Til Odelstinget
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i kirkeloven,
lov om Opplysningsvesenets fond og gravferdsloven, alle fra 1996.
Endringene i de to førstnevnte lovene er en oppfølging
av Stortingets vedtak 29. mars 2001, jf. Innst. S. nr.
187 (2000-2001) som gjaldt økonomien i Den norske kirke.
Regjeringen ble da bedt om å foreslå en lovbestemmelse
som åpner for ulike forsøksordninger i Kirken,
og å lovfeste at også gevinster ved salg av verdipapirer
i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirkelige formål.
Departementet foreslår etter dette et tillegg til om forsøk
i kirkeloven § 5. Forsøkene er begrenset
til organiseringen av menighetsrådet og kirkelig fellesråd, oppgavefordelingen
mellom disse og deres sammensetning. Slike forsøk kan godkjennes
av departementet for å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og
en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene. Nærmere
retningslinjer og gjennomføringen av konkrete forsøk
vil skje i forståelse med Kirkerådet og andre
berørte. I lov om Opplysningsvesenets fond § 5
foreslås en presisering av at gevinster ved salg av verdipapir
som fondet eier, skal regnes som avkastning. Ellers er loven som
i dag. Paragrafen som regulerer bruken av avkastningen, foreslås
ikke endret. Vederlag ved salg av fast eiendom skal fortsatt legges til
kapitalen.
I gravferdsloven foreslås flere endringer. § 7
foreslås endret slik at myndigheten til å avgjøre
saker om flytting av avdødes aske eller legeme overføres
fra Bispedømmerådet til Kirkelig fellesråd,
med Bispedømmerådet som klageinstans. De fleste
Bispedømmerådene går imot endringsforslaget.
Ingen av fylkesmennene har hatt innvendinger. Departementet legger vekt
på at Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, som organisasjon
for landets kirkelige fellesråd, støtter forslaget.
Det samme gjør tre av de fire store fellesrådene i
de større byene som kommer til å behandle flest
søknader om flytting, og som har en administrasjon til å håndtere
slike saker på en forsvarlig måte. Vilkårene for å tillate
flytting forblir uendret, og bestemmelsen forutsettes praktisert
restriktivt.
Når det gjelder rett til å sørge for
en gravferd (§ 9), foreslår departementet å lovfeste
praksis med at formelt separerte ikke skal likestilles med ektefeller. Videre
foreslår departementet å likestille samboere med
ektefeller når samboerforholdet er tilstrekkelig varig
og stabilt. Hittil har det vært forutsatt en formalisert
samlivskontrakt. At registrert partner skal likestilles med ektefelle,
fremgår av forarbeidene til loven og trenger ikke særskilt
omtale.
Departementet foreslår at kommunen gis myndighet til å treffe
avgjørelser i alle saker der det er uenighet om hvem som
skal ha rett til å sørge for gravferden. Videre
foreslås en ny bestemmelse i § 9 om at den
som besørger gravferden, skal gis anledning til å være
ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte krever skriftlig
spørsmålet avgjort av kommunen.
Når det gjelder tillatelse til å spre asken
for vinden i stedet for gravlegging, foreslår departementet å myke
opp lovens formkrav (§ 20). Hensikten er å sikre
at flere som vitterlig har hatt et ønske om å askespredning,
kan få dette ønsket oppfylt. Samtidig vil man
gjennom fylkesmannen i det enkelte tilfellet kunne etablere rutiner
som gjør at det ikke blir gitt tillatelse i saker hvor
avdøde ikke har ønsket det. Etter dagens lov kan
tillatelse til askespredning ikke gis mens vedkommende lever. Departementets
forslag innebærer at en person som ønsker sin
aske spredt for vinden, selv kan søke om dette slik at
fylkesmannen kan treffe avgjørelse i saken mens søkeren
lever. I tillegg opprettholdes ordningen med at den som sørger
for gravferden, kan søke om å få spre
avdødes aske når det godtgjøres at avdøde ønsket
askespredning. Dette vil være et skjønnsspørsmål,
mens strenge krav bør stilles. Stedet for askespredning
kan kreves godkjent på nytt dersom det har endret karakter
og ikke lenger ansees egnet for askespredning. Etter askespredning
vil det fortsatt ikke være anledning til å påføre
avdødes navn på et eget gravminne.
Spørsmålet om å spre aske etter barn
under 18 år ble ikke berørt under forberedelsene
under gravferdsloven. Departementet foreslår at det gis
adgang til dette når de nærmeste etterlatte søker
om det.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll,
Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Kristelig Folkeparti,
Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra
Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar
Dørum, viser til at lovforslagene til kirkeloven
og lov om Opplysningsvesenets fond, er en oppfølging av
Innst. S. nr. 187 (2000-2001), og komiteen viser
til partienes respektive merknader og forslag i den innstillingen.
Når det gjelder forslagene vedrørende gravferdsloven,
har komiteen ingen endringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir
sin tilslutning til de foreslåtte endringene i gravferdsloven.
Med hensyn til endringen av § 20 andre ledd vil dissemedlemmer uttrykke
glede over at Regjeringen nå følger opp den liberalisering
Fremskrittspartiet har ønsket. Det henvises her til Dokument
nr. 15 (1998-1999), spørsmål 182 fra stortingsrepresentant
Ulf Erik Knudsen (Fremskrittspartiet) til kirke-, utdannings- og
forskningsminister Jon Lilletun. I spørsmålet
tas opp det forhold at en person måtte være død
for å søke om adgang til å spre asken
for «vær og vind». Dette fremstår lite
logisk og fornuftig. At loven nå foreslås endret slik
at man på forhånd kan søke og få innvilget
tillatelse til askespredning etter dødsfall synes svært
fornuftig. Disse medlemmer støtter også oppmykingen
av de strenge formkravene til søknadene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst.
S. nr. 187 (2000-2001) der disse medlemmer går imot å endre
lov om Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn stemme imot III i innstillingen.
Komiteen viser til proposisjonen og merknadene
og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og lov om Opplysningsvesenets
fond
I
I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske
kirke (kirkeloven) skal § 5 nytt fjerde ledd lyde:
For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer
og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene, kan departementet
godkjenne forsøk som avviker fra denne lovs bestemmelser
om organiseringen av soknets organer, oppgavefordelingen mellom
disse og deres sammensetning. Departementet kan gi nærmere
retningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse.
II
I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder,
kremasjon og gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke
flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse
kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er
fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fellesråd
kan sette vilkår for slik flytting.
§ 9 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt
i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte
over 18 år i følgende rekkefølge rett
til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre,
barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn
og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første
punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet
for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles
rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som
levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap
med avdøde da dødsfallet fant sted.
Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden,
treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag
av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen
kan ikke påklages.
Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være
ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever
spørsmålet avgjort av kommunen.
§ 9 nåværende tredje og
fjerde ledd blir femte og sjette ledd.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har
fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge
for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan
også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres
at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse
kan også gis for aske etter barn når nærmeste
etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår
for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig
medvirkning.
III
I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond
skal § 5 annet ledd lyde:
Ved avhending av eigedommar som fondet eig, skal vederlaget
leggjast til kapitalen. Vinstar ved sal av verdipapir som fondet
eig, er å rekne som avkasting.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 22. mai 2001
Ranveig Frøiland |
Arne Lyngstad |
Rune E. Kristiansen |
leder |
ordfører |
sekretær |