFryd og Nordkapp-platået, og kanskje også Badeland i Telemark, skal unntas fra avgiftsplikt, mens omreisende tivoli, arrangerte jakttilbud og breturer nok kommer til å bli ilagt moms. For i forslaget presiserer man at det skal være opplevelsessentre, det er ikke snakk om opplevelsesselskaper.

Enda vanskeligere blir avgrensningen innen området idrett. Det skal innkreves moms på salg av treningskort i treningsstudioer, men avgiftsplikten skal ikke omfatte bruk av slike studioer i regi av idrettslag i forbindelse med treningstilbud overfor medlemmer. Forutsetningen for avgiftsfritaket er at dette ikke skjer i vesentlig konkurranse med registrert næringsvirksomhet. Her er det duket for mangt et tolkningsspørsmål. Det normale er at små idrettslag kjøper tjenester fra treningsstudioer. Vil det da bli med moms eller uten moms? De små idrettslagene kan jo samarbeide med de store, for de har som regel treningsstudioer selv. Men da har vi den praksisen at de ikke skal kunne komme i konkurranseforhold til den kommersielle driften. Så her vil det igjen kunne bli duket for tolkningsspørsmål. Men hvis man så tvinger idrettslagene til å betale moms, vil man etter hvert ta knekken på alle de små idrettslag landet over. Det inkonsekvente er at det fra statens side er et sterkt ønske om at folk generelt skal ha en livsstil som innebærer regelmessig fysisk aktivitet. Og for dagens befolkning betyr det trening på S.A.T.S og andre treningsstudioer. På denne aktiviteten legges det full avgift, mens f.eks. potetgull og sjokolade, som er en medvirkende årsak til at vi bør trene, får halv avgift. Forstå det den som kan!

Serveringstjenester har hatt og skal ha full moms, mens det etter hva jeg forstår, vil det bli halv moms på mat vi kjøper i kiosker og på bensinstasjoner. Blir en servert maten, er det full moms. Bærer du den selv, er det halv moms – og det på samme type mat.

Likeledes må lovforslaget være slik å forstå at fysioterapeuter og kiropraktorer, som har treningstilbud, vil bli fritatt for avgiftsplikten.

Merverdiavgiften på forskningstjenester er et annet område hvor det vil oppstå vanskelige avgrensninger slik lovforslaget foreligger.

Jeg stiller meg undrende til forskjellsbehandlingen av frittstående borettslag og borettslag tilknyttet boligbyggelag. Frittstående borettslag må betale moms på kjøp av sin forretningsførsel, mens borettslag tilknyttet boligbyggelag fritas. Det er ingen begrunnelse for denne avgrensningen i proposisjonen.

Jeg har tatt for meg noen av de mest groteske eksemplene på dårlig begrunnede avgrensninger. Det er haugevis av dem i proposisjonen, innen både helsetjenester, finansielle tjenester osv. Og jeg har heller ikke gått inn på konkurransevridningen mellom offentlige og private tjenester, hvor de offentlige er fritatt for moms og de private er pålagt moms, selv om det er samme tjeneste. Det hele bunner i dårlig saksbehandling og at saken ikke har vært på den obligatoriske høringsrunden. I tillegg har man nå også åpnet for gradert moms. Hvorfor halv moms på mat og ikke på bleier – det er det heller ingen begrunnelse for – eller hvorfor ikke gradert moms på legemidler, når nå kosttilskudd har det? Jeg gjetter på at lobbyvirksomheten kommer til å stige med flere hundre prosent i årene som kommer.

Helt til slutt vil jeg ta opp det forslaget Høyre har fremmet i Innst. O. nr. 23.

Presidenten: Representanten Kjellaug Nakkim har teke opp det forslaget ho omtala.

Fleire har ikkje bede om ordet til sakene nr. 2 og 3.

(Votering, sjå side 146)