Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (ordførar for saka): Ot. prp. nr 45 for 2000-2001 inneheld tre forslag til endringar av gjeldande lovverk. Det er for det fyrste ei endring i leigegardslova § 3. Det er for det andre ei endring i husleigelova som gjeld ein presisjon i § 12-5 fyrste punktum om at husleigetvistutval har kompetanse til å handsama alle tvistar etter den gamle husleigelova frå 1939, og det er for det tredje eit forslag om å oppheva ei føresegn i husleigereguleringslova – § 16 – som blir overflødig som følgje av § 12-5, som gjeld kompetansen til husleigetvistutvala. Dei to siste endringane har komiteen ingen merknad til.

Når det gjeld endring i § 3 i leigegardslova, føreslår Regjeringa ei utviding av den forkjøpsretten kommunane i dag har ved omsetning av leigegardar til òg å gjelda husvære som kan eigna seg til studentbustader. Departementet legg til grunn at forkjøpsrett føreset at eigaren vil selja og at seljaren får marknadspris.

Det er brei politisk semje om eit behov for fleire studentbustader, og forslaget får støtte frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV. Det går fram av innstillinga at Høgre og Framstegspartiet på prinsipielt grunnlag er ueinige. Høgre viser til at dei tidlegare har støtta kommunal forkjøpsrett for å sikra moglegheit til å overta eigedom for bebuarar som lenge har hatt den aktuelle leigegarden som heimen sin, men at dei er ueinige i den utvidinga som her er føreslått. Framstegspartiet er prinsipielt ueinig i kommunal og statleg forkjøpsrett.

Det går òg fram av innstillinga at Framstegspartiet fortel noko meir enn andre om sitt syn og engasjement når det gjeld studenthyblar. Eg vil leggja til for resten av komiteen sin del at dei ulike partia nok òg kunne ha gjentatt det engasjementet som det einskilde partiet har vist av noko ulik grad, og dei forslaga som er fremma i ulik samanheng, men vi fant ikkje det føremålstenleg her.

Erna Solberg (H): Som det vil fremgå av innstillingen, kommer Høyre til å stemme imot forslaget om å utvide den kommunale forkjøpsretten til også å gjelde studentboliger for studentsamskipnadene. Det gjør vi med bakgrunn i et prinsipielt syn på kommunal forkjøpsrett, men også med bakgrunn i en vurdering av de praktiske konsekvensene av den kommunale forkjøpsretten. Vi har tidligere, som også saksordfører nevnte, gått inn for kommunal forkjøpsrett og å gi hjemmel for kjøp når det har vært behov for å sikre at de som allerede har vært leietakere over mange år, kan få kjøpe sin egen bolig og bli boende der. Nå blir det en utvidelse av eiendomsretten. Vi har gått imot at man skal ha kommunal forkjøpsrett til boliger og eiendommer av andre hensyn. Problemet med kommunal forkjøpsrett er at hvis man skal begrunne behovet for kommunal forkjøpsrett, må det være at man får en lavere pris gjennom å bruke den kommunale forkjøpsretten. Hvis ikke, kunne jo kommunen eller andre gått inn i den vanlige budgivingen. Da betyr det altså at det er noen som taper på at man benytter seg av den kommunale forkjøpsretten, gjerne gjort ved at det erklæres kommunal interesse for bygningen kanskje før budgivingen gjøres, og at det derfor påvirker andre når de tenker på muligheten for å kjøpe.

Med tanke f.eks. på den byen jeg kommer fra, hvor universitetet ligger midt i byen, og hvor det for øyeblikket ikke er mangel på studentboliger hvis man er villig til å ta buss – det står ledige studentboliger på Fantoft, men folk ønsker altså å bo i det sentrale byområdet – så er det klart at det ville kunne påvirke hvis man la opp til en aggressiv kampanje for å skulle kjøpe og bygge om boliger i sentrumsnære strøk til studentboliger. Da ville man også kunne påvirke prisen til den som selger. Det er vårt prinsipielle standpunkt. Vi mener at studentsamskipnadene burde kunne gå inn i vanlig budgiving og sikre at det ikke blir en taper på den andre siden i form av en privat eier, en organisasjon eller – for den saks skyld i noen tilfeller, som jeg har sett man har vært interessert i – menigheter og andre som har eid hus som man har ønsket å flytte fra.

Så har vi etter at vi har avgitt innstillingen, fått oss forelagt noen problemstillinger knyttet til spørsmålet om i hvilken grad det er praktisk mulig for studentsamskipnader å gå ut og delta i den vanlige budgivingen. Det gjør at vi altså fremmer et forslag i salen i dag, som jeg forstår nylig er utdelt til alle. Det forslaget forsøker å adressere et problem som samskipnadene opplever, nemlig at fordi man ikke har et forhåndstilsagn om at man får støtte til prosjekter som ikke er fremlagt til godkjenning for departementet, så vet man ikke når man skal gå inn i budgivingsprosessen, om man kommer til å få statsstøtte, om man får det i år, neste år eller om tre år. Det betyr at det kreves en viss grad av egenfinansiering eller lånefinansiering for å kunne holde på en bygningsmasse inntil man f.eks. får råd til ombygging slik at det kan bli studentboliger. Derfor ønsker vi at Regjeringen skal utrede en ordning hvor man ser på om det kan gis forhåndstilsagn om midler til studentboliger som skal etableres i allerede eksisterende eiendomsmasse, innenfor de kostnadsrammer vi ellers setter til slike prosjekter. Hvis man holder disse kostnadsrammene, bør det være mulig å få forhåndstilsagn om at man vil få støtte til et gitt antall studentboliger om man går inn og er erverver i eiendomsmasse i vanlig budgiving.

I og for seg er dette forslaget like aktuelt når det er snakk om kommunal forkjøpsrett, for det vil jo være et like stort problem hvis man skal vente i tre år på å få vite om formålet med den kommunale forkjøpsretten faktisk var reell, slik at studentsamskipnadene kan starte ombygging av et bygg og faktisk bruke det. I så måte er dette et forslag som er viktig for oss som går imot kommunal forkjøpsrett. Men det er også et forslag som er viktig for dem som går inn for kommunal forkjøpsrett, for skal man etablere studentboliger i den eksisterende bygningsmasse, vil man støte på dette problemet. Vi ønsker altså at Stortinget skal be Regjeringen utrede en slik ordning, og vi håper at vi kan få støtte til dette.

Det er en del steder hvor det ikke er ledige tomter til å lage nye, store prosjekter, hvor det viktigste i årene fremover vil være å bygge sentrumsnære studentboliger i den vanlig bygningsmasse som allerede er omregulert til bolig. Når det gjelder studentboliger, er det mange kreative ombygninger, ikke minst i siloene som bygges om i Oslo, hvor vi altså ser en annen type eiendom som kan bygges om til studentboliger. Derfor håper jeg at det er flere partier som kan tenke seg å støtte forslaget.

Jeg vil gjerne få lov til å ta opp forslag nr. 1, som er omdelt i salen.

Presidenten: Erna Solberg har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

Ivar Østberg (KrF): Som saksordføreren sa, har det vært tverrpolitisk enighet om at det vil være viktig å sørge for flere studentboliger. Vi har på forskjellig vis forsøkt å bidra til dette, og Ot.prp. nr. 45 gjør det ved å foreslå forkjøpsrett for eiendommer slik at de kan brukes til studentboliger, bygd av eller bygd om av samskipnader. Kristelig Folkeparti støtter dette.

For oss er det også viktig å understreke, som det står i proposisjonen, at hvis det er beboere som blir boende i eiendommen, er det viktig at disse får førsteretten, og som det står:

«I vurderinga må ein også leggje vekt på at bustaden er heimen til bebuaren, medan andre moglege interessentar ikkje har slik kjenslemessig tilknyting til eigedomen. Dersom eigedomen blir overdrege til andre, vil leigaren likevel ha rett til å fortsetje leigeforholdet på same vilkår som før.»

Dette er viktig for Kristelig Folkeparti.

Vi er i det hele tatt ute etter å finne fleksible ordninger, slik at vi kan tilby rimelige boliger til studenter. Vi oppfatter Høyres forslag her i dag, hvor man ber om en utredning, nettopp som et forsøk på å finne ordninger. Det kan umulig være galt at Regjeringen utreder dette, og så får vi ta stilling til det når utredningen kommer. Jeg vil anbefale at Kristelig Folkeparti støtter Høyres forslag.

Torbjørn Andersen (Frp): Selv om det er slik at Fremskrittspartiet går imot kommunal forkjøpsrett, er det altså på et prinsipielt grunnlag. Fremskrittspartiet har ingenting imot intensjonen i forslaget om å skaffe flere boliger til studenter, noe som det altså er et stort behov for i dag, spesielt i de store byene og først og fremst i Oslo.

Fremskrittspartiet har gått inn for å garantere nybygging av 2 000 studentboliger i løpet av en fireårsperiode, og har også gått inn for at studenthybler skal kunne fullfinansieres gjennom Husbanken. Fremskrittspartiet er imidlertid som nevnt prinsipielt motstander av kommunal eller statlig forkjøpsrett til eiendommer og boligenheter, og en kan altså på det grunnlaget ikke gi sin tilslutning til dette forslaget.

Det som trengs, er bygging av flere boliger totalt sett, og da først og fremst i de store byene, ikke en forskyvning av boligproblemene over på andre grupper boligsøkende, slik det her legges opp til. Flertallet griper her etter mitt syn tak i problemet i feil ende, og det bidrar ikke til å løse selve hovedproblemet, nemlig en generell mangel på boliger og studentboliger i de større byene. Av disse årsaker finner Fremskrittspartiet å gå imot forslaget til endring av § 3 i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder.

Det er ingen tvil om at vi trenger flere studentboliger. Jeg vet at det har vært mange debatter, at det har vært sagt mye om dette tidligere i denne sal, men lite har blitt gjort. Situasjonen er meg bekjent fortsatt prekær på dette området. Det er også slik at det å bygge flere studentboliger ville avlaste boligpresset, spesielt her i Oslo som prisene er så høye nettopp på grunn av det store presset og misforholdet mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder bolig. Mer bygging er tingen, og da er altså akilleshælen, spesielt nok en gang når det gjelder Oslo, boligtomter, disponible arealer som kan benyttes til boligbygging.

Når det gjelder forslaget fra Høyre, støtter Fremskrittspartiet til sjuende og sist det forslaget. Vi synes forslaget er et positivt bidrag til å avhjelpe den begredelige situasjonen vi har når det gjelder studentboliger her i dette landet.

Karin Andersen (SV): SV har støttet Regjeringens forslag i denne saken. Vi har i innstillingen ikke listet opp vår politikk for bygging av studentboliger, men jeg tror vi hadde kommet ganske høyt opp i den konkurransen hvis vi hadde valgt å gjøre det.

SV har ikke de prinsipielle motforestillingene mot loven som Fremskrittspartiet og Høyre har. Vi ser at det er nødvendig med tiltak på boligsektoren, og at det er nødvendig å bruke forkjøpsretten for å kunne etablere tilstrekkelig mange studentboliger.

Når en er inne på hva som er hovedproblemene i forhold til å få bygd nok studentboliger og billige utleieboliger, vil jeg si at det ikke er noen tvil om at tomtesituasjonen er noe av det viktigste – ikke bare mangelen på tomter, men også prisen på tomtene. Derfor er et av hovedvirkemidlene hvis man skal nå målsettingene på disse viktige områdene, at spesielt stat og kommune er villig til å gå inn i slike prosjekter med billige tomter. Det er man nødt til for å få prisene ned. Det er faktisk det eneste som vil fungere – hvis man da ikke skal inn med svært høye statlige tilskudd – for å få prisene ned på et slikt nivå at studenter eller andre med dårlig råd, har råd til å bo der.

Så til det forslaget som er lagt fram fra Høyre i dag. Etter SVs syn ser det ut til å passe veldig bra å få utredet en slik ordning, kanskje tilknyttet denne saken. For hensikten må jo være å få fortgang i etableringen av flere studentboliger, og da er finansieringen av det en nøkkelfaktor. Høyres forslag går ut på å gjøre finansieringen noe mer forutsigbar for dem som skal bygge, og da må vi som ønsker økt bygging, være med og se på om det går an å finne ordninger for at finansieringen skal kunne bli klarlagt på et tidligere tidspunkt. Da må vi også anta at flere prosjekter blir realisert. Og det er en målsetting som, slik jeg oppfatter det, hele Stortinget slutter seg til. SV kommer derfor til å stemme for forslaget.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette forslaget vil bli foreslått oversendt Stortinget i henhold til forretningsordenen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I iveren etter å halda eit kort innlegg kom eg nok i skade for å vera vel kort.

Lat meg då supplera på to punkt. For det fyrste vil eg seia til Ivar Østberg, som streka under omsynet til dei som eventuelt har hatt ein leigebustad som sin heim: Eg er glad for at ein i proposisjonen strekar under nettopp det at den det er aktuelt for, ikkje skal verta hiven på dør. Det skal vera ein føresetnad at ein framleis har høve til å leiga.

Så til Erna Solberg sitt forslag. Eg oppfattar det slik, som presidenten no gjorde greie for, at det er eit forslag som Stortinget vil verta invitert til å ta stilling til. Men lat meg då seia frå Senterpartiet si side at det er nødvendig med eit breitt engasjement for å sikra fleire studentbustader, og at det er nødvendig med felles dugnad – både frå kommunar, Husbanken, samskipnader, stiftelsar og mange andre.

Eg oppfattar dette forslaget som eit bidrag til ytterlegare kreative løysingar for å sikra endå fleire bustader. Så når vi kjem så langt, kjem eg til å rå Senterpartiet til å røysta for dette forslaget om ei utgreiing.

Berit Brørby (A) (komiteens leder): Alle partier er opptatt av å finne flere og nye grep, slik at etablering av studentboliger får et løft. Den innstillingen som vi nå behandler, og dette forslaget kan bidra til det.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg derfor anbefale at dette forslaget kan vedtas nå, men vil i likhet med representanten Østberg fra Kristelig Folkeparti presisere at vi ikke ønsker å ta stilling til det før utredningen er ferdig. Jeg regner da med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på en hensiktsmessig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.