Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver og én av de uavhengige representantene 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen har ordet på vegne av saksordfører, som sitter i Lagtinget.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): På vegne av saksordfører Åse Wisløff Nilssen vil jeg understreke at forslaget til ny lov om stiftelser inneholder mange forbedringer i forhold til dagens lov. På de fleste punkter er innstillingen fra justiskomiteen enstemmig. En samlet komite har merket seg at proposisjonen ikke inneholder noen vurdering av hvilken funksjon stiftelser har i Norge. Det er heller ingen vurdering av hvilken rolle norske stiftelser kan eller bør ha i fremtiden. Det er heller ikke tatt med en vurdering av erfaringer fra andre land for å utforme den politikk som på den beste måten fremmer stiftelsenes positive bidrag til samfunnet.
Komiteen har i sine merknader trukket inn noen av disse viktige vurderingene, da vi vil gi signaler om i hvilken retning vi ønsker at utviklingen skal gå.
Det skjer en betydelig oppbygging av formue på private hender i landet vårt. Derfor er det viktig gjennom ulike tiltak å stimulere til at private i større grad enn tidligere finner det ønskelig å opprette stiftelser som tilgodeser samfunnsnyttige formål. Vi ønsker en utvikling der stiftelser i større grad kan være aktive samfunnsaktører og bidra med midler til kultur, forskning, humanitære og sosiale tiltak.
Etablering av stiftelser gir privatpersoner, bedrifter og andre en god mulighet til å bidra med midler til samfunnsnyttige tiltak, samtidig som vi ønsker at stadig flere skal se på stiftelser som en god måte å forvalte midlene sine på.
Komiteen er gjort kjent med at man i utlandet også har stiftelser med et lokalt utgangspunkt. Slike stiftelser særpreges ved at de fremmer frivillig innsats og dugnadsånd på det lokale og regionale plan. Komiteen mener det er ønskelig å stimulere til en slik utvikling også i Norge.
Komiteen er enstemmig i å understreke viktigheten av at lovgivningen, både stiftelseslovgivningen, skattelovgivningen og andre aktuelle lover, stimulerer til opprettelse av flere allmennyttige stiftelser i Norge i fremtiden.
Like viktig er det at det ikke gjøres unødig komplisert å opprette eller å drive en stiftelse, eller at stiftelser påføres kostnader som reduserer deres evne til å oppfylle sitt formål. En slik politikk vil være nødvendig og viktig, ikke minst for det som ofte omtales som den tredje sektor.
Proposisjonen bærer et visst preg av at ønsket om å kontrollere stiftelser har vært grunnleggende for utformingen. Kristelig Folkeparti mener det er en negativ tilnærming til saken. Som hele komiteen sier i sin merknad under kapittel 3:
«Det er ikke en oppgave for lovgiver å gripe inn for å beskytte myndige og handlingskompetente enkeltpersoner mot ufornuftige disposisjoner.»
Forslaget om å opprette et stiftelsestilsyn bunner i ønsket om å føre kontroll og tilsyn med stiftelsene. Kristelig Folkeparti ser behovet for å føre en viss kontroll med stiftelser, fordi det ikke er noen eierkontroll, slik det er f.eks. i selskaper. Det er også naturlig at det offentlige utøver dette tilsynet, men Kristelig Folkeparti mener departementets forslag om stiftelsestilsyn ikke er ønskelig. I dag er det fylkesmennene som utøver tilsynet og kontrollen. Det er en ordning som har fungert greit, og som innebærer en nærhet til brukerne som er verdifull. Denne nærheten gjør det enklere å veilede og å yte service overfor stiftelsene og lokalmiljøet for øvrig, som vil gå tapt dersom det opprettes et sentralt stiftelsestilsyn.
Kristelig Folkeparti har foretatt en avveining av de godene man oppnår ved å opprette et stiftelsestilsyn, f.eks. kompetanse innenfor saksfeltet, effektiv ressursutnyttelse og ensartet praksis og forutsigbarhet, opp mot de godene som dagens ordning medfører.
Vi tror også at de positive effektene som beskrives ved opprettelsen av et stiftelsestilsyn kan bli realisert med dagens ordning, dersom man satser på skolering av fylkesmennene. Kristelig Folkeparti mener at med de teknologiske muligheter som finnes i dagens samfunn, må det være mulig å samle og utveksle praksis og erfaringer fra de forskjellige fylkesmannsembetene. Slik vil man også kunne øke kompetansen og sikre ensartet praksis.
Etter Kristelig Folkepartis mening innebærer ikke forslaget om opprettelse av et stiftelsestilsyn og et stiftelsesregister et skritt i riktig retning når det gjelder målet om et enklere Norge.
I dag kan stiftelser bli registrert på tre forskjellige måter, gjennom Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller i fylkesmannens register over stiftelser. Det er allerede i dag lagt opp til at registrering skal skje så samordnet som mulig, og det er laget en fellesblankett som kan brukes til registrering. Forslaget om å opprette et sentralt stiftelsesregister vil bare i begrenset grad medføre noen forenkling, for det nåværende «to- og tresporede» system vil ikke forsvinne.
Når departementet i tillegg ønsker å belaste stiftelsene med gebyrer ved registrering, innebærer det at belastningen ved departementets forslag blir større enn de fordelene som oppnås. Kristelig Folkeparti har derfor gått imot dette.
Når det gjelder forslaget om å innføre gebyrer, vil vi spesielt understreke at det finnes mange små stiftelser, og at gebyrene vil svekke stiftelsenes evne til å tilgodese allmennyttige formål med midler. Det mener Kristelig Folkeparti er en uønsket utvikling.
Størrelsen på stiftelsens midler varierer, og et flertall i komiteen har sluttet seg til departementets forslag, som går ut på at næringsdrivende stiftelser skal ha en grunnkapital på minimum 200 000 kr, og alminnelige stiftelser skal ha en grunnkapital på 100 000 kr.
Årsaken til at næringsdrivende stiftelser er underlagt noen egne regler, i tillegg til kapitalkravet, er at disse i større grad enn andre stiftelser har kreditorer. I noen tilfeller utvikler en alminnelig stiftelse seg til å bli en næringsdrivende stiftelse – for disse tilfellene er det gitt overgangsregler om fra hvilket tidspunkt stiftelsen er å regne som næringsdrivende mv.
Kristelig Folkeparti er fornøyd med den forenkling som er skjedd ved at det ikke lenger skal skilles mellom forskjellige typer næringsdrivende stiftelser, slik det har vært gjort hittil. Dersom en næringsdrivende stiftelse taper 2/3 av grunnkapitalen, eller egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, får styret en plikt til å handle.
Flertallet i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, har understreket at stiftelser med et allmennyttig formål fortsatt skal være fritatt for beskatning. Et viktig punkt som Kristelig Folkeparti finner grunn til å understreke, er at en fornuftig kapitalforvaltning ikke skal utløse skatteplikt. Det ville bli umulig å sette opp regler om at visse former for kapitalforvaltning, f.eks. bankinnskudd, skal være skattefrie, mens andre former, f.eks. investeringer og omsetning av aksjer, skulle være skattepliktige. Det viktige skillet her, i forhold til næringsdrivende stiftelser, er om inntektene ved forvaltningen bidrar til å realisere det allmennyttige formålet med stiftelsen.
Kristelig Folkeparti har sluttet seg til departementets forslag til grunnkapitalens størrelse, men vil understreke at det skal være adgang til å gi dispensasjon fra dette kravet. Vi mener at dispensasjonsadgangen ikke skal praktiseres på en rigid måte. Her er det viktig å se på hvilke grunner som taler for at det gjøres unntak. Foreligger det gode grunner for å fravike hovedregelen om 100 000 kr i grunnkapital, bør det gjøres. Kristelig Folkeparti har ikke sluttet seg til forslaget fra mindretallet om at grunnkapitalen skal settes til 10 000 kr, da vi mener dispensasjonsadgangen fra lovens hovedregel vil være tilstrekkelig til å ivareta de tilfellene der en stiftelse bør opprettes, selv om den ikke oppfyller kravet til grunnkapital.
Komiteen mener også at det bør være adgang til å dispensere fra forbudet om at stiftelsens midler ikke skal kunne deles ut til stifterens oppretter eller dennes ektefelle/samboer. Dette gjelder tilfeller der gode grunner taler for det, f.eks. der en ideell organisasjon oppretter en stiftelse som skal ivareta formål som organisasjonen selv ivaretar. Da skal det være mulig også for denne organisasjonen å motta midler fra stiftelsen. Også andre tilfeller er nevnt. Jeg henviser til innstillingen for nærmere detaljer.
Komiteen har også enstemmig sluttet seg til forslagene om hva som skal skje med stiftelsens midler dersom stifteren er død, og stiftelsen ikke oppfyller minstekravet til grunnkapital.
Når det gjelder organisering av stiftelsens organer, blir dagens ordning videreført. Alle stiftelser skal ha et styre. Styret kan bestå av en person, men i visse tilfeller settes det et minstekrav til antall styremedlemmer. Hvis stiftelsen forvalter en kapital på mer en 3 mill. kr, må styret ha minst tre medlemmer.
Kristelig Folkeparti, og hele komiteen, er fornøyd med at departementet på dette området ikke følger opp utvalgets forslag om at stiftelsens oppretter ikke skal kunne sitte i styret. Det kan ha stor betydning for oppretteren at han eller hun senere kan få være med på å forvalte stiftelsens midler og dermed realisere sine gode intensjoner. Det er også viktig at lovverket ikke setter så strenge krav til antall styremedlemmer at det vil bli vanskelig for små stiftelser å oppfylle kravene.
En stiftelse kan også ha andre organer enn styret, men da må det bestemmes konkret. Det skal gis klare regler for hva slags kompetanse disse andre organene kan ha, og de har ikke mulighet til å gripe inn i styrets kompetanse. Dessuten skal alle stiftelser underlegges regnskaps- og revisjonsplikt.
Jeg vil til slutt anbefale komiteens innstilling.
Astrid Marie Nistad (A): Lovforslaget vi har til handsaming her i dag, er ein revisjon av noverande stiftelseslov. Endringane som er føreslegne, bygger på forslag frå Stiftelseslovutvalet, som vart nedsett i 1996.
Bakgrunnen for gjennomgangen var ei rekke avsløringar om at ikkje alle stiftelsar følgde opp stiftelsen sitt formål.
Kjenneteiknet på ein stiftelse er at ein formuesverdi ved ein rettsleg disposisjon vert stilt til rådvelde for eit bestemt føremål. Ein stiftelse er ein sjølveigande institusjon – eller rettare sagt: utan eigar. Det er dette som skil stiftelsar frå andre selskap, der ein har selskapsdeltakarar som eig ein del av selskapet sin formue. Vi må òg skilje mellom stiftelsar og foreiningar. Både selskap og foreiningar vert styrte av dei som eig selskapet, eller av medlemene i foreininga. Ein stiftelse vert forvalta etter eigne organ som ikkje har grunnlag i eigarposisjon eller medlemskap, men som sjølvstendig er sett til å forvalte stiftelsen i samsvar med føremålet for skipinga. Stiftelsar kan ha eit vidt spekter av føremål, frå ideelle til næringsorienterte.
Siktemålet med lovarbeidet er å ta vare på stiftelsen sitt særpreg som organisasjonsform, gjere loven meir brukarvenleg samt forhindre misbruk av stiftelsesforma.
For Arbeidarpartiet er det viktig å ha eit lovverk som forhindrar misbruk og gjev rom for best mogleg einsarta kontroll. Vi støttar forslaget om at det må vere ein grunnkapital ved skipinga av ein stiftelse, men med rett til dispensasjon i enkelte tilfelle. At det skal vere rekneskaps- og revisjonsplikt for alle stiftelsar, ser vi på som ein god regel, ikkje minst ut frå det eg alt har sagt om bakgrunnen for stiftelsesforma.
Vi vil ha tilsyn som gjev einsarta praksis, og slik sikre at kompetansen på dette spesielle rettsområdet vert betre, og samstundes få ein effektiv ressursbruk. Med bakgrunn i den store tilslutnaden som dette har fått frå høyringsinstansane, føler vi òg at dette er noko som så vel dagens kontrollorgan som private og allmennyttige stiftelsar støttar fullt ut.
Vi har bedt departementet kome attende til Stortinget med ei konkret plassering. Arbeidarpartiet ser ikkje for seg eit nytt frittståande tilsynsorgan, men vil tilrå å legge det til eit allereie eksisterande organ eller til eit bestemt fylkesmannsembete.
Det er underleg at dei borgarlege partia i komiteen her i Stortinget, med unntak av Framstegspartiet, ikkje ser det nødvendige i å få gjennomført arbeidet med ein ny stiftelseslov og behovet for å få ei meir einsarta handsaming, ikkje minst for brukarane av det offentlege kontrollorganet og for enkeltmenneske som vil ha oversikt over alle dei stiftelsane vi har i landet. I dag har vi i overkant av 6 000 stiftelsar som er underlagde denne loven. Omsynet til publisitet, kontroll og notoritet, til legitimasjon utetter og ikkje minst til firmavern, tilseier at ein må ha ei offentleg registrering. Ei slik organisering vil forenkle arbeidet for den enkelte stiftelsen, då det vert eitt felles skjema for registrering i tilsynet, i Enhetsregisteret og i Foretaksregisteret – ei forenkling med eitt skjema for alle registreringane, i motsetning til i dag. Dette må vere forenklinga som alle ropar om i dagens skjemavelde. Difor er eg som sagt forundra over den konklusjonen som her er trekt av dei borgarlege partia, ved Høgre og sentrumspartia.
Eg tek opp forslag nr. 1, på vegner av Arbeidarpartiet og Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten Astrid Marie Nistad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne henvise til innlegget fra fungerende saksordfører. Innlegget dekker på de aller vesentligste områder det synet som Høyre har i denne saken. Jeg finner liten grunn til å gjenta det. Det blir derfor bare et par svært korte merknader.
Jeg synes det er synd at Kristelig Folkeparti ikke vil være med på å sette stiftelseskapitalen til 10 000 kr, slik som Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for. At man her legger opp til en anmodning om at man skal vise romslighet i dispensasjonsordningen, burde være unødvendig. Jeg synes man kunne hatt den tillit til potensielle stiftere at de selv kunne bedømme det, uten å være avhengige av å måtte søke om dispensasjon.
Ellers er det jo ikke overraskende at Arbeiderpartiet ville ha et sentralt register, med gebyrer. Men det er nokså oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet er med på den galeien. Vi har merket oss fra dem som utgjør et flertall i komiteen – men som det kan tyde på, er det ikke flertall i salen – at Regjeringen mener at spørsmålet om et sentralt stiftelsestilsyn er et så grunnleggende element i lovforslaget at hvis man skulle foreta en endring på det punktet, ville det være nødvendig med en ny gjennomgang og omarbeiding av hele lovforslaget. Dette tar flertallet i komiteen til etterretning og foreslår da, i hvert fall i utgangspunktet, at hele saken blir sendt tilbake til Regjeringen.
Hvis det er slik at det forslaget blir nedstemt, kommer vi subsidiært til å forholde oss til Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Før representanten Haaland Horpestad får ordet, vil presidenten spørre representanten Astrid Marie Nistad om hun også vil ta opp forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. – Det nikkes. Dermed er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, tatt opp.
Torill Haaland Horpestad (Frp): Stiftelser er en selvstendig enhet. På den bakgrunn er ikke bare styringen, men også kontrollen av betydning. Sett med slike øyne er det viktig med en forutsigbar og ensartet praktisering av regelverket som omhandler stiftelser.
Fremskrittspartiet mener at en sentral tilsynsenhet vil være den beste løsningen. Dette vil gi muligheter for en effektiv ressursbruk og en større utvikling av den faglige kompetansen. Denne kompetanseutvikling og bedrede effektivitet vil gi rom for bedre veiledning og service.
At et sentralt register skal bli dyrere enn ved å ha det spredt rundt hos de respektive fylkesmenn, er lite trolig – snarere tvert imot.
Så gjenstår spørsmålet om hvem som skal betale for kontroll og service av stiftelsene. Her er det viktig å vektlegge at Norge har mange små stiftelser. En må på ingen måte komme i en situasjon der gebyrene tar en uhensiktsmessig del av det som ellers skal deles ut til stiftelsens formål. Det er også her mulig å se på forskjellen mellom stiftelser som har næring som formål, og andre stiftelser.
Vi ser det som ønskelig at oppgavene kan løses på en så kostnadseffektiv måte som mulig, dvs. at vi er åpne for at et tilsyns- og serviceansvar kan legges til et allerede eksisterende organ, så lenge intensjonene ivaretas på en god måte.
Fremskrittspartiet vil naturligvis ikke på noen måte ha gebyrer som overstiger de reelle utgiftene til ordningen. Uansett vil vi ha spørsmålet om registrering av og gebyr for stiftelsene tilbake til Stortinget før endelig fastsettelse av dette.
Fremskrittspartiet ser derfor på ingen måte behov for å sende saken tilbake til Regjeringen med ønske om et nytt framlegg.
Det er åpenbart en forskjell på stiftelser som er beregnet på næringsvirksomhet, og stiftelser av rent veldedig art. På den bakgrunn tar vi opp forslaget i innstillingen, som gir et differensiert kapitalkrav ut fra hva formålet er.
Den private delen av norske bidrag til allmennyttige formål, som forskning, sosiale og humanitære formål, er lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det ville være ønskelig med større deltakelse fra de private og derigjennom den frivillige sektor i Norge.
For å oppnå en slik økt innsats må en ikke legge unødvendige stengsler og hindringer i veien for etablering av allmennyttige stiftelser. Det å fastsette et krav om 100 000 kr i minste grunnkapital er neppe en god løsning i så måte. At en mener å åpne for en ikke så altfor rigid dispensasjonsmulighet, er heller ikke beroligende – dette fordi en ved etablering av en stiftelse ikke bør ha større usikkerhet om mulighetene for å få dette til enn nødvendig. Et lovbestemt utgangspunkt vil kunne virke avskrekkende for dem som ønsker å opprette stiftelser med lav kapital, selv om de sannsynligvis ville fått dispensasjon. Vårt forslag om en minstekapital på 10 000 kr vil medføre at slike tilfeller vil bli unngått. Jeg tar dermed opp vårt forslag til § 14 Grunnkapital.
Det vil være uheldig om et nasjonalt stiftelsesorgan skal bruke mye tid og ressurser på å behandle dispensasjonssaker på dette underordnede området. Det kan føre til at kostnadene som belastes stiftelsene, blir unødvendig høye.
Presidenten: Representanten Torill Haaland Horpestad har tatt opp det forslag hun refererte til.
Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg vil i hovedsak slutte meg til det som fungerende saksordfører har lagt fram i innstillingen til stiftelsesloven, men jeg skal komme med noen korte kommentarer i tillegg.
Stiftelser er som sagt en hensiktsmessig måte å organisere ulike virksomheter på både i offentlig og i privat sektor. Man kan bruke stiftelser både lokalt, interkommunalt og regionalt for å løse felles oppgaver. De kan også bidra til å fremme frivillig arbeid og dugnadsånd og være en måte å organisere aktivitet på innenfor den tredje sektoren.
Det bør på bakgrunn av dette fortsatt være enkelt både økonomisk og administrativt å opprette og drive stiftelser. Når komiteen slutter seg til at en bør sidestille offentlige og private stiftelser, må kontroll og tilsyn bli tilpasset slik at også små, ideelle stiftelser fortsatt blir levedyktige.
Senterpartiet er av den oppfatning at kravet om en grunnkapital på 100 000 kr for alminnelige stiftelser kan være med på å utelukke etablering av små ideelle stiftelser. Vi ønsker derfor at egenkapitalen settes lavere, noe som kan gjøre det enklere å etablere stiftelser. Dette mener vi bør vurderes på nytt, og vi er derfor med på forslaget om å sende proposisjonen tilbake til Regjeringen, slik at den kan komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag. Hvis dette forslaget skulle falle, støtter vi subsidiært forslaget fra Fremskrittspartiet om at det bør være en grunnkapital på 10 000 kr.
Når det gjelder styrets sammensetning, tror jeg også det er viktig, som departementet har foreslått, og som komiteen har sluttet seg til, at stiftelsens oppretter har mulighet til å sitte i styret. Bakgrunnen for å sette kapital i en stiftelse er ofte at en ønsker å ha innflytelse og følge opp intensjonene med virksomheten til stiftelsen. Da vil en utelukkelse fra styret kunne medføre at færre ønsker å sette kapital i stiftelser. Det vil etter mitt syn være uheldig og kunne medføre at vi får færre stiftelser med gode hensikter.
Når det gjelder etablering av et sentral stiftelsestilsyn, er jeg glad for at flertallet i komiteen går mot en slik ordning. Det ser i dag ut som om det er flertall i Stortinget for å opprettholde statens regionale nivå også, og at fylkesmennene fortsatt skal ha kontroll og tilsynsoppgaver for staten, og da vil det være naturlig at de også har kontroll og tilsyn med stiftelsene. Det betyr større lokalkunnskap og nærhet til brukerne.
Når det gjelder registrering av stiftelsene, har vi i dag Brønnøysundregistrene, og skal stiftelsene registreres i flere registre og bruke samme blankett, må det jo være naturlig å legge det til samme virksomhet som foretar andre registreringer. Å opprette et sentralt stiftelsestilsyn virker både fordyrende og som unødvendig byråkrati. Det er også uheldig at utgiftene skal belastes stiftelsene, slik det er foreslått. Det overrasker meg at Regjeringen får støtte fra Fremskrittspartiet til å belaste stiftelsene med økte gebyrer. Senterpartiet ønsker ikke å belaste stiftelsene med økte gebyrer, vi mener at staten fortsatt må ta regningen med registrering, tilsyn og kontroll.
Statsråd Hanne Harlem: Forslaget til ny stiftelseslov er en lovreform av stor betydning. Det er nesten 9 000 stiftelser i Norge. Mange av disse er kanaler for betydelig donasjonsvilje og frivillig innsats. Gjennom stiftelsene utøves det en betydelig samfunnsnyttig innsats, og hovedformålet med Regjeringens forslag til ny stiftelseslov har vært å bygge opp under stiftelsesformen.
En hovedutfordring ved lovarbeidet har vært å finne en riktig avveining mellom hensynet til at loven skal fremme viljen til å avsette midler til gode formål gjennom bruk av stiftelser, og behovet for regler som hindrer misbruk av stiftelsesformen. Jeg mener det er funnet en riktig balanse.
Lovforslaget innebærer en styrking av selvstendighetskravet. Gjennom årenes løp har det vært flere eksempler på misbruk av stiftelsesformen – både ved at stiftelser brukes til å omgå forskjellige lovregler, og ved at midler kanaliseres til andre enn dem som stiftelsen og stifteren mente å tilgodese. Det er derfor foreslått flere bestemmelser som klargjør selvstendighetskravet i forhold til viktige spørsmål, som styrets sammensetning, utdeling av stiftelsens midler og godtgjørelse til tillitsvalgte. Samtidig gir opphevelsen av skillet mellom offentlige og private stiftelser viktige forenklinger av stiftelseslovgivningen, i tråd med Regjeringens mål om et enklere regelverk.
Disse endringene slutter komiteen seg til. Komiteens flertall er imidlertid ikke enig i Regjeringens forslag om å styrke det offentliges tilsyn med stiftelsene ved å samle dette tilsynet ett sted.
Siden stiftelser ikke har eiere, har det tradisjonelt vært ansett som en offentlig oppgave å føre et visst tilsyn med stiftelsene, bl.a. for å beskytte stiftelsene mot misbruk. Dagens organisering gir ikke en tilstrekkelig samordnet og ensartet praksis, og man har ikke tilstrekkelige muligheter for å utvikle den spisskompetanse som en god service og kontroll overfor stiftelsene i dag krever.
For den som vurderer å donere store deler av sin formue til en ideell stiftelse, er det viktig å føle trygghet for at et velfungerende offentlig tilsyn vil beskytte stiftelsens formål, også etter at man selv ikke lenger er her. Tilsynet med stiftelsene er derfor viktig for å bevare stiftelsenes egenart og deres legitimitet og tillit i befolkningen. Å sikre tilliten til stiftelsesformen er derfor viktig for ønsker om å donere midler til gode formål ved bruk av stiftelser.
Stiftelseslovutvalget gikk enstemmig inn for å samle tilsynet ett sted. Forslaget fikk bred oppslutning under høringen. Blant annet ble det støttet i en fellesuttalelse fra ti private og allmennyttige stiftelser og ikke minst i en fellesuttalelse fra fylkesmennene selv. Det er med andre ord et klart signal fra dem som har praktisk erfaring med tilsynsarbeidet.
Det er fra komiteflertallets side lagt vekt på nærhet til brukerne, og det sies videre at lokalkunnskap kan være viktig i tilsynsarbeidet. Jeg vil peke på at brukerne av en stiftelse både er de som har avgitt sine midler til stiftelsen, og de som tilgodeses ved stiftelsens virksomhet. I et flertall av stiftelsene, og særlig i de store ideelle stiftelsene som gjør en betydelig samfunnsinnsats, er brukerne ikke avgrenset til én region. Også for de mer lokalt pregede stiftelser vil lokal nærhet til tilsynet som regel tross alt være av mindre betydning enn god, rask og effektiv saksbehandling basert på en høy grad av kompetanse.
Som begrunnelse for at tilsynet fortsatt bør ligge hos fylkesmennene, viser flertallet til at man ikke ønsker å belaste små idealistiske stiftelser med belastende utgifter til gebyrer og avgifter. Det er et synspunkt man selvfølgelig kan forstå. Jeg har imidlertid vanskelig for å forstå den begrunnelsen som en begrunnelse for ikke å samle tilsynet ett sted.
Om det skal betales gebyrer, er et spørsmål for seg, som må vurderes uavhengig av spørsmålet om hvordan man skal organisere tilsynet. Selv om tilsynsoppgavene blir liggende hos fylkesmennene, kan man selvsagt bestemme at stiftelser skal betale gebyrer i forbindelse med registrering. Samtidig kan man selvsagt bestemme at det ikke skal betales gebyrer, selv om man bestemmer seg for å samle tilsynet ett sted.
Et godt og effektivt tilsyn med stiftelser krever en samling av ressurser og utvikling av kompetanse som bare en samlet og samordnet tilsynsordning kan gi. Et hovedpoeng med forslaget om en ny stiftelseslov har vært å styrke stiftelsesformen. Det vil være vanskeligere å oppnå dette uten en samordnet og dermed styrket tilsynsordning.
Jørn L. Stang (uavh): Man skal høre mye rart før ørene faller av. Man skulle kanskje ikke være så veldig forundret i disse dager, men jeg må likevel si at jeg er litt forundret over Fremskrittspartiet, mitt tidligere parti, og argumentet for å ha et sentralregister og eventuell innføring av gebyrer.
Derimot må man kanskje være fornøyd med at komiteen er enig i at det i utgangspunktet skal være fri adgang til å opprette stiftelser. Det er heldigvis ikke en oppgave for lovgiver å gripe inn for å beskytte myndige og kompetente enkeltpersoner mot enkeltes disposisjoner.
Det er rett og rimelig at det ikke er foretatt begrensninger for hvilke formål en stiftelse kan ha. Stiftelser har i dag en positiv rolle i Norges frivillige og samfunnsnyttige arbeid, og det er ofte avhengig av giverglede og – faktisk – personlig innsats.
Det vil være ønskelig å stimulere til en utvikling i Norge som fremmer frivillig innsats og dugnadsånd på det lokale og også det regionale plan. Med henblikk på dette bør også skattelovgivningen og andre aktuelle lover stimulere til flere opprettelser av stiftelser. Det må derfor ikke gjøres unødig komplisert å opprette og drive en stiftelse. Samtidig er det spesielt viktig at stiftelsene ikke påføres kostnader som reduserer deres evne til å oppfylle sitt formål. Da tenker jeg på de mindre stiftelsene.
Det er lite hyggelig at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil opprette en tilsynsenhet for stiftelser, der det med stor sannsynlighet vil bli innført gebyrer ved den sentraliserte ordningen. Dermed har jeg liten tro på det som statsråden hentydet til, at det eventuelt ikke ville bli noen gebyrer.
Det oppsiktsvekkende i denne sammenheng er at Fremskrittspartiet støtter avgiftspartiet Arbeiderpartiet, og at en slik ordning faktisk kan se dagens lys. Hva som er årsaken til at Fremskrittspartiet er med på å be departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en gebyrordning for registrering av stiftelser, er for meg høyst ubegripelig. Forløperen til Fremskrittspartiet var Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep i det private initiativ. Skaperevne blir nå plutselig kastet over bord, altså disse prinsipper. Nå kan slike gode formål avgiftsbelegges av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Men i komiteen er de foreløpig i mindretall.
Som tidligere representant for Fremskrittspartiet informerer jeg de gjenværende om at det i denne stortingsperioden, før omrokkeringen, var slik at partiet gikk imot opprettelsen av et båtregister. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på det. Det samme partiet kjemper mot økning av rettsgebyrene, og i sammenheng med Lotteritilsynet var vi også skeptiske til innføring av gebyrordninger.
Det beste er at fylkesmennene innehar disse lette oppgavene som det er å registrere stiftelser, og som kan registreres direkte på data, uten noen form for et eget tilsyn. I den teknologiske verden må man ta i bruk de hjelpemidlene man har, og la være å bygge opp et byråkrati med enda flere offentlig ansatte. Nærheten til brukerne har også en viss betydning når formalitetene skal ordnes. Det er dog ikke det viktigste.
Tilværelsen for stiftelser og andre bør ikke gjøres komplisert. Livet bør ikke gjøres surt for dem som må betale ytterligere gebyrer og avgifter, nemlig stiftelsene. Næringsdrivende stiftelser vil fortsatt registreres, som også saksordføreren var inne på, i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og i Stiftelsesregisteret. Jeg spør: Hvor skal dette ende, med enda et byråkratisk register? Og hva er egentlig hensikten?
Stiftelsens evne til å tilgodese allmennyttige formål vil bli forringet med gebyrer, og det er fra mitt ståsted ikke ønskelig.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg hadde bare tenkt å gjøre kort rede for hvordan SV kommer til å stille seg i saken, og var vel ikke helt innstilt på å blande meg inn i et sårt oppgjør mellom Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets utbrytere. Men det er mulig det også kan bidra til å vri kniven rundt i dette oppgjøret når SV kommer til å stemme sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i denne saken. Men det er ikke fordi vi elsker gebyrer. Tvert imot, vi er meget skeptiske til at det skal innføres betydelige gebyrer på dette området, men vi ser faktisk det som et annet spørsmål.
Det er vanskelig å se at de som utgjør flertallet i komiteen, men antakelig mindretallet i saken, kan se bort fra hvor uoversiktlig og dårlig kontroll og ryddighet det har vært rundt mange stiftelser. På den bakgrunn synes jeg derfor det er betydelig behov for å rydde opp, lage klarere retningslinjer og sikre dem som i utgangspunktet har opprettet stiftelser, at formålet med stiftelsen faktisk følger etterpå. Vi har hatt nok eksempler på det motsatte, og det er begrunnelsen for at SV mener det er på sin plass å opprette et sentralt register, endre loven slik Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår i innstillingen, og slik Regjeringen har foreslått for Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 418)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt
fram tre forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Astrid Marie
Nistad på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Astrid Marie Nistad på vegne
av Arbeiderpartiet
forslag nr. 3, fra Torill Haaland Horpestad på vegne av
Fremskrittspartiet
Presidenten vil først la votere over
I i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak:
I
Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) – om lov
om stiftelser (stiftelsesloven) – sendes tilbake til Regjeringen.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 38 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.07.02)Presidenten: Ettersom I nå er
forkastet, går vi til votering over forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Forslaget refereres:
«Vedtak til lov om stiftelser
(stiftelsesloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
1 Virkeområde
Denne loven gjelder for stiftelser, når
ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov. En stiftelse kan
være en alminnelig stiftelse eller en næringsdrivende
stiftelse, jf. § 4.
Reglene i kapittel 6 om omdanning av stiftelser
gjelder også i de forhold som § 55 nevner.
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse
på Svalbard og kan fastsette særlige regler under
hensyn til de stedlige forhold.
2 Definisjon
Med stiftelse forstås en formuesverdi
som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig
er stilt til rådighet for et bestemt formål av
ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk
eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene
i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av
om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet.
3 Rådighet
over formuesverdien
Når stiftelsen er opprettet, jf. § 2,
har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien
som er overført til stiftelsen.
4 Alminnelige
stiftelser og næringsdrivende stiftelser
En stiftelse kan være en alminnelig
stiftelse eller en næringsdrivende stiftelse.
Med næringsdrivende stiftelser menes
i denne loven:
a) stiftelser som har til formål å drive
næringsvirksomhet selv,
b) stiftelser som driver næringsvirksomhet selv,
c) stiftelser som på grunn av avtale, eller som
eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse
over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen.
Ved vurderingen av om man har å gjøre
med en næringsdrivende stiftelse etter annet ledd bokstav
c, regnes en stiftelse alltid for å ha bestemmende innflytelse
over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen når:
a) stiftelsen eier så mange
aksjer eller andeler i et selskap som driver næringsvirksomhet,
at aksjene eller andelene representerer flertallet av stemmene i
selskapet, eller
b) stiftelsen har rett til å velge eller avsette
et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver næringsvirksomhet.
Alminnelige stiftelser er stiftelser som ikke
er næringsdrivende.
Stiftelsestilsynet avgjør i tvilstilfelle
om en stiftelse er en næringsdrivende stiftelse eller en
alminnelig stiftelse.
5 Nærstående
Som noens nærstående menes
i denne loven:
a) ektefelle og en person som vedkommende
bor sammen med i ekteskapsliknende forhold,
b) slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken,
c) slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken
til en person som nevnt i bokstav a,
d) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende
forhold med, noen som er nevnt i bokstav b,
e) selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt
i bokstav a til d, hver for seg eller til sammen har slik bestemmende
innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd.
6 Unntak
fra lovens virkeområde
Loven gjelder ikke:
a) kirker og kirkegårder
og verdier for øvrig som soknet eller et trossamfunn eier,
b) pensjonskasser og pensjonsfond som er under Kredittilsynets
tilsyn, jf. lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. § 1 første
ledd nr. 14,
c) sparebanker.»
Presidenten har forstått at de øvrige
grupper nå støtter dette forslaget subsidiært.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til §§ 1-6
bifaltes enstemmig. Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet refereres videre:
" 7 Stiftelsestilsynet
Stiftelsestilsynet fører tilsyn med
stiftelser. Stiftelsestilsynets oppgaver er:
a) å føre et stiftelsesregister
der alle stiftelser skal være registrert, jf. § 8,
b) å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen
av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne
lov,
c) å treffe vedtak med hjemmel i denne lov.
Stiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og
stiftelsens revisor har plikt til å gi Stiftelsestilsynet
de opplysninger og annen bistand som er nødvendig for at
Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver
etter loven. Revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til Stiftelsestilsynet.
Kongen kan gi forskrift om Stiftelsestilsynets
organisasjon og virksomhet og om registrering av stiftelser. Det kan
kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret.
Kongen kan gi forskrift om når gebyr skal kreves, om gebyrenes
størrelse og om innkrevingen av disse.»
Her har Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre varslet at de går mot tredje ledd.
§ 7 første og andre
ledd tas opp til votering.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 22.08.18)Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet refereres videre:
" 8 Stiftelsesregisteret
Alle stiftelser skal være registrert
i et sentralt register som føres av Stiftelsestilsynet
(Stiftelsesregisteret). Stiftelsesregisteret skal inneholde følgende
opplysninger, som skal meldes ved opprettelsen av stiftelsen, jf. § 11:
a) datoen for opprettelsen av stiftelsen
og oppretterens navn;
b) stiftelsens adresse;
c) hvem som er medlemmer av stiftelsens styre og hvem som
er styreleder, og i tilfelle hvem som er varamedlemmer og observatører
til styret;
d) hvem som er daglig leder, hvis stiftelsen har det;
e) hvem som er revisor, og revisors forretningsadresse og
revisornummer;
f) hvem som er regnskapsfører, hvis stiftelsen
har det (jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere),
og regnskapsførerens adresse og registreringsnummer;
g) stiftelsens vedtekter.
For styremedlem, varamedlem, observatør
og daglig leder skal registeret også inneholde opplysninger
om fødselsnummer og adresse. Er en annen stiftelse styre,
jf. § 21 annet ledd annet punktum, skal stiftelsens navn
og organisasjonsnummer registreres.
Opphører en stiftelse, skal dette
meldes til Stiftelsesregisteret, og stiftelsen skal slettes. Meldingen
skal gis uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder dersom det for øvrig
skjer endringer i forhold som er registrert, eller det inntrer nye
forhold som stiftelsen har plikt til å melde etter første
ledd. Endring av adresse for andre enn stiftelsen er det likevel
ikke plikt til å melde.
Første gang en stiftelse meldes til
Stiftelsesregisteret skal dokumenter som nevnt i § 12 vedlegges
meldingen. Ved endringsmeldinger skal dokumenter som nevnt i § 12
første ledd bokstav b, c og d vedlegges meldingen, hvis
endringsmeldingen gjelder slike forhold.
Melding etter første til tredje ledd
kan sendes elektronisk, så langt dette ikke er i strid
med kravene i § 12.
Følgende bestemmelser i foretaksregisterloven
gjelder tilsvarende for Stiftelsesregisteret: §§ 4-2,
4-3, 4-5 til 4-7, kapittel 5, §§ 6-1, 7-1, 7-2,
kapittel 8 og §§ 10-1, 10-3 og 10-5.
Stiftelsestilsynet kan gi forskrift om at Stiftelsestilsynet
av eget tiltak kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret,
og om konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.
Kapittel 2 Opprettelse av stiftelser
9 Stiftelsesdokument
Den som skal opprette en stiftelse, skal utarbeide
et stiftelsesdokument for stiftelsen, som minst skal angi:
a) stiftelsens formål,
b) hvilke eiendeler som skal brukes som grunnkapital, jf. § 15,
c) styrets sammensetning, hvis ikke sammensetningen av
stiftelsens første styre reguleres av vedtektsbestemmelse
som nevnt i § 10 første ledd bokstav c,
d) eventuelle særrettigheter som skal gis oppretteren
eller andre i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen.
Stiftelsesdokumentet skal også inneholde
stiftelsens vedtekter, jf. § 10.
Stiftelsesdokumentet skal dateres og underskrives
av oppretteren.
Hvis en stiftelse er opprettet uten at oppretteren
har utarbeidet et stiftelsesdokument som fyller vilkårene
i første ledd, skal styret utarbeide stiftelsesdokumentet, eventuelt
supplere stiftelsesdokumentet med de opplysninger som mangler.
10 Vedtekter
En stiftelse skal ha vedtekter som minst skal
angi:
a) stiftelsens navn,
b) stiftelsens formål,
c) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer
og hvordan styret skal velges,
d) hvis stiftelsen skal ha andre organer enn styret, hvilke organer
dette er, hvordan organenes medlemmer skal velges, og hvilken myndighet
og hvilke oppgaver disse skal ha (jf. § 36),
e) grunnkapitalens størrelse (jf. § 14
første ledd og § 22).
Vedtektene for en næringsdrivende
stiftelse skal også angi stiftelsens firma, jf. firmaloven § 2-2
syvende ledd.
Dersom det i den rettslige disposisjonen som
danner grunnlaget for stiftelsen, ikke er fastsatt vedtekter som
fyller kravene i første og annet ledd, skal stiftelsens
styre utarbeide vedtekter eller foreta nødvendige endringer
i vedtektene. Styret skal også endre angivelsen i vedtektene
av grunnkapitalens størrelse dersom vedtektsbestemmelsen ellers
ikke ville være forenlig med § 15 annet ledd.
11 Melding
til Stiftelsesregisteret
Innen tre måneder etter at stiftelsen
er opprettet etter § 2, skal styret melde stiftelsen
til Stiftelsestilsynet for registrering i Stiftelsesregisteret.
Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 8 første
ledd.
Stiftelsen kan ikke registreres uten at det
er utarbeidet et stiftelsesdokument i samsvar med § 9 første
og annet ledd, jf. § 10, og uten at hele grunnkapitalen
selvstendig er stilt til rådighet for stiftelsen.
12 Vedlegg
til melding etter 11
Som vedlegg til meldingen etter § 11
skal følge:
a) bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,
b) erklæring fra revisor og styremedlem om at
han eller hun mottar valget,
c) erklæring fra revisor om at hele grunnkapitalen
er stilt til stiftelsens rådighet, jf. § 11 annet
ledd,
d) hvis grunnkapitalen består av andre eiendeler
enn penger, erklæring fra revisor om at eiendelene har
en verdi som minst svarer til det beløpet grunnkapitalen er
fastsatt til i vedtektene, jf. § 15 annet ledd.
Som vedlegg til meldingen skal det også følge
en åpningsbalanse for stiftelsen. Åpningsbalansen skal
settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Revisor skal
avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar med
disse reglene. Åpningsbalansen med revisors erklæring skal
tidligst være datert fire uker før meldingen til
Stiftelsesregisteret etter § 11.
Vedlegg som nevnt i første ledd bokstav
b til d samt annet ledd kan sendes elektronisk. Stiftelsesregisteret kan
ved forskrift bestemme at slike elektroniske vedlegg skal tilfredsstille
nærmere bestemte tekniske krav, herunder om revisors elektroniske
signatur.
Hvis styret har foretatt endringer i stiftelsesdokumentet
etter § 9 fjerde ledd eller i vedtektene etter § 10
tredje ledd, skal det som vedlegg til meldingen dessuten følge en
bekreftet kopi av det opprinnelige stiftelsesdokumentet eller de
opprinnelige vedtektene.
13 Melding
til Foretaksregisteret av næringsdrivende stiftelser
Næringsdrivende stiftelser skal meldes
til Foretaksregisteret med de opplysninger som følger
av foretaksregisterloven §§ 3-6 og 3-7.
Er det ved opprettelsen på det rene at stiftelsen skal
drive næringsvirksomhet, skal stiftelsen meldes til Foretaksregisteret
samtidig med at stiftelsen meldes for registrering i Stiftelsesregisteret
etter § 11. Blir stiftelsen næringsdrivende
på et senere tidspunkt, skal stiftelsen meldes til Foretaksregisteret
uten ugrunnet opphold, i tilfelle med vedlegg som nevnt i § 23 annet
punktum.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til §§ 8–13
bifaltes enstemmig.Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet refereres videre:
«Kapittel 3 Kapital I
Alminnelige regler
14 Grunnkapital"
Her foreligger det to forslag. Det er forslag
nr. 2, fra Arbeiderpartiet, og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:
«I lov om stiftelser skal § 14
lyde:
§ 14 Grunnkapital
Stiftelser skal ved opprettelsen ha en grunnkapital
på minst 100.000 kroner. Stiftelsestilsynet kan gjøre
unntak fra første punktum.
Hvis grunnkapitalen ikke fyller vilkåret
i første ledd, er det ikke opprettet noen stiftelse. Er
den som hadde til hensikt å opprette stiftelsen død,
skal Stiftelsestilsynet treffe vedtak om hvem som skal overta de
formuesverdier som skulle inngå som grunnkapital i stiftelsen. § 49 annet
punktum gjelder tilsvarende. Vedtaket skal ta hensyn til hva som
best er i samsvar med det formålet stiftelsen var ment å skulle
ha, og forhold som det ellers må antas at oppretteren la
vesentlig vekt på. Hvis det ut fra de hensyn som er nevnt
i fjerde punktum, ikke er mulig å finne frem til en passende
mottaker av formuesverdiene, skal de overføres til oppretterens
arvinger, hvis ikke det er mer rimelig at de går til et
almennyttig formål. Reises det sak for domstolene om vedtak
etter denne bestemmelsen, kan retten prøve alle sider av
saken.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«I lov om stiftelser skal § 14
lyde:
§ 14 Grunnkapital
Stiftelser skal ved opprettelsen ha en grunnkapital
på minst 10.000 kroner. Stiftelsestilsynet kan gjøre
unntak fra første punktum.
Hvis grunnkapitalen ikke fyller vilkåret
i første ledd, er det ikke opprettet noen stiftelse. Er
den som hadde til hensikt å opprette stiftelsen død,
skal Stiftelsestilsynet treffe vedtak om hvem som skal overta de
formuesverdier som skulle inngå som grunnkapital i stiftelsen. § 49 annet
punktum gjelder tilsvarende. Vedtaket skal ta hensyn til hva som
best er i samsvar med det formålet stiftelsen var ment å skulle
ha, og forhold som det ellers må antas at oppretteren la
vesentlig vekt på. Hvis det ut fra de hensyn som er nevnt
i fjerde punktum, ikke er mulig å finne frem til en passende
mottaker av formuesverdiene, skal de overføres til oppretterens
arvinger, hvis ikke det er mer rimelig at de går til et
almennyttig formål. Reises det sak for domstolene om vedtak
etter denne bestemmelsen, kan retten prøve alle sider av
saken.»
Det blir votert alternativt mellom disse forslagene.
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti
har varslet at de støtter forslaget fra Arbeiderpartiet
subsidiært, mens Høyre, Senterpartiet og representanten
Jørn L. Stang støtter forslaget fra Fremskrittspartiet
subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom forslaget fra Arbeiderpartiet
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes forslaget fra Arbeiderpartiet
med 41 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.09.29)Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet refereres videre:
" 15 Grunnkapital
i andre eiendeler enn penger
Eiendeler som ikke kan balanseføres
etter regnskapsloven, kan ikke brukes som grunnkapital.
En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste
for stiftelsen kan ikke i noe tilfelle brukes som grunnkapital.
Eiendeler som skal brukes som grunnkapital,
kan ikke settes til høyere verdi enn den virkelige verdi
på dagen for åpningsbalansen.
16 Forhøyelse
av grunnkapitalen
Beslutning om å forhøye grunnkapitalen
treffes av styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom
forhøyelsen vil være i strid med stiftelsens formål,
vedtektene eller oppretterens forutsetninger for øvrig.
Grunnkapitalen kan forhøyes ved at:
a) annen egenkapital overføres
til grunnkapitalen,
b) eiendeler som stiftelsen blir tilført etter
opprettelsen ved testament, gave eller annen ensidig disposisjon, legges
til grunnkapitalen. Dette gjelder likevel ikke hvis noe annet er
bestemt eller klart forutsatt av den som har overført eiendelene.
Kapitalforhøyelsen skal meldes til
Stiftelsesregisteret, og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen
seks uker etter at beslutningen ble truffet. Med melding om kapitalforhøyelse
etter annet ledd bokstav b skal det som vedlegg følge erklæringer
som nevnt i § 12 første ledd bokstav c og d, jf. § 8
tredje ledd annet punktum. Er kapitalforhøyelsen ikke meldt
innen fristen, faller den bort.
17 Nedsetting
av grunnkapitalen
Beslutning om å nedsette grunnkapitalen
treffes av styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom
det følger av vedtektene eller på annen måte
er bestemt eller klart forutsatt av oppretteren at den opprinnelige
grunnkapitalen ikke skal kunne brukes til utdelinger.
Beslutningen skal angi det beløpet
grunnkapitalen skal nedsettes med, og fastsette om beløpet
skal anvendes til
Beslutning om å nedsette grunnkapitalen
skal meldes til Stiftelsestilsynet, og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen
seks uker etter at beslutningen ble truffet. Er nedsettingen ikke
meldt innen fristen, faller den bort.
Skal hele nedsettingsbeløpet brukes
til dekning av tap etter annet ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen
i kraft når meldingen etter tredje ledd er registrert.
Skal nedsettingsbeløpet helt eller delvis brukes i samsvar
med annet ledd bokstav b, skal kreditorene varsles før
kapitalnedsettingen kan tre i kraft. Aksjeloven § 12-6
gjelder tilsvarende.
18 Forvaltning
av stiftelsens kapital
Stiftelsens kapital skal forvaltes på en
forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig
hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en
tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens
formål.
19 Utdeling
Utdeling av stiftelsens midler vedtas av styret.
Utdelingene skal være i samsvar med stiftelsens formål.
Det kan ikke foretas utdelinger til oppretteren,
til oppretterens nærstående etter § 5
bokstav a, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller
til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 4
tredje ledd. Hvis det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre
unntak fra første punktum.
Er det skjedd utdelinger fra stiftelsen i strid
med reglene i første eller annet ledd eller andre bestemmelser
i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Aksjeloven § 3-7
første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
20 Lån og
sikkerhet
Oppretteren, oppretterens nærstående,
styremedlem, observatør, person med verv i organ som nevnt
i § 36 og daglig leder kan ikke ha lån i stiftelsen.
Det samme gjelder sikkerhetsstillelse til fordel for disse personene.
Første ledd er ikke til hinder for
at stiftelsen yter lån eller stiller sikkerhet til fordel
for en ansatt når
a) den ansatte er valgt som de ansattes
representant eller observatør i styret etter reglene i §§ 41
og 42, og
b) skyldneren er ansatt i hovedstilling i stiftelsen, og
c) lånet eller sikkerhetsstillelsen ytes i samsvar
med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte.
Har stiftelsen gitt lån eller stilt
sikkerhet i strid med første og annet ledd, gjelder aksjeloven § 8-11
tilsvarende.
21 Separasjonsplikt
Eiendelene til en stiftelse skal holdes atskilt
fra andre eiendeler.
Dette gjelder ikke for
a) eiendeler som etter vedtektene
eller styrets beslutning forvaltes av overformynderiet etter vergemålsloven § 91,
og
b) eiendeler som Stiftelsestilsynet har bestemt at kan forvaltes
sammen med eiendeler fra andre stiftelser (fellesforvaltning).
Er eiendeler fra flere stiftelser lagt under
felles forvaltning av en stiftelse, kan Stiftelsestilsynet beslutte
at den stiftelsen som utfører den felles forvaltningen,
skal være stiftelsenes styre.
II Særregler for næringsdrivende
stiftelser
som nevnt i § 4 annet ledd bokstav a og b
22 Særlige
krav til grunnkapitalen
Næringsdrivende stiftelser som nevnt
i § 4 annet ledd bokstav a og b, skal ha en grunnkapital
på minst 200.000 kroner. I slike næringsdrivende
stiftelser er grunnkapitalen bundet, jf. § 24.
23 Krav
til egenkapitalen ved overgang fra alminnelig stiftelse
En alminnelig stiftelse som går over
til å bli en næringsdrivende stiftelse som nevnt
i § 4 annet ledd bokstav a og b, skal ha en egenkapital
som minst svarer til den fastsatte grunnkapitalen. Med meldingen
til Foretaksregisteret (jf. § 13) skal det som
vedlegg følge en erklæring fra revisor om at stiftelsen
har en egenkapital som oppfyller kravet i første punktum.
24 Bundet
egenkapital
I næringsdrivende stiftelser som nevnt
i § 4 annet ledd bokstavene a og b, kan det bare foretas
utdelinger i den utstrekning stiftelsens egenkapital etter den senest
fastsatte balansen overstiger grunnkapitalens størrelse,
slik denne er fastsatt i vedtektene. I vedtektene kan det fastsettes
at også annen kapital skal være bundet på den
måten som er angitt i første punktum.
25 Tap av
stiftelsens egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen
i en stiftelse som nevnt i § 4 annet ledd bokstav a og
b er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i stiftelsen, skal styret straks behandle saken og varsle Stiftelsestilsynet.
Styret skal deretter innen rimelig tid gi en redegjørelse
til Stiftelsestilsynet om behovet for tiltak og om hvilke tiltak
som i tilfelle vil bli iverksatt. Stiftelsestilsynet kan
pålegge stiftelsen å gi nærmere underretning om
gjennomføringen av tiltakene. Første til tredje
punktum gjelder tilsvarende hvis det må antas at stiftelsens
egenkapital er blitt mindre enn en tredel av grunnkapitalen.
Kapittel 4 Stiftelsers organisasjon
I Styret
26 Styret
Enhver stiftelse skal ha et styre. I stiftelser
som har en grunnkapital på tre millioner kroner eller mer,
skal styret ha minst tre medlemmer.
Styret skal ha en leder. Styrelederen velges
av styret, hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene.
27 Krav
til styrets sammensetning
Juridiske personer kan ikke være styremedlemmer,
jf. likevel § 21 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder
umyndige og personer som det har inntrådt slik hindring
for som nevnt i konkursloven § 142.
Minst halvdelen av styrets medlemmer skal være
bosatt i riket, likevel med unntak for statsborgere i stater som
er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.
Følgende personer kan ikke hver for
seg eller sammen være de eneste medlemmer av styret:
a) den som har avgitt en formuesverdi
som inngår som grunnkapital i stiftelsen,
b) nærstående av den som har avgitt en
formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen,
c) person som har tillitsverv i, eller står i
et ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt
en formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen,
d) hvis den som har avgitt en formuesverdi som inngår som
grunnkapital i stiftelsen, er en juridisk person, person som har
slik innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd over den juridiske
personen, og hans eller hennes nærstående.
Har styret bare to styremedlemmer, kan person
som nevnt i tredje ledd, heller ikke være styrets leder.
Stiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd.
Lovens regler om styremedlemmer gjelder så langt
de passer, også for varamedlemmer og observatører.
28 Styremedlemmers
tjenestetid
Styremedlemmer tjenestegjør i fire år,
hvis ikke noe annet er fastsatt i stiftelsens vedtekter. Et styremedlem skal
bli stående i vervet inntil et nytt medlem er valgt, selv
om tjenestetiden er utløpt.
Hvis det foreligger særlig grunn,
har et styremedlem rett til å tre tilbake før
tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet,
skal gis rimelig forhåndsvarsel.
Opphører vervet for et styremedlem
før utløpet av tjenestetiden, og det ikke finnes
varamedlem, skal de øvrige styremedlemmene sørge
for at det blir valgt et nytt styremedlem for resten av hans eller
hennes tjenestetid. Valget skal skje etter de regler som ellers
gjelder for valg av styremedlemmer.
29 Stiftelsestilsynets
myndighet til å oppnevne og avsette styremedlem
Stiftelsestilsynet kan oppnevne styremedlem
for en stiftelse når den er uten kompetent styre etter
loven eller vedtektene.
Stiftelsestilsynet kan avsette styremedlem
som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av
vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav
til å være styremedlem, jf. § 27. Blir
vedtaket bragt inn for domstolene, kan de prøve alle sider
av saken.
30 Styrets
myndighet og ansvar
Styret er stiftelsens øverste organ.
Forvaltningen av stiftelsen hører
under styret.
Styret skal sørge for at stiftelsens
formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med
vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesforvaltning
er gjenstand for betryggende kontroll.
31 Styrets
saksbehandling
Styrets leder skal sørge for behandling
av aktuelle saker som hører inn under styret. Styremedlemmene
og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker. Styremøter
og annen styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte
og med nødvendig frist.
Styret skal behandle saker i møte,
hvis ikke styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig
eller behandles på annen betryggende måte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene
så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker
som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan
kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar
verken styrelederen eller varalederen, velger styret en leder for
styrebehandlingen. Daglig leder har rett og plikt til å delta
i styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke
noe annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen.
Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten
og styrets beslutninger. Styremedlem eller daglig leder som ikke
er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført
i protokollen. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer
som har deltatt i styrebehandlingen.
32 Vedtaksførhet
Styret kan treffe beslutning når mer
enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen,
hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Styret kan likevel
ikke treffe beslutning uten at alle medlemmene av styret så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i behandling av saken.
Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem for ham eller
henne, skal varamedlemmet innkalles.
33 Flertallskrav
En beslutning av styret krever at flertallet
av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt
for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt
for.
Ved valg eller ansettelser anses den valgt
eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får
flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt
ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres
valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder
det møtelederen har stemt for.
I vedtektene kan det fastsettes strengere stemmeregler enn
det som følger av denne paragrafen og gis avvikende regler
om følgen av stemmelikhet.
II Daglig leder
34 Daglig
leder
Hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene,
kan styret ansette en daglig leder. Næringsdrivende stiftelser
som nevnt i § 4 annet ledd bokstavene a og b, som har en grunnkapital
på tre millioner kroner eller mer, skal ha en daglig leder.
I slike stiftelser kan daglig leder ikke velges til styreleder.
§ 27 første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende for daglig leder.
35 Daglig
leders myndighet og ansvar
Daglig leder står for den daglige
ledelse av stiftelsens virksomhet og skal følge de retningslinjer
og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter
ikke saker som etter stiftelsens forhold er av uvanlig art eller
stor betydning.
Daglig leder skal sørge for at stiftelsens
regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen
er ordnet på en betryggende måte.
III Andre organer
36 Vedtektsbestemmelser
om at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder
I vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen
skal ha andre organer enn styre og daglig leder.
Vedtektene kan fastsette at slike organer skal
ha myndighet til:
a) å velge styremedlemmer
og til å avsette styremedlemmer når vilkårene
i § 29 annet ledd er til stede. Dette gjelder likevel ikke
styremedlem som skal velges eller er valgt av de ansatte;
b) å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse;
c) å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet;
d) å avgi uttalelse om årsregnskapet
og årsberetningen;
e) å beslutte gransking;
f) å velge stiftelsens revisor;
g) å beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag
fra styret;
h) å avgi uttalelse til styret eller annet organ
i stiftelsen.
Vedtektene kan også fastsette at stiftelsen
skal ha et saksforberedende, rådgivende eller besluttende
organ som fullt ut er underlagt styrets omgjørings- og
instruksjonsmyndighet.
Annen myndighet enn det som følger
av annet ledd, kan ikke legges til slike organer.
Reglene i § 37 om inhabilitet og § 40
om godtgjørelse gjelder tilsvarende for medlem av organ
som nevnt i paragrafen her.
IV Inhabilitet, representasjon utad, mv.
37 Inhabilitet
Et styremedlem eller en daglig leder må ikke
delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål
som har slik særlig betydning for ham eller henne selv
eller for hans eller hennes nærstående, at vedkommende
må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse i saken.
Et styremedlem eller en daglig leder kan heller
ikke delta i saksbehandlingen eller avgjørelsen når
han eller hun har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon,
organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller annen
fremtredende særinteresse i saken, eller når han
eller hun i slik egenskap tidligere har deltatt i behandlingen av
saken. Første punktum er likevel ikke til hinder for at
et styremedlem eller en daglig leder som har offentlig stilling
eller verv, deltar i saksbehandlingen eller avgjørelsen
av spørsmål som i det vesentlige gjelder bruken
av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra
det offentlige.
38 Representasjon
utad
Styret representerer stiftelsen utad.
Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder
rett til å representere stiftelsen utad, alene eller i
fellesskap, hvis ikke det er fastsatt i vedtektene at styret ikke
skal kunne tildele slik fullmakt. Styret kan når som helst
kalle tilbake fullmakt etter første punktum.
Daglig leder representerer stiftelsen utad
i saker som inngår i den daglige ledelse.
39 Overskridelse
av representasjonsrett
Har noen som representerer stiftelsen utad
etter § 38, ved disposisjon på vegne
av stiftelsen gått ut over sin myndighet, er disposisjonen
ikke bindende for stiftelsen hvis stiftelsen godtgjør at
medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten
ble overskredet og det ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende.
40 Godtgjørelse
Godtgjørelse til styremedlem, daglig
leder eller annen ledende ansatt i en stiftelse skal stå i
rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med
vervet eller stillingen. Stiftelsestilsynet kan sette ned godtgjørelse
som er urimelig høy.
Godtgjørelse som er avtalt eller fastsatt
i strid med første ledd, er ugyldig. Er godtgjørelsen
ytet, skal den tilbakeføres stiftelsen.
V Ansattes representasjon i næringsdrivende
stiftelser
41 Ansattes
representasjonsrett i styret
I næringsdrivende stiftelser som nevnt
i § 4 annet ledd bokstavene a og b, gjelder aksjeloven § 6-4
første og annet ledd om ansattes rett til styrerepresentasjon
tilsvarende for så vidt gjelder næringsvirksomhet.
I næringsdrivende stiftelser som nevnt
i § 4 annet ledd bokstavene a og b, som har flere enn 200
ansatte, skal de ansatte velge det antall styremedlemmer, observatører
og varamedlemmer som følger av aksjeloven § 6-4
tredje ledd for så vidt gjelder næringsvirksomhet.
Bestemmelsen i § 28 om tjenestetidens
lengde gjelder ikke for styremedlem og observatør som er
valgt etter reglene i første og annet ledd.
Kongen kan i forskrift eller i enkeltsaker
avgjøre hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten,
og hvilke saker som gjelder denne. Aksjeloven § 6-4 fjerde ledd
gjelder tilsvarende.
42 Ansattes
representasjonsrett i konserner og grupper av foretak
For næringsdrivende stiftelser som
nevnt i § 4 annet ledd bokstav c, gjelder aksjeloven § 6-5
tilsvarende for så vidt gjelder næringsvirksomhet.
Kongen kan i forskrift eller i enkelttilfeller avgjøre
hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og
hvilke saker som gjelder denne.
Kapittel 5 Revisor
43 Valg
av revisor mv.
Revisor velges av den eller de personer eller
organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer,
hvis ikke det er fastsatt noe annet i vedtektene.
Stiftelsestilsynet kan frata en revisor oppdraget
hvis han eller hun ikke gjennomfører sine plikter etter
loven, og den som har myndighet til å velge revisor etter
første ledd, unnlater å gjøre dette.
Stiftelsestilsynet kan også oppnevne revisor, dersom den
som har myndighet til å velge revisor etter første
ledd, unnlater å velge revisor, eller velger en revisor
som ikke fyller vilkårene for å være
revisor for stiftelsen. Stiftelsestilsynets oppnevning gjelder for
tiden inntil en annen revisor er valgt på foreskreven
måte.
Dersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner
har rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan
kommune- og fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det
samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert
på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune
som nevnt. For øvrig gjelder reglene i denne paragraf.
Dersom staten eller et statsorgan har rett
til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan Riksrevisjonen
velges til revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet
i vesentlig grad er basert på statlig tilskudd eller bevilgning.
44 Revisors
plikter
Stiftelsestilsynet kan kreve at revisor gjør
nærmere rede for bestemte angitte forhold i stiftelsen.
Kopi av revisors brev med påpekninger som nevnt i revisorloven § 5-2
fjerde ledd skal fortløpende sendes til Stiftelsestilsynet.
I revisjonsberetningen skal revisor uttale
seg om stiftelsen er forvaltet og om utdelinger er foretatt i samsvar med
lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.
Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen
oppretter, eller nærstående til noen av disse,
har mottatt lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal
revisor attestere at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og
stiftelsens formål.
Kapittel 6 Omdanning
45 Omdanning
Med omdanning menes i loven her endring eller
opphevelse av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget
for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter.
I tillegg til endring eller opphevelse av enkeltbestemmelser
i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,
eller i stiftelsens vedtekter, kan omdanning blant annet gå ut
på:
a) at stiftelsen oppheves og avvikles,
b) at stiftelsen slås sammen med én eller
flere andre stiftelser med i det vesentlige likeartet formål,
c) at stiftelsen deles i flere stiftelser,
d) at båndlagt eiendom som tilhører stiftelsen,
frigis,
e) at det gjøres unntak fra vedtektene i enkelttilfelle.
Reglene om omdanning i dette kapitlet gjelder
ikke for
a) forhøyelse og nedsetting
av grunnkapital,
b) vedtektsendring som er nødvendig for å bringe
vedtektene i samsvar med de krav som gjelder for næringsdrivende
stiftelser.
Vedtektsendringer som nevnt i dette ledd kan
vedtas av styret.
Reglene i dette kapitlet kan ikke fravikes
i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,
i vedtektene eller av den som er tillagt omdanningsmyndighet.
46 Vilkår
for omdanning
Omdanning kan foretas når en bestemmelse
i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget
for stiftelsen
a) ikke lar seg etterleve, for eksempel
fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese
dens formål på en rimelig måte,
b) er åpenbart unyttig,
c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner
grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger
for bestemmelsen har sviktet, eller
d) er åpenbart uheldig eller åpenbart
ufornuftig.
Dersom bestemmelsen ikke gjelder formålet
med stiftelsen, og det ellers må antas at det ved opprettelsen
ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan omdanning skje
når bestemmelsen viser seg å være uheldig
eller uhensiktsmessig.
47 Innholdet
av omdanningsvedtaket
Når omdanningen gjelder stiftelsens
formål eller en annen bestemmelse som det må antas
at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen,
skal omdanningen så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet
eller det siktemålet som det må antas at lå til grunn
for bestemmelsen.
Innebærer omdanningen at stiftelsen
oppheves etter § 52, skal kapitalen som er igjen
etter at kreditorenes krav er dekket etter den nevnte bestemmelsen,
brukes på en måte som samsvarer med stiftelsens
formål eller et beslektet formål. Hvis dette ikke
er mulig, skal kapitalen i stedet gå til et allmennyttig
formål.
48 Hvem
som kan foreta omdanning
Stiftelsestilsynet kan omdanne stiftelser etter
reglene i dette kapitlet.
I vedtektene kan andre enn Stiftelsestilsynet
gis myndighet til å omdanne stiftelsen. Oppretteren av
en stiftelse kan likevel ikke gis slik myndighet. Vedtak om å omdanne
en stiftelse som er truffet etter vedtektsbestemmelse som nevnt
i første punktum, er ikke gyldig før det er godkjent
av Stiftelsestilsynet etter § 51.
Stiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak eller
i forskrift fastsette hvem som skal anses som oppretter etter annet ledd
annet punktum, når stiftelsen er opprettet av en offentlig
myndighet.
49 Saksbehandling
ved omdanning
Før Stiftelsestilsynet eller den som
i tilfelle er gitt omdanningsmyndighet etter vedtektene, treffer
vedtak om omdanning, skal det innhentes uttalelse fra oppretteren, hvis
ikke det er oppretteren selv som har søkt om omdanning.
Hvis oppretteren er død, skal det om mulig innhentes uttalelse
fra slektninger og andre som har stått ham eller henne
nær, og fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre
som berøres av omdanningen. Det skal også innhentes
uttalelse fra styret, hvis ikke det er styret selv som skal treffe
vedtaket, eller det er styret som har søkt om omdanning.
50 Stiftelsestilsynets
omdanningsmyndighet
Stiftelsestilsynet kan bare foreta omdanning
etter søknad fra oppretteren eller styret. Stiftelsestilsynet
kan likevel foreta omdanning av eget tiltak, hvis det åpenbart foreligger
forhold som nevnt i § 46 første ledd, og oppretteren
eller stiftelsens styre ikke selv søker om omdanning.
51 Stiftelsestilsynets
prøving av omdanningsvedtak
Når Stiftelsestilsynet har fått
melding om omdanningsvedtak, jf. § 48 annet ledd
tredje punktum, skal det prøve om vedtaket er i samsvar
med denne lov og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres
i Stiftelsesregistret. Dersom Stiftelsestilsynet finner at omdanningsvedtaket ikke
er i samsvar med denne lov eller vedtektene, skal vedtaket nektes
registrert.
52 Opphevelse
av stiftelser
Når det er truffet vedtak om å oppheve
en stiftelse, og vedtaket i tilfelle er godkjent etter § 51,
skal Stiftelsestilsynet velge et avviklingsstyre for stiftelsen,
som trer i stedet for styret og i tilfelle daglig leder.
Stiftelsestilsynet skal kunngjøre
vedtaket om å oppheve stiftelsen. I kunngjøringen
skal stiftelsens kreditorer varsles om at de må melde sine
krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra siste
kunngjøring. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder
skal fremgå av kunngjøringen. Kunngjøringen
skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad
og en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen
i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til kunngjøringen i
Norsk lysingsblad. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt
mulig ha særskilt varsel.
Avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over
stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser og gjøre
opp en balanse med henblikk på avvikling av stiftelsen.
Fortegnelsen og balansen skal i revidert stand sendes Stiftelsestilsynet.
Stiftelsens eiendeler skal omgjøres
i penger så langt det er nødvendig for å dekke
dens forpliktelser. Avviklingsstyret skal sørge for at
forpliktelsene blir dekket i den utstrekning ikke kreditor frafaller
sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor i
stedet. Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun å motta
sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i Norges Bank
etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve.
Det som er igjen av eiendeler etter at kreditorene er dekket etter
annet og tredje punktum, skal utdeles til formål som nevnt
i § 47 annet ledd, men ved utdelingen skal det
tas forbehold om at eiendelen eller beløpet kan kreves
tilbake i den utstrekning dette er nødvendig for å dekke
kreditorer som ikke er dekket etter annet og tredje punktum.
Etter avsluttet utbetaling fremlegges revidert
oppgjør for Stiftelsestilsynet, som skal godkjenne oppgjøret
og registrere at stiftelsen er opphevet. Overfor kreditor som ikke
har fått dekning etter fjerde ledd, hefter avviklingsstyrets
medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres
at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. Krav
mot den som har mottatt eiendeler etter fjerde ledd siste punktum,
og krav mot avviklingsstyrets medlemmer foreldes tre år
etter at det ble registrert at stiftelsen var opphevet.
53 Sammenslåing
av to eller flere stiftelser
Et vedtak om omdanning kan gå ut på at
to eller flere stiftelser slås sammen til en ny stiftelse,
eller at en eller flere stiftelser overdrar sine eiendeler, rettigheter
og forpliktelser som helhet til en annen stiftelse (sammenslåing).
Stiftelsestilsynet kan kreve at styrene i hver
av de stiftelser som skal slås sammen, skal utarbeide en
skriftlig rapport om sammenslåingen og hva den vil bety
for stiftelsen. Rapporten skal redegjøre for den betydning
sammenslåingen kan få for stiftelsens kreditorer
og de ansatte i stiftelsen. Stiftelsestilsynet kan også kreve
fremlagt siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning
for stiftelsene. Det kan dessuten kreves at det utarbeides mellombalanser
for stiftelsene, som skal være utarbeidet og revidert etter
reglene for årsregnskap. Har stiftelsen ansatte, skal de
ansatte gis mulighet til å uttale seg om sammenslåingen,
og skriftlige uttalelser fra de ansatte eller representanter for
de ansatte skal sendes Stiftelsestilsynet.
Når Stiftelsestilsynet skal prøve
et vedtak om sammenslåing etter § 51, eller det
selv skal treffe vedtak om sammenslåing, skal det prøve
om vedtaket i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de stiftelser
som deltar i sammenslåingen, stiftelsenes kreditorer, de
ansatte og andre som berøres av sammenslåingen.
Når sammenslåingen er vedtatt,
og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet kunngjøre
vedtaket og varsle stiftelsenes kreditorer om at de må melde
fra til stiftelsen innen to måneder fra siste kunngjøring,
dersom de vil gjøre innsigelse mot sammenslåingen. § 52
annet ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
Gjør en kreditor med uomtvistet og
forfalt fordring innsigelse før fristens utløp,
kan sammenslåingen ikke gjennomføres før
fordringen er betalt. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt
fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen
ikke fra før er betryggende sikret. Aksjeloven § 13-15
annet ledd annet punktum, og tredje og fjerde ledd, jf. § 18-3,
gjelder tilsvarende.
Når fristen for innsigelser er gått
ut uten at det er kommet innsigelser fra kreditorene, eller når
krav fra kreditorene er behandlet i samsvar med femte ledd, skal
det avgis en bevitnelse til Stiftelsestilsynet for hver av stiftelsene
om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for gjennomføring
av sammenslutningen. Bevitnelsen skal være underskrevet
av styret og revisor. Stiftelsestilsynet skal deretter registrere
sammenslåingen i Stiftelsesregisteret. Sammenslåingen
trer i kraft fra registreringstidspunktet.
54 Deling
av stiftelser
Et vedtak om omdanning kan gå ut på at
en stiftelse skal deles i to eller flere stiftelser.
For gjennomføringen av delingen gjelder § 53
tilsvarende, jf. likevel tredje ledd i paragrafen her.
Vedtaket om deling skal angi hvordan stiftelsens
eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles mellom de stiftelser
som deltar i delingen. Aksjeloven § 14-11 gjelder tilsvarende.
55 Omdanning
av annet enn stiftelser
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende
for:
a) formuesverdier som ved avtale,
testament, gavebrev eller annen privatrettslig disposisjon er overført
til en bestående stiftelse eller en annen form for rettssubjekt
(enkeltperson, forening, selskap, offentlig institusjon mv.), med
bestemmelse om hvordan formuesverdien skal brukes. Dette gjelder
likevel ikke rettigheter som omfattes av servituttloven;
b) formuesverdier som er samlet inn til et bestemt formål;
c) formuesverdier som tilhører en forening, når
det følger av foreningsrettslige regler at foreningen ikke
har fri rådighet over midlene.
Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende
for offentlige fond (fond som offentlig organ har avsatt til bestemt formål
ved bevilgning eller avgiftspålegg) i den utstrekning vedkommende
myndighet bestemmer.
Søknad om omdanning etter første
og annet ledd kan settes frem av den som forpliktelsen hviler på,
eller den som ellers råder over de midler saken gjelder.
Kapittel 7 Erstatningsansvar og straffansvar.
Gransking
56 Erstatningsansvar
Stiftelsen kan kreve at styremedlem, person
med verv i organ som nevnt i § 36, daglig leder, revisor
og gransker erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt
stiftelsen under utførelsen av sine oppgaver.
Erstatningsansvar etter denne paragrafen kan
lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2.
57 Beslutning
om å fremme krav på vegne av stiftelsen
Styret avgjør om det skal fremmes
erstatningskrav på vegne av stiftelsen mot dem som er nevnt
i § 56.
Hvis erstatningskravet gjelder én
eller flere styremedlemmer, avgjør de øvrige styremedlemmene
om kravet skal fremmes. Gjelder kravet samtlige styremedlemmer eller
så mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksført
etter § 32 første punktum, kan kravet fremmes
av den person eller det organ som velger styret.
Stiftelsestilsynet kan under enhver omstendighet fremme
erstatningskrav mot styrets medlemmer på vegne av stiftelsen.
58 Straff
Oppretter, styremedlem, person med verv i organ
som nevnt i § 36, daglig leder og revisor som forsettlig
eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven
her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme
måte.
Ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe
beslutning på vegne av stiftelsen innenfor avgrensede saksområder,
og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller
i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel
i inntil ett år.
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av loven her er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang
til å reise straffesak er fem år.
59 Gransking
Stiftelsestilsynet kan beslutte å granske
opprettelsen av en stiftelse, forvaltningen av den eller nærmere
angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Stiftelsestilsynet
skal gi stiftelsen eller i tilfelle den som granskingen ellers vil
omfatte, anledning til å uttale seg før avgjørelsen
treffes.
Stiftelsestilsynet kan gjennomføre
granskingen selv, eller oppnevne en eller flere granskere til å gjennomføre gransking
på vegne av Stiftelsestilsynet. Stiftelsens ledelse skal
sørge for at Stiftelsestilsynet, eventuelt granskeren,
gis anledning til å foreta nødvendige undersøkelser
i stiftelsen, og at de gis nødvendige opplysninger eller annen
bistand. Særskilt oppnevnt gransker har taushetsplikt etter
forvaltningsloven §§ 13 flg.
Det skal avgis skriftlig beretning om granskingen.
Beretningen skal sendes stiftelsen og andre som er berørt
av granskingen.
Stiftelsestilsynet kan pålegge stiftelsen
helt eller delvis å dekke det offentliges utgifter ved
granskingen.
Kapittel 8 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer
i andre lover
60 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
61 Overgangsregler
For stiftelser som er opprettet før
loven trer i kraft, gjelder loven med følgende unntak og
særregler:
a) Kravet i § 14 første
ledd om at stiftelser skal ha en grunnkapital på minst
100.000 kroner ved opprettelsen, gjelder ikke for stiftelser som
er opprettet før loven trer i kraft.
b) Næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstavene a og b, og som på det tidspunktet
loven trer i kraft, har en grunnkapital på mindre enn 200.000
kroner, skal senest innen fem år etter ikrafttredelsen
ha hevet grunnkapitalen til minst dette beløpet, jf. § 22
første punktum. Stiftelsestilsynet kan etter søknad
gjøre unntak fra første punktum.
c) Stiftelser som er opprettet før loven trer
i kraft skal senest innen to år etter ikrafttredelsen være
meldt til Stiftelsestilsynet i samsvar med § 11 første
ledd. § 12 første ledd bokstavene a og b gjelder
tilsvarende.
d) Vedtekter som ikke er i samsvar med loven, skal senest
innen to år etter ikrafttredelsen være brakt i
overensstemmelse med denne. Endringer som er nødvendige
for å bringe vedtektene i samsvar med loven, skal gjennomføres
etter reglene i kapittel 6, likevel med unntak av § 46.
e) Lån eller sikkerhetsstillelse som er i strid
med § 20, skal avvikles eller bringes i samsvar
med bestemmelsen senest innen to år etter ikrafttredelsen
av loven.
f) Stiftelser som er opprettet før loven trer
i kraft, skal være organisert i samsvar med reglene i kapittel
4 senest innen to år etter ikrafttredelsen.
g) Omdanning som det er truffet vedtak om eller søkt fylkesmannen
om før loven trer i kraft, gjennomføres etter
reglene i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. kapittel VI.
h) Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
62 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
Vedkommende departement
kan tilstå avgiftsfrihet for arv og gave som nevnt i § 2
annet ledd, til almennyttig formål, forsåvidt
midlene tilfaller stiftelse eller legat hvis styre har sete
heri riket og hvis
grunnkapital er urørlig og overstiger 200.000 kr.
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag,
selskap som har til formål å fremme medlemmenes
forbruksmessige interesser (samvirkelag), gjensidig forsikringsselskap,
statsforetak, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.
§ 2-1 første
ledd nr. 4 skal lyde:
§ 3-6 første
ledd nr. 4 annet punktum skal lyde:
Videre skal registeret inneholde opplysninger
om observatører, jfr. stiftelsesloven
41 og 42
§ 4-1 første
ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Stiftelser skal være meldt
innen de frister som følger av stiftelsesloven 13 annet og tredje
punktum.
Nåværende tredje punktum
blir nytt fjerde punktum og skal lyde:
Andre selskaper med begrenset ansvar, jfr. § 3-2, og foreninger og andre innretninger som
nevnt i § 3-6 og som har til formål å drive
næringsvirksomhet skal, selv om næringsvirksomhet
ikke har begynt, være meldt senest 6 måneder etter
at stiftelsesdokumentet er undertegnet.
Nåværende fjerde punktum
blir nytt femte punktum.
§ 4-4 første
ledd bokstav a skal lyde:
a) Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument
og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser
meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap,
annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning;
stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk
foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper og
for stiftelser stiftelsesdokumentet eller den
disposisjonen som ellers danner grunnlaget
for stiftelsen
§ 4-4 første
ledd bokstav e annet punktum skal lyde:
I tilfelle også dokumenter som nevnt
i aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-
2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf. § 13-10,
og § 15-1 første ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2-
4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10, § 14-4 tredje
ledd, jf. § 13-10, og § 15-1 første ledd
annet punktum samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3
tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven
12 første ledd bokstav d og annet ledd og 23 annet punktum.
§ 2-22 første
ledd skal lyde:
For stiftelsen gjelder reglene om næringsdrivende
stiftelser, jfr. stiftelsesloven 4 annet
og tredje ledd, såfremt annet ikke er fastsatt i
eller i medhold av loven her.
§ 2-22 tredje ledd skal
lyde:
Vedtektene skal foruten det som er nevnt i
stiftelsesloven § 10 angi
regler om:
1. sammensetning av og stemmerett på generalforsamlingen,
2. oppløsning av stiftelsen,
3. hvordan formuen skal disponeres ved oppløsning
av stiftelsen,
4. anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt underskudd,
5. når generalforsamling skal holdes.
6. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal § 2 første
ledd bokstav b nr. 3 lyde:
3. Stiftelsesregisteret
(stiftelsesloven 8).
Reisegarantifondet organiseres som en stiftelse etter stiftelsesloven.
For øvrig gjelder reglene i stiftelsesloven.
§ 1-1 første
ledd skal lyde:
Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-
2 første ledd nr. 1 til 13 og
annet og tredje ledd som er hjemmehørende
i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 14.
§ 1-2 første
ledd nr. 11 skal lyde:
Nåværende nr. 11 blir ny
nr. 12.
Nåværende nr. 12 blir ny
nr. 14.
§ 1-3 annet ledd første
punktum skal lyde:
Regnskapspliktige etter § 1-2 første
ledd som ikke faller under nr. 12 eller 14, er morselskap hvis vedkommende på grunn
av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende
innflytelse over et annet foretak.
§ 9-1 tredje ledd skal
lyde:
For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2
første ledd nr. 5, 6 , 7, 8, 10, 11, 12
eller 14, kan departementet gi forskrift som utfyller eller
fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt
i § 1-2 første ledd nr. 14 fra
regnskapsplikt.
3. kommandittselskap hvor komplementaren
er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig
ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen
utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser,
4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske
personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene,
udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske
personens samlede forpliktelser, eller
5. stiftelser.
Stiftelser må i det år
gaven gis motta offentlig støtte.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til §§ 15–25
samt §§ 26–62 bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Da gjenstår innstillingens II.
Presidenten vil spørre om dette forslaget
opprettholdes etter at loven nå er vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (fra salen): Nei, det trekkes fordi det ikke
lenger har noen funksjon.
Presidenten: Det er da bekreftet av Finn Kristian Marthinsen
at II er trukket.
Voteringen i sak nr. 3 er dermed ferdig.