Signe Øye (A) (ordfører for saken): I Ot.prp. nr 13 for 2000-2001 kommer Regjeringen tilbake til Stortinget med forslag om utsettelse av ikrafttredelse av regnskapslovens kapittel 2. Stortinget behandlet regnskapsloven i juni 1998, og kapittel 2 ble da vedtatt, men ikrafttredelse ble utsatt til 1. januar 2001. Selve kapittel 2 i regnskapsloven er således allerede vedtatt i Stortinget, og det det nå skulle fattes vedtak om, var ny ikrafttredelsesdato.

I tillegg dreier denne saken seg om egenkapitalmetoden og avvikling av krav om statsautorisert revisor for revisjon av årsoppgjør for visse foretak.

Flere tidligere regjeringer har vært involvert i forberedelsene til den nye regnskapsloven som endelig ble lagt fram av regjeringen Bondevik – etter åtte års arbeid – og som ble vedtatt av Stortinget våren 1998 etter et kompromiss mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Så dette er ingen enkel sak. Derfor vedtok også Stortinget under siste behandling å utsette iverksettelsen av kapittel 2 til 1. januar 2001 for å ivareta hensynet til nødvendig omstilling og tilpasning – en overgangsperiode på to år, i stedet for ett år, som Bondevik-regjeringen foreslo.

Kapittel 2 handler i stor grad om en videreføring av bokføringsreglene i den gamle lovgivningen, men det er endringer på noen områder:

• Registreringsplikten er i noen grad utvidet.

• Dokumentasjons- og oppbevaringsplikten er på enkelte punkter utvidet.

• Tidligere definerte krav til konkrete rapporter er erstattet med mer generelle krav til spesifisering av registrerte opplysninger.

Dette er gjort for å styrke kontrollmulighetene, dvs. i første rekke skattemyndighetene og Økokrim.

Etter høringene i komiteen synes det som om flere av de aktuelle organisasjonene ikke er tilfreds med en slik utsettelse som nå foreslås, til 2002, og som er ytterligere ett år i forhold til det et flertall i Stortinget vedtok ved siste behandling, men heller ønsker å få loven opphevet eller utsatt ytterligere. Og det er det som nå skjer. Sentrumspartiene har nå endret standpunkt i forhold til tidligere vedtak og hva tidligere finansminister Restad gikk inn for, og går sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om å sende hele kapittel 2 tilbake til Regjeringen for en ny gjennomgang. Hva har egentlig skjedd siden sist vi behandlet saken, foruten at vi har skiftet regjering? Loven er den samme. Det skal nå nedsettes et offentlig utvalg som skal utarbeide forslag til et helt nytt kapittel 2.

Arbeiderpartiet mener det er svært viktig å unngå at arbeidet med regnskapslovens kapittel 2 nullstilles, og at en må starte opp med en ny utredning. Det er behov for modernisering og oppdatering av vedtatt regelverk, men det hadde man hatt mulighet til i forskriftsarbeidet som nå er i full gang i departementet. En tilbakesending som et flertall nå vedtar, vil bety en reversering av det arbeidet som er gjort på dette området så langt.

Etter høringene er det også grunn til å tro at det er betydelige forskjeller mellom organisasjonene når det gjelder hva slags regelverk de egentlig ønsker seg. Det er derfor ikke grunn til å tro at det vil la seg gjøre å nå fram til et fullt ut omforent regelverk, selv om man nå skal sette ned et nytt offentlig utvalg med representanter fra flere parter. For jeg regner med at det fortsatt må være myndighetenes kontrollbehov som skal legges til grunn, og at det ikke er noen uenighet om det.

På de andre områdene i innstillingen som jeg nevnte innledningsvis, går en enstemmig komite inn for Regjeringens forslag.

Jeg vil ta opp mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Signe Øye har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Børge Brende (H): Stortinget yter i dag et viktig bidrag til arbeidet med å redusere unødvendig og urimelig byråkrati. Flertallet sender hele kapittel 2 i regnskapsloven rett i retur til finansministeren. Og ikke nok med det, man pålegger Regjeringen å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide et nytt og bedre regelverk for områder knyttet til registrering og dokumentasjon.

Det er ikke bare alle de tunge næringsorganisasjonene som reagerer på utkastet fra Regjeringen. Bare hør hva Kredittilsynet sier:

«Lovkapitlet mangler logiske klare prinsipper og rammer for hva regnskapsføringen skal omfatte og hvordan den skal innrettes.»

Jeg ber om tillatelse til også å sitere neste punkt:

«Lovkapitlet stiller krav som ikke har kontrollverdi i forhold til de kostnader som kravene vil medføre for norsk næringsliv.»

Og videre:

«Lovteksten er uklar».

Dette høringsnotatet fra Kredittilsynet kom til finansministeren i slutten av september. Likevel, selv med sterke reaksjoner fra alle næringsorganisasjonene og den type reaksjon fra Kredittilsynet, velger altså statsråden å fremlegge loven for Stortinget, og vi skal da angivelig vedta den.

Saksordfører Øye sa at det er viktig at kapittel 2 nå ikke nullstilles, det er viktig å få det igjennom, for disse dokumentasjonskravene trenger vi. Følger man ikke med i hva som kommer fra ulike næringsorganisasjoner og Kredittilsynet? Når Kredittilsynet sier at de omfattende kravene ikke har noen kontrollverdi, tar man ikke det på alvor? Ønsker man unødvendig byråkrati og unødvendige dokumentasjonskrav?

Det som har skjedd, er at vi i komiteen har fått mange eksempler på dokumentasjonskrav som etter min mening er hinsides det fornuftige. Det viser seg at alle pakk- og ordresedler skal oppbevares i fem-ti år. Et praktisk eksempel som ble reist overfor oss, var at hvis man driver et lastebilfirma eller et bilbudfirma, skal man ta vare på alle ordresedlene – for et gruslass som man leverer, eller for et brev man bringer. Ordreseddelen skal man oppvare i fem-ti år, men ikke nok med det: Man kan f.eks. ikke scanne ordreseddelen og ta den inn på mikrofilm eller legge den inn på data. Nei, departementets krav er at dokumentet må oppbevares i originalformat. Og på toppen av det hele har vi også fått Regjeringens konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg, slik at det vil være vanskelig for disse firmaene å utvide næringslokalene sine med den kapasiteten man trenger for den type oppbevaring.

Jeg fatter og begriper ikke at Arbeiderpartiet ikke har tatt innover seg de innvendingene som har komme mot loven. Hvorfor er det slik prestisje i å gjennomføre bokføringskrav som er av et slikt omfang at det vil ramme næringslivet på en helt utilbørlig måte? Næringslivet vil også reagere ved at man da får mindre respekt for regnskapsloven.

Jeg er ikke overrasket over at sentrum nå har snudd i denne saken. I forrige runde forelå heller ikke det brevet fra Kredittilsynet som jeg henviste til. Og det vil være uansvarlig av Stortinget å vedta en lov hvor faginstansen Kredittilsynet advarer på det sterkeste og sier at det har ingen hensikt å kreve så omfattende dokumentasjon.

Jeg vil faktisk gjerne høre fra saksordfører Øye eller finansministeren om hvorfor Arbeiderpartiet ikke har tatt innover seg de innspill som har kommet fra Kredittilsynet. Synes f.eks. saksordfører Øye at det er fornuftig at man skal oppbevare ordresedler for utsendelse av et gruslass i fem-ti år? Joda, dette må vi ikke nullstille, dette må vi få igjennom! Byråkratiets kvern maler langsomt.

Hadde jeg vært i Arbeiderpartiets sko i denne saken, hadde jeg skjemtes, og jeg hadde vært takknemlig for at Stortinget nå sender kapittel 2 tilbake. Det har vi fått flertall for i Stortinget. Nå skal et bredt sammensatt lovutvalg gå igjennom dette og få dokumentasjonskrav som rimer med sunn fornuft.

Endelig har Stortinget tatt på alvor det krav som også er ute blant folk flest, at man må redusere byråkratiet i dette samfunnet. Men det var Stortinget som måtte rydde opp, og vi fikk iallfall ikke noe hjelp fra SV og Arbeiderpartiet i denne saken.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først få presisere i forhold til representanten Brende at forslaget om konjunkturavgift på næringsbygg var som kjent ikke Regjeringens forslag. Det var et resultat av behandlingen i Stortinget som Regjeringen tar til etterretning.

Så til den foreliggende sak. Lov om årsregnskap mv., regnskapsloven, ble som kjent vedtatt i Stortinget i juni 1998 og da basert på et forslag fra regjeringen Bondevik. Den trådte i kraft 1. januar 1999, og for lovens kapittel 2 om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger ble det gitt en overgangsperiode på to år med valgfrihet mellom nye og gamle regler.

I den foreliggende proposisjon foreslår den sittende regjering visse lempninger og tilpasninger i den vedtatte loven med sikte på å gjøre overgangen fra det gamle lovverket enklere. Det foreslås å forlenge overgangsperioden for å benytte reglene om registrering og dokumentasjon i den gamle loven fra 1977 istedenfor reglene i den nye lovens kapittel 2 fram til 1. januar 2002. Det foreslås også visse andre endringer i kapittel 2, i hovedsak for å imøtekomme ønsker fra brukerne, f.eks. knyttet til kortere oppbevaringstid for visse typer regnskapsmateriale og avgrensing av plikten til registrering av avtaler.

I proposisjonen foreslås det videre at plikten til å bruke egenkapitalmetoden utsettes ytterligere, slik at det for alle selskapstyper unntatt livsforsikringsselskap blir en adgang, men ikke plikt, til å benytte denne metoden også for regnskapsårene 2000 til og med 2003. Videre fremmes det forslag om endringer i syv andre lover som innebærer avvikling av krav om statsautorisert revisor for revisjon av årsoppgjør for visse foretak.

Jeg registrerer av finanskomiteens innstilling til proposisjonen at finanskomiteen slutter seg til Regjeringens forslag på de to sistnevnte områdene. Jeg registrerer at komiteens flertall også ber departementet vurdere å forskriftsfeste en adgang til å benytte avvikende regnskapsår for særskilte næringer, noe vi selvsagt vil overveie.

Det er imidlertid med en viss forundring jeg registrerer at komiteens flertall, herunder sentrumspartiene, ber om at det utarbeides forslag til et nytt kapittel 2 i regnskapsloven. Det innebærer jo da at disse partiene nå tar avstand fra lovbestemmelser som de selv la fram og var med på å vedta i 1998, og da la stor vekt på at Arbeiderpartiet skulle bli med på å vedta – uten at jeg helt kan se at det har skjedd noen betydelige endringer i løpet av de siste to årene.

Regjeringen vil selvsagt ta flertallets syn til etterretning, og vil sette i gang et slikt lovarbeid som flertallet ber om. Jeg gjør samtidig oppmerksom på at det fortsatt vil være valgfritt for de regnskapspliktige om de vil benytte nye eller gamle regler inntil et nytt kapittel 2 er ferdig utredet og vedtatt. Slik sett ser jeg det som en ulempe at komiteens flertall avviser de forslagene Regjeringen har lagt fram, som ville ha forenklet situasjonen for dem som måtte ha gått over til å følge ny lovs kapittel 2 eller har planlagt å gjøre det fra nyttår.

Når det gjelder Regjeringen, har vi forholdt oss til at et flertall i Stortinget har vedtatt regnskapsloven slik den foreligger. Det forundrer meg som sagt at de som stod bak framleggelsen av det forrige lovforslaget, har et annet syn nå enn for kort tid siden da man selv satt i regjering. Denne Regjeringen har forholdt seg til det som har vært Stortingets vedtak, og søkt å finne en tilpasning som skulle være enklere for brukerne når det gjelder overgangen til nytt lovverk.

Børge Brende (H): Først vil jeg bemerke at jeg synes det er positivt at finansministeren har valgt å utsette den tvungne innføringen av egenkapitalmetoden. Det er et godt forslag i forbindelse med denne loven.

Jeg er også glad for at statsråden har registrert at komiteen nå ønsker forskrifter knyttet til muligheten for avvikende regnskapsår. Det er et eller annet i departementets byråkrati som ikke fungerer helt på det punktet etter min mening, for når f.eks. Skiforeningen søker om mulighet for avvikende regnskapsår og de får nei med den begrunnelse fra departementet at man ikke i tilstrekkelig grad driver med sesongbetont virksomhet, så bærer det preg av noe dårlig skjønn etter mitt syn! Det har komiteen også fastslått, og statsråden har tatt det innover seg.

Det som da gjenstår, er rett og slett en nærmere begrunnelse for hvorfor finansministeren ikke har valgt å gjennomgå kapittel 2 nærmere etter det brev som Kredittilsynet sendte statsråden den 28. september 2000, der det faktisk sies:

«– Lovkapitlet mangler logiske klare prinsipper og rammer for hva regnskapsføringen skal omfatte», og at krav som stilles

«ikke har kontrollverdi i forhold til de kostnader som kravene vil medføre for norsk næringsliv.»

Mener finansministeren at Kredittilsynet tar feil her? Og hvorfor mener finansministeren at Kredittilsynet tar feil? Mener f.eks. finansministeren at det ville vært et fornuftig krav at et bilbudfirma skal oppbevare ordresedler i originalformat eventuelt i fem år, eller mener statsråden at det er noe byråkratisk?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har ingen problemer med å se at den foreliggende lov har svakheter. Det er også en årsak til at Regjeringen har lagt fram forslag om å utsette den pliktige iverksettelsen av kapittel 2. Og det er også slik at forskriftsarbeidet i departementet var planlagt å omfatte forslag til lempninger som ikke forutsatte unntakshjemler i loven, i hovedsak knyttet til f.eks. krav til spesifisering av kontantsalg på motpart, krav om at kassaapparat skal være synlig for å skrive ut kvittering til kunden osv.

Men det vesentligste elementet her er jo at Stortinget faktisk har vedtatt loven, og det er denne regjeringens utgangspunkt. Og da er det altså slik at Kredittilsynets synspunkter ikke er noe nytt. Kredittilsynet var med i utredningen av loven og hadde på linje med andre høringsinstanser mulighet til å gi uttalelser om saken som et ledd i lovforberedelsen. Kredittilsynet gav, etter det jeg er gjort kjent med, også da uttrykk for tilsvarende synspunkter som i brevet av 28. september i år. Den forrige regjering, regjeringen Bondevik, valgte likevel å fremme lovforslaget. Og et flertall i Odelstinget og Lagtinget vedtok gjeldende lov. Det har den sittende regjeringen forholdt seg til. Det overrasker meg at de som utgjorde flertallet ved behandlingen av den forrige loven, ikke har forholdt seg til det. Det tar jeg til etterretning. Men som ansvarlige for å følge opp det lovvedtak Stortinget har gjort, har vi faktisk forholdt oss til at Stortingets organer Odelstinget og Lagtinget har vedtatt en lov basert på forslag fra regjeringen Bondevik, og hvor vedtaket var et resultat av et felles standpunkt mellom sentrumsregjeringens partier i Stortinget og Arbeiderpartiet. Det har vi lagt til grunn, og vi har søkt å legge til rette for en iverksettelse av loven som skulle være mest mulig tjenlig for brukerne.

Presidenten: Odd Roger Enoksen får ordet til replikk.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å delta i debatten, til tross for at tilbakesendelsen gjelder en lov som er fremlagt av regjeringen Bondevik, som finansministeren helt riktig påpeker. På bakgrunn av Børge Brendes innlegg fant jeg det i utgangspunktet ikke nødvendig å delta i debatten. Men finansministeren sier at han har «ingen problemer med å se at foreliggende lov har svakheter». Det har altså også vi innsett, til tross for at vi var delaktige i å legge fram loven. Jeg mener at også i politikk er det ingen skam å snu når man ser at kravet til dokumentasjon f.eks. er for omfattende, som tydeligvis også finansministeren har innsett, siden det er foretatt forenklinger, det er foretatt ytterligere utsettelse, og det på toppen av det hele blir sagt fra finansministerens side at han ikke har noen problemer med å si at loven har svakheter – som det ble sagt fra talerstolen her nå.

Jeg må si at da har jeg problemer med å forstå at finansministeren og Arbeiderpartiets gruppe legger så stor prestisje i å få loven vedtatt med nettopp de svakheter som finansministeren nå påpeker, når det er en lov som han selv ikke engang har hatt ansvaret for å legge fram, og hvor de partier som hadde ansvaret for å legge fram loven, har erkjent at det er grunn til å ta en ny gjennomgang på dette. Jeg har problemer med å forstå det resonnement som Arbeiderpartiets gruppe og finansministeren her bærer til torgs.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er ikke helt sikker på om dette er et replikkordskifte eller om det ikke er det, men jeg antar at det er det, derfor finner jeg grunn til å svare.

Som sagt, jeg har ikke noen problemer med å se at loven har svakheter. Til en viss grad kan man møte det gjennom forskrifter, til en viss grad kan man møte det gjennom å gi brukerne mer tid, slik som vi faktisk har foreslått, og til en viss grad kan man møte det gjennom å gjøre lovendringer, slik vi faktisk også har gjort. Vi har gått igjennom og sett på hvordan vi kan møte de største svakhetene som måtte være der.

Når jeg likevel er litt forundret over sentrumspartienes holdning, er det med bakgrunn i at det jo ikke var lite engasjement som ble lagt i å sørge for å få flertall for loven for relativt kort tid tilbake. Og da var det også slik at Arbeiderpartiet gikk sammen med sentrumspartiene om å sikre et flertall for det. Det denne regjeringen lojalt har forholdt seg til, og det Arbeiderpartiets gruppe i Stortinget har forholdt seg til, er at det er et lovvedtak som ligger der, og at oppgaven nå er å få en tilfredsstillende gjennomføring av det.

Så tar jeg selvsagt til etterretning at man ønsker en utredning av kapittel 2. Det skal vi selvsagt gjennomføre, og siktemålet er at vi skal komme raskest mulig tilbake til Stortinget med det. Men det er samtidig viktig å understreke at blant de ting som kapittel 2 reflekterer, er et økt kontrollbehov bl.a. i forhold til økonomisk kriminalitet. Det er det viktig å ivareta, og da er det viktig at det langvarige lovforarbeidet som tidligere var gjort, ikke er gjort til ingen nytte. Men som sagt, jeg tar til etterretning den beslutning som er, selv om jeg er noe forundret over flertallets sammensetning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.