Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): Innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i dag gjelder endringer i kirkeloven, lov om Opplysningsvesenets fond og gravferdsloven. Endringene i de to førstnevnte lovene er en oppfølging av Stortingets vedtak 29. mars 2001, hvor Regjeringen ble bedt om å foreslå en lovbestemmelse som åpner ulike forsøksordninger i Kirken, og å lovfeste at også gevinster ved salg av verdipapirer i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirkelige formål.

Det foreslås også et tillegg i kirkeloven § 5 om forsøk. Forsøkene er begrenset til organisering av Menighetsrådet og Kirkelig fellesråd, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning.

Når det gjelder lov om Opplysningsvesenets fond, foreslås det altså en presisering av at gevinster ved salg av verdipapir som fondet eier, skal regnes som avkastning. Et flertall står bak dette forslaget, mens et mindretall vil stemme imot denne endringen, altså III i innstillingen.

Når det gjelder gravferdsloven, er det flere endringer, bl.a. at myndigheten til å avgjøre saker om flytting av avdødes aske og legeme overføres fra Bispedømmerådet til Kirkelig fellesråd, med Bispedømmerådet som klageinstans.

Videre foreslås det endringer når det gjelder rett til å sørge for en gravferd og hvem som skal være ansvarlig for graven.

Videre er det endringer i formkravene når det gjelder tillatelse til å spre asken for vinden i stedet for å ha gravlegging.

Det er en enstemmig innstilling når det gjelder gravferdsloven.

Ulf Erik Knudsen (Frp): En kort kommentar til endringen av gravferdsloven:

Frem til adgangen til å spre asken etter en avdød for vinden ble innført etter gjeldende gravferdslov, hadde vi i Norge et absolutt forbud mot dette. Bestemmelsen var slik utformet at den i praksis innebar at man ikke kunne søke om askespredning mens man var i live. Dette har det vært svært sterke reaksjoner på.

Fremskrittspartiet tok opp denne saken allerede i mars 1999 med daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti. Loven som åpnet for askespredning, hadde på dette tidspunkt virket i mer enn to år – og man hadde hatt mange reaksjoner – men den daværende statsråden så ingen grunn til å følge opp Fremskrittspartiets initiativ. Kristelig Folkeparti har således liten ære i denne saken.

Det er imidlertid hyggelig at partiet nå finner å kunne å støtte den endringen Fremskrittspartiet påpekte nødvendigheten av allerede for over to år siden. Vi er glad for at arbeiderpartiregjeringen fremmer dette fornuftige forslaget. Vi er også glad for at lovens formkrav, som har vært absolutte, mykes opp.

Vi registrerer at selv om det ut fra erklæringer fra de etterlatte i flere tilfeller har vært klart at avdøde faktisk hadde ønsket askespredning, har verken fylkesmannen eller departementet hatt anledning til å imøtekomme søknadene på grunn av formkravene. Dette er en trist situasjon, og vi synes det er flott at det nå mykes opp her.

Når det gjelder lovregler om gravferd, er det Fremskrittspartiets syn at disse generelt sett må bygge på en ydmykhet i forhold til religiøs overbevisning, på behørig respekt for avdødes ønsker, på sunn fornuft og på folkevett – særlig med hensyn til saksbehandlingsregler. Det må også være klart at disse saksbehandlingsreglene må være enkle og greie å forholde seg til. De endringer som nå foretas, har forhåpentligvis dette i seg.

Til slutt: Når det gjelder III, fremgår det av merknadene at Fremskrittspartiet går imot dette punktet. Vår begrunnelse er imidlertid ikke den samme som begrunnelsen til de andre partiene som går imot. Som det vil fremgå av S. nr. 187 for 2000-2001, er vår sentrale bekymring i forhold til uttak av fondet den manglende indeksregulering. Hvis man ikke tar høyde for dette, vil III åpne for et så stort uttak av fondet at realverdien på sikt vil kunne gå mot null.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.